lørdag 22. januar 2011

Hva ligger i konseptet: En god relasjon? Og hvordan kan vi trives i sosiale medier?

I denne artikkelen balanserer jeg forsåelse for sosiale medier sammen med velferd. Det "å ha det bra" gjennom engasjement i sosiale medier er et tema som har opptatt mitt personlige nettverk (vi bare snakker sammen, bruker ikke e-mail en gang..) denne uken:

 Ved å ta i bruk sosiale medier får vi muligheter til å være offentlig tilknyttet og bygge relasjoner til personer, grupper, organisasjoner og nettverk.  Det er interessant å fokusere på verdien av relasjoner og sosiale nettverk knyttet til bedrifters effektivitet og lønnsomhet. Organisasjoner kan formuleres som tilknyttede nettverk. Nettverkene, om de er "sosiale" eller ikke, er "effektive" fordi de bygger på prinsippene om samarbeid, kunnskapsdeling, dialog, debatt og omtanke (hver "person" i nettverket, og bedrifter personifiseres)(Grunig & Grunig & Dozier 2002). Spørsmålene vi da kan stille er: Hvilke tilknyttende nettverk er mulige, og hvilken historie om suksess og fiasko forteller disse nettverkene oss (Freeman & Gilbert 1992)?

For å dra nytte av verdier de ulike relasjoner i nettverkene har, kreves det at man jobber fremdragende, ikke bare med kommunikasjon, men med ledelse av de ulike relasjoner til "publics"(interessenter, kunder, medier, medarbeidere, aktivistgrupper ..). De mer "sosiale effekter" av slik superb ledelse er endringer i adferd, holdninger, kognitive prosesser og kunnskapsdeling. Alle elementer som er en forutsetning for at organisasjoner har en fremtid med oppdatert kunnskap, forretning og arbeid mot definerte mål. Summen av all kommunikasjon og ledelse utrykker bedriftens omdømme og image. Begge deler kan vi folkelig omtale som "etterlatt inntrykk". Det vil si at ved hjelp av fremdragende kommunikasjon og ledelse av sentrale oppgaver (og avdelinger) kan vi påvirke (ikke utdanne, men påvirke gjennom dialog) den offentlige oppfatningen av "oss" (vår organissasjon).

Sammen med den nye digitale verden har vi fått nye definisjoner av sentrale begreper forbundet med omdømmebygging, ledelse, et nytt digitalt landskap, en ny "offentlighet" og en ny måte å se på og vurdere de "eldre" og mer tradisjonelle medier. Med nye sosiale medier har medielandskapet fått en nytt "sosialt" potensiale. Den sosiale dimensjonen har fokus på muligheter for å drive nettverksbygging på mange ulike måter og med en mengde unike relasjoner som resultat. For å knytte til seg "personer" i dette nettverket har vi muligheter hver enkelt til å kommunisere direkte person-til-person og person-til-bedrift. Selve relasjonenes kvalitet, eller tilknytningene gjøres mellom personer. Dette enten de er private, på jobb eller deltar i en hobbyaktivitet. Relasjoner er personlige tilknytninger. De har en sosial funksjon som å sørge for samarbeid og at alle involverte har det bra. Til dette siste vil et element av kommunikasjonen være "det å ha omsorg" for hverandre. Dette siste er viktig i utformingen av kommunikasjonsbudskap, gjennom ulike medier (digitale og tradisjonelle) hvor fokuset på innhold og dialog omkring innholdet er sentralt. Vi har med den nye digitale teknologien mulighet for å konversere og debattere ulikt innhold, som igjen er ment å berike de personer og organisasjoner som deltar i "samtalen". Derfor er fokuset på kvalitativt innhold nesten mer viktig nå enn tidligere. Dette fordi:
- budskap sendes ut til flere ulike personer med ulik bakgrunn. Om vi som sender budskapet har forankring i en bedrift, så er det uansett personer vi samtaler med. Budskapene er personifiserte. Vi må vurdere i større grad enn tidligere hvordan det kan forventes at budskapet forstås av mottakeren.
- budskap kan komme fra alle i en organisasjon og de mer formelle rollene viskes noen ganger litt ut i diskusjonen. Graden av formalitet avhenger litt av sakens natur og organisasjonens plattform og organisering.
- mediene påvirker oss slik de alltid har gjort, men i ulike grad. I dag har vi muligheter for å delta i diskusjon og debatt. Med denne konversasjonen så har det fremkommet nye elementer av kommunikasjon vi må ha et forhold til, nemlig hatmeldinger, negativ kritikk og beskjeder som mottaker kan oppfatte som mobbing. Nettmobbing har vært debattert i mediene i det siste og det viser seg at både barn og voksne mobber på nett, så hvordan skal vi i fremtiden ivareta det gode gamle "folkeskikken"?
- de tradisjonelle medier som print, Tv, radio og film (noen omtaler e-mail og SMS som tradisjonelle medier) vil fortsette å eksistere. Kommunikasjonskampanjer vil være multimediekampanjer hvor hoved-kommunikasjonsbudskap skreddersys for de ulike mediene i kampanjen; digitale/sosiale(web 2.0 og mobile) og tradisjonelle.

Det "sosiale tilsnittet" som ligger i potensiale til den nye digitale teknologien, er sterke motivasjonsdrivere. Vi tilknytter oss kompetansepersoner og -bedrifter i ulik grad. Vi har nå nye muligheter for å kommunisere direkte med dem, og vi kan kommunisere budskap på ulike måter målrettet mot de ulike personlighetene vi kommuniserer med. Gjennom dialog, debatt, kommentarer, profilering og kunnskapsdelig skaper vi verdi for hverandre. En verdi som er preget av ny og diskutert oppdatert kunnskap og muligheter for å være "offentlig" tilknyttet personer og virksomheter i betydelig større grad enn tidligere. Dette siste på en måte vi ikke tidligere hadde muligheter for i et en-veis symmetrisk informasjonsdelings-medielandskap (TV, radio og print).

Buskapet vi diskuterer kan "knas og diskuteres", kommenteres, pokes, twitres og retwitres og endres gjennom kommunikasjonskampanjen, eller så lenge diskusjonen har fokus i offentligheten. Den teknologiske plattformen som ligger til grunn for de ulike mediene; f.eks Facebook, Twitter, Myspace og Linkedin (web 2.0) gir oss umåtelig store muligheter for "å være tilknyttet til" personer og grupper enn tidligere. Hvordan teknologien rent praktisk brukes ligger i bunn for effektene (og vil ikke beskrives her). Det å være tilknyttet og selve tilknytningen, er en av de sterkeste motivasjonsdrivere for å ta i bruk de nye sosial mediene; digitale medier med en sosial plattform (web 2.0 og mobil).

 Med de nye sosiale mediene har vi også fått nye grenser for kommunikasjon; informasjonsinnhold (hva er viktig og ikke), oppfatninger av tid og sted, reelle og virtuelle grenser for hvor sakligheten går og en utydelig grense for hvor vi er "private eller offentlige". Å være engasjert og delta i debatter krever tid og ressurser. Og enkelte bedrifter har nå begynt å fokusere på hvor lang tid er strekt tatt nødvendig å bruke i sosiale medier med fokus på kost-nytte effekt. Siden tilknytningene i de digitale sosial nettverkene er personlige har vi fått nye interaktive plattformer, passive observatører (i tradisjonelle medier) er nå aktive deltagere i diskusjonsfora, og vi deltar i kunnskapsdekning som sørger for kompetanseheving og det at vi trives bedre på jobb (og hjemme. Omsorg defineres uten grenser). Det er mange positive effekter med å ta ibruk sosiale medier. Der vi tidligere forsøkte å utdanne offentligheten, har vi nå muligheter til å justere og endre egen (person og organisasjons) adferd som følge av økt oppdatert debattert kunnskap.

En annen side av sosiale medier er, ikke bare nettmobbing, men grenser mot informasjon som vi ikke skal ta del i, og som er taushetsbelagt. I den nye digitale medieverden fokuserer vi på åpenhet, ærlighet, gjennomsiktighet, etikk og moral. WikiLeaks er vel et resultat av at vi nå er inne i et paradigmeskifte hvor enkelte aktører har sett muligheter av å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter og fortelle verden hva som "egentlig foregår". Bedrifter må i større grad enn før oppdatere seg på nettvett, hvordan håndtere konfidensiell og strategisk informasjon, tidsperspektiver for når strategisk informasjon offentliggjøres og hvem som håndterer hvilken strategisk og klassifisert informasjon. Alle er jo aktører i den nye sosial digitale medieverden.

En annen side av sosiale medier er fordelene med å være synlig i en ny offentlighet. Vi tilknytter oss personer, grupper, nettsamfunn og organisasjoner/bedrifter enn større grad enn før. Antall venner, connections, forllowers osv er viktige analyseenheter for "hvor stort nettverk;hvor profilert" du er. Med denne nye offentligheten og muligheten har vi også fått nye forventninger til hva sosiale medier kan oppnå for oss. Det kan virke som om det å være til stede i et eller flere digitale medier er viktig i seg selv. Spørsmål som når er du "offentlig død?", avspeiler en forventning om at alle må være der. En annen vri er det at vi forventer at noe positivt skjer for oss (ikke bare med oss når vi deltar i kunnkskapsdeling  og -økning) bare ved å være tilstede.

 I det drive fremdragende kommunikasjon, ligger også elementet proaktivitet i gjennomføring. Å være proaktiv i sosiale medier, ligger mulighetene i at hver enkelt ser at man må bidra og være i forkant for å hente gevinster. "Ting" skjer ikke av seg selv. "ANDRE" er ikke en usynlig hjelpende hånd. Det gjelder å være i forkant engasjert, målrettet med formulerte kommunikasjonsbudskap skreddersydd til ulike diskusjoner (som er elementer av å dele og øke kunnskapen til seg selv og andre) og det å se muligheter og diskusjoner før andre. Å finne "saker" å diskutere er ikke vanskelig i dagens medielandskap. Det som er utfordrende er å være såpass engasjert og i forkant at men kan bidra positivt med kunnskapsdeling på den ene siden, og hindre at "krise" oppstår, som at man må "stå til rette for noe man har gjort eller sagt" eller forklare en negativ effekt eller kommentar i diskusjonen, på den andre siden. Krisehåndtering kommer jeg til siden.

Vi som mennesker og invivider fungerer i en sosial setting. Det er dermed interessant å diskutere omfanget av behovet for å være knyttet til personer, grupper, nettverkt og organisasjoner. Det samme med hvordan vi vektlegger våre bidrag i dialogen; diskusjonen. Hva gir mening og hvordan sørge for egen "omsorg"? Verdien og potensialet ligger i tilknytningen og den relasjonen vi skaper med andre i den nye offentligheten. Selve relasjonen er et resultat av type tilknytning, tillit, troverdighet, åpenhet og mulighet for gjensidig påvirkning og nytteeffekt. Å delta i sosiale aktiviteter er fundamentalt i læreprosesser (Bruning & Dials & Shirka 2007). Skal vi lære, og dermed organisasjonen eller gruppa vår lære, må disse elementene være tilstede: dialog, samarbeid, refleksjon, kunnskapsoverføring, trivsel (sosial god helse) og tilknytning til en kontekst (selve gruppen, nettverket eller organisasjonen).

Kunnskapsdeling er et resultat av sosiale interaksjoner. Det er en naturlig prosess som har elementer av sosialt, individuelt, privat og offentlig. Det vil ta tid å bygge relasjoner som er av en høy kvalitet og realiserer vår forventning. Vi tilstreber å nå et nivå som oppleves å være "sosialt og relasjonelt". Vi oppnår en sosial belønning med å være engasjert deltager og tilknyttet. Vi må selv ta ansvar for å være engasjert, bidra i diskusjoner og øke egen og andres kunnskap. Kunnskapsdelig forutsetter "de rette omgivelsene" (Ma & Yen 2011). Det er dermed grunn til å tro at de nye digitale mediene med sosiale plattformer er kommet for å bli. Fremtidige kommunikasjonsprogrammer vil ha en relasjonell tilnærming hvor dialog,  kunnskapsdelig  og omsorg står sentralt. Sosiale medier har en sentral rolle sammwn mws optimal bruk av tradisjonelle medier. Alt avhenging av hvordan oppnå de ulike målsettinger vi har med kommunikasjonen, hvem vi skal bygge relasjoner til og mediestrategi (hvilke kanaler og hvilket budskap).

Tildigere var fokuset for oss medierådgivere utelukkende: Hvordan få best dekning og frekvens i målgruppen? Hvilke kanaler (tradisjonell mediemix + e-mail + SMS) gir optimalt budsjettutnyttelse. Nå må vi legge til spørsmål som: Hvordan skal vi samtale med målgruppen og hvilke temaer (saker og vårt budskap)? Hvilke sosiale medier og nettsamfunn vil gi oss best effekt (og da mener jeg flere og andre kanaler enn "bare" Facebook...). Det blir spennende å følge med!

1 kommentar:

  1. Her kommenterer jeg min egen blogg:
    Jeg skal etterhvert gå mer i dybden på hva "bakteppet" er for hvorfor vi kommuniserer gjennom sosiale medier og hvilke av disse digitale kanaler som egner seg best med hva. Jeg skal koble 3 ulike framwork:fremdragende kommunikasjon, hvorfor sosiale medier og fremtidens mediekampanjer (med sosiale og tradisjonelle kanaler). Målet med kampanjen er oversikt, forbedret omdømme, kunnskapsdeling og "velferd" iht relasjonsbygging og sosiale medier spesielt. Jeg ser for meg å utvikle en modell. Mitt prosjekt skal ikke denne gangen utvikle forskning;empiri, men jeg skal demonstrere "forståelse for fagfeltet" ved å sette modeller sammen til en, Dette er et meget engasjerende arbeid!

    SvarSlett