Effektiv og fremtidsrettet kommunikasjon gjennom sosiale medier for virksomheter som vil nå sine mål.

Hvordan finne en inspirerende problemstilling til master-of-managementprosjektet i PR-ledelse og Strategisk kommunikasjon (Handelshøyskolen BI 2011):
Hvordan kan kommunikasjon og relasjonsbygging i sosiale medier bidra til å gi virksomheten den legitimiteten den trenger i markedet? Og hvor viktig er denne tilliten til å kunne være i forkant av potensielle konflikter slik at viktige saker og utfordrende situasjoner blir løst før de kommer i offentlighetens lys? Det er mange spørsmålstillinger å velge i når jeg skal definere problemstillingen i mitt master-of-management-prosjekt. Jeg vil gjerne velge en problemstilling som flere virksomheter vil ha nytte av å lese om.

Det handler om å bygge en fremtidsrettet kollektiv intellektuell kapital i virksomheten hvor jeg jobber som senior kommunikasjonssjef. Dette er et kjempeinspirerende område å arbeide med. Jeg har studert fenomenene kommunikasjon i det nye digitale medielandskapet, bruk av web 2.0 til kommunikasjon og samtidig nettverksbygging og god og effektiv kommunikasjon for virksomheter som er opptatte av, ikke bare et godt omdømme, men også å nå alle sine mål.

Etter ett år og 33 spennende bloggposter vi har diskuter på Twitter, Facebook og Linkedin, så bobler jeg over av kunnskap jeg ønsker å dele videre med mine lesere, venner, followers og connections. Jeg har nå drøyt 3 uker på å formulere en god prosjektrapport som tilfredstiller kravene til akademia innenfor PR-ledelse og Strategisk kommunikasjon. Som sivilingeniør innenfor Industriell Økonomi og Teknologiledelse har jeg jobbet mye med å ta i bruk ny teknologi og kompetanse i endringsprosesser. Det var derfor klart på forhånd hva jeg skulle skrive master-of-management-prosjekt om, som jo er 60% av eksamen: Fremsynte kommunikasjonsprosesser gjennom sosiale medier for virksomheter som ønsker å tiltrekke seg tillit og hensiktsmessige relasjoner til strategiske samarbeidspartnere.

Selve master-of-management-prosjektet består av 6 likeverdige elementer som danner helheten:
Jeg har latt meg inspirere av å bruke begge hjernehalvdeler i studier og problemløsning. Alle notater fra fagbøker, fagartikler, web-artikler, bloggposter og ulike wikipedia- og google-scholar-søk har jeg sortert og prioritert i tankekart. Jeg kommer tilbake til denne teknikken når jeg kort skal beskrive de 6 deler prosjektrapporten min vil bestå av, i tillegg til de formelle innledning, sammendrag, diskusjoner og konklusjoner osv. Jeg har vært åpen om alle fagområdene og blogget meg gjennom problemstillingene. Sålangt er mine digitale spor:
- 2073 venner på Facebook. Mange interessante innlegg på denne feeden. Venner kommer og går.
- 1424 followers på Twitter. Vi samtaler om saker som engasjerer oss som er tilstede.
- 550 connections på Linkedin. Jeg utvider kapasiteten til 1-1-møter for å finne den spennende jobben hvor jeg kan ta i bruk min samlede oppdaterte kompetanse på kommunikasjon, merkevarebygging og bruk av ny teknologi i endringsprosesser.
- Blogg: Digitalstrategi med 3700 sidevisninger på 33 bloggposter. Blogging om utvikling av kunnskap i master-of-management-prosjektet.
- Blogg:Living45something med 800 sidevisninger på 12 bloggposter. Livstilsblogg. Høy intellektuell kapasitet støttes best av en livstil basert på trening, aktivitet, sosialt liv og sundt kosthold.
- Jeg følger blogger og web-artikler fra ulike fagmiljøer internasjonalt.

Master-of-managementprosjektets 6 ulike deler med kunnskapselementer som er sortert i form av tankekart. Jeg minner om at dette er et akademisk prosjekt hvor jeg skal gi råd om inspirerende akademiske fenomener.  Fokuset mitt er på PR-ledelse og Strategisk kommunikasjon gjennom sosiale medier for virksomheter:

1. Helhetlig og humanistisk dynamikk knyttet til utvikling av kognitive prosesser og intellektuell kapital i virksomheter som vil nå sine mål. Slik har jeg systematisert og prioritert fokusområder, gode råd og kunnskap fra ulike forskningskilder. Litteratursøk, -kilder og bruk av forskning og egenerfaring. Engasjementet er strukturert i tankekart hvor jeg aktivt har tatt venstre og høyre hjernehalvdeler i bruk. Utvikling av intellektuell kapital er et spennende fagområde!!

2. Åpen og aktiv kommunikasjon som knytter kontakter til strategiske aktører og målgrupper. Jeg ser på kommunikasjonsrådgiving som en moderne kunst-art. Viser her til generelle kommunikasjonsmodeller som skal justeres og brukes i beskrivelse av anbefalt kommunikasjon i sosiale medier.

3. En beskrivelse av omgivelsene; nettverkssamfunnet til virksomheten. Omgivelsene utgjør den sosiale og kollektive kapasitet som sammen representerer et stort potensiale til å bygge en plattform av tillit og legitimitet. Det er viktig å se i dette perspektivet: Det er personligheter som kommuniserer, ikke virksomheter eller merkevarer. Forklare hvorden "nettverksbygging med de rette menneskene vil hjelpe aktører i virksometen på sikt i strategisk forretningsutvikling".

4A. Hvordan utvikle og ivareta en proaktiv planprosess hvor vi finner, genererer og løser vanskelige saker og situasjoner i nåtid. En god oversikt over nettverkssamfunnet genererer også de utfordrende saker, trender og situasjoner som virksomheter vil stå ovenfor. I dette avsnittet viser jeg hvordan vi kan finne informasjon og prosessere denne - gjennom sosiale medier.

4B. Hvordan de ulike kommunikasjonspartnere gir sitt strategiske bidrag til virksomhetens beslutningsprosesser. Nettverkssamfunnet utgjør et åpent system. I dette helhetlige perspektivet vil fokuset være på å rydde opp i kaos og usikkerhet før "noe" utvikler seg til kriser og evnt kaos. Informasjonskilder saumfares og bidrgene formuleres slik at virksomheten kan reagere og ta informasjonen inn over seg. Resultatet er gjerne et godt omdømme, nye merkevarekonsepter, forbedrete produkter og tjenester - men helst harmoni og likevekt med strategiske samarbeidspartnere.

5. Web 2.0-teknologien og det digitale medielandskapet. Hvordan kan vi opprettholde gode samtaler og delta i delingskulturen som sikrer god nettverksbygging og kommunikasjon som skaper tillitsfulle relasjoner? Hva er gode råd og anbefalinger til virksomheter som vil være "på hugget"; ta del i det potensialet som sosiale medier representerer sammen med mer tradisjonelle og analoge medier? Hva er sosiale medier sine byggestener og hvilke kommunikasjonsplattformer kan virksomheten effektivt ta i bruk? Forskning viser at Internettet utvikler vår mentale kapasitet. Kapitteles sees i sammenheng med avsnitt 1 om utvikling av intellektuell kollektiv kapital i virksomheten.

Refleksjoner:
Det er noen "buzz"-ord som går igjen i oppgaven. Dette er akademiske begreper som intellektuell kapital, kollektive bidrag, proaktiv kommunikasjon og sosial nettverksbygging. Disse er alle sentrale elementer som kan gi virksomheter råd om hvordan de alltid kan være GODT FORBEREDT i markedet som også består av konsensus om meninger, følelser overfor viktige saker og kvalitet på produkter og tjenester. Vi snakker i fremtiden om 5P når vi omtaler merkevarer: Product, Price, Place, Promotion & People. Omgivelsesanalyse vil gjøre oss i stand til å gjøre en SWOT (Strength, Weakness, Opportunity & Threats)-analyse jevnlig. Markedet og menneskeheten er i stor utvikling. Det gjelder for oss kommunikasjonsledere, som andre ledere og politikere, å være PÅ, ikke BAKPÅ!

Jeg har alltid en helhetlig tilnærming til alle mine utviklings- , merkevarebyggings- og forretnings-utviklingsprosjekter. Helheten inkluderer også å ta vare på mennesker i prosessen. Vi signifikante medmennesker, er ulike personligheter som utrykker vår kompetanse, kapasitet og gode moral (verdisett og ideologi) gjennom måten vi tenker, prosesserer informasjon og kommuniserer på. Vi handler på bakgrunn av vårt verdisett og oppfatninger av kommunikasjon. Vi er frivillige tilstede i ulike grupperinger og samfunn.

Summen av våre holdninger og kommunikasjons-atferd kan benyttes til å dele oss inn i ulike segmenter og målgruppper. Dette er grupperinger som kan beskrives med kvalitative og kvantitative verdier i en omverdensanalyse. Slike analyser er sentrale for virksomheter som vil nå sine mål. God kommunikasjonsstøtte-system er nødvendig i all drift og utvikling. Mennesker, vil som andre åpne systemer og fenomener, tilstrebe seg mot harmoni, likevekt og livskvalitet. Fenomenet Sosiale medier representerer et paradigmeskifte for 2-vegs gjensidig nyttig kommunikasjon. Dette potensialet ligger åpent tilgjengelig for alle virksomheter. Hva slags forhold har din virksomhet til sosiale medier?

Fenomenet tankekart og utvikling av intellektuell kapital:  Noen akademiske retninger, råd og fokusområder:
" The mind should be left as free as possible to make assosiations and connections".
Jeg har abstrahert, for meg, viktig kunnskap fra en stor bredde av kunnskapskilder. De ulike kunnskapselementene har jeg sortert i form av tankekart. Dette har gjort det mulig for meg å reflektere om og huske essensen fra ulk forskning om temaet saksrettet problemløsning (Issue-management), proaktiv kommunikasjon, sosial nettverksbygging og bruk av sosiale medier.

Noen konkrete utgangspunkt for å utvikle kognitiv intellektuell kapital:
Historien har fostret genier som Einstein, Picasso, da Vinci og Aristoteles. Dette er kompetansepersonligheter som hadde muligheten til å ta begge hjernehalvdeler i bruk i sin utvikling. Vår "toppetasje";hjerne har ulik mental aktivitet i hhv venstre og høyre hjernehalvdel:
- Venstre-halvdel sin aktivitet er: logikk, ord, resonering, se mønstre, forståelse, drøfting, analyse i sekvenser, lineær tenining og assymetrisk kommunikasjon (makt, herkseteknikk, rekkefølge).
- Høyre-halvdel sin aktivitet er: alfabølger, rytme, symboler, bilder, assosiasjoner, hukommelse, farger, dagdrømmer,ansiktsgjenkjenning, kartorientering og symmetrisk kommunikasjon (harmoni og gode følelser).
- Menn og kvinner er ulikt utstyrt fra fødselen av: Menn får sprøytet inn testosteron i hjernen i mors liv, hvilket gjør menn gode i matematikk, naturfag og sex. Kvinner får østrogen sprøytet inn i hjernen i mors liv, hvilket gjør at vi kan ta større deler av hjernen i bruk. Noe som gjør oss kvinner gode på multitasking, helhet, snakke om følelser og opplevelser osv. (Jeg har dette fra dokumentarprogram på NRK. Jeg har forståelse for at dette kan være provoserende å lese:-))
- Vi mennesker er konstruert for å leve i sameksistens med andre mennesker og har et stort behov for å være en del av en gruppe; familie, team, bedrift, lokalsamfunn, idrett osv. Det betyr også at de store geniene ikke kunne klare å gjøre de store oppfinnelsene uten samarbeid med andre. F.eks har ikke forskere ennå klart å løse mysteriet med hvordan arkitektene i Egypt i sin tid bygget  pyramidene.

Dette betyr samlet sett at vi trenger å jobbe med utvikling av ulik art i grupper som består av et mangfold av personligheter; kompetanse, kapasitet, høy moral, kjønn og etnisitet. Kommunikasjonsavdelinger bør representere et slikt mangfold. Dette vil gi virksomheten den beste støtte hva angår kommunikasjon, strategiske bidrag i beslutningsprosesser, nettverksbygging og forretningsutvikling.

Vår metale kapasitet kan øke når vi øver oss og tar i bruk en bredde av tenkeprosesser og kommunikasjonsaktiviteter:
Når vi mennesker er på vårt mest effektive, tar vi i bruk begge hjernehalvdeler. Vi kan bli flinkere til å stille spørsmål til det eksisterende, utfordre hverandre med ny kunnskap og ta inn over oss tilbakemeldinger. Dette er elementer som preger den delingskulturen vi finner i digitale medier knyttet til teknologiplattformen web 2.0.

Den rasjonelle venstre hjernehalvdel jobber raskere enn den høyre. Men den kan også utelukke viktig kunnskap og nyanser i sin streben etter å være effektiv. I sin effektivitet så går analysene raskt til konklusjoner og de kan utrykkes sånn "rett frem" og asymmetrisk (jeg-vet-best-på en måte). Dette er ikke den beste måten å skape harmoni og likevekt i situasjonene vi kommuniserer i. For ikke å snakke opp kulturen vi opplever i bedriften vi jobber i. Dette kan oppleves som hierarki og at noen "som vet bedre" snakker ned til "oss".

Om vi puster med magen og bruker tid til å tenke og reflektere over nyanser, så vil vi kunne generere løsningsmuligheter til utfordringer. Dette er en proaktiv tenkemåte som den høyre hjernehalvdelen er god på. Høyre hjernehalvdel bruker lenger tid til å prosessere og reflektere over nyanser, men det er verdt tiden. Gode og hensiktsmessige løsninger er mer effektive enn halvgode og raske løsninger. Når vi bruker høyre hjernehalvdel, og samtidig bruker tid på å skape vinn-vinn-situasjoner preget av symmetri, vil vi få en helt annen harmoni og likvskvalitet i de ulike situasjonene vi kommuniserer i.

Det vi medmennesker kan gjøre er å sørge for fysisk trening som har til hensikt å få blodet til å sirkulere mellom de to ulike hjernehalvdelene. Slik aktivitet vil være med å gjøre det mulig for oss å utvide den samlede mentale kapasitet og til å ta høyre hjernehalvdel mer i bruk. Dette er nyttig! Og det fungerer!!

Dele kunnskap, ideer og meninger er viktig i utvikling av forretning og merkevarer:
Tankekart kan brukes til å sortere og tegne ned denne nye kunnskapen. Kartene er en mulighet til å se nye sammenhenger som utfordrer disposisjoner med hierarkisk oppbygning. Dette er typisk for prosesser som foregår i høyre hjernehalvdel. Vi innehar mye ubevisst automatisk kunnskap som kan utfordres, når som helst. Vi trenger noen ganger å være kreative for å kunne løse ulike problemer.

Økt grad av muligheter til å være kreativ, innovativ, dele kunnskap og ideer og å kunne være fleksibel, er mer motiverende enn det motsatte med å diskutere i faste mønstre. Vi trenger begge deler sammen i balanse og likevekt. Slik kan vi sammen se hele bildet på en realistisk måte. Nye tankeprosesser utfordrer de lineære og hierarkiske oppbygninger. Gode prosjektteam har muligheter for å koble seg opp til høyre hjernehalvdel. Summen blir ideflyt, kreativitet og mulig bruk av intuisjon. Dette er verdifull ny kunnskap for virksomheter som er opptatte av å utvikle seg i takt med markedet og stemningen i nettverkssamfunnet som preger omgivelsene.

Sosiale medier er ensbetydende med 2-vegs kommunikasjon, delingskultur og flyt av ny kunnskap:
Dette er noe alle virksomheter vil nyte godt av. Mange er i dag ukjente med dette potensialet. For enkelte vil nok denne fremtiden fremstå som skremmende. Dette er bare den venstre hjernehalvdel som slår inn med motstand mot endring. Slik motstand er naturlig i alle mennesker. Det handler derfor om å komme over denne motstanden så raskt som mulig. Det kan vi gjøre ved å la den høyre hjernehalvdelen få dominere og få ta makten. Det vil si gode team som jobber med ulike utfordringer knyttet til strategisk utvikling av kommunikasjon, forretning og bruk av ny teknologi i virksomheten.

Vi er medmennesker med personligheter som kommuniserer. Ikke virksomheter eller merkevarer. Dette kan ikke gjentas for ofte. I delingskultur og 2-vegs kommunikasjon er det gjensidig nytte, harmoni og god livskvalitet som gjelder. Vi bekrefter og godkjenner, liker, kommenterer og roser hverandre for innsatsen. Vi samhandler, samtaler og knytter til oss sosiale relasjoner i ulike tette og løse bånd. Våre venner, følgere eller tilknytninger utgjøre etterhvert en stor kritisk masse hvor nettverksdynamikken gjør det mulig å finne frem til unike prospekter; produkter, tjenester og kundeservice.  Vi kan sammen forstå ulike komplekse årsaks-sammenhenger, og vil dermed kunne være i en tilstand hvor vi kan finne muligheter for å lære og utvikle oss sammen. Vi-et står sterkt i Norge. Dette gjelder ikke bare i krisesammenheng, men også i hverdagen. Vi er avhengige av å kunne samtale, samtale og fungere sammen. Slik er vi skapt, og slik kan vi utvikle oss sammen.

De mange ulike byggestenene av web 2.0 gjør det mulig å ivareta denne sameksistensen. De mest moderne virksomheter bruker til daglig blogg, Twitter, Google, YouTube, Linkedin og Facebook i sine samtaler med "signifikante andre tilfeldige" i sine sosiale nettverk. Gruppene er heterogene. Vi lever i et sosialt kulturelt nettverksystem hvor læring skjer gjennom samtaler og bruk av språk i sosiale sammenheng. Dette gjelder for de fleste sammenhenger vi inngår i. Muligheten for å evaluere og analysere ny kunnskap med samtalepartnere er spennende. Dette gir også virksomhetene en mulighet til å være godt forberedt på saker og utfordrende situasjoner etterhvert som de dukker opp.

For politikere, mediepersoner og aktører i "eliten" så representerer sosiale medier en mulighet til å påvirke den offentlige meningsdannelse på en positiv og hensingsmessig måte. Mitt råd er å ta i bruk Sosiale medier med samtidig støtte fra trandisjonelle og analoge mediekanaler og møteplasser. Dette er den nye offentligheten som alle har tilgang til. Vi kan alle være med å påvirke vår "felles virkelighet". Dette er spennende!!

Kreative læreprosesser:
Vi kommuniserer og bygger relasjoner i og utenfor sosiale medier. Kunsten å samtale har ikke vært viktigere. Forskere er redde for at ungdom og unge voksne bruker stadig mer tid på Internett. Kunsten å holde en god samtale må holdes i hevd. Det vil si at vi kan snakke sammen 1-1 eller 1-flere. Da lærer vi også å forholde oss til hvordan vårt kommunikasjonsbudskap oppfattes. Vi trenger alle på bli gode på empati; å ha et forhold til hvordan vi blir oppfattet når vi snakker og gjør som vi gjør. Samtidig trenger vi å øve oss på å tenke og tillegne oss kunnskap. Det er viktig å se at vi alle har utfordringer og forbedringsområder vi kan jobbe med - for oss selv, for familien, for avdelingen eller for virksomheten vi jobber i.

Selv har jeg alltid vært opptatt av å ha oppdatert kompetanse til stadig å ivareta større ansvar og flere strategiske utviklingsprosjekter. Kommunikasjon kan vi aldri bli gode nok på. Men vi kan øve oss i å kommunisere. Det sies at fremtiden ligger foran oss som en mulighet. Vi som er gode til å snakke for oss og samhandle, eier denne fremtiden. Hva er verdi for deg, eller for din famile? Hva er virksomheten du jobber i opptatt av - for fremtiden?  Hva preger organisasjonskulturen - symmetri eller asymmetri? "Mer åpenhet og mer demokrati" kan godt gjelde for virksomheter i kontinuerlig utvikling.

Som senior kommunikasjonssjef er det beste jeg kan gjøre å stimulere til produktiv 2-vegs dialog over tid med alle strategiske aktører internt og eksternt. Da vil jeg kunne være en fasilitator og pådriver for å dele kunnskap, "være på hugget",  levere positive resultat og streve etter strategisk gode endringer. Det gjelder å sørge for en kontinuerlig kognitiv prosess som gir grunnlag for å ta viktige beslutninger innenfor mitt mandat og mulighetsrom. Jeg ser verden som en utviklingsprosess hvor mental og fysisk utvikling går hånd i hånd. Jeg går ikke av vegen for å bidra med mitt enten det er i forhold til min funksjon som kommunikatør, personlig trener, leksehjelper eller coach og samtalepartner for dem som trenger bidrag. Utvikling og prosess er gøy og det gir mange muligheter. Bare prøv!

For øvrig vil det være mulig å få en elektronisk versjon av prosjektrapporten når den foreligger i løpet av et par uker. Jeg gleder meg virkelig til å avslutte denne spennende utviklingsprosesser som startet i oktober 2010. Ha en fortsatt strålende november:-).

Proaktiv kommunikasjon i sosiale medier for den lærende organisasjonen. Har din virksomhet god nok oversikt?

Hva betyr det å være proaktiv?
Det er lillelørdag i en ellers så spennende uke 42. Mitt arbeide med master-of-management prosjektet blir stadig mer interesant i det jeg snart har "sett lyset". Å se lyset, eller finne en unik problemstilling, er viktig for meg og min personlige merkevare. Jeg har gjennom snart 20 år vært så heldig å kunne jobbe med strategisk viktige forretningsutviklingsprosjekter og merkevareprosesser i ulike virksomheter i ulike bransjer (og i ulike miljøer i det ganske land). Sentralt i utvikling har bruk av ny teknologi og utnyttelse av den lærende organisasjon, som danner rammebetingelsene, stått sentralt.

Kommunikasjonsoppgavene i slike utviklingsprosesser har vært mange. Fra første steg i utviklingen har kommunikasjonen og relasjonsbyggingen hatt som mål å finne unike løsninger, merkevarer, hensiktsmessige aktiviteter og forankre dette strategiske viktige engasjemenetet i hele totale "prosjektorganisasjonen". Denne omfattende organisasjonen har bestått av strategiske viktige målgrupper internt og eksternt. I kommunikasjons-prosessen har jeg benyttet ulike mediekanaler og -former i en mediemix med ulikt budskap. Dette har vært en kjempespennende del av utviklings-prosessen. Hensikten har også vært å være proaktiv slik at ikke viktige spørsmål og temaer dukker opp og blir til konflikter og kriser.

Proaktivitet er kunsten å være i forkant av mulige "utfordrende" situasjoner og saker (aktivistsaker, kokurrerende produkter, trender, fagforeningsstyring osv). Det handler i noen grad om å eliminere og generelt redusere og unngå at potensielle utfordrende problemer resulterer i konflikt og risikosituasjoner. En og annen gang dukker det opp uforutsatte katastrofale saker.  Felles for løsningen av uforutsett er at dette er en ledelsesdimensjon som supplerer beslutnings og utviklingsprosesser i virksomheten. Slike prosesser har ulike fasetter som sosiologi, psykologi (kognitive og følelsesmessig rettet mot holdninger og atferd), samt en teknologisk og økonomisk dimensjon. En potensiell utfordring og risiko er ødeleggende for et godt omdømme. Proaktiv kommunikasjon og relasjonsbygging vil derfor definere prosesser som opprettholder et godt omdømme og bidrar med ny kunnskap. Det gjelder å være "PÅ og ikke BAKPÅ".

Sosial nettverksbygging som hjelper oss å være i forkant:
Nettverksbygging med de rette menneskene vil hjelpe deg på lang sikt i strategisk forretningsutvikling. Det er viktig for alle virksomheter som ønsker å skille seg ut fra konkurrentene at de tenker gjennom en posisjoneringsstrategi som gjør deg unik og annerledes på ditt marked. Om vi jobber med produkter eller tjenester, vil kommunikasjon i form av symboler;design, tekst, lyd og bilder stå sentralt. Det dreier seg om å definere markedet av strategiske målgrupper, meninger, følelser, konsepter, tjenester osv. Vi kan beskrive markedet slik at det passer inn i "vår verden".

Vi kan skille oss ut fra konkurrentene på mange vis. Det er samtidig viktig å bygge relasjoner til strategiske målgrupper - alle, internt og eksternt - på en slik måte at virksomheten fokuserer på hvordan den kan hjelpe de ulike aktører til en bedre harmoni, livskvalitet og til et resultat som når deres mål. Virksomheter som fokuserer på verdifulle bidrag, setter stor pris på de aktører som i ren takknemlighet gjør virksomheten en tjeneste. Dette er en dynamikk som finnes i lærende organisasjoner. Lærende organisasjoner lever et dynamisk "liv" i omgivelser som er beskrevet som et nettverk av personligheter, grupper og lokalsammfunn. Dette er personsligheter som kommuniserer gjennom dialog og samhandling. Nettverket er av stor verdi for virksomheten.

Dynamiske lærende virksomheter opparbeider seg evnen til å forutse, ta imot viktige signaler fra omgivelsene og reagere på strategiske spørsmål og utfordringer som måtte dukke opp på vegen til å realisere mål. De gjennomfører strategiprosesser som er "hands on" på hva som er viktig for virksomheten til enhver tid. De justerer seg raskt inn på strategier som ivaretar involvering i "nye utfordringer". De har en hastighet i sine problemløsningsaktiviteter som ivaretar aktørers behov for bistand, problemløsning og kommunikasjon i nåtid. Medarbeidere trives med å jobbe med strategiske saker som kan bidra til endringer, kunnskapsutvikling og læring i virksomheten. De er med å skape en dynamisk likevekt ved å gi alle sentrale saker hensiktsmessig oppmerksomhet. Summen blir klare konkurransefordeler og en kommunikasjons som skaper harmoni, gode debatter og tydelige verdier for strategiske målgrupper.

Prosessen med å finne og løse saker. Et sosialt og intellektuelt fenomen:
Signaler om at "noe er på gang" kan komme fra mange steder. De finnes i det sosiale nettverket, i media og som resultat av hvordan vi medmennesker som kommuniserer med hverandre gjennom dialog oppfatter saker og situasjoner. Jo større nettverk og bedre oversikt over omgivelsene,  jo flere muligheter til å fange inn signaler som forteller oss at virksomheten skal sette i gang en prosess for å løse "utfordringene".

Det er også slik at vi personligheter vurderer og tolker viktigheten av en strategisk sak og situasjon. Utfordringer er gjerne et sosiale fenomen som best løses i nettverket. Vi prosesserer informasjon fra ulike medier og i samtaler forskjellig. Vi blir på ulike måter stimulert til å være med i prosesser som bidrar til problemløsningsaktiviteter. Dette er en sosial distribuert prosess som involverer nettverket og den ledende koalisjon i virksomheten spesielt. Utfordringen kan finnes i ulike strategiske målgrupper internt og eksternt, det kan være snakk om teknisk utvikling, økonomisk fenomen eller ulike forretningsmuligheter som viser seg hos konkurrenter. Vi ser muligheter og trusler på ulike måter, alt etter hva slags intellektuell kapital vi har - samlet sett.

Ulike kommunikasjonsaktiviteter og -virkemidler påvirker vår forståelse og behov for ledelse og organisering. Kommunikasjonen gir oss signaler og innhold i utfordingene. Vi utfordrer systemet og virksomhetens tenkning ved å sette i gang strategiprosesser som bidrar til kunnskapsdeling, endring og læring. Et sentralt spørsmål: Når er det hensiktsmessig å realisere strategier og løse utfordrende saker i markedet? Hva slags kommunikasjon skal støtte oss i problemløsningen og forankre løsningene hos strategiske målgrupper? Det vil alltid være knyttet usikker het til: Hvor mye haster det? Uansett:

Det er viktig å involvere seg i "utfordrende saker og situasjoner" for å bevare et godt omdømme. Den sosiale virksomheten har en sosial og en kollektiv kapital å ivareta. Denne virksomheten utvikler og opprettholder relasjoner med høy kvalitet. Markedet består bl.a av personligheter med meninger som deltar i 2-vegs dialog og som ytrer seg med sine følelser og opplevelser. Nettverksdynamikken til strategiske målgrupper, saker og lokalsamfunnet forholder seg til intellektuelle elementer som oppfatninger, evalueringer, persepsjoner, objektive fakta, kognisjoner, holdninger, interesser og informasjon. De kommuniserer på en unik og fremdragende måte. De er alle opptatt av gjensidig nytte, harmoni og livskvalitet.

Sosiale virksomheter er opptatte av tillit, legitimitet og omdømme:
De gode virksomhetene som kommuniserer effektivt tar i bruk ord, bilder, symboler og tekst på en slik måte at de involverer sine strategiske målgrupper i viktige saker. Disse virksomhetene er effektive på den måten at de har evnen til å snakke godt for seg. De er opptatt av sitt omdømme i form av summen av "etterlatte inntrykk";image de har fra de ulike målgrupper. De kommuniserer hensiktsmessig også ved å dyrke delingskulturen. De er i mer en god nok stand til å ta inn over seg tilbakemeldinger, mot-ytringer, uenighet og ny kunnskap. De ser verdien av å kommunisere effektivt.

Slike virksomheter har også en proaktiv strategisk respons i viktige saker. De er med å påvirke konsensus om felles mening i strategiske saker. Virksomhetene har forstått heterogeniteten ved saker, verdier, holdninger antagelser, interesser og kultur. De bruker en medie-mix til å påvirke felles mening og oppfatning om denne. Medie-mixen bruker ulike kommunikasjonsbudskap som fungerer i påvirkning på ulike måter. Slik skaffer virksomhetene seg tillit og legitimitet. De har et ekte samfunnsansvar. De kommuniserer gjennom 2-vegs symmetrisk dialog gjennom historiefortellinger, diskusjoner og bevist bruk av språk og retorikk. Og det er mange arenaer å kommunisere på.

Effektive virksomheter har i dag et kommunikasjonsprogram som øker deres kompetanse på strategiske saker og som involverer nettverket på en god måte. De er proaktive i å lede sin utvikling i viktige saker. Dette er en strategiprosess som skal skape harmoni, balanse og gjensidig nytte hos alle kommuniserende aktører. Virksomhetene benytter gjerne sosiale medier i sine prosesser. Mest brukte sosiale medier i denne sammenheng er Blogg, Twitter, Linkedin, YouTube, Facebook, Google, Wiki osv. Personligheter kommuniserer 2-vegs gjennom sosiale medier. Slik kan sosiale medier bidra til å gi virksomheten den legitimiteten den trenger i strategiske viktige saker og støtte til å håndtere utfordrende situasjoner. De har rett og slett en proaktiv innstilling til hvordan virksomheten organiserer kommunikasjonsfunksjonen og rollen som talsperson. Stor åpenhet og proaktivitet henger sammen. Slik reduserer de sitt legitimitetsgap som utfordrende situasjoner og saker kan skape. Gode 2-vegs samtaler er normen for å skape sosial harmoni.

Avslutningsvis om lærende organisasjoner:
Læring er også et sosialt fenomen. Læring handler om:
- personlig mestring. Vi er personligheter som kommuniserer. Vi tar i bruk vår intuisjon og vår rasjonelle tenking. Mange av oss øker vår motivasjon ved å søke nye utfordringer. Slik utvider vi vår kapasitet til å skape ønskede resultat for den virksomheten vi arbeider i.
- vår hjernekapasitet innehar mentale modeller. Disse er ikke konkret utrykt, men dette er grunnleggende forestillinger vi har om virksomheten. Dette er alt fra fastgrodde kulturer, antakeler og tankebilder som hindrer utvikling, til en utviklende underbevissthet vi bruker i samtaler for å utvide vår mentale kapasitet og fokusere på mulige løsninger for virksomheten.
- vi drives alle av en felles visjon. Dette er et felles bilde av virksomhetens fremtidige profil og mål. Felles visjon ivaretar personlighetenes verdier og virksomhetsbilder. Vi skaper vår egen felles framtid sammen gjennom samhandling. Dette skaper en utvidet toleranse for nye fremgangsmåter og problemløsning.
- gruppelæring. Vi mennesker trives best sammen og arbeider som et team ved å spille sammen. Vår samlede intelligens er større enn summen av intelligensen til enkeltmedlemmene. Vi er alle spesielt opptatte av personlig vekst, holde en god dialog om ulike synspunkter til felles beslutninger og skaffe oss spillerom for å utforske komplekse og utfordrende temaer. Dette er komplemenær kreativitet.
- systematisk tenkning. Helheten blir større enn summen av enkeltelementene. Hver og en av oss ser oss selv i omverdenen i et helhetlig perspektiv. Vi er opptatte av å legge til rette for effektive løsninger og organisasjonsmodeller. Åpenhet, frihet og kreativitet er spennende!

Jeg har min egen lærende organisasjon som jeg styrer fra hjemmekontoret.
Dette er virkelig engasjerende og jeg er i spennende samtaler om saker som opptar oss hver dag. Så langt har jeg:
- En blogg om digitale strategier (denne akademiske bloggen), 32 innlegg, 3501 sidevisninger. De to mest populære bloggpostene handlet om 1) det retoriske perspektivet i kommunikasjon i sosiale medier og 2) Sosiale nettverksbygging gjennom sosiale medier i aktiv jobbsøking.
- En livsstilsblogg (http://living45something.blogspot.com), 13 innlegg og 696 sidevisninger.
- 520 connections på Linkedin
- 1409 followers på Twitter
- 2005 venner på Facebook
- Google?
- Ulike web-artikler og bruk av Wikipedia og Google Schollar

Magi eller stort potensial? Hvordan kan virksomheter ta i bruk sosiale medier online for å kommunisere, bygge relasjoner og bevare et godt omdømme på best mulig måte?

1. Vi kan alle forbedre hvordan vi "do business" ved å ta i bruk web 2.0. En status-gjennomgang:

I dag er det 3mnd igjen til julaften 2011. Det er på tide å oppdatere bloggen. Takk til alle dere som sender meg gode kommentarer på Twitter og Linkedin. Jeg liker disse samtalene. Det gir meg også god energi å vite at andre kompetansepersoner setter pris på kunnskapen jeg deler på denne bloggen. Ja, jeg vet det er omfangsrike blogger. Dette skyldes ikke bare at jeg har mye på hjertet, men dette er en akademisk blogg og jeg liker å beskrive fagstoffet jeg finner på en god måte. Og så kan det ta av noen ganger:-).

Jeg samtaler på sosiale medier online for å få erfaring, knytte til meg interessante kompetanse-personer og bygge nære relasjoner med dem jeg vil ha gode relasjoner til.  Jeg ønsker samtidig å bidra i ulike oppgaver og utviklingsprosesser der andre trenger min bistand på ulike måter. Det er det som er så givende med sosiale medier: At vi kan hjelpe hverandre, når som helst og på mange ulike oppgaver. Jeg er en engasjert person av natur, og liker å involvere andre "likesinnede" i mitt engasjement. Jeg er både privat og profesjonell samtidig på nettet. Jeg liker å vite "hvorfor" ting skjer og derfor så leser jeg en bredde av fagbøker, fagartikler, blogger, nyhetsinnlegg, web-sider med artikler og ulike innlegg i sosiale medier. Læringskurven er bratt. Jeg har sålangt:
-1900 venner på Facebook
- 1370 followers på Twitter
- 494 connections på Linkedin
- 2 blogger som skaper oppmerksomhet og deler kunnskap om interessante temaer

Jeg har gjennom min mangeslungne karriære hatt stort ansvar, som prosjektleder eller markeds-direktør, for store strategiske prosjekt som kan kategoriseres under nærings (i kommuner)-, forretningsutvikling og merkevarebygging. Jeg er godt vant med å ta i bruk ny teknologi i endringsprosesser. Jeg har også måttet kommunisere godt med et stort utvalg av aktører internt og eksternt for å forankre de ulike prosjekter og for å få resultater raskt med den økonomiske utvikling og finansiering som prosjektet har representert.

Og det er nettopp mine kapasiteter til å skape resultater raskt, for de virksomheter jeg har jobbet for, som har vært mine mest suverene egenskaper. I tillegg til mange andre som det å være ambisiøs målrettet med fokus på å levere resultat "bedre enn forventet", for å sitere noen av mine ledere. Det er også dette siste jeg vil fokusere på i denne bloggen. Hvordan kan "vi" (kompetansepersoner og - virksomheter) ta i bruk web 2.0 for å forankre og skape resultater for de mange aktører som "vi" har internt og i våre omgivelser? Klarer vi dette helt på egenhånd?

2. Web 2.0 knytter oss til hverandre. Hvordan kan vi gjøre internett og web 2.0 mer menneskelig?

De sosiale on-line medier hjelper oss til å kommunisere med omverdenen rundt oss. Vi lever i et nettverkssamfunn hvor vi som personer har en gruppetilhørighet som også påvirker det lokal-samfunnet vi er en del av. Alle "vi" påvirker hverandre. Når det skjer en endring i et element, påvirker denne endringen alle de andre enhetene. Slik sett er dette et åpent nettverkssystem. Så langt - så enkelt!

Disse verktøyene gir oss muligheten til å kommunisere, gjennom 2-vegs samtaler, å finne frem til forretningsmuligheter i et raskere tempo enn dem vi hadde uten nettet. Den åpenheten vi har når vi er engasjert i sosiale medier online, gjør nettopp denne åpenheten til et stort potensiale. Og vi trives med å jobbe i dette miljøet. Ja - hele oss. Vi kan i dag overføre våre tanker og få tak i informasjon på mange unike måter. Informasjon er tilgjengelig i stort omfang når og hvor vi ønsker dette.

I bakgrunnen preges våre omgivelser av internetts enorme potensiale for å snakke sammen og omgås med venner og ukjente kompetansepersoner - fra hele verden. Forskere forteller oss at nettet vil i stadig større grad være tilstede i våre liv. Vår hjerne tilpasser seg ulike medieinnhold og gjør oss "tilgjengelige" for ulike kommunikasjonsbudskap. Dette er også budskap som danner en mening; konklusjon fra konstruktive samtaler. Vår bevissthet preges i en eneste flyt av hva vi leser, bilder som vises fremfor oss, musikk, lyd og symboler. En økende grad av tabloidisering i ulike medie-plattformer gjør at vi tiltrekkes til enkelte innhold og får en forståelse for budskapet. En stadig tabloidisering og fornyelse av kommunikasjonsbudskap gjennom samtaler, gjør at vi endrer vår bruk av sosiale medier og hvordan vi forstår ulike budskap. Og så er det slik at endringer dette gjør i vårt sinn, sørger for at det skjer endringer i vår hjerne. Vår hjerne er i en uendelig vedvarende utviklingsprosess.

Vi utvikler oss i takt med utviklingen i digitale medier via internett, web 2.0:
Når informasjonen digitaliseres, slik den gjør i sosiale medier, forsvinner grensene stadig mellom ulike kanaler som PC(nett), TV, papiraviser, nettaviser, radio osv. Gammel teknologi fornyes med digitalisering. Tradisjonelle medier fornyes og representerer stadig nye muligheter for å få den "dekning og frekvens i målgruppene" vi ønker å nå med vårt budskap. Ny teknologi styrer produksjon og forbruk av kommunikasjonsinnhold. Vi samtaler og samhandler i stadig større grad, for å oppnå tillit og troverdighet. Dette igjen danner retning for oss medmennesker i forhold til hva vi oppfatter og hvordan vi reagerer med ulike atferdsmåter. Det er også derfor virksomheter må tenke helhet og total mediemix når man skal nå ulike målsettinger om å få fokus på selskapets produkter og tjenester, i merkevarebyggingens ånd.

Nettet absorberer og fornyer tradisjonelle medier. Vi inkluderer lenker i et kommunikasjonsbudskap, som ikke bare blir mer tabloidisert, men også fragmentert. Dermed kan vi oppfatte "innholdet" raskere, i tilgjengelige oppdelte biter, svitche til andre kanaler, forbuke flere medier samtidig og multitaske. Her gjelder det å holde fokus og være konsentrer om man skal få "alt med seg".  Noen forskere advarer mot dette økosystemet av ulike medier og kanaler som konkurrerer om vår oppmerksomhet, og kan virke forstyrrende for en samlet konsentrasjon. Vi blir travle, stresset og i ytterste konsekvens deprimerte om vi ikke klarer å holde tritt. All mediebruk øker, og vi bruker i gjennomsnitt 2 medier samtidig når vi er på vårt mest konsentrerte og travle. I min livsstilsblogg (http://living45something.blogspot.com) sier jeg noe om hva dette betyr for vår helse og vårt stadig større behov for å "være på" hele tiden. Så hva slags potensiale representerer egentlig all denne digitale nettbruken?

3.0 De nye digitale mediekanalene utfordrer kommunikasjonsbudskapet. Vi er medmennesker som snakker sammen. Virksomheter snakker ikke sammen - personligheter gjør:

De sosiale online mediene hjelper oss med å kommunisere. De er også med å øke vårt nettverk til venner, forretningsforbindelser, kompetansepersoner vi ser opp til, ledere i "eliten" av virksomhetsledere og politiske partier og aktører i ulike medier. Det er mange aktører på banen, og vi er engasjerte i ulike saker, i ulike situasjoner og for ulike virksomheter. Dette er en spennende kritisk masse, om jeg skal bruke naturfagspråket ( ja jeg er siving. - fra Industriell Økonomi og Teknologiledelse). Nå kan vi samtale og samhandle 2-vegs. Dette siste betyr gjensidig nytte, tillitt og livskvalitet. Ja, hvem ønsker egentlig å støtte destruktive samtaler og relasjoner. I denne sammenhengen er det en selvfølge at netthets og negative personkarakterestikker (anonymt) er uglesett. Vi har en unik mulighet til å hjelpe hverandre med hva vi nå ønsker bidrag og støtte til.

De ulike kommunikasjonsflatene vi har i digitale medier har ulike måter å  fremstille oss på, gjennom måten vi kommuniserer på og måten vi samtaler med andre personligheter. Vi som er engasjerte her og får respons, snakker det nye teknologispråket flytende. Det er forskjell på å diskuterer på 140 tegn (Twitter), 200 tegn (Linkedin) eller uten begrensninger på YouTube, Facebook og Blogg. Det er disse mediene som blir mest benyttet i 70 - 75% av tilfellene. Vi som får til å "fungere" i disse mediene er gode samhandlere, men vi har også en unik evne til å knytte til oss nye og ukjente "viktige" (for oss) kompetansepersoner. Vi fungerer fordi vi vet hvordan vi skal skape et "godt etterlatt inntrykk". Summen av disse intrykkene gir oss et omdømme. Når vi har en profesjonell profil, vil summen av inntrykk fra samtaler ulike fagpersoner i virksomheten har, samlet sett representere virksomhetens positive omdømme.

Vi som er opptatte av et godt etterlatt inntrykk, er også opptatte av å trives i disse omgivelsene. I dag representerer markedet følelser, oppfatninger av inntrykk og forståtte meninger etter samtaler. Vi lever i underskudd av tillit. Vi samtaler og samarbeider slik at vi danner løse nettverk, grupper og sosiale grupper basert på felles interesser. Våre grupper består av likesinnede og vi har en plass i gruppen basert på at vi bidrar med kunnskap, informasjon og får utviklingsprosessen til å flyte fremover. Vi som "opererer" i disse gruppene er genuint opptatte av mennesker og ta vare på menneskehenten. Vi har god livskvalitet, og vi deler gjerne vår kunnskap, engasjement og nettverk med nye spennende kompetansepersoner. Den kanalen som har mest påvirkning på vår livskvalitet og atferd er samtaler 1-1, eller gode nære relasjoner på sosiale medier.

Dette betyr at vi som engasjerer oss har stort nettverk, som stadig blir større. Noen sosiale tilknytninger dyrker vi videre til tettere bånd. Det største potensiale med nye sosiale medier i det nye digitale mediebildet, er evnen til å bygge nære og ærlige relasjoner som skaper positiv livskvalitet for de ulike aktørene. Hvordan bygger du ditt nettverk - i og utenfor sosiale medier? Hvilke kompetansepersoner tiltrekker du deg? Kan dette nettverket benyttes til å rekruttere nye kompetansepersoner i din virksomhet? Hvor opptatte er "dere" av å bidra i lokalsamfunnet og være sosiale, rettferdige, genuine, realistiske, åpne og målrettende?

4. Hvordan kan "vi" på en magisk måte utnytte potensialet i sosiale medier på internett?

Den virkelige magien finner vi i hva som foregår på nettet og hvordan vi som personligheter og kompetansevirksomheter tilpasser oss. Nettet endrer måten vi tenker og handler på. Vi fungerer gjennom måten vi samtaler og samhandler på. Dermed er fokuset på sosial kapital et sentralt element. Nærmere bestemt på hvordan vi forvalter vår felles medmenneskelige kapital. Vår hjerne er satt sammen som et nettverk av synapser og noder. Energien strømmer gjennom de ulike halvdeler og lapper. Internettet er med å påvirker oss og skaper en ramme for hvordan vi forstår kommunikasjonsbudskap, hvordan vår magefølelse samhandler med hvordan vi skal forstå buskap og omforme dette til handling, hvordan vi reagerer på signaler fra ulike "medieinnhold" og hvordan vi kommuniserer for å danne vårt "etterlatte inntrykk" i ulike kommunikasjonskanaler;medier;flater.

Vi må i stadig større grad menneskeliggjøre våre budskap og vår atferd. Nettet suppleres av kommunikasjon i mer tradisjonelle medier. Utviklingen går i retning av å forså kunnskapen i den kritiske massen som representerer ditt nettverk. Vår hjerne og vårt "mindset" må fostå hvordan vi skal formidler ulike informasjoner og kunnskapselementer til ulike aktører og i ulike kontekster. Både sender- og budskapselementer er vikig. Noen ganger har vi kun 140 tegn (Twitter) til å formidle budskapet. Andre ganger kan vi bruke flere sider (Blogg) og bidra til sentral prosessering og innlæring av kommunikasjonsinnhold. Vi kommuniserer i et mangfold av kanaler og vi må forstå hvordan vi skal kommunisere i ulike teknologiske kontekster. Dette er spennende!

Når vi forstår "systemene" kan vi også kommunisere og knytte til oss sosiale kontakter - kompetansepersoner. Ulike personligheter motiveres av ulikt kommunikasjonsbudskap. Vi må være fleksible og fostå relasjonsdynamikken. De beste kommunikatørene, har også de største nettverkene bestående av ulike relasjoner i tettere og løsere tilknytninger. Dette er et spennende mangfold hvor venner og nye vennskap kommer og går. Vi utrykker vår sosiale kapital gjennom relasjonene vi omgir oss med. Jeg vil derfor anbefale følgende steg:

- I- gjør din unike kompetanse tilgjengelig på nettet. Linkedin er et spennende nettsamfunn!
- II- vi har alle et behov for å tilhøre en gruppe og et lokalsamfunn. Du kan være med å skape samhold.
- III- magien kommer når du ser mulighetene i å utnytte potensialet av medmennesker, kompetanse, teknologi og sette av tid til å bygge nettverket.
- IV- gjør deg tilgjengelig, og vær med på å åpne dører. Vinnerne er oss som bygger nettverket før vi utfører forretningstransaksjoner (hva kan du gjøre for meg..?). Vår tiltrekningskraft i nettverket gjør oss i stand til å levere strategiske prosjekt raskere og med større lønnsomhet (bare se på meg!).
- V- det viktigste er at du lærer deg å jobbe godt sammen med andre medmennesker. At du har andres ved og vel (=livskvalitet) i fokus når du kommuniserer (dette har ..... kommune nytte av å lære!).
- VI- ingen lykkes alene. Det er viktig at du bygger ditt dynamiske nettverk med stor innlevelse. Dette vil representere en kritisk masse iht å gjennomføre dine målsettinger, hva de nå enn måtte være:-).

Skal vi ønske hverandre lykke til?

Referanser:
* Chris Bogan & Julien Smith: "Trust agents. Using the web to build influence, improve reputatition and earn trust". John Wiley and Sons Inc, 2009.
** Gary Small, MD & Gigi Vorgan:" Surviving the technological alteration of the modern mind. Key strategies for bridging the brain gap. A technology toolkit for digital immigrants. Tips for managing techno-brain burnout." Collins Living, HarperCollins Publishers, 2011.

Hvordan vi får utfordret våre verdier gjennom samtaler og relasjonsbygging i sosiale medier. Fokus på omdømmebygging og utvikling av tillitskapital.

Det er uke 36 og kommunevalget står for tur om noen dager. Nyhets- og sosiale medier er fulle av valgkamputspill og debatter. Det er et stort engasjemen sentralt og i kommunene iht å engasjere velgere i politikk og fremtidig løsning av viktige saker i kommunen. Et spennende landskap å orientere seg i.

Markedet vi alle opererer i er preget av debatter, meningsutveksling og andre konversasjoner mot felles mening. Jeg har selv forsøkt å engasjere meg i dialogene. Dette for å skaffe meg første hånds erfaring med hvordan sosiale medier fører til mer folkeopplysning, reelle debatter om viktige saker og mer demokrati. Jo mer de ulike politiske partier klarer å engasjere kommunens innbyggere i åpen dialog, jo mer involvert blir "vi" i de ulike sakene. Gjennom denne involveringen prioriterer vi strategiske saker ut i fra deres viktighet for å bli realisert av kommunen. I denne kommunen, Skedsmo, har Ap hatt hegemoniet i 101 år. Man kan jo spørre seg hva de skal gjøre av forbedringer? Som de ikke allerede burde ha gjort. Kanskje på tide med en fornyelse av ledende politikk og saksløsning?

I denne bloggen vil jeg kort oppsummere:
- status i sosiale medier. Hvordan kommunikasjonen i sosiale medier knytter oss nærmere til hverandre.
- hvordan vi best bygger virksomheters omdømme og hvorfor i all verden det er så viktig?
- hvordan vi rent praktisk bygger tillitskapital og hvordan vi forvalter denne kapitalen.

1. Status i sosiale medier: Hvordan kommunikasjon i sosiale medier knytter oss nærmere til hverandre.

All kommunikasjon handler om bevegelse. Gjennom kommunikasjon søker vi å bevege tanker, handlinger, atferd og handlingsmønstre. Vi kommuniserer med personer, grupper og likesinnede i vårt lokalsamfunn. Nettverket av personer knytter seg til hverandre i ulike sosiale interaksjoner. Gjennom gode samtaler justerer vi oss personlig i tråd med den kollektive atferd, eller forventninger om kollektiv atferd. Sosiale medier handler mye om "the collective power of the crowd". Gruppen og nettsamfunnet vi kommuniserer i gir oss en pekepinn på hvordan vårt "samlede etterlatte inntrykk" påvirker andre i gruppen. Vi påvirkes av hverandre. Vi får stadig utfordret våre verdier og holdninger i denne delingskulturen preget av 2-vegs symmetrisk dialog, nettverksbygging med sosiale tilknytninger, relasjonsbygging og samtaler mot felles mening.

Vi er ikke alene lenger. Teknologien web 2.0 knytter oss sammen i dialog. Alt starter med at vi får utfordret og må evaluere hva vi tror vi vet om ulike saker, med hva andre meningsmotstandere og "politisk elite" vet om saker. Dette er et sosialt klima i utvikling. Vi konkurrerer om oppmerksomhet, likes, komments, motytringer og positive tilbakemeldinger;anerkjennelse. Vi er medmennesker som kommuniserer og vi linker oss sammen gjennom felles interesser, dele kunnskap og informasjon og samtaler som gir oss status og en plass i det kollektive massen av mennesker blant våre FB-venner, followers og connections. Vi jobber langsiktig i det å bearbeide sosiale intereaksjoner til relasjoner med tettere bånd.

Suksess er knyttet til at vi finner vår rolle i et samfunn, eller i en gruppe, med relasjoner vi strever etter å ha. Disse relasjonene er kompetansepersoner og personligheter som på ulike måter bidrar til vår mentale og profesjonelle velferd. En godt råd på vegen er å ikke skrive, kommentere eller "si" noe du ikke ville formidlet ansikt-til-ansikt til den du kommunierer med i sosiale medier. Et godt steg i videre relasjonsbygging er å ta dialogen i sosiale medier uten for sosiale medier. For eksempel en god samtale over en kopp kaffe. Vi har opp gjennom hele menneskets historie påvirket hverandre gjennom samtaler. Gode samtaler ansikt til ansikt er fortsatt "det mediet" med størst påvirksningskraft. Det er utrolig mange muligheter i en god samtale. Her er noen tips ( i tillegg til dem jeg har kommet med i tidligere bloggposter):

-  Forsøk aktiv lytting. Slik vil du finne ut hva samtalepartner og andre referanser mener om deg, de jobbene du har hatt, virksomheten du jobber i, saker og temaer du er opptatte av. Du har en mulighet til å tilføre verdi til de menneskene (personligheter og ansatte i virksomheter) som betyr noe for deg.
- Forsøk å få dine venner, følgere og sosiale tilknytninger til å hjelpe seg selv og bli dine ambassadører. VI er alle personligheter som danner en felles mening, uavhengig av den forankringen vi har når vi kommuniserer (profesjonell-privat).
- Delta i å danne felles mening, ny kunnskap og læring ved å ta initiativ og engasjere deg. Vi kan alle tilføre verdier til kompetansepersoner, saker og utfordrende temaer. Her er det viktig - både bidra til, og takle tilbakemeldinger. Et godt råd er å tenke før du handler, svarer, kommenterer og deler.
- Vi er bare mennesker og vi gjør feil! Et godt råd er å ta forbedringer inn over deg. Ta imot utfordringer på strak arm. Delta i læringsprosesser og forsøk ulike aktiviteter som tar hele hjernen mer i bruk. Vå mentale kapasistet økes gjennom trening (fysisk), bruk av følelser og musikk i innlæring og gjennom å engasjere seg i temaer og saker man ikke har mye forhåndskjennskap til.
- Pass på retorikken. Vi skriver tekster i blogger, innlegg, kommentarer og på Twitter. Forskning viser at vi skriver bedre når vi blir vurdert av likemenn. Vi evaluerer og tenker om igjen når vi gjør oss tilgjengelige på sosiale medier. Det er viktig at det retoriske perspektivet i saksskrivingen bidrar til å holde flyten og prosessen positivt fremover. Vi kan dyrke ulikehet og benytte nye perspektiver i saker. Dette er god læring via internettet (Cathy Davidson:"This is your brain on the internett").

Mine digitale spor sålangt pr uke 36:
- 476 connections på Linkedin. Fulgt opp av inspirerende nettverkssamtaler 1-1 og 2-1.
- 1326 followers på Twitter. Mange engasjerende saker om politikk, utdanning og 22.7-beredskapen.
- 1876 venner på Facebook. Jeg poster innlegg, kommenterer, liker og bidrar til andres kunnskapsutvikling og sosiale nettverksbygging.
- Google og e-mail er gode supplement til min jobbing på internettet.
- 2 -blogger som stadig får flere følgere og gode kommentarer på Linkedin og Twitter.

2. Hvordan vi bygger vårt eget og vår virksomhets omdømme? Hvorfor er det så viktig?

Vårt omdømme er et resultat av hvordan andre bearbeider og besitter vårt "etterlatte inntrykk". Dette er inntrykk vi får etter hvordan vi utrykker oss og formidler våre ideer, kunnskap og egansjement i og utenfor sosiale medier. Hvor gode resultat vi skaper for vår virksomhet og hvordan vi "gjør det" i alle sammenheng. Omdømme gir oss troverdighet og legitimitet til å utføre oppgaver og bidra i å løse saker som interesserer oss. Det handler også om hvordan beslutninger påvirker vår egen troverdighet. Vår troverdighet er linket til våre verdier. Dette er leveregler og normer vi relaterer all vår handling og aktivitet til. Det er derfor viktig å utfordre våre verdier, vårt syn og våre perspektiv i saker gjennom dialog. Kan vi begrunne våre beslutninger og er de "riktige"? Hvem sitter egentlig på sannheten?

Særlig dette siste er spesielt utfordrende i samtaler på Twitter, Facebook og gjennom blogg. Hvem eier sannheten og hva er "lov" å mene og mene noe om? Jeg tror nok "vi" er mange som har fått utfordret våre verdier og våre syn i ulike viktige politiske saker i de siste ukene. Det å takle delingskulturen med sine tilbakemeldinger og motytringer er noen gang en stor utfordring. Vi er alle enige om at personhets og mobbing er ufint. Og det kan være fristende å dømme personligheten bak avsenderen i stedet for å samtale og endre standpunkt i saker. Så det koker ned til å tørre å utfordre saksinnholdet i sosiale medier som Twitter og Facebook. Det er 3 belønninger vi oppnår når vi tar sjansen og kaster oss ut i debatten med nye perspektiv:

- Vi får muligheter til å få tilbakemeldinger på saker i nåtid. Dette er i utgangspunktet en hjelp til å justere innhold, retorikk og overskrifter (til de som fenger mer). Det er dermed viktig "å følge med strømmen". Dette siste krever ressurser til å holde dialogen i gang.
- Vi har en unik mulighet til å samtale;kommunisere og knytte til oss sosiale interaksjoner online. Disse kontaktene kan vi bygge tettere bånd, eller relasjoner, ansikt til ansikt.
- Vi kan i større grad bli i stand til å tilby noe nytt og unikt i form av tjenester, produkter, merkevarer og kundeservice. Vårt etterlatte inntrykk gjennom blogger kan være gode supplement til oppdatert CV for oss som jobber med sosiale medier iht å finne en ny og spennende jobb (som jeg gjør..).

Vårt positive omdømme fungerer som en tiltrekningkraft på kompetansepersoner og - virksomheter. Virksomheter tiltrekker seg oppdaterte medarbeidere, kunder, brukere, interessenter i viktige saker og målgrupper vi kan eksponere vårt budskap for. Dette er en vedvarende prosess hvor 2-vegs symmetrisk dialog, nettverksbygging og relasjonsutvikling står i sentrum. Vi engasjerer strategiske målgrupper gjennom slik dialog for så å holde liv i samtalene igjennom dagen. Summen av "etterlatte inntrykk" i disse samtalener utgjør samlet omdømme. Omdømme gir oss tillit, troverdighet og legitimitet for å handle. Sentrale målgrupper og beslutningstakere vurderer oss og vår virksomhet ut fra tjenester;produkter, merkevarekonsept, innovasjonsgrad (vår evne til å fornye oss i takt med markedet av meninger og konversasjoner), hvordan vi ivaretar vårt sosiale bidrag i lokalsamfunnet, hvordan vi leder oss selv og virksomheten og hvordan vi kommuniserer i sosiale medier. Hvor oppdatert er vi egentlig, og tørr vi ta de vanskelige samtalene?

Samtaler er delingskultur. Å sende ut informasjon i hytt og pine gjennom digitale medier uten å ta samtalen, er ikke sosiale medier. Derfor er det flere virksomheter og politiske partier som har mye å gå på iht å svare på spørsmål og henvendelser i nåtid. Det handler om å bruke kommunikasjons-ressursene rett. All kommunikasjon handler om hva vi iverksetter for å tiltrekke oss god oppmerksomhet. Vi øker våre nettverk og tilknytninger til strategiske målgrupper, beslutningstagere og kompetansepersoner. Vi må derfor rette all oppmerksomhet på å være aktive og legge til rette for god kommunikasjon og gode opplevelser:

- Dialog er trygge samhandlingsarenaer hvor alle har for for å by på seg selv og sin mening. Innsikt, kunnskap og perspektiv står sentralt. Vi er alle opptatte av å ha "god stemning" mellom oss og vi har gode følelser for å ta kontakt med samtalepartner.
- Hva de ulike målgrupper, beslutningstagere og kompetansepersoner TROR og FØLER for en virksomhet, eller deg som kompetanseperson, bidrar til omdømme (sum av subjektive og objektive etterlatte inntrykk).
- Fokus må rettes mot å beholde den positive omdømme-kapitalen. Dermed må vi se til hvordan personligheter kommuniserer seg i mellom, hvordan vi omgås fakta og omtaler saker og kompetansepersonligheter. Vi må tilpasse våre ulike kompetansebehov til våre historier (narratives), innsikt, ressurser for å hente inn ny kunnskap og informasjon ut og inn. Hva trenger vi og våre strategiske målgrupper vite til enhver tid?
- Fokus rettes mot å holde en enhetlig stemme. Dette gjelder alle som kommuniserer gjennom sitt ståsted som er personlig- eller profesjonell profil, saks-engasjement eller politisk parti. Vi må kunne håndtere ulike forventninger og tilbakemeldinger. Uansett hvor overraskende de er. Dermed kan det ikke sies hvor viktig gode forberedelser og oversikt over markedet og omgivelsene er.
- Samtaler og delingskultur foregår i nåtid. Det vil si jevn kommunikasjon ila dagen og ikke vente en uke eller måned, for den saks skyld. Det gjelder i enkelte situasjoner å fylle behovet og tomrommet med konstruktiv informasjon og kunnskap. Slik unngår vi onsinnede rykter og større krise. For virksomheter er det viktig at denne kommunikasjonsvirksomheten er sentralt styrt. Relevante dialoger skaper forståelse hos de ulike målgruppene!!

3. Hvordan vi rent praktisk bygger tillitskapital og hvordan vi forvalter denne kapitalen.

Det er mange måter å måle vårt omdømme. Vi kan se på kvaliteten på de relasjoner vi har med kompetansepersoner, grupper og i det kollektive samfunnet vi lever i, eller Twitter-feeden - for den saks skyld. Disse relasjoner får vi på bakgrunn av samtaler. Relasjonen mellom en virksomhet, eller oss selv som kompetanseperson, og det kollektivet vi befinner oss i (grupper, lokalsammfunn, Twitter feed osv) er akkurat så god som den 2-vegs kommunikasjonen (dialogen) som flyter mellom oss. Det finnes ingen tilstand av ingen kommunikasjon. Det kan du føle gjennom steming og magefølelse. Påvirkningen er tilfeldig. Mennesker relaterer seg til, og samtaler med, mennesker og ikke virksomheter. Tiltrekningskraften mellom mennesker som kommuniserer er en tillitskapital. Den setter omdømme i fokus. I tillegg får vi, personligheter som kommuniserer, ett inntrykk av hverandre gjennom handling og atferd. Samlet sett etablerer vi vår legitimitet og tillit via godt omdømme. Mine råd blir derfor:

- Bygge et godt omdømme! En relasjon av gangen. Satse på kvalitet og kvantitet.
- Være engasjert og involvert. Involvere oss i sentrale og "viktige saker" for våre kompetansepersoner, målgrupper og beslutningstagere. Det er viktig å se at man må gjøre seg fortjent til tilliten. Legitimitet er ikke noe du har, men noe du får basert på tillit.
- Ivareta vårt sosiale engasjement og forventninger til oss i det kollektive samfunnet vi befinner oss i. Hvordan kan vi respondere og engasjere oss i saker, utfordringer, programmer og politikk. Samlet sett vil dette øke livskvaliteten for alle involverte. Dette siden vi engasjerer oss positivt i aktiviteter som samlet sett gir oss "goodwill" i samfunnet. Det gjelder da å finne de riktige prosjektene!
- Vi må tenke på lang sikt. Hardt arbeid på kort sikt skal støtte opp under våre mål og misjon i markedet av meninger. På lang sikt bygger vi vår tillitskapital som gir oss muligheter til å fokusere på mangfold og nyanser som gir læring, oppdatring og gode livskvaliteter for involverte parter. Vår positive omdømme er det mest verdifulle vi har som kompetanseperson og - virksomhet. Hvem vil vel ødelegge denne verdien med mobbing og netthets, f.eks?
- Vi er medmennesker som er tilfeldig involvert i de fleste tilfeller. Vi gjør feil. Om det nå skulle gå galt, så sørg for å rette opp feilene så fort du kan. I Norge er det kultur for å "legge seg flat" og beklage det hele. Dette kan også være en nyttig læreprosess.

"Evig eies kun det tapte omdømme". Omdømme og tillitskapital tar tid og nøysommelig arbeid å bygge opp. Men du verden hvor fort det kan brytes ned. En glipp hvor impulskontrollen mangler, eller noe sleivkjeft på Twitter, og det samlede inntrykket av deg og din profil blir snudd til noe negativt. Dette kan koste deg, og "oss", dyrt. Vi kan planlegge og målrette vår virksomhet ut i fra den kompetansen vi har om vårt marked i våre omgivelser. Vi må sørge for å kjenne våre strategiske målgrupper, beslutningstagere, påvirkere, opinionsledere, politikere osv. Offentligheten, synligheten og opinionen er forankret i våre sinn. Det er altså enkeltpersoner som styrer opinionen til en hver tid. Opinionen er summen av den naturlige og iboende fleksibiliteten som finnes i menneskenes natur. Vi vurderes av våre likemenn. Hver interaksjon er formet av tidligere interaksjoner, reaksjoner og kunnskap. Vi har alle evner til strategisk tenkning. Hvordan reagerer dine strategiske interessenter (personer og målgrupper) på din kommunikasjon?

Slike referansekilder er sentrale i det kollektive samfunnet vi lever i. Vi trenger å styre vår tenkning mot å bidra og oppnå positive resultater av all vår aktivitet og virksomhet. Alt som kommer i tillegg til hvordan vi kommuniserer. Ambisjonsnivået må være mot å bygge tillitt for å bevare et godt omdømme. Vi kan bruke digitale teknologier i denne prosessen. Dermed kan vi bl.a styre hvordan vi knytter oss til kompetansepersoner, beslutningstakere og målgrupper. Vi kan samtale om innhold i kommunikasjon og debatter. Vi kan engasjere oss i dialog og samarbeidsprosjekter slik at vi får tak i hvilke meninger som er "der ute" om oss; vår virksomhet og meg som kompetanseperson. Det handler om "Make up the group mind". Noen gode råd med på veien:

- Fortell sannheten. Bygge troverdighet og tillit gjennom å vise til "walk the talk".
- Benytte og belønne ekspertisen - hvor enn de kommer fra. Ivareta kollektiv dynamikk og læreprosesser.
- Sørge for en god dialog med involverte parter. Arroganse stopper konstruktive prosesser.
- Alltid sørge for gjensidig nytte, tillit, engasjement og kunnskap.
- Søke til kunnskap og informasjon som bygger opp positive relasjoner. Sørge for konstruktive tilbakemeldinger til personer og grupper i vanskelige saker.
- Rydde opp i evnt misforståelser, negativitet, sladder og sørge for å opprettholde et positivt "world of mouth".
- Skape trygghet og ta hensyn til alle involverte i samtalen, prosjektet og aktiviteten. God forankring vil skape en plattform av tillit, støtte og trygghet.
- Finne løsninger og svare på henvendelser i nåtid.
- Gjør alt for å opprettholde gjensidig nytte, tillit og forståelse. Ikke la deg lede til å tro at alle dine målgrupper, nettverksaktører eller motstandere forstår hva du gjør eller mener i ulike saker.
- Bli vant med å fortelle gode historier om din virksomhet.

OPPSUMMERING OG REFERANSER.

Dette prosjektet blir stadig mer spennende. Jeg har funnet frem til en plattform for min forskning. Jeg jobber med å finne tråder som skal dokumenteres med fakta. I mellomtiden syntetiserer jeg råd fra ulike samtaler i sosiale medier, studier av fagbøker og fagartikler med annen informasjon jeg finner på ulike akademiske nettsteder. Det er mye informasjon som skal raffineres til en modell jeg skal presentere, diskutere, konkludere og anbefale i mitt master-prosjekt. Jeg er godt i gang og jeg lærer mye hver enste dag. Og så er "jeg på" hver eneste dag. Dette er spennende. Mine kilder i dag har vært:

* John Doorley & Helio Fred Garcia:"Reputatition Management. The Key to Successful Public Relations and Corporate Communication". Second edition Routledge New York, 2011.
** Brantzæg et al."Sosiale medier i all offentlighet. Lytte, dele, delta". Kommuneforlaget, 2011.
***Erik Qualm:"Socialnomics. How Social media transforms the way we live and do business". Johns Wiley & Sons Inc, New Jersey, 2009.

Høstens vakreste eventyr er i gang. Mange inspirerende samtaler i og utenfor sosiale medier. Tips til engasjerte i valgkonkurransen:-)

Høstjakta er i gang!
Det er torsdag i uke 34 og skolen og arbeidslivet er godt i gang for høstsesongen. Det betyr også mange spennende muligheter for oss som jobber bevisst med nettverksbygging i og utenfor sosiale medier. Jeg har gode erfaringer med slikt, og det er et unikt antall aktiviteter som gjør prosessen mot å finne drømmejobben så spennende. Og det er mange konsepter som rører på seg i sosiale medier. Alt fra enkel kommunikasjon via Linkedin og mail, til omfattende konsepter som tar deg gjennom prosessen fra karriærerådgiving, via utforming av konkurransedyktig CV og søknad, til hvordan gjennomføre ulike møter med potensiell arbeidsgivere. Noen konsepter gir også råd iht å starte opp i ny jobb. De hjelper deg med organiseringen, analysene og målsettingene undervegs. Og de er tilgjengelige døgnet rundt for gode råd og konstruktive samtaler.

Nå er valgkonkurranse i gang for fulgt. Jeg velger å bruke konkurranse fremfor kamp. Dette fordi jeg, i all sympatiseringen med alle som er berørte etter 22.7, mener vi burde bruke ord med positiv klang når vi ytrer oss i offentligheten.


Kunsten å samtale om engasjerende saker og politikk!
Dette med kunsten å føre gode samtaler er viktig for all oss som synes det er engasjerende å kringkaste vårt engasjement i sosiale medier. Og det er jo nettopp delingen av kunnskap, ideer, råd og meninger som er sosiale medier. Vi knytter gode relasjoner til våre samtalepartnere og kommuniserer oss frem til en felles mening. Dette er særlig nyttig å ha fått med seg nå i sluttfasen av valgkonkurransen. Hvordan kan vi ellers debattere om saker som interreserer oss uten om å klare kunsten å samtale? Å stadig være positiv, konstruktiv og bygge hverandre opp gjennom dialog er rett og slett en kunstart. Jeg håper leseren ser at jeg fokuserer på positive samtaler som bygger hverandre opp. Ingen ønsker vel hardtslående diskusjoner hvor det hagler med negative personkarakterestikker og gjetninger på hvilke negative holdninger og handlinger motparten har? Nei, netthets og mobbing aksepteres ikke.

Det er også derfor noen av "oss" ( i det store "vi" i sosiale medier) har kommet frem til følgende råd iht å debattere gjennom gode samtaler på nett:
1. Inviter til dialog og delta selv. Det er engasjerende å samtale om interessante saker og politikk.
2. By på deg selv innenfor den grensen du er konfortabel med. 
3. Velg kvalitet i relasjonene fremfor kvantitet. Det er spennende med et stort nettverk, og relasjoner krever tid. Det er mange interessante kompetansepersoner der ute.
4. Vær bevisst og unngå at uomtenksomhet bestemmer hvordan du oppfattes. Husk impulskontrollen.
5. Behandle dine venner, følgere og connections høflig og tilfør dem verdi fordi de har valt å være dine venner og følge deg. Unngå å kritisere for kritikkens skyld.


Stort engasjement i sosiale medier i valgkonkurransen!
Det har vært stort engasjement i sosiale medier i hele sommer. Vi har diskutert terrorsaken og politikk om hverandre. Nå har vi fokus på politikk og saker ifb kommune- og fylkeskommunevalget. Godt at alle partier er i gang. Det har også vært debatter om ulike utbrudd i media fra ulike partier. Ikke alle klarer mediehåndteringen like godt. Dette er vel en øvelse som er vanskelig. Det er samtidig en balansegang å diskutere politikk på en tydelig og engasjerende måte, samtidig som du skal passe på retorikken slik at man ikke sårer noen unødig. Noen savner skikkelige debatter på områder som innvandring og inkludering. Enkelte politikere sliter nok med litt ettereffekt av terrorsaken, og har tankene rettet mot hva som er politisk korrekt å samtale om for å beholde freden og harmonien i rosenes leir.

Sosial politisk innflytelse ved å ta delingskulturen i sosiale medier på alvor:
Sosiale medier vil måtte få stor innflytelse i valgkonkurransen. Ofte så diskuterer og samtaler jeg politikk og "nyheter" på Twitter eller Facebook før de kommer ut i papiravisen. Politikerne og "alle"(snart mer eller mindre) er på sosiale medier. De fleste sender ut sine meldinger uten å ville diskutere innlegg og spørsmål. Til dette siste er det bare å si: Dette er ikke sosiale medier. Sosiale medier er lytte, dele og delta i meningsytringer og -brytninger gjennom konstruktive samtaler. Vi kan samtale om felles mening;holdning til saker gjennom å erkjenne hverandre som likeverdige samtalepartnere. Det er nettopp denne 2-vegs måten å kommunisere, hvor vi samtidig knytter til oss vennskap, som er sosiale medier. Ren informasjonsutsendelse kan man jo like gjerne gjøre i avisen eller ved DM i postkassen.

Jeg har derfor sluttet å stille spørsmål til politikere som ikke svarer. Det var kuult å følge dem, men jeg føler meg sånn passe teit når jeg i engasjementets ånd stiller spørsmål eller ytrer min mening uten å få respons tilbake. Ser at forskning viser at det nettopp er "gimmicken"; illusjonen av å kunne samtale direkte med kjente politikere, ledere og medlemmer av "eliten" i media og politikken, som bl.a gjør Twitter til et attraktivt sosiale medium. Hvor sosiale er vi egentlig med denne "elitegruppa"?

Mange snakker så stort om at politikere er på Facebook og Twitter sammen med sine velgere, og at det fører til større og bedre demokrati. Men hvorfor er politikere og samfunns-dabattanter egentlig i sosiale medier? Tror politikerne at de kan få Facebook-grupper som løper til stemmelokalet og sender sin stemme på sitt parti bare ved å lufte ut meninger om ulike politiske saker, i det som kan bli til hensiktsmessige samtaler på sosiale medier? Jeg tror nok at vi må ta samtaledimensjonen inn i bevisstheten når vi skal reflektere, og etterhvert evaluere, effekten av å bruke sosiale medier i valgkonkurransen.

Noen råd til å bevare delingskulturen i sosiale medier nå i valgkonkurransen:
Det er forståelig at politikere ikke har tid til å sitte med nesen inn i PC-en hele dagen. Men man kan organisere seg slik at man tar vare på samtalen og de politiske konversasjonene i sosiale medier med de ressursene man har til rådighet. Mange i "elitegruppa" har kommunikasjonsmedarbeidere i sitt team.

Mange fagpersoner har den senere tid forsøkt å komme med gode råd om hvor ofte man skal vare på henvendelser, delta i samtaler og utvikle innhold i sosiale medier. Andre fagpersoner har gitt råd om når - på hvilke dager og tidspunkter- det kan være smart å kringkaste og konversere om hvilke tema osv. Mange partier, kommuner og politiske virksomheter har organisert seg til noe som fungerer, og vi ser at stadig flere kommuner får dette til.

Jeg vil kort ramse opp noen retninger for hvordan man kan holde liv i den gode samtalen i sosiale medier for oss som virkelig engasjerer oss:
- ett innlegg på Facebook om dagen, når du er engasjert. Et innlegg hver annen dag for oss som er "sånn passe".
- være aktiv på morgenen og på ettermiddagen. Ikke sende meldinger hele dagen. Ikke overdrive twitringen med å "være på hele tiden". Det virker desperat. Det er viktig å holde liv i samtalen, ikke overdrive engasjementet, slik at dette kveles.
- svare på alle henvendelser i løpet av dagen. Dette gjelder osgå e-mail. Det finnes mange muligheter for å fortsette konversasjonen. Noen ganger kan det være en ide å snakke sammen ansikt-til-ansikt.
- det viser seg at det er mest engasjement for å dele kunnskap om og samtale om politiske saker midt i uka - på ukedagene.
- mange bruker helgene til å oppdatere nettverket sitt og møter foregår i ukedagene. Det er viktig å satse på kvalitet, og noen ganger må telefonen tas i bruk for oppdatering og avtaler. Jeg hørte senest i dag at "du må bare ta kontakt og ringe slik at vi ikke glemmer deg". Satse på kvalitet!
- det er gjerne ongoing samtaler og ytringer om debatter som vises i TV-mediene. Mange spennende samtaler på Twitter på kvelden. Nyheter som kommer i papiravisen dagen etter. Jeg har begynt å lure på om det er verdt ressursene å abbonere på en papiravis.
- jeg liker å formidle gode erfaringer fra ulike samtaler i og utenfor sosiale medier i sosiale medier. Det er viktig i alt engasjementet å gi hverandre positiv oppmerksomhet.
- mange skriver blogger, avisinnlegg og kommentarer til debatter på web-sider. Enkelte facebook-sider og -debatter formidles på Twitter og Linkedin-grupper.

Vi samtaler på kryss og tvers, og det er viktig å forsøke å streame trafikk til blogger, web-sider og digitale nyhetsmedier med kommentarfelt. Dette blir tilsammen spennende konversasjoner som alle kan delta i. Jeg er enig med dem som sier vi bør kunne fortelle hva vi heter, slik at vi kan stå for det vi mener i offentligheten. Sosiale medier representerer den nye synligheten og offentligheten for alle oss som engasjerer oss i politikk. Og så husker vi reglene - 1. til 5. øverst i denne bloggposten. Da skulle vi alle være godt skodd til valgkonkurransen.

Da er det bare å ønske hverandre lykke til. Jeg kommer tilbake med mer fagstoff og gode råd om hensiktsmessige konversasjoner i sosiale medier. Jeg hører gjerne fra deg om du har noen spørsmål eller kommentarer, eller om du bare vil ha en god samtale over en god kopp kaffe:-). I'll be there:-)

Proaktiv kommunikasjon gjennom sosiale medier. Hvordan ivareta demokratiet, inkludering, mangfold og fortsatt harmoni i rosenes leir?

En innledning om hvordan tragedien den 22.7.2011 har påvirket oss alle. En rose til alle berørte:
Så var sommeren over for denne gang. Det er 17.august og hvilken sommer det har vært. Jeg har ingen å sammenlikne med: Så mange sterke inntrykk. Så mye hat i all offentlighet. Så mange nye hendelser og menneskelige tragedier samlet på en gang. Jeg har ikke opplevd maken til hat og kriminalitet - på den ene siden, og så mye sorg, omsorg, fellesskap og personlige ytringer i all offentlighet - på den andre siden. Det var en ufattelig tragedie som slo oss alle ut den 22.7.2011. Før jeg går videre vil jeg sende min dypeste medfølelse til alle pårørende, berørte og beredskapsaktører for terroraktivitetene denne dagen.

Det var selvsagt, og en stor mulighet, å kunne delta i den kollektive sorgprosessen i og utenfor sosiale medier:
Det har vært hektiske uker i sosiale medier. Fra bomben eksploderte og frem til i dag, har vi fått tilgang til informasjon og deltajer i saken. Dette har representert nye opplevelser for meg. Det er virkelig stort at det samtlige antall aktører som er berørte og deltagende er villige til å dele så mye informasjon om fakta som mulig. Det har gjort det vanskelig å ikke bli personlig berørt.

Jeg føler meg berørt selv om jeg ikke kjenner noen som gikk bort eller deltok i redninsarbeid. Jeg hadde bare englevakt som ikke tok turen til Oslo denne fredagen, og jeg er glad mine venner med kontorer i "krigsområdet" i Oslo og på Utøya hadde tatt ferie denne dagen. Gjennom generasjoner har min familie vært aktive i politikk gjennom kommune- og bystyrearbeid, og gjennom foreningsarbeid for Arbeiderpartiet, AUF og LO. Vi føler oss berørte av tragedien, og vil på vår måte delta i den nasjonale sorgprosessen. Derfor har jeg vært litt for utladet til å formulere noe fornuftig på denne bloggen de siste 3 uker. Men nå har jeg bestemt meg for å fortsette arbeidsdagene med "business as usual", mens etterforsknings og etterretningsarbeidet fortsetter.

Sommeren 2011 har gitt en god læring om hva som er medienes rolle - både i og utenfor sosiale medier.
Vi vet jo alle at vi får vite mange detaljer fremover. Vi har allerede fått del i kunnskap som representerer hat, onskap - demokrati, debatt og reelle fakta om drap og skader.  Det er 22.7 -grupper og komisjoner på gang. Før rapporter kan skrives, ser vi at media gjør sin gode jobb med å finne frem relevante fakta i saken. Medienes aktiviteter diskuteres også av PFU og mediene selv.

Gjennomgående har det vært slik i sommer at vi har kunnet ta del i ny informasjon og saksfakta, meningsbrytning og utvikling av innhold i sosiale medier. Engasjementet har vært stort, og jeg har selv kunnet være med på samtaler og dialoger om kunnskap jeg ikke har diskutert tidligere. Som oftest har vi diskutert viktige nyhetssaker før de har rukket å komme inn i redaksjonene til sentrale aviser og TV-medier. Dette har vært en givende prosess, hvor vi alle også har kunnet bearbeide vår egen sorgprosess. Det har også vært bloggposter, aviskommentarer og innlegg som har analysert denne kollektive sorgprosessen og engasjementet i sosiale medier. Så får vi håpe at engasjementet bl.a fører frem til stor valgdeltagelse og at det blir konstruktive samtaler og debatter om virkelige tema i fortsettelsen.

Som et lett i å forstå "hvordan kunne dette skje", har jeg lest Manifestet til ABB og innlegg på siden Document.no. Jeg satt av 2 timer til dette - bare for ren nysjerrighets skyld. Jeg må si jeg ble sjokkert over hatet, ytringene og verdensbildet som disse "mediene;kunnskapen" representerer. Jeg besluttet å ikke bruker mer energi på disse kanalene. Jeg er også av dem som mener at vi skal gi ABB minst mulig oppmerksomhet og begrense hans "propaganda" til et absolutt minimum. Jeg gjør andre aktiviteter i media som er  mye viktigere for fremtiden!

God læringsprosess i sosiale medier for dem som velger å være engasjert. Og nettverket bare øker, og jeg får flere nære venner:
Vi har også kommet inn på ulike aktørers arbeid og kriseplanlegging. Politiet, ambulanseberedskap, PST's overvåkning, nasjonalt dugnadsarbeid på land og i sjøen, hoteller og restauranter som stiller opp, kirker som åpner for sorgarbeid, blomstertog og blomsternedlegging i stedet for demonstrasjoner og hatkampanjer... Listen er lang, og alt dette har vi fått kunnskap om: Om hva som egentlig rører seg i vårt lille land. Og om hvordan vi ser at det er forberdringsområder hva angår kriseberedskap.

En fellesnevner fra utenlandske medier i oppstarten var at "hvordan kunne dette skje i fredsnasjonen Norge" og "hvorfor reagerte ikke Politiet raskere og tok i bruk politihelikopteret"? Hvordan kunne ABB arbeide under radaren til PST? Dette vil vi få svar på i ukene som kommer etterhvert som alle grupperingene gjør jobben sin.

I mellomtiden skal jeg fullføre mitt prosjekt om "proaktiv kommunikasjon i sosiale medier for virksomheter som er opptatte av positivt omdømme". I løpet av sommeren har mine digitale spor, med dette engasjementet jeg har deltatt i, gitt følgende statistikk:

- 1705 venner på Facebook. Jeg deler innlegg, bloggposter og skriver engasjerte innspill selv. Spørsmålet "hva tenker du på "? er godt spurt i disse sorgdager. Jeg har i noen innlegg tatt sjansen på å "utfordre" mine venner, og har sett hvem som bidrar konstruktivt og hvem som kunn kritiserer deg som person som svar på saklig uenighet. Disse i sistekategorien blir slettet fra "vennelisten". Jeg har snakket med flere kontakter som tenker slik. Venner er dem som bidrar til å bygge deg opp. Vi kan godt være uenig i sak, men min person og evt sammenlikning med ABB er ikke ok i denne delingskulturen.
- jeg følger ulike Facebook-grupper. Dette er alt fra støttegrupper, faggrupper om sosiale medier og mediekanaler som Document.no som gir meg ulike innhold i sakskomplekset omkring debatter, hat, terrorgrupper og ulike kommentarer på ulike medieutspill fra engasjerte politikere. Det er nyttig å få med seg nyansene. I hvertfall vite at en sak har mange ulike sider og nyanser før en konkluderer.
- 1275 followers på Twitter. Jeg øker antall followers og kaster meg inn i diskusjoner. Jeg deler gladelig og har klarte å forme mine budskap uten å provosere for mye. Det er mye sårbarhet i dette delingsmarkedet hvor spisse kommentarer lett kan misforstås.
- 435 connections på Linkedin. Jeg øker nettverket etter samtaler 1-1 over en god kopp kaffe. Jeg har et bestemt mål med denne nettverksbyggingen. Ambisjonene er store, samtidig som det er inspirerende å bli kjent med nye connections og få gode råd fra fagpersoner innenfor karriære og rekruttering. Jeg tar alle konstruktive tilbakemeldinger med meg videre. Takk for hjelpen.
- livstilsbloggen http://living45something.blogspot.com har blitt oppdatert. Jeg er opptatt av et aktivt og sundt liv med fornuftig trening, kosthold og aktivitet for å utfordre min kapasitet og kompetanse. Det er en bratt læringskurve for tiden, og jeg trenger overskudd til å multitaske mellom prosjektskriving, jobb som kommunikasjonsrådgiver, profesjonell nettverksbygging og et stadig mer sosialt liv - utenfor sosiale medier.
- denne bloggen har fått flere følgere, og jeg har lest meg opp på utallige bloggposter og innlegg om hvordan bli en god blogger.
- Wikipedia er en stor kilde.
- e-mail suppleres med mailsystemet på Linkedin og Twitter.

Jeg fortsetter å dokumentere kunnskap fra master-prosjektet i denne bloggen DIGITAL STRATEGI:
Jeg har en liste av faktabøker og fagartikler som skal bidra til oppsummeringen i mitt masterprosjekt:
- jeg fikk karakteren A på den skriftlige eksamen i master of management fordi jeg fokuserte på å forstå alle sentrale temaer og elementer i PR-ledelse og strategisk kommunikasjon. Jeg kan derfor konkludere på enkelte områder før jeg reflekterer over ny kunnskap - på andre områder. Dette er viktig for meg som ønsker å omforme prosjektet til praktisk arbeid for virksomheter som er opptatte av god kommunikasjon og omdømme. Det er derfor jeg er engasjert i sosiale medier hver dag:-)
- jeg vil diskutere elementer av begrepet PROAKTIVT. Det vil si at jeg finner en modell for hensiktsmessig Issues management og omformer dette til anbefalinger som passer for sosiale medier.
- relasjonen issues management og positivt omdømme blir diskutert iht til hvordan virksomheter kan bygge sosial- og kollektiv kapital med strategiske interessenter og målgrupper for å nå sin virksomhets målsettinger. Dette er virkelig spennende. Jeg omtaler virksomhetskommunikasjon siden jeg ser det som en utfordring å finne fornuftige konklusjoner på området. Dette er et av områdene jeg har fått mest spørsmålstegn om: hvordan må ressursbruken være for å kunne ivareta et god omdømme ved å holde liv i dialogen og bidra i delingskulturen?
- bruk av sosiale medier for å knytte til seg kontakter, bygge sterke relasjoner til strategiske aktører;interessenter og kommunisere mot definerte målgrupper. Jeg vil oppsummere dynamikken sosialt mediekultur og - samfunn.
- jeg vil konkludere med en modell for slikt kommunikasjonsarbeid. Denne vil være på en basis av hvordan vår sosiale hjerne fungerer. Jeg tenker innenfra-ut hva angår virksomhetskommunikasjon. Jeg tar det for gitt at virksomheter som er opptatte av god sosial kommunikasjon og omdømme, har godt arbeidsmiljø med en positiv ledelse, som bidrar til en kultur basert på engasjement og 5P (god pris, distribusjon av hensiktsmessige produkter og tjenester, god kommunikasjon hvor PR og markedsføring er forankret i ledelse og hvor menneskene trives med å være proaktive med å nå virksomhetens mål). Det kan virke som dette er "etter læreboka". Det vil være en sortering av elementer som siden skal formulere min konklusjon.
- mine ambisjoner er å få karakteren A på master-prosjektet, som teller 60% av eksamenskarakteren

Med dette ivrer jeg etter å kunne fortsette å bidra med praktisk og nyttig kunnskap om hvordan virksomheter bør benytte sosiale medier i sin kommunikasjon og relasjonsbygging med kunder, medarbeidere, strategiske interessenter, målgrupper og medier osv. Utfordringen blir å formulere presise konklusjoner på 25 sider.


En samlet karakter fra eksamen og master-prosjekt bidrar til verdifull oppdatering av bred kompetanseprofil:
Det er også viktig for meg å fremstå med en oppdatert kompetanseprofil. Jeg trives med å jobbe med utvikling, nybrottsarbeid iht bruk av ny tenknologi i endringsprosesser og kommunikasjon med ulike målgrupper i stadig nye bransjer. På papiret er alderen min 45++ år. Sånn rent mentalt er jeg ikke eldre enn 32 år. Jeg har fysikk som en 20-åring med mye energi til å starte på ny frisk i en virksomhet som - på den ene siden er opptatt av resultater, mål og større inntjening - på den andre siden vil ta min breddfulle kompetanseprofil i bruk. Jeg kan godt oppdatere mine lesere på min profil om dere sender meg en henvendelse på mail: hantil@online.no.  Jeg er godt i gang og fortsettelse følger:

- endelig problemstilling med forslag til modell ferdiggjøres - ultimo august.
- jeg fortsetter blogging og engasjement i sosiale medier. Jeg tar med meg erfaringene inn i prosjektarbeidet. Nettverksbyggingen tar jeg også ut i 1-1-møter. Aktiv multitasking!
- jeg begynner å formulere prosjektrapport samtidig som jeg går i dybden på teorier som presiserer og justerer problemstillinger og modell - medio september.
- jeg har oversikt over teorier som skal diskuteres i prosjektet og har definert omfanget av prosjektoppgaven sammen med min veileder - ultimo september.
- plan for ferdiggjøring, mangfoldinggjøring, formidling og profilering av samlet master-prosjekt - medio oktober
- levering iht plan ultimo oktober
- prosjektarbeidet følges av en treningsplan. Denne diskuteres på http://living45sometning.blogspot.com. Jeg bruker min sukess-oppskrift som bygger på at hardt arbeid og hard trening er det som skal til for å nå sine mål. Da kommer jeg alltid godt i mål med mine ambisjoner. Ja jeg er spesielt målrettet, ambisiør, kvalitetsbevisst med god forankring til dem jeg ønsker å knytte kontakter og relasjoner til. Jeg er en bevisst (ung dame..) og gjør de valg jeg mener er fornuftig iht til å nå mine mål. Dette kommer jeg tilbake til:-)

Jeg ivrer etter å bli ferdig, slik at det kan hende planen fremskyndes. Jeg tar gladelig imot kommentarer og fortsetter min ukentlige oppdatering. Ha en strålende onsdag:D

Sosial nettverksbygging og ferieflørt. Hvordan vi i sosiale medier må kunne klare å forholde oss til delingskultur, og det å bli motsagt. Skummelt?

En kjempespennende arbeidsuke (25) er over, og nå er det plutselig skoleferie.
Jammen gikk det fort! Jeg holder fokus på nettverksbygging i og utenfor kompetansemiljøene i sosiale medier. Siste inspirerende samtaler fant sted i Kunnskapsbyen Lillestrøm ved Kjeller (militærflyplass som kjempet med Bodø om flymuseet) i dag morges. Kunnskapsbyen er omringet av forsknings-miljøer som IFE (Institutt for Energiteknikk) FFI (Forsvarets Forsknings Institutt) og det nye HIAK-HIO (Høyskolen i Akershus & Høyskolen i Oslo)-miljøet. Virkelig interessant hva som rører seg her, og gjør Kjeller til det mest intellektuelle;inteligente miljøet på dagtid i Norge. Intet mindre!!

Mitt engsjement for kommunikasjon gjennom sosiale medier får stadig flere tilhørere.
Det er kjempeinteressant og en stor motivator når jeg nå etter et lite ferieavbrekk skal ferdigstille min baby: Master-prosjektet: "Proaktiv kommunikasjon i sosiale medier for virksomheter som er opptatte av sitt positive omdømme". Jeg skal benytte siste ukers erfaringer og innspill om nettopp omdømme-bygging og sosiale medier i ulike fagmiljøer.

Det er overraskende å stadig finne nye kompetansemiljøer som ser og erkjenner at de trenger å spisse sin identitet, kommunisere og forankre sin virksomhet med relasjonsbygging og kommunikasjon i sosiale medier. Jeg hjelper dem gjerne til å finne en lettfattelig tilnærming og samtidig realisering av ønskene og kommunikasjonsbehovet. Jeg har en god CV, og mange er meget optimistiske på mine vegne. Kommunikasjon i sosiale medier får alle (min erfaring sålangt i prosessen) til å lytte til mine beskrivelser, ideer og anbefalinger. Jeg trives med dette!!

Tidlig i uken var det duket for lansering av fagboken: "Sosiale medier i all offentlighet".
Ja det er noen kjente forfattere som har samlet data og erfaringer med offentliges praktiske bruk av sosiale medier. Godt innledet med hvordan den nye digitale økonomien og delingskultur viser seg frem som et hav av muligheter. Et møtelokale i Litteraturhuset var fullsatt av de mange av mine venner fra Twitter, Linkedin og Blogg-miljøet. Det var underlig å komme inn i et rom hvor du kjente alle fjesene (fra profilbildene i SoMe), men har kun snakket med personene via sosiale medier. Introduksjonsreplikken ble da som følger: "Deg var det noe kjent med. Vi samtaler på Twitter. Jeg er Hanne Tiller". Funka!!

Noen ord med på vegen om kommunikasjon i sosiale medier i offentlig sektor:
"For å kunne forstå sosiale medier, så må du forstå delingskultur" (Alf Tore Mehling). Å sende ut informasjon ut til vennene i sosiale medier, uten å ville samtale og dele meningsytringer - er ikke sosiale medier. Det er informasjonskanaler.

Kommunikasjon og nettverksbygging i sosiale medier handler om samtaler, kunnskapsdeling og kommentering av innspill og blogger. Vi deler på kompetanse og forståelse;meninger i engasjement. Mange kan nok nå i overgangen ha utfordringer med å bli motsagt og forholde seg til andres evnt motstridende argumenter. Det ser jeg jo på Twitter hvordan enkelte blir skikkelig fornærmet når jeg både tenker og argumenterer på en helt annen måte i en "annen verden" enn dem selv. Noen har reflektert over "Its personal, its social media". Spesielt dem som kommuniserer på vegne av en virksomhet bør tenke gjennom hvordan de best skal håndtere motstridende argumenter og annerledes oppfatninger.

Jeg forstår godt hvorfor NAV skriver tilbake at "Vi har ikke kapasitet til å håndtere henvendelser. For saksbehandling vennligst bruk www.nav.no". Det ville jo vært for mye forlangt å forvente at NAV skulle engasjere seg i 2-vegs kommunikasjon med sine brukere, interessenter og på tvers av medarbeidere i virksomheten. Det kunne jo skapt harmoni og "velbehag" av all symmetrien. Nå håper jeg NAV kan takle konstruktiv kritikk. Dette er egentlig en for alvorlig sak til å legge lokk på.

Vi trenger meningsmotstand for å kunne komme "ut av boksen" og ta imot innspill som gir retning og organisatorisk læring i single, double eller tripple loops.
Om fokuset er miningsbrytning klarer vi å ha kontrollen selv om andre har alternative meninger enn deg selv, og gir deg motstand på vegen til mål. Vi skriver innlegg, blogger og kommentarer for dialog. Noen er mer engasjerte enn andre. Kurator-rollen er ny og den er hentet fra kunst-miljøet. De som utvikler innhold, kommenterer og deler gladelig med hele sitt nettverk av venner, followers og connections. Sosiale medier er et enormt potensiale av et dialogverktøy. Det øker demokratiseringen (jmfr revolusjoner i Arabiske land i vinter-våres).

 Dette betyr også at våre lokalpolitikere bør være aktive i sosiale medier. Rikspolitikere er det, og jeg er stolt over at Jens Stoltenberg følger meg på Twitter. Dermed er sosiale medier viktige i valgkampen og det er store forventninger til hvordan verktøyene blir tatt i bruk i åres kommunale og fylkeskommunale valg. Jeg vet hva jeg skal stemme på!

Hvor vanskelig kan det ikke være å møte motstand?
Vi har meningsfeller og meningsmotstandere over alt i verden. Sosiale medier gjør disse synlige og offentlige. Meningmann har nå muligheten til å kommunisere - privat og med sin forankring til det private-, kommunale- eller stalige bedriftsmarkedet. Alle bør tenke gjennom:
- hvor skal vi være i sosiale medier for å kunne delta i de viktigste debattene om oss og de strategiske sakene eller politikkene vi engasjerer oss i?
- hvordan er det vi kommuniserer; samtaler, deler og kommenterer? Hvordan driver vi saksbehandling, informasjonsflyt og debatt i denne nye offentligheten?
- hva er vår profil og forankring?
- hvordan forholder vi oss til forvaltningslovverket, arkiveringssystemet og deling av potensiell sensitiv informasjon?
- hvem er det som samtaler og svarer på ulike faglige, politiske og ledelsesmessige henvendelser og debattinnlegg?

Det er viktig med god folkeskikk. Vi kommer godt i land med å ta i bruk kjente prinsipper.
Vi og vår virksomhet har ansvar for hva 3.de person ytrer. Hva vi aksepterer skal legges ut på våre nettsider, hva vi tillatter av kommentarer (noen bloggere "må godkjenne" kommentaren før den blir postet som kommentar?), samt brukerrettigheter til tekst, bilder, video og lyd;musikk osv. Dette som i utvikling av all annen kommunikasjon i mer tradisjonelle medier.

Man blir redaktør på en annen måte når man styrer dialogen i sosiale medier. Elementer som lojalitet i arbeidsforhold, evt motarbeide legitime interesser og alminnelig deltagelse i politisk debatt - er elementer i dialogen. Vi samtaler som personligheter med vår fagekspertise, ansvar og med vår profil i form at bilde og beskrivelser i tekst. Lojalitetsplikten gjelder for faget, politikken og forvaltningen. Ett tastetrykk kan få STORE konsekvenser har vi sett i avisen fra facebook-ytringer og tweets. Husk at det jeg formidler og deler av kunnskap - formidles, deles og kommenteres videre.

I dette nye forretningslogikken er defaulten at "What happens in Wegas, stays at Google"; nettet samler opp all form for informasjon, kunnskap og samtaler.
I denne verdenen endres også hvordan vi lærer i samfunnet. Alle utdanningsvirksomheter må forholde seg til å bruke den nye internett-teknologien forankret i web 2.0 (jmfr tidligere blogger). Denne teknologien endrer spillereglene, og konvergensen er altomfattende.

Vi har nå alle blitt media-aktører og fungerer som vår egen, eller vår virksomhets, redaktør. Alle kan nå være sitt mediehus. Jeg har mitt eget kommunikasjonshus Strategisk Visjon. Dette er beskrevet i forrige blogg. Her har vi hat - og har det fortsatt - kjempegøy med strategiutvikling, merkevarebygging og integrert kommunikasjon i en medie-mix av kanaler og innhold. Akkurat nå vil "alle" vite mer om hvordan de kan bygge sitt omdømme gjennom proaktiv kommunikasjon i sosiale medier. Dette er bare så inspirerende å holde på med!

I denne ditigale økonomien har vi store nettverkseffekter:
Effekten av store nettverk (ditt samlede nettverk i sosiale medier) er betydelig større - i form av dekning og frekvens i målgruppen - enn mindre nettverk. Mindre nettverk bestående av mobiltelefonsamtaler, 1-1-møter og email-kommunikasjon. Sosiale medier gir mere dedikerte lesere. Særlig for dem som prosesserer informasjon i sentral rute. Disse vurderer argumenter og kommenterer kommunikasjonsbudskap. Deres engasjement er viljen til å bidra til felles nytte og harmomi. Vi vet også at "vegen til helvete er brolagt med gode hensikter". Det betyr at når vi legger ut informasjon og deltar i samtaler, er vi sårbare for motstand, kritikk og person-vurderinger.

Vi er mange som eksperimenterer i sosiale medier nå:
Annonse- og informasjonssystemene endres. Vi utvikler kommunikasjonsbudskap i samtaler. Vår måte å kommunisere 2-vegs (argument - motargument -læringssingnaler) kan bidra til økt demokrati. Det er stor dekning for internett i Norge, ca 98% dekning. Det vil si at alle som vil kan delta i ulike samtaler i sosiale medier. Det er ingen som hindrer noen i å være engasjert. Hva man engasjerer seg i og hva slags budskap (eller politikk) som diskuteres, kan være så mye. Lojalitet er viktig, sammen med koordinering av viktige innspill og spørsmål til behandling.

Det er samtidig viktig å ta inn over seg at vi kommuniserer i nåtid.
Vi forventer alle svar ila dagen (senest). Å bruke måneder slik enkelte aktører av offentlig helsevirksomheter og NAV velger, er ikke forenlig med flyten i sosiale medier. Jeg har selv en aktør på min mail-side på Twitter som nå har brukt 3 uker på å gi meg et svar.. I det sosiale landskapet er vi produsenter og forbrukere av innhold. Vi skaper, formidler, deler, kommenterer, poker og RT. Vi viser hverandre:
- positiv oppmerksomhet
- praktisk engasjement
- konstruktivt samarbeid
- nettverket vår - vi lenker videre og inkluderer flest mulige i kunnskapselementene
- en illusjon av å være sosiale med et aktivt nettverk som er synlig

Mange er opptatte av ressursbruken som skal til for å bidra og være med å holde den gode samtalen i gang.
Det er et hektisk tempo i sosiale medier. Jeg er aktiv og har sålangt opparbeidet meg:
- 1160 venner på Facebook
- 1052 follovers på Twitter
- 407 connections på Linkedin
- 16 følgere på 2 blogger: denne og http://living45something.blogspot.com

Ofte fremkommer det raske ytringer. De bare popper opp både her og der.
Nå er det viktig at vi tenker oss om før vi sender ytringer videre. Det krever litt engasjement for å holde tritt. Og man skal ikke være for ivrig heller. Det er viktig å ta del i samtaler som "angår oss" på ulike måter.  Motargumenter eller kritikk må ikke få stå uimotsagt. For å kunne lytte, dele og delta kreves det ressurser. Hver og en kompetanseperson og -virksomhet må definere hva de mener er hensiktsmessig effektivitet i sosiale medier. Dialog krever tid og ressurspersoner.

Kommunikasjonsaktører må ha kompetanse, personlighet og kapasitet til engasjement i det nye digitale medielandskapet. Dette er, selv om det ikke ser slik ut akkurat nå, et stort potensiale. Nye muligheter for læring og utvikling er tilstede. Vi kan utvikle nye tjenester og forbedre vår service. E-handel, e-books, e-læring og e-service er kommet for å bli. Nettet er din bestevenn!!

Til slutt er det viktig at alle innbyggere i kommunen, lokalsamfunnet eller gruppen kan delta i samtaler og kunnskapsdeling. Vi må bli bevisst vår inkludering. Da får vi bedre tjenester og økt deltagelse i politikk og andre strategisk viktige saker for vår virksomhet;forvaltning. Offentlige etater må følge folket og hvordan de kommuniserer. Politikere er omdømmebyggere. Engasjement i viktige saker bør være naturlig for nettverket. Alle innbyggere må kunne ta del i de ulike sosiale tjenestene. Sosiale medier inkluderer og forbedrer demokratiet. Dette er et digitalt skille, siden tradisjonelle medier er for dem med milionbudsjetter, om du ikke får noen interesserte jorunalister på døren.

Så enkelt er det!! Da tar jeg en aldri så liten pause i sosiale medier. Dette for å komme betydelig sterkere tilbake med en plan og gjennomføring av mitt master-prosjekt. Jeg gleder meg. For dere lesere som drar i veg på ferie i dag. Ha en strålende sommer og kom hjem godt oppladet til nye engasjement i sosiale medier. God ferie alle sammen!!