Jeg fortsetter å gjøre erfaringer med bruk av sosiale medier i forhold til nettverksbygging og kompetanseøkning. Det er en bratt lærekurve om dagen. Mye av forskningen denne uken har fokusert på "det sosiale" og bakteppet for at vi tar i bruk sosiale medier i kommunikasjon i stadig større grad. Tidligere blogger har fokusert på relasjonsbygging, nettverk og tilknytning. I denne bloggen vil jeg gå nærmere til kjernen ved å se på kongitive prosesser, kognitiv intelligens, kompetansegap og kulturell kompetanse. Jeg har gått gjennom et omfang av artikler og fagbøker for å hente informason om temaene. De ulike informasjonselementer har blitt notert ned i form av tankekart. Jeg har forsøkt å skissere ut mentale kart som viser tankemønstre som sirkulerer gjennom ulike informasjonskilder, samtidig som de forankrer min kunnskapsutvikling i min "verden" omkring min kompetanseprofil. Jeg har med dette fått ta del i en såkalt distribuert intelligens. Denne intelligensen har jeg vært delaktig i ved å ta ibruk technologien som er relatert til den "sosiale produksjonen" av kunnskap gjennom Facebook, Twitter, ulike forsknings-weber og Linkedin-grupper. Levy har tidligere uttalt (Levy 2000) at "alle vet noe, ingen vet alt og hva hver enkelt vet, kan gruppen nyte godt av". Jeg gleder meg over at antallet facebook-venner, followers og connections øker. Det er også engasjerende å være med i debatter og lese artikler de ulike innspil spinner ut av.
Vi eksperimenterer og henter erfaringer fra ulike kompetansekulturer (grupper, nettsamfunn og bedriftsrelasjoner), hvor vi er inne i en slags "trainee-fase" og hvor vi har muligheter for å raffinere de erfaringer og kunnskap som blir oss til del. Dette er dynamikk som kan beskrives som den sosiale kompetanseproduksjonen (Henry Jenkins: "Confronting the Challenges of Participatory Culture - Media education for the 21st Century, Nordic Jorunal of Digital Literacy, 2007). Vi avgrenser vårt fokus mot å øke våre ferdigheter innenfor kompetanseområder og -organisasjoner som tilsammen vil opprettholde den sosiale produksjonen av kunnskap. Informasjon (innholdet - kunnskapselementet) går frem og tilbake til sosiale interaksjoner. Summen av denne strømmen er kompetanse som er nyansert, korrigert og justert iht kontekst og tema. Dette igjen gjør at vi setter pris på verdien av forskjeller i bakgrunn (hos oss mennesker), erfaring og ressurser, som alt i alt gir oss en pol av kompetanse. Våre ulike erfaringer og ressurser representerer tankemodus, måter å prosessere informasjon og måter å knytte oss sammen med andre for å produsere (mening og kompetanse om temaer) og "sirkulere" kunnskap. Vi blir alle eksperter på vårt, og det er ikke alltid like lett å tolke tilbakemeldinger som "bra nok, ikke noe nytt eller ok om..". Hvem sitter på fasiten?
Samlet sett sitter jeg nå på et enormt overskudd av ny kunnskap om fremdragende kommunikasjon gjennom sosiale medier. Utfordringen blir nå å strukturere og organisere all kunnskapen til modeller,form og folkelig gjort kompetanseplafform om dette viktige temaet. Denne kompetanseplattformen har strømmet til meg fra de digitale kommunikasjonsteknologiene og til de ulike sosiale gruppene. Mine, kall det "kulturelle erfaringer" har vokst frem, og funnet sin form, ved proaktiv bruk av Facebook, Nettsamfunn (ex Wikipedia), Twitter, Blogger og grupper i Linkedin. Kompetanseheving; inhenting av informasjon og meningsytring, har funnet sted samtidig med en fokusert nettverksbygging. Jeg har hatt fokuset på konseptet om interaktivitet og deltagende kultur for erfaringsutveksling og kompetanseheving. Interaktivitet er et resultat av potensialet til de ulike digitale medier, mens deltagelse er en egenskap forankret i vår kultur og behov for å være engasjert og "handle". Gjennom bruk av digitale medier kan vi alle respondere på ulike innspill og samtaler for derigjennom å arkivere, notere og lagre og sirkulere medie/informasjons innhold på nye måter som gir oss en viss troverdighet og innflytelse. Vi oppnår stadig større tillit, og gjensidig tillit etterhvert som relasjonene i de ulike lenker, grupper og nettsamfunn blir sterkere og mer solide. Et fokus på å øke vår aktivitet i stadig nye digitale medier, tar oss så langt vi ønsker, og gir oss muligheter til å bli klokere, tryggere og dermed se muligheter til å komme stadig nærmere målet. Hva er ditt mål med å delta i samtale, samarbeid, bidrag, engasjemet og kompetanseheving i grupper og nettsamfunn? Hva er god nok komeptanse når man, som meg, skal demonstrere forståelse for et viktig fagområde, og samtidig komme frem til noen kreative modeller for "hensiktsmessig" kompetanseheving. Jeg kan bare henvende meg til forskningen:
Det er spennende å manøvrere i ulike informasjonsomgivelser. Jeg har vært opptatt av nyanser og muligheter for å øke intelligensen på et så viktig område som kommunikasjon gjennom sosiale medier. Engasjementet er synliggjort gjennom meningsytring og innlegg i ulike sosiale digitale kanaler. Jeg har forsøkt å øke min kognitive kapasitet ved å forsøke å strukturere et stort informasjonstilfang om til hjernekart. Det er spennende å være aktiv i ulike omgiveler med støtte i den gode samtalen og teknologienes potensiale. Verdien av å "være tilstede" og representert med ny teknologi, kan ikke beskrives godt nok. Begrepet ny teknologi inneholder elementene bruk av ny teknikk, erfaringsutveksling, meningsytring og kompetansebygging. Summen av denne aktiviteten gir oss "rafinert kunnskap" og kollektiv kompetanse som vi igjen kan dele med "nye/andre".
For å oppnå denne tilstanden av " fornyelse", trenger vi å reflektere over hva som er "troverdig og reell" informasjon. Dette er ikke noen ny ferdighet vi trenger å adoptere. Hver og en av oss har en evne til å finne frem informasjon og ta ibruk problemløsning og kritisk tenkning. Samtidig som vi kritisk vurderer informasjonsinnhold/- budskap, kan vi vurdere kilden (kildens fokus og kontekst farger ofte presentasjonen), og fortolke og videreutvikle tekst. Ny kunnskap spinner ikke nødvendigvis ut av denne aktiviteten, men det kan diskuteres hvem som kan vurdere ny kunnskap som "god nok" for dette mediet eller nettsamfunnet (ref kommentarer på Twitter om "bra om.., ikke noe nytt, spennende om.. "osv).
Som en oppsummering og avslutning av denne bloggen: Mitt fokus fokus i all sosialiseringen, nettverksbyggingen og kompetansehevingen er "hva driver oss"? Målet med min informasjonsinnhenting denne uken har vært å se på:
-1) Kunnskap vi trenger for å være kompetente medmennesker i den digitale verden. Vi har ikke bare ny teknologi og forholde oss til, men også en ny offentlighet hvor den nettverksbyggingen og meningsytringene vi tidligere gjorde pr telefon og i møter, nå fremsynes i sosiale medier. Her har ALLE muligheten til å følge med deg (eller være tilknyttt som det heter..). De ulike kognitive prosesser foregår i et stadig større informasjonstilfang. Dette er både spennende og utfordrende, og gir oss muligheter til å øve inn nye ferdigheter (analyse, organisering, kritisk søkelys og oppsummering)
-2) Behovet for å være sosial blir trolig stadig økende. Dette siste er min vurdering. Med sosiale medier har vi mulighet til å være sosial på nettet, men det betyr ikke at vi ikke trenger å snakke med noen ansikt til ansikt lenger. Vi har forskjellige liv og livsformer. Å være knyttet til noen utenom nettet, vil fortsatt være viktig. Nå har vi fått nye måter vi sosialiserer oss på. Vi knytter bånd og bygger nettverk med medmennesker. Alle har vi et behov for å synes. I dag er det synlig hvor sosial du er og hvor stort nettverk du har. Ny statisikk fra i dag forteller at "gjennomsnittsmennesket" på Facebook har 130 venner. Så kan vi alle vurdere vårt venneantall og finne ut om vi er "vellykket". Nei, jeg vil ikke spinne videre på dette. Jeg er stolt over at Jens Stoltenberg er en av mine Followers på Twitter!!
-3) Behovet for å være tilknyttet og med muligheter for å dele informasjon, opplevelser og underholdning. Samfunnet blir i stadig større grad knyttet sammen i nettverk. Det betyr at vi alle har mulighet til å dele og utvikle kunnskap og kompetanseplattformer sammen. Vi kan være et digitalt medium om vi er mange nok. Som alltid har vi nå mulighet til å melde oss inn i grupper og profilere våre "venner"(jmfr punktet ovenfor). Vi er en viktig aktør (vi som har ambisjoner i hvert fall) i uformellle, så vel som formelle, kunnskapsfellesskap.
- 4) Vi trenger alle en dannelse" i bunnen". Kompetanse er så mangt. Vi lever alle i en delingskultur hvor det å være "kulturell" er et element for å kunne fungere i det nye digitale samfunnet. Vår kollektive intelligens blir prøvet ved å bruke den nye teknologien i nyttige (mer nyttige..?) sammenhenger. I dag MÅ vi kunne håndtere nyanser, forandringer og komplekse utfordringer. Internettet er som et kjøpesenter. Her har vi stor tilgang på informasjon;budskap og kunnskapselementer. Det er viktig for å kunne fungere i denne nye digitale verdenen og offentligheten for å kunne tillegne oss den informasjonen som er tilgjengelig. Hva er "sannhet"? Refleksjon og kildekritikk har jeg tatt opp tidligere i bloggen. I dette kjøpesenteret av informasjonsinnhold eksisterer vi alle gjennom sosiale tilknytninger. Vi trenger å tillegne oss den sosiale dynamikken de ulike grupper, organisasjoner og nettsamfunn representerer. Mer enn noen gang trenger vi å være opptatt av hvordan mediene, omgivelsene og vennene våre oppfatter og forstår oss. Vi deler og gjør oss erfaringer. Mer enn før gjelder det å utvise folkeskikk, dannelse og etiske verdier i vår handling. Med dannelsesreise mener jeg ikke nødvendigvis å legge ut på en 2 mnd lang utenlandsreise, men utvise fortåelse for at vi er mennesker i ulik kontekst og som vil hjelpe hverandre med informasjonsdeling og sosialisering. Et siste innspill til dette med nettvett og hvordan bli riktig forstått "offentlig": " Alt vi gjør må tole dagens lys!"(fra Hannes's vise).
- 5) Internettet, kan vi konkludere med, er en møteplass. Det er en stor samling informasjosbudskap for alle. Alle kan bidra på sin måte. Vi gjør oss erfaring med det å håndtere teknologien (ikke bare hvordan vi teknisk logger oss på, svarer osv) hvor vi lever og lærer gjennom de nye digitale mediene. I den nye digitale økonomien kan vi utforske muligheter for refleksjon over kunnskapselementer, og vi lærer og justerer oss iht nye premisser for læring. For å kunne kalle det læring, trenger vi å evne å ta imot tilbakemeldinger, ris og ros. Hvordan denne tilbakemeldingen formuleres, er igjen et resultat av sosial dynamikk og mottagers forståelse for oss som personer/mottakere i vår kontekst. Jeg tror ikke noen kommer med negativ kritikk for å være slem, men noen ganger tar følelsene overhånd og overstyrer vår fornuft i å svare iht å bli forstått rett. Vi lever i et følelsenes "marked" og vi må tåle "litt engasjement". Det er selvsagt lettere å kritisere noen du ikke ser. Nei jeg vil ikke mer inn på dette. Fokeskikk og nettvett er det som fortsatt gjelder!
.. så ser jeg frem til en ny uke med stadig mer nyansert og korrigert informasjonstilfang. Jeg ønsker alle mine Facbook-venner, Followers (@45something) og Linkedin-connections en riktig god helg. I morgen skal jeg vise frem min velferdsside og dra på hochey-kamp på Jordal Amfi. Der skal jeg bivåne min store helt på hockey-skøyter Joakim (min nevø). Gjett om jeg gleder meg til å se han skåre mål (noe han gjør i alle kamper..).
-
Digitale Hanne Tiller - Sosial kommunikasjon og samhandling i det digitale dialogbaserte nettverkssamfunnet. Hvordan kan ledere i fremtiden bidra til å synliggjøre virksomhetens samlede kompetanse, verdier (kundereisen) og kompetansepersoner mot definerte målsettinger og ønsket resultat?
fredag 28. januar 2011
lørdag 22. januar 2011
Hva ligger i konseptet: En god relasjon? Og hvordan kan vi trives i sosiale medier?
I denne artikkelen balanserer jeg forsåelse for sosiale medier sammen med velferd. Det "å ha det bra" gjennom engasjement i sosiale medier er et tema som har opptatt mitt personlige nettverk (vi bare snakker sammen, bruker ikke e-mail en gang..) denne uken:
Ved å ta i bruk sosiale medier får vi muligheter til å være offentlig tilknyttet og bygge relasjoner til personer, grupper, organisasjoner og nettverk. Det er interessant å fokusere på verdien av relasjoner og sosiale nettverk knyttet til bedrifters effektivitet og lønnsomhet. Organisasjoner kan formuleres som tilknyttede nettverk. Nettverkene, om de er "sosiale" eller ikke, er "effektive" fordi de bygger på prinsippene om samarbeid, kunnskapsdeling, dialog, debatt og omtanke (hver "person" i nettverket, og bedrifter personifiseres)(Grunig & Grunig & Dozier 2002). Spørsmålene vi da kan stille er: Hvilke tilknyttende nettverk er mulige, og hvilken historie om suksess og fiasko forteller disse nettverkene oss (Freeman & Gilbert 1992)?
For å dra nytte av verdier de ulike relasjoner i nettverkene har, kreves det at man jobber fremdragende, ikke bare med kommunikasjon, men med ledelse av de ulike relasjoner til "publics"(interessenter, kunder, medier, medarbeidere, aktivistgrupper ..). De mer "sosiale effekter" av slik superb ledelse er endringer i adferd, holdninger, kognitive prosesser og kunnskapsdeling. Alle elementer som er en forutsetning for at organisasjoner har en fremtid med oppdatert kunnskap, forretning og arbeid mot definerte mål. Summen av all kommunikasjon og ledelse utrykker bedriftens omdømme og image. Begge deler kan vi folkelig omtale som "etterlatt inntrykk". Det vil si at ved hjelp av fremdragende kommunikasjon og ledelse av sentrale oppgaver (og avdelinger) kan vi påvirke (ikke utdanne, men påvirke gjennom dialog) den offentlige oppfatningen av "oss" (vår organissasjon).
Sammen med den nye digitale verden har vi fått nye definisjoner av sentrale begreper forbundet med omdømmebygging, ledelse, et nytt digitalt landskap, en ny "offentlighet" og en ny måte å se på og vurdere de "eldre" og mer tradisjonelle medier. Med nye sosiale medier har medielandskapet fått en nytt "sosialt" potensiale. Den sosiale dimensjonen har fokus på muligheter for å drive nettverksbygging på mange ulike måter og med en mengde unike relasjoner som resultat. For å knytte til seg "personer" i dette nettverket har vi muligheter hver enkelt til å kommunisere direkte person-til-person og person-til-bedrift. Selve relasjonenes kvalitet, eller tilknytningene gjøres mellom personer. Dette enten de er private, på jobb eller deltar i en hobbyaktivitet. Relasjoner er personlige tilknytninger. De har en sosial funksjon som å sørge for samarbeid og at alle involverte har det bra. Til dette siste vil et element av kommunikasjonen være "det å ha omsorg" for hverandre. Dette siste er viktig i utformingen av kommunikasjonsbudskap, gjennom ulike medier (digitale og tradisjonelle) hvor fokuset på innhold og dialog omkring innholdet er sentralt. Vi har med den nye digitale teknologien mulighet for å konversere og debattere ulikt innhold, som igjen er ment å berike de personer og organisasjoner som deltar i "samtalen". Derfor er fokuset på kvalitativt innhold nesten mer viktig nå enn tidligere. Dette fordi:
- budskap sendes ut til flere ulike personer med ulik bakgrunn. Om vi som sender budskapet har forankring i en bedrift, så er det uansett personer vi samtaler med. Budskapene er personifiserte. Vi må vurdere i større grad enn tidligere hvordan det kan forventes at budskapet forstås av mottakeren.
- budskap kan komme fra alle i en organisasjon og de mer formelle rollene viskes noen ganger litt ut i diskusjonen. Graden av formalitet avhenger litt av sakens natur og organisasjonens plattform og organisering.
- mediene påvirker oss slik de alltid har gjort, men i ulike grad. I dag har vi muligheter for å delta i diskusjon og debatt. Med denne konversasjonen så har det fremkommet nye elementer av kommunikasjon vi må ha et forhold til, nemlig hatmeldinger, negativ kritikk og beskjeder som mottaker kan oppfatte som mobbing. Nettmobbing har vært debattert i mediene i det siste og det viser seg at både barn og voksne mobber på nett, så hvordan skal vi i fremtiden ivareta det gode gamle "folkeskikken"?
- de tradisjonelle medier som print, Tv, radio og film (noen omtaler e-mail og SMS som tradisjonelle medier) vil fortsette å eksistere. Kommunikasjonskampanjer vil være multimediekampanjer hvor hoved-kommunikasjonsbudskap skreddersys for de ulike mediene i kampanjen; digitale/sosiale(web 2.0 og mobile) og tradisjonelle.
Det "sosiale tilsnittet" som ligger i potensiale til den nye digitale teknologien, er sterke motivasjonsdrivere. Vi tilknytter oss kompetansepersoner og -bedrifter i ulik grad. Vi har nå nye muligheter for å kommunisere direkte med dem, og vi kan kommunisere budskap på ulike måter målrettet mot de ulike personlighetene vi kommuniserer med. Gjennom dialog, debatt, kommentarer, profilering og kunnskapsdelig skaper vi verdi for hverandre. En verdi som er preget av ny og diskutert oppdatert kunnskap og muligheter for å være "offentlig" tilknyttet personer og virksomheter i betydelig større grad enn tidligere. Dette siste på en måte vi ikke tidligere hadde muligheter for i et en-veis symmetrisk informasjonsdelings-medielandskap (TV, radio og print).
Buskapet vi diskuterer kan "knas og diskuteres", kommenteres, pokes, twitres og retwitres og endres gjennom kommunikasjonskampanjen, eller så lenge diskusjonen har fokus i offentligheten. Den teknologiske plattformen som ligger til grunn for de ulike mediene; f.eks Facebook, Twitter, Myspace og Linkedin (web 2.0) gir oss umåtelig store muligheter for "å være tilknyttet til" personer og grupper enn tidligere. Hvordan teknologien rent praktisk brukes ligger i bunn for effektene (og vil ikke beskrives her). Det å være tilknyttet og selve tilknytningen, er en av de sterkeste motivasjonsdrivere for å ta i bruk de nye sosial mediene; digitale medier med en sosial plattform (web 2.0 og mobil).
Med de nye sosiale mediene har vi også fått nye grenser for kommunikasjon; informasjonsinnhold (hva er viktig og ikke), oppfatninger av tid og sted, reelle og virtuelle grenser for hvor sakligheten går og en utydelig grense for hvor vi er "private eller offentlige". Å være engasjert og delta i debatter krever tid og ressurser. Og enkelte bedrifter har nå begynt å fokusere på hvor lang tid er strekt tatt nødvendig å bruke i sosiale medier med fokus på kost-nytte effekt. Siden tilknytningene i de digitale sosial nettverkene er personlige har vi fått nye interaktive plattformer, passive observatører (i tradisjonelle medier) er nå aktive deltagere i diskusjonsfora, og vi deltar i kunnskapsdekning som sørger for kompetanseheving og det at vi trives bedre på jobb (og hjemme. Omsorg defineres uten grenser). Det er mange positive effekter med å ta ibruk sosiale medier. Der vi tidligere forsøkte å utdanne offentligheten, har vi nå muligheter til å justere og endre egen (person og organisasjons) adferd som følge av økt oppdatert debattert kunnskap.
En annen side av sosiale medier er, ikke bare nettmobbing, men grenser mot informasjon som vi ikke skal ta del i, og som er taushetsbelagt. I den nye digitale medieverden fokuserer vi på åpenhet, ærlighet, gjennomsiktighet, etikk og moral. WikiLeaks er vel et resultat av at vi nå er inne i et paradigmeskifte hvor enkelte aktører har sett muligheter av å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter og fortelle verden hva som "egentlig foregår". Bedrifter må i større grad enn før oppdatere seg på nettvett, hvordan håndtere konfidensiell og strategisk informasjon, tidsperspektiver for når strategisk informasjon offentliggjøres og hvem som håndterer hvilken strategisk og klassifisert informasjon. Alle er jo aktører i den nye sosial digitale medieverden.
En annen side av sosiale medier er fordelene med å være synlig i en ny offentlighet. Vi tilknytter oss personer, grupper, nettsamfunn og organisasjoner/bedrifter enn større grad enn før. Antall venner, connections, forllowers osv er viktige analyseenheter for "hvor stort nettverk;hvor profilert" du er. Med denne nye offentligheten og muligheten har vi også fått nye forventninger til hva sosiale medier kan oppnå for oss. Det kan virke som om det å være til stede i et eller flere digitale medier er viktig i seg selv. Spørsmål som når er du "offentlig død?", avspeiler en forventning om at alle må være der. En annen vri er det at vi forventer at noe positivt skjer for oss (ikke bare med oss når vi deltar i kunnkskapsdeling og -økning) bare ved å være tilstede.
I det drive fremdragende kommunikasjon, ligger også elementet proaktivitet i gjennomføring. Å være proaktiv i sosiale medier, ligger mulighetene i at hver enkelt ser at man må bidra og være i forkant for å hente gevinster. "Ting" skjer ikke av seg selv. "ANDRE" er ikke en usynlig hjelpende hånd. Det gjelder å være i forkant engasjert, målrettet med formulerte kommunikasjonsbudskap skreddersydd til ulike diskusjoner (som er elementer av å dele og øke kunnskapen til seg selv og andre) og det å se muligheter og diskusjoner før andre. Å finne "saker" å diskutere er ikke vanskelig i dagens medielandskap. Det som er utfordrende er å være såpass engasjert og i forkant at men kan bidra positivt med kunnskapsdeling på den ene siden, og hindre at "krise" oppstår, som at man må "stå til rette for noe man har gjort eller sagt" eller forklare en negativ effekt eller kommentar i diskusjonen, på den andre siden. Krisehåndtering kommer jeg til siden.
Vi som mennesker og invivider fungerer i en sosial setting. Det er dermed interessant å diskutere omfanget av behovet for å være knyttet til personer, grupper, nettverkt og organisasjoner. Det samme med hvordan vi vektlegger våre bidrag i dialogen; diskusjonen. Hva gir mening og hvordan sørge for egen "omsorg"? Verdien og potensialet ligger i tilknytningen og den relasjonen vi skaper med andre i den nye offentligheten. Selve relasjonen er et resultat av type tilknytning, tillit, troverdighet, åpenhet og mulighet for gjensidig påvirkning og nytteeffekt. Å delta i sosiale aktiviteter er fundamentalt i læreprosesser (Bruning & Dials & Shirka 2007). Skal vi lære, og dermed organisasjonen eller gruppa vår lære, må disse elementene være tilstede: dialog, samarbeid, refleksjon, kunnskapsoverføring, trivsel (sosial god helse) og tilknytning til en kontekst (selve gruppen, nettverket eller organisasjonen).
Kunnskapsdeling er et resultat av sosiale interaksjoner. Det er en naturlig prosess som har elementer av sosialt, individuelt, privat og offentlig. Det vil ta tid å bygge relasjoner som er av en høy kvalitet og realiserer vår forventning. Vi tilstreber å nå et nivå som oppleves å være "sosialt og relasjonelt". Vi oppnår en sosial belønning med å være engasjert deltager og tilknyttet. Vi må selv ta ansvar for å være engasjert, bidra i diskusjoner og øke egen og andres kunnskap. Kunnskapsdelig forutsetter "de rette omgivelsene" (Ma & Yen 2011). Det er dermed grunn til å tro at de nye digitale mediene med sosiale plattformer er kommet for å bli. Fremtidige kommunikasjonsprogrammer vil ha en relasjonell tilnærming hvor dialog, kunnskapsdelig og omsorg står sentralt. Sosiale medier har en sentral rolle sammwn mws optimal bruk av tradisjonelle medier. Alt avhenging av hvordan oppnå de ulike målsettinger vi har med kommunikasjonen, hvem vi skal bygge relasjoner til og mediestrategi (hvilke kanaler og hvilket budskap).
Tildigere var fokuset for oss medierådgivere utelukkende: Hvordan få best dekning og frekvens i målgruppen? Hvilke kanaler (tradisjonell mediemix + e-mail + SMS) gir optimalt budsjettutnyttelse. Nå må vi legge til spørsmål som: Hvordan skal vi samtale med målgruppen og hvilke temaer (saker og vårt budskap)? Hvilke sosiale medier og nettsamfunn vil gi oss best effekt (og da mener jeg flere og andre kanaler enn "bare" Facebook...). Det blir spennende å følge med!
Ved å ta i bruk sosiale medier får vi muligheter til å være offentlig tilknyttet og bygge relasjoner til personer, grupper, organisasjoner og nettverk. Det er interessant å fokusere på verdien av relasjoner og sosiale nettverk knyttet til bedrifters effektivitet og lønnsomhet. Organisasjoner kan formuleres som tilknyttede nettverk. Nettverkene, om de er "sosiale" eller ikke, er "effektive" fordi de bygger på prinsippene om samarbeid, kunnskapsdeling, dialog, debatt og omtanke (hver "person" i nettverket, og bedrifter personifiseres)(Grunig & Grunig & Dozier 2002). Spørsmålene vi da kan stille er: Hvilke tilknyttende nettverk er mulige, og hvilken historie om suksess og fiasko forteller disse nettverkene oss (Freeman & Gilbert 1992)?
For å dra nytte av verdier de ulike relasjoner i nettverkene har, kreves det at man jobber fremdragende, ikke bare med kommunikasjon, men med ledelse av de ulike relasjoner til "publics"(interessenter, kunder, medier, medarbeidere, aktivistgrupper ..). De mer "sosiale effekter" av slik superb ledelse er endringer i adferd, holdninger, kognitive prosesser og kunnskapsdeling. Alle elementer som er en forutsetning for at organisasjoner har en fremtid med oppdatert kunnskap, forretning og arbeid mot definerte mål. Summen av all kommunikasjon og ledelse utrykker bedriftens omdømme og image. Begge deler kan vi folkelig omtale som "etterlatt inntrykk". Det vil si at ved hjelp av fremdragende kommunikasjon og ledelse av sentrale oppgaver (og avdelinger) kan vi påvirke (ikke utdanne, men påvirke gjennom dialog) den offentlige oppfatningen av "oss" (vår organissasjon).
Sammen med den nye digitale verden har vi fått nye definisjoner av sentrale begreper forbundet med omdømmebygging, ledelse, et nytt digitalt landskap, en ny "offentlighet" og en ny måte å se på og vurdere de "eldre" og mer tradisjonelle medier. Med nye sosiale medier har medielandskapet fått en nytt "sosialt" potensiale. Den sosiale dimensjonen har fokus på muligheter for å drive nettverksbygging på mange ulike måter og med en mengde unike relasjoner som resultat. For å knytte til seg "personer" i dette nettverket har vi muligheter hver enkelt til å kommunisere direkte person-til-person og person-til-bedrift. Selve relasjonenes kvalitet, eller tilknytningene gjøres mellom personer. Dette enten de er private, på jobb eller deltar i en hobbyaktivitet. Relasjoner er personlige tilknytninger. De har en sosial funksjon som å sørge for samarbeid og at alle involverte har det bra. Til dette siste vil et element av kommunikasjonen være "det å ha omsorg" for hverandre. Dette siste er viktig i utformingen av kommunikasjonsbudskap, gjennom ulike medier (digitale og tradisjonelle) hvor fokuset på innhold og dialog omkring innholdet er sentralt. Vi har med den nye digitale teknologien mulighet for å konversere og debattere ulikt innhold, som igjen er ment å berike de personer og organisasjoner som deltar i "samtalen". Derfor er fokuset på kvalitativt innhold nesten mer viktig nå enn tidligere. Dette fordi:
- budskap sendes ut til flere ulike personer med ulik bakgrunn. Om vi som sender budskapet har forankring i en bedrift, så er det uansett personer vi samtaler med. Budskapene er personifiserte. Vi må vurdere i større grad enn tidligere hvordan det kan forventes at budskapet forstås av mottakeren.
- budskap kan komme fra alle i en organisasjon og de mer formelle rollene viskes noen ganger litt ut i diskusjonen. Graden av formalitet avhenger litt av sakens natur og organisasjonens plattform og organisering.
- mediene påvirker oss slik de alltid har gjort, men i ulike grad. I dag har vi muligheter for å delta i diskusjon og debatt. Med denne konversasjonen så har det fremkommet nye elementer av kommunikasjon vi må ha et forhold til, nemlig hatmeldinger, negativ kritikk og beskjeder som mottaker kan oppfatte som mobbing. Nettmobbing har vært debattert i mediene i det siste og det viser seg at både barn og voksne mobber på nett, så hvordan skal vi i fremtiden ivareta det gode gamle "folkeskikken"?
- de tradisjonelle medier som print, Tv, radio og film (noen omtaler e-mail og SMS som tradisjonelle medier) vil fortsette å eksistere. Kommunikasjonskampanjer vil være multimediekampanjer hvor hoved-kommunikasjonsbudskap skreddersys for de ulike mediene i kampanjen; digitale/sosiale(web 2.0 og mobile) og tradisjonelle.
Det "sosiale tilsnittet" som ligger i potensiale til den nye digitale teknologien, er sterke motivasjonsdrivere. Vi tilknytter oss kompetansepersoner og -bedrifter i ulik grad. Vi har nå nye muligheter for å kommunisere direkte med dem, og vi kan kommunisere budskap på ulike måter målrettet mot de ulike personlighetene vi kommuniserer med. Gjennom dialog, debatt, kommentarer, profilering og kunnskapsdelig skaper vi verdi for hverandre. En verdi som er preget av ny og diskutert oppdatert kunnskap og muligheter for å være "offentlig" tilknyttet personer og virksomheter i betydelig større grad enn tidligere. Dette siste på en måte vi ikke tidligere hadde muligheter for i et en-veis symmetrisk informasjonsdelings-medielandskap (TV, radio og print).
Buskapet vi diskuterer kan "knas og diskuteres", kommenteres, pokes, twitres og retwitres og endres gjennom kommunikasjonskampanjen, eller så lenge diskusjonen har fokus i offentligheten. Den teknologiske plattformen som ligger til grunn for de ulike mediene; f.eks Facebook, Twitter, Myspace og Linkedin (web 2.0) gir oss umåtelig store muligheter for "å være tilknyttet til" personer og grupper enn tidligere. Hvordan teknologien rent praktisk brukes ligger i bunn for effektene (og vil ikke beskrives her). Det å være tilknyttet og selve tilknytningen, er en av de sterkeste motivasjonsdrivere for å ta i bruk de nye sosial mediene; digitale medier med en sosial plattform (web 2.0 og mobil).
Med de nye sosiale mediene har vi også fått nye grenser for kommunikasjon; informasjonsinnhold (hva er viktig og ikke), oppfatninger av tid og sted, reelle og virtuelle grenser for hvor sakligheten går og en utydelig grense for hvor vi er "private eller offentlige". Å være engasjert og delta i debatter krever tid og ressurser. Og enkelte bedrifter har nå begynt å fokusere på hvor lang tid er strekt tatt nødvendig å bruke i sosiale medier med fokus på kost-nytte effekt. Siden tilknytningene i de digitale sosial nettverkene er personlige har vi fått nye interaktive plattformer, passive observatører (i tradisjonelle medier) er nå aktive deltagere i diskusjonsfora, og vi deltar i kunnskapsdekning som sørger for kompetanseheving og det at vi trives bedre på jobb (og hjemme. Omsorg defineres uten grenser). Det er mange positive effekter med å ta ibruk sosiale medier. Der vi tidligere forsøkte å utdanne offentligheten, har vi nå muligheter til å justere og endre egen (person og organisasjons) adferd som følge av økt oppdatert debattert kunnskap.
En annen side av sosiale medier er, ikke bare nettmobbing, men grenser mot informasjon som vi ikke skal ta del i, og som er taushetsbelagt. I den nye digitale medieverden fokuserer vi på åpenhet, ærlighet, gjennomsiktighet, etikk og moral. WikiLeaks er vel et resultat av at vi nå er inne i et paradigmeskifte hvor enkelte aktører har sett muligheter av å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter og fortelle verden hva som "egentlig foregår". Bedrifter må i større grad enn før oppdatere seg på nettvett, hvordan håndtere konfidensiell og strategisk informasjon, tidsperspektiver for når strategisk informasjon offentliggjøres og hvem som håndterer hvilken strategisk og klassifisert informasjon. Alle er jo aktører i den nye sosial digitale medieverden.
En annen side av sosiale medier er fordelene med å være synlig i en ny offentlighet. Vi tilknytter oss personer, grupper, nettsamfunn og organisasjoner/bedrifter enn større grad enn før. Antall venner, connections, forllowers osv er viktige analyseenheter for "hvor stort nettverk;hvor profilert" du er. Med denne nye offentligheten og muligheten har vi også fått nye forventninger til hva sosiale medier kan oppnå for oss. Det kan virke som om det å være til stede i et eller flere digitale medier er viktig i seg selv. Spørsmål som når er du "offentlig død?", avspeiler en forventning om at alle må være der. En annen vri er det at vi forventer at noe positivt skjer for oss (ikke bare med oss når vi deltar i kunnkskapsdeling og -økning) bare ved å være tilstede.
I det drive fremdragende kommunikasjon, ligger også elementet proaktivitet i gjennomføring. Å være proaktiv i sosiale medier, ligger mulighetene i at hver enkelt ser at man må bidra og være i forkant for å hente gevinster. "Ting" skjer ikke av seg selv. "ANDRE" er ikke en usynlig hjelpende hånd. Det gjelder å være i forkant engasjert, målrettet med formulerte kommunikasjonsbudskap skreddersydd til ulike diskusjoner (som er elementer av å dele og øke kunnskapen til seg selv og andre) og det å se muligheter og diskusjoner før andre. Å finne "saker" å diskutere er ikke vanskelig i dagens medielandskap. Det som er utfordrende er å være såpass engasjert og i forkant at men kan bidra positivt med kunnskapsdeling på den ene siden, og hindre at "krise" oppstår, som at man må "stå til rette for noe man har gjort eller sagt" eller forklare en negativ effekt eller kommentar i diskusjonen, på den andre siden. Krisehåndtering kommer jeg til siden.
Vi som mennesker og invivider fungerer i en sosial setting. Det er dermed interessant å diskutere omfanget av behovet for å være knyttet til personer, grupper, nettverkt og organisasjoner. Det samme med hvordan vi vektlegger våre bidrag i dialogen; diskusjonen. Hva gir mening og hvordan sørge for egen "omsorg"? Verdien og potensialet ligger i tilknytningen og den relasjonen vi skaper med andre i den nye offentligheten. Selve relasjonen er et resultat av type tilknytning, tillit, troverdighet, åpenhet og mulighet for gjensidig påvirkning og nytteeffekt. Å delta i sosiale aktiviteter er fundamentalt i læreprosesser (Bruning & Dials & Shirka 2007). Skal vi lære, og dermed organisasjonen eller gruppa vår lære, må disse elementene være tilstede: dialog, samarbeid, refleksjon, kunnskapsoverføring, trivsel (sosial god helse) og tilknytning til en kontekst (selve gruppen, nettverket eller organisasjonen).
Kunnskapsdeling er et resultat av sosiale interaksjoner. Det er en naturlig prosess som har elementer av sosialt, individuelt, privat og offentlig. Det vil ta tid å bygge relasjoner som er av en høy kvalitet og realiserer vår forventning. Vi tilstreber å nå et nivå som oppleves å være "sosialt og relasjonelt". Vi oppnår en sosial belønning med å være engasjert deltager og tilknyttet. Vi må selv ta ansvar for å være engasjert, bidra i diskusjoner og øke egen og andres kunnskap. Kunnskapsdelig forutsetter "de rette omgivelsene" (Ma & Yen 2011). Det er dermed grunn til å tro at de nye digitale mediene med sosiale plattformer er kommet for å bli. Fremtidige kommunikasjonsprogrammer vil ha en relasjonell tilnærming hvor dialog, kunnskapsdelig og omsorg står sentralt. Sosiale medier har en sentral rolle sammwn mws optimal bruk av tradisjonelle medier. Alt avhenging av hvordan oppnå de ulike målsettinger vi har med kommunikasjonen, hvem vi skal bygge relasjoner til og mediestrategi (hvilke kanaler og hvilket budskap).
Tildigere var fokuset for oss medierådgivere utelukkende: Hvordan få best dekning og frekvens i målgruppen? Hvilke kanaler (tradisjonell mediemix + e-mail + SMS) gir optimalt budsjettutnyttelse. Nå må vi legge til spørsmål som: Hvordan skal vi samtale med målgruppen og hvilke temaer (saker og vårt budskap)? Hvilke sosiale medier og nettsamfunn vil gi oss best effekt (og da mener jeg flere og andre kanaler enn "bare" Facebook...). Det blir spennende å følge med!
fredag 14. januar 2011
Sosiale nettverksbyggere; vi som bygger en kommunikasjonsplattform.
Uke 2/2011. Det har vært mange interessante diskusjoner i uken som gikk. Og det er nettopp diskusjoner og "konversasjoner" det dreier seg om når vi tar i bruk sosiale medier. Sosiale medier har fokus på dialog, interne tilknytninger i et omspennende nettverk og nye måter å kommunisere på - alt tilknyttet teknologiplattformen web 2.0. Sammen med sosiale medier har vi "fått med oss på lasset" nye definisjoner på det å kommunisere, samarbeide, dele kunnskap, organisere, analysere og skape innhold. For å nevne noe. Boken."Children and youth in the digital media culture. From a nordic horizon" (Ulla Carlson, 2010, The International Clearinghouse on Children, Youth and Media), viser retninger for hvordan ivareta de nye digitale mediers potensiale. Det som er interessant er fokuset på "den nye konteksten" vi kan kommunisere, samarbeide, dele kunnskap osv i. Det er for alle de under 50 som har adoptert denne teknologien, og for de "millenials" er vokst opp med dem. Det tar litt lenger tid for noen av oss i "genereasjonen over millenials "å tilnærme oss og ta i bruk nye digitale medier, skal vi tro statistikken. Med den nye digitale teknologien har vi fått mulighet til å utvikle innhold i det vi skal konversere om, og det er opptil oss å være proaktive og drive denne kommunikasjonen fremover. Da vil vi med ett få nye sosiale grupper, interactive og mobile kommunikasjonsformer og nye og reelle grenser for hvordan vi kan kommunisere og knytte oss til hverandre. Vi lever i en tilknyttet verden.
Før jeg går videre: Det største utbyttet av egen virksomhet på sosiale medier får vi når vi erkjenner at vi har muligheten til å påvirke og drive diskusjonene til vi oppnår våre mål. Jeg har troen på å se på muligheter i de nye nettsamfunnene, heller enn at nettsamfunnene selv skal sørge for at vi oppnår våre mål. Ut i fra enkelte diskusjoner på Twitter denne uken, kan en få en oppfatning av at "bare vi er tilstede" i et nettsamfunn, som f.eks Facebook eller Twitter så oppnar man "målet " av seg selv. Hmm. Hva som skal nås og kommuniseres er jo helt opp til oss selv. Vi som er storforbrukere av sosiale, og tradisjonelle medier, har sjebnen helt i vår egen hånd. Å "overlate ansvaret" til "ANDRE" har aldri vært en farbar og målrettet veg. Uansett tradisjonelt eller digitalt medium. Først som sist vil jeg påpeke at det å kunne ta i bruk de nye digitale sosiale netsamfunnene, er underforstått. Teknologien eksisterer "der ute" for oss til å ta i bruk. Vi kan drive nettverkbygging på mange ulike måter, og det er vel for tidlig til å påsta at: "Dette er fasiten".
Tilbake til de unge i den nye digitale medieverden. Den har for noen av oss alltid vært der, mens andre, som meg selv husker diskusjoner om "om vi skulle investere i data, slik bruker vi e-mail og hvordan og hvorfor lage en Facebook-profil". Jeg tror at jo mindre vi lar oss skremme av "alt det nye" jo flere muligheter klarer vi å se. Digitale medier følger i kjølvannet av en digital utviklingsprosess. Vi har fått en ny kontekst og dermed nye behov, retningslinjer, behov for nye ferdigheter og behov for en ny "media utdannelse". Det dreier seg om hensiktsmessige måter å kommunisere, utvikle innhold i kommunikasjonen, knytte oss til kompetansepersoner og -bedrifter, sosiale struktur og sosiale ferdigheter. Det at det er muligheter for å være "mer sosiale nå" enn når vi "bare" hadde tradisjonelle medier å forholde oss til, representerer et potensiale vi vel ennå ikke har sett helt effekten av. Selv synes jeg det er kjempespennende å prøve ulike medier og måter å knytte meg til nettverket, som jo alltid har vært der, men som nå kan synliggjøres på en annen måte en før. Jeg tror at for oss som er opptatt av å være oppdatert og proaktiv så teller antall "connected" , antall "followers" og konkret hva alle innleggene og twitringene fører til av konstruktivt innhold i diskusjoner og dialog. Det er mange ganger spennende å se hvordan diskusjoner løper av gårde.
Vi har i dag fått en ny struktur for "å delta", og ikke minst, påvirke vårt eget og bedriftens omdømme. Dette er enkel logikk: Det handler om "etterlatt inntrykk". Disse inntrykkene får vi av måten vi, ikke bare omgås, men kommuniserer med hverandre. Vi har fått en ny mulighet og måte å synliggjøre våre verdier (i form av innhold). Nå har vi i tillegg fått en ny offentlighet. En offentlighet som er mer nynlig og på flere ulike kanaler/digitale medier. Inntrykkene samler seg opp etter hvordan vi snakker sammen, poker, twitrer og forteller om "hva skjer a" på ulike nettsamfunn. Det samlede inntrykket fra Facebook, Myspace, Twitter, Linkedin og på blogg danner dette "etterlatte inntrykket". Dermed skulle det være selvsagt at det å "mobbe, destruktivt kritisere, konfrontere" eller på annen måte sende ut "negative signaler" er med å å redusere det positive innholdet i "det etterlatte inntrykket". Dermed burde de fleste forstå at nettmobbing og de negative/destruktive diskusjoner på digitale sosiale medier, slår negativt ut for den enkelte. Men Nei - vi trenger nye retnigslinjer for hva som er "skikk og bruk" for bruk av sosiale medier.
Synd egentlig, men det er utrolig hva som kan dukke opp "in the heat" av diskusjonen. Det kan nok EVO fortelle mye om. At vi i 2011 trenger å lære oss å snakke sammen på en mer sivilisert måte, enn enkelte kan framvise, er i grunnen helt utrolig. Dette gjelder også "voksne folk" som slenger ut negative kommentarer i hytt og pine. Jeg synes ikke vi skal akseptere dette. Jeg kan gå med på å lage retningslinjer og råd til ungdom og unge voksne som skal utvikles. Men vi som har passert 18 burde vite bedre. Her synes jeg alle vi som bruker sosiale medier har et ansvar for å, ikke bare "oppføre oss", men også "slå ned på/tilbake på" mobbing. Som et eksempel foreslår jeg at "noen" eller "en" motiverer EVO til å fortsette. Rosabloggere har en funksjon i mangfoldet av bloggere, og det må være lov i Norge å ha selvtillitt og "være noen" med troverdighet på helse og mote om mangt. Slik kan erfaringen med bloggingen sålangt bli en del av en livslang læring for alle oss som bruker, og vil fortsette å bruke og bygge fremtidsrettet innhold, i de nye digitale sosiale nettsamfunnene og bloggene.
Til denne siste delen vil jeg spinne videre på fokuset på velferd. Velferd kan ha mange former. Det å kunne være en likeverdig del av samfunnet, selv om du fraviker på noen aspekter, er viktig for alle. Jeg jobber iherdig med å oppdatere meg på digitale medier og teknologiledelse. Noe jeg har jobbet med siden jeg ble uteksaminert som sivilingeniør på Industriell Økonomi. Jeg har vært så engasjert og målrettet at jeg rett og slett har glemt fokuset på eget familieliv. Stadig mer ansvar og spennende arbeidsoppgaver har vært min mestringsarena. Plutselig hadde jeg muligheten til å være engasjert tante, som et supplement til manglende egenfamilie. Den utfordingen er jeg glad jeg tok. I dag er mine "tantebarn"(jeg må slutte å omtale dem som barn) henholdsvis 19 og 21 år. De er i dag mine store inspirasjoner. Vi møtes til hyggelig samtale over god mat og god drikke, og "godjenta mi", som nå er 19 år, er min private konsulent og stylist. Jeg er kjempeglad for at de svarer "rett fra levra" når jeg spør eller når jeg ber om råd på alt fra bruk av digitale medier (ex Facebook-profil), mobil (endelig har jeg fornyet meg), musikknedlasting og oppdaterte antrekk (godjenta mi er så kjekk når hun prøver å forklare meg at jeg er litt vel "traust" i klesvegen). Vi har hatt mange inspirerende samtaler og jeg ser på dem som en del av "vår velferd". Som tante har jeg alltid lagt vekt på å svare ordentlig på alle spørsmål og bygge tillitt, støtte og troen på at "de er mer enn gode nok" til å ta fatt på aktiviteter og jobbmuligheter som dukker opp. Jeg er stolt av den tilliten de viser meg, og jeg setter stor pris på alle ulike samtaler vi har. Dette er en vesentlig del av min velferd som "karriærekvinne" med utelukkende fokus på mål og "etterlatt inntrykk". Jeg ønsker oss alle alt godt!
Før jeg går videre: Det største utbyttet av egen virksomhet på sosiale medier får vi når vi erkjenner at vi har muligheten til å påvirke og drive diskusjonene til vi oppnår våre mål. Jeg har troen på å se på muligheter i de nye nettsamfunnene, heller enn at nettsamfunnene selv skal sørge for at vi oppnår våre mål. Ut i fra enkelte diskusjoner på Twitter denne uken, kan en få en oppfatning av at "bare vi er tilstede" i et nettsamfunn, som f.eks Facebook eller Twitter så oppnar man "målet " av seg selv. Hmm. Hva som skal nås og kommuniseres er jo helt opp til oss selv. Vi som er storforbrukere av sosiale, og tradisjonelle medier, har sjebnen helt i vår egen hånd. Å "overlate ansvaret" til "ANDRE" har aldri vært en farbar og målrettet veg. Uansett tradisjonelt eller digitalt medium. Først som sist vil jeg påpeke at det å kunne ta i bruk de nye digitale sosiale netsamfunnene, er underforstått. Teknologien eksisterer "der ute" for oss til å ta i bruk. Vi kan drive nettverkbygging på mange ulike måter, og det er vel for tidlig til å påsta at: "Dette er fasiten".
Tilbake til de unge i den nye digitale medieverden. Den har for noen av oss alltid vært der, mens andre, som meg selv husker diskusjoner om "om vi skulle investere i data, slik bruker vi e-mail og hvordan og hvorfor lage en Facebook-profil". Jeg tror at jo mindre vi lar oss skremme av "alt det nye" jo flere muligheter klarer vi å se. Digitale medier følger i kjølvannet av en digital utviklingsprosess. Vi har fått en ny kontekst og dermed nye behov, retningslinjer, behov for nye ferdigheter og behov for en ny "media utdannelse". Det dreier seg om hensiktsmessige måter å kommunisere, utvikle innhold i kommunikasjonen, knytte oss til kompetansepersoner og -bedrifter, sosiale struktur og sosiale ferdigheter. Det at det er muligheter for å være "mer sosiale nå" enn når vi "bare" hadde tradisjonelle medier å forholde oss til, representerer et potensiale vi vel ennå ikke har sett helt effekten av. Selv synes jeg det er kjempespennende å prøve ulike medier og måter å knytte meg til nettverket, som jo alltid har vært der, men som nå kan synliggjøres på en annen måte en før. Jeg tror at for oss som er opptatt av å være oppdatert og proaktiv så teller antall "connected" , antall "followers" og konkret hva alle innleggene og twitringene fører til av konstruktivt innhold i diskusjoner og dialog. Det er mange ganger spennende å se hvordan diskusjoner løper av gårde.
Vi har i dag fått en ny struktur for "å delta", og ikke minst, påvirke vårt eget og bedriftens omdømme. Dette er enkel logikk: Det handler om "etterlatt inntrykk". Disse inntrykkene får vi av måten vi, ikke bare omgås, men kommuniserer med hverandre. Vi har fått en ny mulighet og måte å synliggjøre våre verdier (i form av innhold). Nå har vi i tillegg fått en ny offentlighet. En offentlighet som er mer nynlig og på flere ulike kanaler/digitale medier. Inntrykkene samler seg opp etter hvordan vi snakker sammen, poker, twitrer og forteller om "hva skjer a" på ulike nettsamfunn. Det samlede inntrykket fra Facebook, Myspace, Twitter, Linkedin og på blogg danner dette "etterlatte inntrykket". Dermed skulle det være selvsagt at det å "mobbe, destruktivt kritisere, konfrontere" eller på annen måte sende ut "negative signaler" er med å å redusere det positive innholdet i "det etterlatte inntrykket". Dermed burde de fleste forstå at nettmobbing og de negative/destruktive diskusjoner på digitale sosiale medier, slår negativt ut for den enkelte. Men Nei - vi trenger nye retnigslinjer for hva som er "skikk og bruk" for bruk av sosiale medier.
Synd egentlig, men det er utrolig hva som kan dukke opp "in the heat" av diskusjonen. Det kan nok EVO fortelle mye om. At vi i 2011 trenger å lære oss å snakke sammen på en mer sivilisert måte, enn enkelte kan framvise, er i grunnen helt utrolig. Dette gjelder også "voksne folk" som slenger ut negative kommentarer i hytt og pine. Jeg synes ikke vi skal akseptere dette. Jeg kan gå med på å lage retningslinjer og råd til ungdom og unge voksne som skal utvikles. Men vi som har passert 18 burde vite bedre. Her synes jeg alle vi som bruker sosiale medier har et ansvar for å, ikke bare "oppføre oss", men også "slå ned på/tilbake på" mobbing. Som et eksempel foreslår jeg at "noen" eller "en" motiverer EVO til å fortsette. Rosabloggere har en funksjon i mangfoldet av bloggere, og det må være lov i Norge å ha selvtillitt og "være noen" med troverdighet på helse og mote om mangt. Slik kan erfaringen med bloggingen sålangt bli en del av en livslang læring for alle oss som bruker, og vil fortsette å bruke og bygge fremtidsrettet innhold, i de nye digitale sosiale nettsamfunnene og bloggene.
Til denne siste delen vil jeg spinne videre på fokuset på velferd. Velferd kan ha mange former. Det å kunne være en likeverdig del av samfunnet, selv om du fraviker på noen aspekter, er viktig for alle. Jeg jobber iherdig med å oppdatere meg på digitale medier og teknologiledelse. Noe jeg har jobbet med siden jeg ble uteksaminert som sivilingeniør på Industriell Økonomi. Jeg har vært så engasjert og målrettet at jeg rett og slett har glemt fokuset på eget familieliv. Stadig mer ansvar og spennende arbeidsoppgaver har vært min mestringsarena. Plutselig hadde jeg muligheten til å være engasjert tante, som et supplement til manglende egenfamilie. Den utfordingen er jeg glad jeg tok. I dag er mine "tantebarn"(jeg må slutte å omtale dem som barn) henholdsvis 19 og 21 år. De er i dag mine store inspirasjoner. Vi møtes til hyggelig samtale over god mat og god drikke, og "godjenta mi", som nå er 19 år, er min private konsulent og stylist. Jeg er kjempeglad for at de svarer "rett fra levra" når jeg spør eller når jeg ber om råd på alt fra bruk av digitale medier (ex Facebook-profil), mobil (endelig har jeg fornyet meg), musikknedlasting og oppdaterte antrekk (godjenta mi er så kjekk når hun prøver å forklare meg at jeg er litt vel "traust" i klesvegen). Vi har hatt mange inspirerende samtaler og jeg ser på dem som en del av "vår velferd". Som tante har jeg alltid lagt vekt på å svare ordentlig på alle spørsmål og bygge tillitt, støtte og troen på at "de er mer enn gode nok" til å ta fatt på aktiviteter og jobbmuligheter som dukker opp. Jeg er stolt av den tilliten de viser meg, og jeg setter stor pris på alle ulike samtaler vi har. Dette er en vesentlig del av min velferd som "karriærekvinne" med utelukkende fokus på mål og "etterlatt inntrykk". Jeg ønsker oss alle alt godt!
søndag 9. januar 2011
Sosial velferd og vi som er innenfor og utenfor.
Det er mange som blogger og twitrer om sosiale mediers fulkommenhet. Det kan synes som om mange lever i den verden at sosiale medier kan gjøre jobben "for deg" på en måte. Det at bare man er tilstede så gir det en eller annen effekt. Det kan jeg gå med på: at det å vise at man er tilstede er viktig. Men så kommer vi til den mest spennende delen. Å bli lagt merke til som en tillitsfull kompetanseperson som har et visst innhold i innleggene til at man blir lagt merke til. Det er her jeg ønsker å presisere at "du må gjøre jobben selv". Det vil si innholdet. Det flotte med sosiale medier er det at man kan være sosial. Vi knytter til oss interessante personer som kan være med i spennende diskusjoner og sammen etablere kunnskap som de involverte har bruk for. Da må vi tøye strikken ut over det å kommentere/kritisere. Utfordringen er å komme med noe nytt som mange kan ha glede av.
Som alltid før gjelder det å være både proaktiv og profesjonell. Man kan være i forkant og i etterkant av diskusjoner. Man velger også hvilket forum og grupper man gjør dette i. Til dette siste har jeg tro på både Facebook, Twitter og Linkedin. Jeg har selv vært aktiv på disse nettstedene en periode og vips så sitter jeg med en umåtelig stor kunnskapsmengde jeg skal analysere og samlet vurdere og skrive om i min prosjektoppgave til Master of Management på BI:PR-ledelse og Strategisk kommunikasjon. Min veileder på BI, høgskolelektor Cecilie Staude har vært et stor inspirator for meg. Jeg synes også PR- og markedsmiljøet på BI er så spennende at jeg nok skal "gjøre mine hoser grønne" for dem på et tidspunkt. Jeg har ikke lagt skjul på min målsetting som er å fortsette min karriære i et mer integrert kommunikasjonsmiljø og bidra som senior rådgiver (etter en "passende" alder er man etterhvert blitt senior). På denne måten kan jeg også ha mulighet til å bidra slik at andre og gjerne ungdom;unge voksne kan oppnå sine målsettinger.
Nøkkele til suksess i sosiale medier er mange. Det sosiale knytter seg mye til de kontaktene man etablerer, en tilknytning som spenner fra det mer intime (som ansikt-til-ansikt) kommunikasjon til det mer overflatiske (med kjappe kommentarer på Facebook). Vi mennesker har behov for tilhørighet til en gruppe og oppleve dialog med konstruktive diskusjoner og spredning/deling av kunnskap. Akkurat hvor mange grupper vi kan være aktive i gjenstår å se. Her skal jeg studere forskningen, men jeg tror vi bøv være nøkterne når vi foreslår et visst antall. Nå er det lettere å ha oversikt over digitale grupper/nettsamfunn enn virkelige grupper som operaklubben, treningsgjengen, kollokviegruppa og prosjekgruppa. Det er også umåtelig mange veger en gruppe kan utvikle seg i. Selv har jeg tatt initiativet til å invitere meg med i ulike grupper som kan hjelpe meg i mitt arbeid med å grave frem kunnskap og etterhvert gi meg et mer profesjonellt fotfeste i det å arbeide med sosiale medier - hva, hvordan og hvorfor. Jeg kan her og nå se at det er mange muligheter og at jeg etterhvert må velge hvilke grupper jeg deltar i og hvilken kunnnskap jeg sprer for å kunne håndtere alle innspill, på den ene siden, men også kunne være en kompetanseperson andre vil "lytte til".
Til dette siste gjelder det å være profesjonell i tilbakemeldingene. Jeg har tro på å kommentere og være engasjert. Til dette siste dreier det seg om å være konstruktiv og åpen med hvem man er og hva man diskuterer. Jeg tar sterk avstand til dem som destruktivt kritiserer (mobbing bla) og som i kommentarene holder sin identitet skjult. Man bygger sin egen merkevare gjennom konstruktiv engasjerende deltagelse og i en streben med å komme med noe som oppfattes som "nyttig" og bringer diskusjoner videre. Mobbing på nett må vi komme til livs i 2011. Vi er vel ferdig med "ungdomskolen" nå?
I mitt forrige innlegg bebudet jeg at jeg vil diskutere velferd som et sidetema. Jeg tror vi alle er opptatt, om ikke annet berørt, av dette temaet på en eller annen måte. Nå var jeg en av dem som ble provosert av begrepet velferdsfella. Plutselig fikk jeg dårlig samvittighet gitt. Jeg startet min karriære i en alder av 11 år. Jeg har hatt kjempespennende jobber (jfr Linkedin, Hanne Tiller) og mye ansvar i snart 20 år. Jobbene har bært preg av å være livsstilsjobber (jobb 24/7). I tillegg har jeg vært så engasjert at jeg har hatt prosjekter sammen med faste jobber. Dette har beriket min kompetanseprofil, på den ene siden. På den andre siden medførte det at jeg en kveld "gikk på trynet". Eller som det heter på fint: møtte veggen. Og det var en hard murvegg. Nå er jo det å møte veggen skummelt i seg selv, siden du er så sliten og utbrent at du har vanskelig for å stå på bena. Men det som er vanskligst med dette i ettertid: du forblir stemplet som syk. Altså: når du møter veggen er du IKKE syk, du er bare kjempesliten og alt blir et ork. Jeg har brukt tiden godt og klart å bygge meg opp igjen.F.eks fysisk sett ved hjelp av Personlig Trener og heftig treningsprogram. Nå bygger jeg videre på en karriære som har stått "stille" en stund og gjennomfører min 2.dre modul i Master-of-Management på BI.
Nå skulle man tro at det å møte veggen og komme tilbake igjen er hardt arbeid. Det er det, og hva så: Jo når man da etter å ha vært redd for om karriæren har fått seg et skudd for baugen, så opplever man et konservativt arbeidsliv som stempler deg som "syk" eller "ustabil" på en eller annen måte. Det virker som om mange bedriftsledere lever i den villfarelsen at har du vært syk en gang, vil du for alltid være syk og dermed ikke-attraktiv arbeidskraft. Alle forstår at man ikke vil/kan (bør?) ansette syke personer, MEN det går faktisk an å bli frisk og kanskje, på grunn av all læringen (refleksjonen etter å ha møtt veggen, hvorfor osv) nå kanskje er blitt en mer attraktiv arbeidskraft. Jeg har "jobbet meg tilbake" ved å jobbe og trene og er nå etterhvert 100% fit-for-fight. Det er derfor jeg hevder at det i tallene til NAV, nærmere bestemt tallene over dem som er på arbeidsavklaringspenger og kanskje i søknadsbunken på varig uføretrygd, at du finner oss YRKEDSHEMMEDE som av en eller annen grunn "ikke slipper inn igjen" i et allerede presset arbeidsmarket. Det er ikke alle som vil jobbe i et attføringsbedrift eller "på attføring". Jeg forstår ikke hvorfor potensielle bedriftledere skal være så redde oss. Hvis noen av dere der ute kan gi meg et svar på dette, så ser jeg frem til å høre fra dere. Hanne
Som alltid før gjelder det å være både proaktiv og profesjonell. Man kan være i forkant og i etterkant av diskusjoner. Man velger også hvilket forum og grupper man gjør dette i. Til dette siste har jeg tro på både Facebook, Twitter og Linkedin. Jeg har selv vært aktiv på disse nettstedene en periode og vips så sitter jeg med en umåtelig stor kunnskapsmengde jeg skal analysere og samlet vurdere og skrive om i min prosjektoppgave til Master of Management på BI:PR-ledelse og Strategisk kommunikasjon. Min veileder på BI, høgskolelektor Cecilie Staude har vært et stor inspirator for meg. Jeg synes også PR- og markedsmiljøet på BI er så spennende at jeg nok skal "gjøre mine hoser grønne" for dem på et tidspunkt. Jeg har ikke lagt skjul på min målsetting som er å fortsette min karriære i et mer integrert kommunikasjonsmiljø og bidra som senior rådgiver (etter en "passende" alder er man etterhvert blitt senior). På denne måten kan jeg også ha mulighet til å bidra slik at andre og gjerne ungdom;unge voksne kan oppnå sine målsettinger.
Nøkkele til suksess i sosiale medier er mange. Det sosiale knytter seg mye til de kontaktene man etablerer, en tilknytning som spenner fra det mer intime (som ansikt-til-ansikt) kommunikasjon til det mer overflatiske (med kjappe kommentarer på Facebook). Vi mennesker har behov for tilhørighet til en gruppe og oppleve dialog med konstruktive diskusjoner og spredning/deling av kunnskap. Akkurat hvor mange grupper vi kan være aktive i gjenstår å se. Her skal jeg studere forskningen, men jeg tror vi bøv være nøkterne når vi foreslår et visst antall. Nå er det lettere å ha oversikt over digitale grupper/nettsamfunn enn virkelige grupper som operaklubben, treningsgjengen, kollokviegruppa og prosjekgruppa. Det er også umåtelig mange veger en gruppe kan utvikle seg i. Selv har jeg tatt initiativet til å invitere meg med i ulike grupper som kan hjelpe meg i mitt arbeid med å grave frem kunnskap og etterhvert gi meg et mer profesjonellt fotfeste i det å arbeide med sosiale medier - hva, hvordan og hvorfor. Jeg kan her og nå se at det er mange muligheter og at jeg etterhvert må velge hvilke grupper jeg deltar i og hvilken kunnnskap jeg sprer for å kunne håndtere alle innspill, på den ene siden, men også kunne være en kompetanseperson andre vil "lytte til".
Til dette siste gjelder det å være profesjonell i tilbakemeldingene. Jeg har tro på å kommentere og være engasjert. Til dette siste dreier det seg om å være konstruktiv og åpen med hvem man er og hva man diskuterer. Jeg tar sterk avstand til dem som destruktivt kritiserer (mobbing bla) og som i kommentarene holder sin identitet skjult. Man bygger sin egen merkevare gjennom konstruktiv engasjerende deltagelse og i en streben med å komme med noe som oppfattes som "nyttig" og bringer diskusjoner videre. Mobbing på nett må vi komme til livs i 2011. Vi er vel ferdig med "ungdomskolen" nå?
I mitt forrige innlegg bebudet jeg at jeg vil diskutere velferd som et sidetema. Jeg tror vi alle er opptatt, om ikke annet berørt, av dette temaet på en eller annen måte. Nå var jeg en av dem som ble provosert av begrepet velferdsfella. Plutselig fikk jeg dårlig samvittighet gitt. Jeg startet min karriære i en alder av 11 år. Jeg har hatt kjempespennende jobber (jfr Linkedin, Hanne Tiller) og mye ansvar i snart 20 år. Jobbene har bært preg av å være livsstilsjobber (jobb 24/7). I tillegg har jeg vært så engasjert at jeg har hatt prosjekter sammen med faste jobber. Dette har beriket min kompetanseprofil, på den ene siden. På den andre siden medførte det at jeg en kveld "gikk på trynet". Eller som det heter på fint: møtte veggen. Og det var en hard murvegg. Nå er jo det å møte veggen skummelt i seg selv, siden du er så sliten og utbrent at du har vanskelig for å stå på bena. Men det som er vanskligst med dette i ettertid: du forblir stemplet som syk. Altså: når du møter veggen er du IKKE syk, du er bare kjempesliten og alt blir et ork. Jeg har brukt tiden godt og klart å bygge meg opp igjen.F.eks fysisk sett ved hjelp av Personlig Trener og heftig treningsprogram. Nå bygger jeg videre på en karriære som har stått "stille" en stund og gjennomfører min 2.dre modul i Master-of-Management på BI.
Nå skulle man tro at det å møte veggen og komme tilbake igjen er hardt arbeid. Det er det, og hva så: Jo når man da etter å ha vært redd for om karriæren har fått seg et skudd for baugen, så opplever man et konservativt arbeidsliv som stempler deg som "syk" eller "ustabil" på en eller annen måte. Det virker som om mange bedriftsledere lever i den villfarelsen at har du vært syk en gang, vil du for alltid være syk og dermed ikke-attraktiv arbeidskraft. Alle forstår at man ikke vil/kan (bør?) ansette syke personer, MEN det går faktisk an å bli frisk og kanskje, på grunn av all læringen (refleksjonen etter å ha møtt veggen, hvorfor osv) nå kanskje er blitt en mer attraktiv arbeidskraft. Jeg har "jobbet meg tilbake" ved å jobbe og trene og er nå etterhvert 100% fit-for-fight. Det er derfor jeg hevder at det i tallene til NAV, nærmere bestemt tallene over dem som er på arbeidsavklaringspenger og kanskje i søknadsbunken på varig uføretrygd, at du finner oss YRKEDSHEMMEDE som av en eller annen grunn "ikke slipper inn igjen" i et allerede presset arbeidsmarket. Det er ikke alle som vil jobbe i et attføringsbedrift eller "på attføring". Jeg forstår ikke hvorfor potensielle bedriftledere skal være så redde oss. Hvis noen av dere der ute kan gi meg et svar på dette, så ser jeg frem til å høre fra dere. Hanne
lørdag 8. januar 2011
DigitalStrategi: Nå har jeg blitt en del av den nye digitale sosial...
DigitalStrategi: Nå har jeg blitt en del av den nye digitale sosial...: "Det er noe som heter at man 'lærer så lenge man lever'. Det skal være sikkert og visst. Med denne bloggen logger jeg meg herved på den nye d..."
fredag 7. januar 2011
Nå har jeg blitt en del av den nye digitale sosiale verden.
Det er noe som heter at man "lærer så lenge man lever". Det skal være sikkert og visst. Med denne bloggen logger jeg meg herved på den nye digitale sosiale verdenen. Hva betyr så det? Jo for en kommunikasjonsrådgiver er det viktig å ha forskjellige relasjoner til et omfang av personer. Dessuten er det artig å diskutere ulike tema med forskjellige kompetansepersoner. Som forskningen anbefaler trenger vi et ukjent antall relasjoner for å oppleve tilhørighet i en gruppe eller nettsamfunn. I dette nettsamfunnet vil vi oppleve grader av intimitet og tillitt. Så hvorfor ikke ta en prat ansikt til ansikt? Jo det vil være like viktig som før, men her på nettet vil vi kunne nå flere og ulike former for relasjoner!
Hvor gøy det kommer til å bli overlater jeg til "omstendighetene". Nå har det seg slik at jeg for tiden deler jobben med å være excecutive-master-student på BI med muligheten og være aktiv på sosiale medier. Dette som en ledd i å kunne anbefale en "fremdragende måte" å kommunisere på, bl.a gjennom sosiale medier. Gjennom en fasinerende karriære har jeg lært meg til at "vegen blir til mens jeg går". Da refererer jeg til at jeg er i ferd med å justere karriæren fra å være en kompetanseperson på merkevarer til å bli en kompetanseperson på integrert (også digital) kommunikasjon, for å bygge merkevarer (meg selv og potensielle produkt og tjenester). Målrettet, engasjert, nyskapende og nyansert er kjerneverdiene jeg har jobbet etter. Dette var også en av flere årsaker til at mitt private selskap ble hetende Strategisk Visjon. Her driver vi strategisk prosjektledelse, bygging av strategiske (kan godt være sosiale og digitale) plattformer i virksomheter og gir råd om hvordan mest effektivt kommunisere. I arbeid gjennom dette selskapet har jeg hatt anledning til å jobbe med strategiske problemstillinger jeg nok ikke hadde kunnet jobbe med som "fast ansatt" i en tradisjonell merkevarevirksomhet - i eller som leder av markedsavdelingen.
For dem som slår følge med meg videre, kan jeg love en interessant reise som også vil gi oss svar på hva som driver oss til å fokusere på bruk av sosiale medier når vi skal bygge relasjoner med omverdenen, målgrupper, kunder og interessenter. Jeg håper flere vil ha nytte av mine oppdagelser og bli inspirert i egen måte å kommunisere med omverden på.
Som et sidetema vil jeg stadig vekk komme innom emnet VELFERD. Dette temaet som vel opptar de fleste, ikke minst meg selv. Jeg er evig opptatt likhe muligheter for alle som vil. For å få til debatt og målrettet fokus tror jeg vi må dyrke nyansene og avlede til åpenhet om "hva som egentlig foregår der ute". Så skal vi se om vi ikke får perspektivene såpass på plass at det blir en konstruktiv diskusjon og problemløsning.
Jeg ser frem til fortsettelsen. For dem som vil følge meg videre, er jeg også på Facebook (Hanne Tiller), Twitter (@45something) og Linkedin. Vi snakkes og connectes:-)
Hvor gøy det kommer til å bli overlater jeg til "omstendighetene". Nå har det seg slik at jeg for tiden deler jobben med å være excecutive-master-student på BI med muligheten og være aktiv på sosiale medier. Dette som en ledd i å kunne anbefale en "fremdragende måte" å kommunisere på, bl.a gjennom sosiale medier. Gjennom en fasinerende karriære har jeg lært meg til at "vegen blir til mens jeg går". Da refererer jeg til at jeg er i ferd med å justere karriæren fra å være en kompetanseperson på merkevarer til å bli en kompetanseperson på integrert (også digital) kommunikasjon, for å bygge merkevarer (meg selv og potensielle produkt og tjenester). Målrettet, engasjert, nyskapende og nyansert er kjerneverdiene jeg har jobbet etter. Dette var også en av flere årsaker til at mitt private selskap ble hetende Strategisk Visjon. Her driver vi strategisk prosjektledelse, bygging av strategiske (kan godt være sosiale og digitale) plattformer i virksomheter og gir råd om hvordan mest effektivt kommunisere. I arbeid gjennom dette selskapet har jeg hatt anledning til å jobbe med strategiske problemstillinger jeg nok ikke hadde kunnet jobbe med som "fast ansatt" i en tradisjonell merkevarevirksomhet - i eller som leder av markedsavdelingen.
For dem som slår følge med meg videre, kan jeg love en interessant reise som også vil gi oss svar på hva som driver oss til å fokusere på bruk av sosiale medier når vi skal bygge relasjoner med omverdenen, målgrupper, kunder og interessenter. Jeg håper flere vil ha nytte av mine oppdagelser og bli inspirert i egen måte å kommunisere med omverden på.
Som et sidetema vil jeg stadig vekk komme innom emnet VELFERD. Dette temaet som vel opptar de fleste, ikke minst meg selv. Jeg er evig opptatt likhe muligheter for alle som vil. For å få til debatt og målrettet fokus tror jeg vi må dyrke nyansene og avlede til åpenhet om "hva som egentlig foregår der ute". Så skal vi se om vi ikke får perspektivene såpass på plass at det blir en konstruktiv diskusjon og problemløsning.
Jeg ser frem til fortsettelsen. For dem som vil følge meg videre, er jeg også på Facebook (Hanne Tiller), Twitter (@45something) og Linkedin. Vi snakkes og connectes:-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)