Hva driver oss til å kommunisere gjennom sosiale medier - om kognitive prosesser, kultur og sosial kapital.

Om tanter og andre støttepersoner, og når vi gleder oss til å gjøre noe vi ikke kan.

Denne ukes resultat av kunnskapsinnsamling om hva som driver oss til strategisk kommunikasjon gjennom sosiale medier, er viet til også å se på hvordan vår hjerne er skrudd sammen. Ved å kjenne til denne  funksjonen og dynamikken, vil vi kunne si noe om de virkelige motivasjonsdrivere for aktivitet: kommunikasjon, kompetansedelig, samtaler og samhandling. Disse drivere har vært kjent lenge (jmf referanselisten nederst). Det har vært riktig å oppdatere disse nå for derigjennom å kunne kombinere dem med ny kunnskap. Jeg har med dette sett muligheten til å strekke min egen og vår kapasitet for læring.

For det er jo det mitt masterprosjekt dreier seg om: Å koble ulike "mindset" , modeller og tilnærminger til en ny kunnskap som forklarer den kausaleeffekt (årsak-virkning) til vår stadig større og engasjerte opptreden i sosiale medier. En ny statistikk fra januar 2011 viser at nå er over halvparten av Norges befolkning på Facebook, og at deltagelsen på ex Twitter og Linkedin øker. Denne kunnskapen alene representerer et enormt stort potensial for å slå fast fordelene med å kunne kommunisere og nå målgrupper, interessenter og annet publikum med vår kommunikasjon gjennom ulike digitale medier forankret i en sosial plattform.

På denne, min, blogg, som jo er "et talerør" fra min forskning på forståelse på hvorfor vi benytter oss av kommunikasjon gjennom sosiale medier, vil jeg ikke komme med noen "matoppskrift på kampanjer" i sosiale medier. Nei jeg skal demonstrere forståelse og lage et nytt "mindset" eller "framework" som gir oss kunnskap til hvordan vi skal jobbe strategisk med kommunikasjon i fremtiden gjennom digitale sosiale, og i sammenheng med andre mer tradisjonelle medier:

Jeg har denne uken gått grundig til verks. Ikke bare med å oppdatere meg på teorier om motivasjon, kultur, sosial kapital, nettverkstenkning og læring, men også på å reflektere over kunnskapen jeg finner underveis (jmfr Litteraturlisten i pkt 7.). I denne refleksjonen, som oftest foregår på trening og på elipsemaskinen (Elixia), kommer jeg frem til anbefalinger og råd knyttet til strategisk kommunikasjon og sosiale medier. Denne uken har jeg fokusert på:

*) Hva betyr det å jobbe med "mindset"? Hvordan læringsprosesser kan forekomme.

**) Hvor viktig er det å jobbe som om du var "master in your field"?

***) Om motiasjon og hva som driver oss til å jobbe med sosiale medier. Hvordan vi er "skrudd sammen" for å være engasjerte. Å utnytte sosiale medier krever det at vi er proaktive og engasjerte gjennom samtaler og kunnskapsdeling. Dette betyr både at vi er i forkant av viktige saker, men også at vi bidrar og opprettholder dynamikken som gjenspeiler seg i det sosiale nettverket og de gruppene (enten vi er en del av dem eller ikke) som befinner seg i nettverket.

*****) Beskrive den sosiale virkeligheten som eksisterer gjennom den sosiale (og psykologiske) kontrakten aktørene har i nettverket og undergruppene. Dette nettverket, selv om samfunnet alltid har bestått av nettverk, er nå synlig en ny offentlighet hvor alle som vil kan være synlig (og ikke bare gjennom tradisjonelle medier).
           Hvordan sosiale konstruker manifesterer seg i den nye digitale offentligheten gjennom bilder, tekst, lyd og video (vi har ulike nettsamfunn for å eksponere ulige sosiale konstrukter; Facebook, MySpace, Biip, Twitter, Linkedin og Blog).

          Refleksjoner over de kollektive intensjoner vi har i å delta i samtaler og samarbeid for å dele kunnskap og opplevelser og hvordan nå våre mål. Dette er et prosjekt på strategisk nivå: velge digitale strategier for å nå våre mål (ikke bare medierte). Beskriver også hvorfor denne bloggen heter DigitalStrategi.

******) Beskrive det "kulturfenomenet" som utformer våre omgivelser hvor samtaler og samarbeid kan fremkomme. Kultur er representert med kompleksitet som omhandler verdier og normer for adferd, kognitiv kompetanse (hvordan hjernen fungerer), hvordan vi kan "strekke hjernen" for å øke kapasiteten og hvordan omgivelsene av nettverk og relasjoner påvirker vår adferd. Denne adferden er aktiviteter som er "viktige" for samfunnet, gruppa eller bedriften.

*******)Nettverksdynamikk i storsamfunnet. Beskriver ulike sosiale bånd og relasjoner, styrken i ulike bånd og hvilke krefter de utgjør. Dette sier oss også noe om hva slags bånd vi får med våre venner (ex Facebook), followers (bla Twitter) og tilknytninger (Linkedin, blogger osv).

 ********) Faglige referansekilder.

1: Om mindset og læringsprosesser.

Vi lever i et samfunn med flere nivåer hvor tilknytninger, vennskap, relasjoner og grupper er vevd sammen i nettverk. Vi orienterer oss i en verden av relasjoner av ulik styrke. Vårt nettverk, vår gruppe eller våre relasjoner er mer synlige nå i den nye digitale offentiligheten.

Jeg tar med meg opplevelsene og oppdagelsene (omtalt som kunnskapselementer) gjennom aktiviteter  i ulike sosiale medier, samtaler i ulike grupper og kulturopplevelser. I et systemteoretisk utgangspunkt, har jeg forsøkt å forstå dynamikk og erfaring i en større og helhetlig sammenheng. Min kompetanseplattform består bl.a teknologiledelse i endringsprosesser. Jeg har god erfaring med å sette sammen kunnskapselementer (summen av deltagelse i ulike sosiale medier, bl.a), tolke disse og sette dem sammen i helheter. Jeg har kombinert studier av fakta ( se referanselisten og tidligere blogginnlegg), tolkning og forståelse av kompetansen som blir meg til del sammen med refleksjoner over "det jeg vet" sålangt. Gjennom blogginnlegg, jeg tidligere har kalt talerør, har jeg forsøkt å opplyse andre om min forståelse. Disse har igjen blitt kommentert og justert av andre, på Twitter, Facebook og mail.

Jeg starter fredagene med å glede meg til noe jeg ikke kan. Jeg ser på utvikling og vekst som muligheter til å bli bedre og tillegne meg ny kunnskap. Jeg bruker alle mine opplevelser til å bli god til å gjøre "det som er viktig" for relasjonene, gruppene, nettverket og samfunnsutviklingen. Å kommunisere gjennom sosiale medier er ikke bare "viktig" det har etterhvert blitt nødvendig å generere forståelse for. Sosiale medier er kommet for å bli. Kommunikasjon har alltid vært viktig.

Kommunikasjon og kompetanseutvikling er en mulighet til å strekke kapasiteten lengre enn du trodde du kunne i utgangspunktet. Vi trenger alle å bli bedre til å gjøre og profesjonalisere adferd som ansees som viktig for de relasjoner, grupper og nettverk du er en del av. Kommunikasjon står sentralt i utviklingen. Sosiale medier gir oss muligheter til å delta i diskusjoner: meningsutveksling, samtaler og debatter. Vi kan bidra og "selge" vår kompetanse. Samtaler sikrer at vi er nøyaktige i spredning av budskap og fakta. Dette er en interaktiv form for kommunikasjon hvor vi utveklser tanker, følelser og meninger som resulterer i delt oppfattelse; kunnskap som stadig nyanseres (gjennom dialog) til forstått kompetanse.

Kommunikasjonsplattformer blir, gjennom digitale medier til, kompetanseplattformer hvor alle kan delta. Selve dialogen gir avsender og mottager mulighet til å bygge inn empati og følelser i kunnskapselementet, som dermed representerer et potensiale til å forsterke relasjonen eller tilknytningen. I følge Dweck er det viktig å bruke et aktivt språk som motiverer til aktivitet; proaktivitet og stadige forbedringer. Det er viktig å ha en holdning til dette som viser: "jeg er ikke sikker på om jeg kan gjøre dette nå, men jeg kan lære med fokus på gjentagende god innsats" (s188 1.) Gjennom refleksjon og aktiv observering kan vi gjennomgå en kritisk vurdering av budskaps- og informasjonsinnhold. Etterhvert som vi jobber oss gjennom dialogene, kan vi bygge en troverdig kompetanseplattform og derav bidra i nettverket og samfunnet. Hva som defineres som "viktig" og "sannhet" er igjen åpent for diskusjon.

Neocortex i hjernebarken har lenge vært anerkjent som den delen som er ansvarlig for en høyere kognitiv funksjonsevne. Dette betyr at kompleksitet av atferd, observasjon, refleksjon og forståelse sammen danner grunnlag for å lære, strekke vår kapasitet og jobbe videre med det som "stadig i større grad blir viktig å jobbe med" til beste for nettverket. Vi klarer å prosessere et stadig større antall kunnskapselementer og relasjoner i et stadig voksende nettverk. Det er viktig å kunne både administrere og vedlikeholde komplekse sosiale relasjoner og kompetanse. Fokuserte former for sosial organisering kan oppstå fra interasjon og økt kapasitet. Størrelsen på grupper som fungerer varierer. Økt kapasitet som følger av individuell atferd, knyttes til ny tillært adferd ved at tidligere atferd påvirkes av ny kunnskap og sosial dynamikk i nettverket og mellom sosiale- og grupperelaterte bånd. Selvtillit og relasjoner er begge sentrale elementer i læringsprosesser.

2. Hvorfor er det så viktig å være best?

Det er typisk norsk å være god, var det noen som sa. Er det nå egentlig det?

Vi vil alle være kompetansepersoner med troverdighet og gjensidig tillitt. Behovet, og dermed motivasjonen, for å utgjøre en forskjell i samfunnsutviklingen og gjennom de relasjoner vi har, er en viktig verdi i seg selv. Ikke bare blir vårt behov for å være "flink" møtt. Vi har mulighet til å delta i grupper og diskusjoner; meningsutveksling som igjen øker vår mulighet til å etablere og utvikle vår innflytelse. I den nye offentligheten har vi mulighet til å synliggjøre vår profesjon, vår bransjes kompetanse og vårt nettverk. Dette gir oss en sjanse til å jobbe hardt for å nå våre mål. Vi blir belønnet for vår kreativitet, selvstendighet og innsats.

Hvem belønner? Våre relasjoner, grupper og nettverk har muligheter for å utrykke formål, verdier, etiske standarder (retningslinjer) og hva som er "best practises". Å jobbe fremdragende, profesjonelt og med ønske om vekst, betyr at de "hindre" man måtte møte i sin profesjon, om det gjelder kommunikasjon eller kompetanse, blir sett på som muligheter til å bli bedre. Hvor "god/flink" man kan bli er det vi selv som vurderer, sammen med våre relasjoner. Selvtillitt er både en individuell og en relasjonell egenskap.

3) Motivasjonsdrivere for utvikling av kompetanse og strategisk god kommunikasjon.

Vi har ulike motivasjonsfaktorer som direkte påvirker vår "drive" til å gjøre en god jobb og være engasjert. Vår nye digitale økonomi har fokus på individuell ledelse og aktiviteter for å nå mål og stadig bli bedre i noe som er viktig og engasjerende. Dette igjen danner et potensiale for å "maksimere" resultat (jmfr pkt 2). Vi opplever en "flow" når vi, vår kropp og vårt sinn er i en tilstand hvor vi er strukket innenfor en ramme av frivillig bidrag og muligheter til å gjøre noe vanskelig og verdifult. I denne flytsonen er vi tilfredstillt, har full kontroll og er full av en mening med tilværelsen eller opplevelse av "formål". Nå kan vi, gjennom sosiale medier, bli styrt (les motivert) av det som er viktig å jobbe med i den nye offentligheten.

Før jeg går videre, så kommer jeg ikke utenom å oppfriske gammel iboende kunnskap: Maslow utledet ulike behovskategorier konseptuelt. Han reflekterte og kombinerte tankene til William James og John Dewy (2-s145) og koblet disse til den psykodynamiske tenkningen til Sifmund Freud og John Dewy. Maslows behovsteorier ble siden testet ut i ulike arbeidsmiljø. Kort oppsummert gjelder fortsatt: Bare utilfredstilte behov motiverer til atferd, og dette gjelder for utilfredstilte behov som ligger på det laveste nivå. Maslows behovshierarki (eller pyramide med 5 nivåer) består av, i stigende rekkefølge;nivå fysiologiske-, sikkerhets-, sosiale-, eksterne (omgivelsessrelaterte, nettverk) og selvrealisasjons behov. Når behovet på et nivå er ivaretatt, så beveger vi oss oppover til neste, høyere nivå. Prosessen dreier seg i det alt vesentligste om å finne kilder til motiavsjon. Vi beveger oss oppover i hierarkiet på en måte som gir oss positiv mentalhygiene, utfordringer til å vokse og bidrag til nettverket, omgivelsene;samfunnet.

Med kommunikasjon gjennom sosiale medier har vi fått en ny offentlighet som også utrykker belønning og "straff". Reaksjonene er mangfoldige i de relasjonene hvor vi samtaler, ikke bare gjennom digitale medier, men også ansikt-til-ansikt. Vi kan motiveres til å repetere mentalt utfordrende arbeid. Slikt arbeid kan være ukonfortabelt til å begynne med, men etterhvert kan innsatsen vise seg å være effektiv eller "best practise". Resultatet av å "gjøre noe vi ikke kan", er relasjoner i ulike former og tilknytninger, effektive grupper og virksomheter, utvikling av produkter og tjenester og trivsel.

Trivsel kommer i mange former. Et begrep som har dukket i litteraturen er "fitness". Fitness er ikke bare god form og helse, men den er en forutsetning for å trives i stadig større landskap som krever en større kompleksitet av kvalifikasjoner. Vår investering gjennom aktiviteter, engasjement og bidrag i et samfunn og nettverk, gir oss også en mulighet til å leve opp til et bestemt formål. Formålet er noe mer altomfattende enn beskrivende mål. Vi mennesker ivaretar våre relasjoners-, gruppers- og virksomheters behov. Vi er i stadig utvikling ved å være motiverte, inneha en "stadig større kapasitet" (vi strekker oss så langt vi kan) og ved å ivareta det vi definerer som vårt ansvar og våre mål. Vi investerer ved å påvirke hverandre og den gruppen vi er en del av.

Dette er spennende prosesser som også inkluderer informasjon og kommunikasjonsbudskap. Fakta blir analysert for å gi mening for noen mottagere. Vi kommuniserer gjennom ulike kanaler, digitale og tradisjonelle. Den beste kanalen til vårt formål er selvsagt å snakke sammen ansikt til ansikt. Da får vi en direkte respons på hvordan en selv og mottager forstår og opplever budskapet - formen og innholdet. Vi lever også i omgivelser hvor kultur (normer, verdier, forståelser, etikk..) danner rammen for hva som påvirker atferd. I fremtidens sosiale medier kan vi kommunisere mange-til-mange, og en-til -mange.

Vi snakker om digital økonomi (senere blogg) og Motivasjon 3.0. Nå er vi inne på drivkrefter som gir oss en mulighet til å lære og vokse i våre egnes og andres øyne. I tillegg til å overleve og oppnå belønning, er vi nå fokusert på hvordan vi tenker, hvorfor vi gjør som vi gjør og hvordan vi organiserer oss. "Jeg" defineres av mine omgivelser; de venner, relasjoner og nettverk jeg er synlig gjennom. Alle ønsker vi å være en troverdig kompetanseperson som høster gjensidig tillit for sin kunnskap. Vi har mulighet til å bli noe som er"viktig". Gjennom sosiale medier har vi mange ulike tilknyttede forhold. Det dreier seg ikke bare om hvordan vi håndterer ulike saker og temaer med kommunikasjon. Vi har nå en uvurderlig kraft, potensiale og mulighet til å bedre kreativieten, øke engasjementet, forbedre vår kunnskap og tenke langsiktig.

Relasjoner utvikler seg over tid. Det samme gjør gjensidig tillit og kompetanse. Vi har nå synlige muligheter til å lede oss selv og velge hvilke saker og temaer vi vil være opptatte av. Dette når vi jobber med saker og relasjoner, hvem vi samarbeider med og de vi er komfortable (finess) med. Vi ønsker vel alle til å bidra til det som er viktig, noe som er større enn oss selv. Ja det er kun oss selv det kommer an på nå. Nye digitale medier gjennom sosiale plattformer (web 2,0) er kommet for å bli. De vil være en del av våre sosiale utvikling. Men bidragene, aktiviteten og engasjementet må vi fortsatt stå for selv. Det er fortsatt ingenting som "gjør seg selv" eller av ANDRE(tidligere blogger).

I denne nye digitale verden har vi også fått et følelsenes personlige marked: Vi kommuniserer i en form og med følelser og opplevelser. Et sett av følelser formidles av avsender sammen med buskapselementene. Det som er viktig nå er at mottager vurderer kvaliteten på relasjonen før vedkommende responderer på følelsene. Skal budskap med følelser bli "forstått rett", er det viktig at det forekommer en tillitsfull empatisk relasjon mellom avsender og mottager. Vi må være obs på å ikke respondere på innspill med sterke undertrykte følelser på budskap i en kontekst med følelser . Resultatet av dette har vi sett som destruktive bakemeldinger på innspill på Twitter eller Facebook, eller nettmobbing på blogginnlegg.

Begge deler er et uvesen som sosiale digitale medier nå synliggjør i større grad enn før. Det er mange ting som kan bli sagt og opplevd feil "in the heat of the moment". Kun ved konstruktive tilbakemeldinger, samtaler og innspill, bygger vi gode relasjoner og sosial kapital. I vårt ubevisste sinn, jobber vi stadig med å utvikle en slags kollektiv intelligens. Dette er usynlige krefter som effektiviserer mennesker, ressurser til det beste for "helheten". Når vi jobber med motivasjonsteorier, så eksisterer det ikke en universiell teori. Vi mennesker opptrer på måter som vil tilfredstille ulike og emosjonelle behov. Trangen til å være i aktivitet og oppleve kjærlighet er sentrale i prosessen som gjør at vi opprettholder målrettet atferd på ulike områder. Det er interne og individuelle årsaker som driver oss videre. Vi lever, gjennom sosiale relasjoner, grupper og nettverk, i et mangfold av grunnleggende forutsetninger og tro på menneskets natur. Det eksisterer ulike dybde og bredde av individuelle behov og motiver. Den driven med mest gjennomslagskraft er menneskers egeninteresse og ønske om økonomisk vekst. I dette siste ligger det mange elementer. Noen er nevnt allerede. Her er fortsettelsen.

4) Den nye sosiale virkeligheten synliggjort gjennom mediehåndtering. Nye sosiale medier står sentralt.

Samfunnet består av nettverk basert på sosiale interaksjoner, følelsesmessige ressurser, moralske koder og samarbeid mellom individer. Relasjoner utvikles og dyrkes over tid. Vårt sosio-kulturelle system har en innside vi kan kalle kognitiv intelligens.  De ulike kognisjoner (tankerekker som gir oss muligheter for refleksjon og kunnskapsutvikling) er funksjoner som hjelper oss med å knytte oss sammen med andre mennesker, grupper og nettverk. I vår sosiale system har vi familie, bekjente, venner, arbeidskolleger og forretningsforbindelser. Alle er kompetansepersoner med eget følelsessystem og behov. Disse kan vi se på som ulike personligheter med et sett av empatier, verdier, etiske normer og utrykk. I vårt nettverk er det individuell nettverksbygging som foregår. Selve båndet, koblingen og styrken på tilknytningen eller relasjonen (når har bekjente en relasjon, har venner tettere relasjonsbånd enn familie - hva med forretningsforbindelsene?) har forskjelling kvalitet og effektivitet.

Det sosiale miljøet, er vårt miljø. Vi påvirker hverandre i gruppa, og gruppa påvirker oss. Samlett sett vil utvikling påvirke alle i gruppa og dette igjen resulterer i et slag velbehag. Noen definerer dette som fitnesss.
I følge Principles of Animal Ecology (Alee et al 1949) så er sannsynligheten for å overleve som individ og gruppe økende i den grad alle harmonisk justerer seg til hverandre og omgivelsene. Vi har iboende et utvalg av gener som favoriserer en økende foruttatthet rettet mot å samhandle med dem som er like oss selv.

Omgivelsene våre er satt sammen av nettverk med subbgrupper. Dette er kollektive og intelligente grupper med felles adferd. Det kan være etniske grupper, aktivistgrupper, målgrupper og interessenter med felles mål. Grupper er åpenbart viktig i menneskelig utvikling. Grupper er koblet sammen og sterkt innstilt på å lære. Medlemmene representerer en salig blanding, hvor en god blanding utvisker forkjellene. Litteraturen viser hvordan større og tilknyttede grupper kan utvikle seg fortere til en større "likevekt". I denne likevekten utveksles erfaringer, teknologi og kunnskap.  Vi snakker om en evolusjon først når vi ser endringer i gener og adferd som forløper seg over generasjoner.

Vi tillegner oss kunnskap, opplevelser og relasjoner ved å ha et sosialt liv. Vi lever i et gruppeorientert samfunn. Når vi deltar som medlem i en sosial gruppetilhørighet, deltar vi for å dele kompetanse, verdier, antagelser og opplevelser. Vi gjennomgår en sosial utvikling. Vi er flinke til å sammenlikne oss med hverandre og med de gruppene vi deltar i. Hvilke fordeler deler vi med gruppa? Hvilke fordeler gjør meg "unik" i samfunnsutviklingen? Og hvilke fordeler deler vi med dem vi har en relasjon til?

Vår kollektive selvtillit får vi gjennom refleksjoner av "hvordan jeg" oppleves av andre, minner fra opplevelser, gruppedynamikk, roller og posisjoner i gruppa og hvordan vi organiserer vår kunnskap. Følelser om oss selv, atferd og mentale prosesser danner en base for å vurdere hvor effektive og vellykkede vi er. De ulike mekanismer som finnes for læring, styrer utviklingen av den kulturelle dynamikk i de ulike gruppene. Akkurat hvor mange grupper og kulturer vi klarer å være en del av eller "håndtere", har jeg ikke funnet svar på i litteraturen, sålangt.

Vi har alle en oppfatning av oss selv og en selvtillitt. Denne verdenen bringer vi med oss inn i gruppene. Samlet sett koordinerer vi disse verdener til aktiviteter i gruppa. Gruppa definerer ut fra dette ulike former for relasjoner, relasjonsmønstre, sosiale regler og dynamikk samt forventninger til å nå mål. Gjennom kommunikasjon ønsker vi å påvirke gruppemedlemmer, og gruppa som helhet.  Gjennom å stå frem som en kompetent og troverdig avsender. Vi sender ut budskap basert på hvordan vi forstår hva andre i gruppa gjør, uansett om vi forstår atferden eller ikke. Det er ganske sannsynlig å anta at bevisst kommunikasjon har vært en utdypning av ikke-tilsiktet kommunikasjon. Kommunikasjon har dermed en funksjon i utvikling av vår sosiale hjerne. Dette diskuterer jeg i neste avsnitt om sosiale konstrukt.

5) Om sosiale konstruksjoner, viktigheten av kultur og konstruktive samtaler i kunnskapsprosesser.

Kort om hvordan hjernen sosialiserer og hvordan vi da kan finne potensialet ved å øke kapasiteten:

Det mest fremtredende trekk ved menneskelig kultur er sosiale konstukt som kan ha nyttige anvendelser. Vår sosiale hjerne består av enheter med betydelig kausal kraft. Denne kraften gir oss potensial til å påvirke hverandre i utvikling. Enheter kan være ideologier, religion, etnisinitet, moral, etikk og finansielle og politiske ressurser. Sosiale konstrikt gir oss innflytelse og tro på menneskelig atferd og utvikling. Vi lever våre liv i ulike tilstander hvor de ulike erfaringer er gjort av enkeltpersoner. Den læring eller intelligens som er fremtredende i vår verden, er forrankret i nervesystemet. Dette tjener til å generere ikke-kulturelle opplevelser. Kulturbegrepet inneholder og fremhever ulike fremstilte verdener, som er gjort virkelige med kollektiv enighet. Når vi i tillegg anvender naturvitenskap til tolkningene, blir resultatet et fokus på materielle fordeler.

Hvorfor er dette viktig på? Sosiale konstrukter er den virkelighet vi kommuniserer i når vi tar i bruk digitale medier med en sosial plattform. Dette er også et nevrologisk nettverk. Det å være bevisst er en biologisk og en fysisk tilstand. Vi har individuelle, kollektive og samarbeidsorienterte intensjoner. Alle med ønske om samarbeid for å nå mål og dele kunnskap. Vi deler kunnskap, verdier, normer og skikker. Vi gjør oss erfaringer og deltar i aktiviteter som igjen gjør at vi individer tilpasser oss en sosial gruppe.

Et sammfunns kultur består av hva det er man trenger å vite eller tro for å kunne operere på en akseptabel måte for sine medlemmer (Goodenough 1957, s 167). Vi mennesker lever ikke i isolasjon, og hver atferdsbeslutning vi tar betyr konsekvenser for det samfunnet, den gruppen vi er en del av og som tilfører oss kunnskap. Hver og en av oss er dypt forankret i et komplekst nettverk av relasjoner (Hamiltons regel).

Sosiale konstrukter får vi når vi mennesker jobber sammen og er "effektive", "fremdragende" eller utviser "best practise". Vi deltar i kognitive prosesser som igjen er mekanismer for læring. Det er sosial læring, samarbeid og kulturoverføring som foregår. Når vi individer kan leve i uavhengige grupper, gir det oss en mulighet til å løse problemer effektivt, gjøre suksess i en mer offentlig verden, tillegne oss kunnskap og igjen: Føle oss viktige og lykkelige over å oppleve et sosialt liv. Men går det an å bare være sosial kun gjennom sosiale medier? Hvor sosiale blir vi egentlig da?

I mitt "mindsett" har jeg kreativt utformet et hjernekart hvor jeg har koblet fagartikler, saksinnspill (Twitter, Blogg og wwwweb) samt refleksjoner, forståelse og konklusjoner fra forskning. Jeg har forsøkt å ekstrahere en viss konsensus. Denne har jeg beskrevet ovenfor. Jeg har i dag ulike roller som tante (under påvirkning fra oppegående tantebarn), deltidsstudent, forretningskvinne, treningsnarkoman og hardtarbeidende på det mentale området (= reorganisering etter å ha møtt veggen). Jeg har nå fått tenkt litt, og kan reflektere over hvilken kompetanseperson jeg ønsker å være, og ikke minst, hvordan jeg selv ønsker å fremstå i digitale sosiale medier. Min erfaring er at vi som bruker mediene aktivt, blir hørt.

Vi lærer oss å håndtere medier og formulere budskap på en form som blir hørt. Det er viktig å tenke gjennom dette. Siden vi alle er berørt av sosiale medier i dag, er det viktigere enn noen gang at vi alle reflekterer gjennom hvordan vi ønske å fremstå. Etter en diskusjon på Twitter denne uken har "seriøst, lekende, unike personligheter, kompetent" og ulike opplevelser av "seriøst" fremkommet i samtaler (twitring frem og tilbake). Plutselig er PC-en og kommunikasjonen på den, blitt en enorm kunnskapsbase. Vi har alle muligheter til å være en konstruktiv deltager i samtaler. Jeg presiserer: Samtaler og det konstruktive. Det er forskjell på å være aktør og observatør.

Aktivitet og det å utfordre mental kapasitet og kompetanse, er sentrale elementer i læring.  Vi som deltar i samtalen(e) har alle et ansvar i det å bidra til å gjøre samtalen meningsfylt, forståelig og positiv for andre. Vi bidrar ikke lenger "bare"på egne vegne, men for at gruppen, nettsamfunnet, relasjoner med ulike tilknytningsformer - alle deltagere skal bli mer kunnskapsrike. Da må vi ha en positiv kontekst. De som "slenger med leppa" i et ukonsentrert sekund, eller driver med nettmobbing - bidrar ikke til noe og forteller vel mere en "negativ fortelling" om seg selv. Sett i lys av at nettet aldri glemmer, så kan slik destruktiv atferd på nettsamfunn gjøre mye skade, også på lang sikt. Vi må alle være forberedt på å ta konsekvensen for våre handlinger. Menneskelig språk og form, og den følgende utviking i samtalen, bidrar alt i alt i ulike former for sosial tilknytning. Hvor sosial, eller asosial, går det an å være på f.eks Facebook, Twitter og Linkedin?

6. Om nettverksdynamikk og kollektive intensjoner. Vårt mobile støtteapparat.

I jakten på å få tilfredstille våre behov (jmfr Maslow tidligere i bloggen) står sosial livskvalitet sentralt. Det sosiale og muligheter for å utrykke seg selv, og være akseptert for det, hører til i de øverste nivåer av behovspyramiden. Våre sosiale behov er dypt forankret, og gir oss ikke bare tilhørighet og gode opplevelser. Det sosiale nettverket og relasjonene vi er en del av, fungerer som et mobiliserbart støtteapparat. Vi opplever sosial forankring, samspill med inkluderende og varme relasjoner og kontakthyppighet. Som resultat av disse effektene ender vi opp med en utrykkt identitet. Denne identiteten skaper vi gjennom de valgene vi gjør, samspill, opplevd selvbilde, og rett og slett, ved å ha muligheten til å kunne være oss selv.  Vi gjennomgår en kognitiv utvikling, hvor vi gjennom å tillegne oss kunnksap, kan oppnå større intelligens, lære ny atferd og oppleve erkjennelse.

Bruk av ny teknologi i form av digitale medier forankret i en sosial plattform, støtter og synliggjør våre nye og etablerte nettverk. Også på en rekke andre områder viser forskning at tilhørighet, gode nettverk og opplevd støtte virker inn på livskvalitet og helse. Det er grunn for å tro at sosiale medier kan bidra med dette. Vi trenger alle en bekreftelse på vår identitet. Det viktigste er det å bli regnet med, inkludert og akseptert. Jeg har i dag gode erfaringer med twitring, kommentarer og innlegg på ulike digitale kanaler og meningsutveksling i sosiale nettverk og weber. Denne formen for sosialisering har en følelsesmessig tiltrekning, hvor vi kan bidra med våre kognitive og sosiale egenskaper til et mobilt støttenettverk hvor det å "gi og ta" er det som gjelder.

Aristoteles har uttalt at " folk som er enige med hverandre, blir venner, mens de som ikke blir enige, blir heller ikke venner". Vi får muligheter, referanser og ulike tilknytningsformer (venner, followers, connections, likes, pokes) gjennom en slags identitetsdannelse som skjer i fellesskap. Vi utvikler "viktige" verdier, normer, følelser, dannelse og kompetanse. Vi samarbeider med en mengde aktører i en mengde relasjoner. Tilknytningene er formelle, uformelle, emosjonelle, etablerte og med ulik styrke. Alt dette betyr noe i å påvirke oss, den gruppen vi er en del av og hverandre. Vi er personligheter med ulike sosiale bånd i et samfunn sammensatt av nettverk. Nettverket har ulike strukturer med undergrupper, og vi har en enorm bredde med muligheter og interasjoner. Dette er et opplevd fellesskap mellom mennesker, vi alle har et ansvar for å ta vare på. Hva ønsker vi å bruke de ulike relasjonene til?

Samlet sett ender vi opp med en opplevd "velferd", "lykke", "fitness" eller "sosialitet". Kunnskapen om sosiale nettverk og kapital har vi fra 1950-tallet. Det som gjør dette så aktuelt nå, er den nye digitale offentligheten hvor alle våre, såkalte sosiale tilstrebelser, plutselig har blitt mer synlig. Vår synlighet har et langsiktig perspektiv og betyr konsekvens for utvikling. Dette er et unikt verktøy og git potensiale for nyanser av atferd, hvor vi påvirker hverandre i en slags flyt; likevekt. Alle former for sosiale påvirkninger er gjensidige (ex når du har tillit til meg, har jeg like mye tillit til deg..osv). I naturvitenskapen tilstreber alle elementene å oppnå likevekt og balanse.

Som sivilingeniør (fra Industriell Økonomi) har jeg lært meg til å se teknologiledelse i endringsprosesser i nær tilknytning til kompetanseheving, teamutvikling, strategi og kommunikasjon (med interne og eksterne "stakeholders"). Vår identitet, eller virksomheters omdømme, har jeg døpt om til "etterlatte inntrykk". Dette er et samlet sett av verdier utrykt på et språk, i et budskap og i en form alle målgrupper kan identifisere seg med (i nettverket).

Se nå: Mulighetene ligger foran oss ved å strategisk ta i bruk og kommunisere gjennom sosiale medier. Hvem er det nå som beskriver hvordan "jeg" har det? Jo, jeg selv og "vi" andre. Lykke til!! I neste uke er det krisekommunikasjon og engasjement som står for tur. Og alltid gjennom fremdragende kommunikasjon i sosiale medier.

7. Litteraturliste for dette blogginnlegget.

* R.I.M Dunbar & Louise Barret: Oxford Handbook of Evolutionary Psychology. Oxford University press, 2007.
** Robin Dunbar, Clive Gamble, John Gowlett: Social Brain og Distributed Mind. The British Academy, Oxford University Press, 2010.
*** David Phillips & Philip Young: Online Public Relations. A practical guide to developing an online strategy in the world og social media. Replika Press Pvt Ltd, Second edition 2009, reprinted 2010.
**** Debra L Nelson& James Campell Quick: Organizational Behaviour. Foundations realities and challenges. West Publishing Company, 1994.
***** Richard Florida: The rise of the creative class: And hov its transforming work, earure, community and everyday life, Basic books, 2002.
******* Daniel H. Pink: Drive: The surprising truth about what motivates us. Riverhead Books, New York, 2009.
******* Inge Bø & Per Morten Schiefloe: Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning. Universitetsforlaget, 2007.

Denne uke, uke 5 2011: Kommunikasjon gjennom ulike sosiale medier:
- ulike web og blogginnlegg presentert på Twitter (@45something og Linkedin (Hanne Tiller)
- ulike artikler og innlegg presentert på Facebook.
- samtaler og meningsutveksling på Twitter, Facebook og Linkedin.
- gruppediskusjoner i ulike grupper på Linkedin
- kommentarer til denne bloggen