Kunnskapsrike samtaler i det nye digitale medielandskapet - om gjensidighet og hva som driver vårt engasjement fremover.

Uke 8 i Twitterville!

Jeg kommer stadig nærmere sannheten om kjernen som forklarer hvorfor det er strategisk viktig å bestemme seg for hvordan "jeg" skal delta i det nye digitale medielandskapet. Det samme gjelder for den virksomheten jeg jobber i. Det er bare å forholde seg til at: Digitale medier forankret i den sosiale teknologiplattformen web 2.0 er kommet for å bli!

I denne oppdateringen av DigitalStrategi (digital strategi som hjelper oss med å nå våre mål for all kommunikasjon) skal jeg fokusere på:

1. Muligheter for å være synlig i det nye digitale medielandskapet. Hvordan det er smart å utvikle og raffinere en påvirkningsstrategi som gir oss den oppmerksomheten "vi fortjener". Her viser jeg også til interessante og kunnskaps-innholdsrike samtaler i Twitterville (som noen kaller den Twittersfæren vi kommuniserer i) og på grupper i nettsamfunnet Linkedin. Jeg forklarer hvordan jeg jobber med å prosessere et stort omfang av kunnkapsnyttig informasjon.

2. Litt mer om det digitale medielandskapet hvor vi finner digitale medier forankret i den sosiale teknologiplattformen web 2.0. Vi fokuserer stadig på fordelene ved å være proaktiv i arbeidet med å bygge relasjoner med venner jeg kjenner, ikke kjenner og vil bli kjent med. Våre relasjoner forankrer vi i ulike grupper som krysser tilknytninger i det sosiale nettsamfunnet.

3. Det er innholdet i samtalene som teller! Her snakker jeg mer i detalj om faglige, eller kunnskapsorienterte, samtaler som bygger kompetanseprofiler og -plattformer. Her kan vi alle bidra eller høste kunnskap, alt ettersom hvor mye energi vi har til å "være engasjert". Jeg er også inne på sosiale mediers påvirknings- beskaffenhet.

4. Om digital økonomi og jevn fokus på utviklingsmuligheter. Nå begynner jeg å dreie mer mot utvikling av virksomheter i det nye digitale medielandskapet. Vi kommuniserer som personer, og samlet sett bidrar vi med vårt til å utvikle selskapet. Utvikling er ikke statisk eller stegvis. Utvikling skjer i en flyt av jevn tilgang til informasjon;kunnskap som "justerer" og utvikler produkter, tjenester og service.

5. Åpenhet i ledelse og utvikling av virksomheter i den nye digitale forretningsverdenen. Her gjelder det å være både Facebook- og Twittersmart på samme tid. Vi definerer et nytt innhold i kontrollbegrepet, og ser med nye øyne på en optimistisk lederstil. En optimistisk lederstil stimulerer til både økt informasjons;kunnskapsdeling og gjensidig fortrolighet om sensitiv informasjon. Dette er forbundet med stor risiko, men i denne vinn-vinn-situasjonen har vi stor tro på det gode i alle mennesker.

6. Forskningsbase og litteraturhenvisninger. Vi nærmer oss dato for "endelig kunnskapsinnhenting. Jeg driver dette master-prosjektet nettopp som et prosjekt. Jeg har planer om aktiviteter og innhold og klare mål for hva jeg skal ha gjort til ulike tider. Med denne metoden sørger jeg også for å ha tid til alle de andre aktivitetene som er viktige ila dagene, ukene og mnd. Jeg oppdaterer denne bloggen hver fredag og ber om tilbakemeldinger. Dette gir meg en stor mulighet til å bygge innhold i prosjektet i samarbeid med mine venner, followers og connections i ulike nettsamfunn og grupper. En slik aktiv observasjon med ditto proaktivt engasjement gir meg en omfattende kunnskapsbase å basere mine råd og konklusjoner på. I tillegg blir nettverket(ene) bare større. Det er også nyttig!

Å ønske å være venner er kvikt gjort, men vennskap er en langsomt modnende frukt. Våre meninger er like mye styrt av vår vilje og følelsesliv som av hjernens klare lys (Aristoteles og Bacon).

1. Muligheter for å være synlig i det nye digitale medielandskapet.

Den nye digitale medieverdenen gir oss "vanlige folk" og våre stemmer en mulighet til å slippe inn på den offentlige arenaen. Et sted vi vanligvis ikke har lett tilgang til. Dette er også en personlig identitetsutvikling siden "vi" som kommuniserer med hverandre og våre venner, followers og connections er personer. Vi jobber alle hardt for å føle oss vell. Noen er redd for å delta aktivt i sosiale medier. Det er betydelig antall som observerer enn den kritiske kjernen som deltar aktivt i samtaler. Sosiale medier er medier som med web 2.o teknologi åpner for interaksjon mellom to eller flere personer, og mellom personer og grupper i nettsamfunnet. Den nye offentligheten har jeg også diskutert i tidligere blogger.

I det nye digitale medielandskapet er "det vi skriver" synlig. Dette gir oss en oppmerksomhet som vi ikke tidligere har hatt mulighet til i tradisjonelle medier. Den såkalte sosiale web-en gir oss inflytelse. I disse mediene praktiserer vi en personlig kommunikasjonsform. Selve formidlingsformen påvirker oss som kommuniserer. Medier alene påvirker ikke direkte på publikum, men gjennom opinionsledere og moderatorer. Hvem som helst kan starte en diskusjon, men er du kjent kommentator, kan du ende opp med å være en moderator for meningsbrytning i nettsamfunn som Twitter og Linkedin. Vi skifter noen ganger om å ha den rollen, alt etter hvilken "boble" du er i på Twitter, eller hvilken gruppe du tilhører på Linkedin. Disse mediene gjør det mulig å synliggjøre seg som kompetanseperson. Vi har alle muligheter for å delta og vi bidrar på hver vår måte i det å "bygge innhold". Vi samtaler om innhold i ulike saker og kunnskapselementer. Summa sumarium påvirker disse samtalene vår kunnskap, holdninger og atferd. Hver for oss tar vi individuelle beslutninger om å forstå kunnskapen og på hvillen måte dette forståelsen skal påvirke oss. Det er stor spreding av ny kunnskap og ideer i dette nye medielandskapet. Og nettet glemmer aldri!

Budskapet; kunnskapselementet er viktig. Det er viktig her at vi tar i bruk et folkelig språk og at vi ser til at budskapet passer inn med selve gruppen eller nettsamfunnet. Og dem som tror at det er lett å formidle sin mening på 140 bokstaver, må tro om igjen. Det kan oppstå mange misforståelser og tolkninger. Vi kommuniserer alle ut i fra vårt ståsted som kompetanseperson. Vår forankring er personlig.

Selv samtaler jeg kun på bakgrunn av mitt behov for å bli beriket med ny kunnskap. Jeg er privatperson på sosiale medier. Det har vært en kjempesuksess sålangt.  I disse samtalene viser vi vår sårbarhet og opplevelse av usikkerhet og risiko. Det er en risiko forbundet med det å ha sterke meninger. Majoriteten av oss som diskuterer er i utgangspunktet forsiktig og avventende til nye ideer og kunnskap. Dette gjelder 35% av oss. Vi deltar som enkeltindivider; personligheter med vår ulik forankring, verdisett, holdninger, kunnskap og "dannelse".

Som ingeniør innenfor naturfag og teknologiledelse i endringsprosesser, er jeg vant med at systemet (av nettverk basert på relasjoner) tilstreber en form for likevekt. Vi samtaler og deler innsikt, ideer og meninger. En god flyt på det hele gjør at summen av innlegg, kommentarer og bidrag blir til en slags "felles forståelse" for saken og aktiviteten. Hva som er interessant og viktig i denne sammenheng er det opptil deltagerne å bestemme. Da er det også viktig at aktørene (jeg kaller alle som bidrar på ulike måter for aktører) er med til vi har oppnådd en slags "enighet".

Det er ikke alltid lett, også siden følelsene følger oss i samtalen. Slik interaktiv kommunikasjon krever minst 2 aktører;samtalepartnere. Derfor oppfattes Web 2.0 som plattform for konversasjoner. Vi har alle en rolle i å bygge "enighet" og "etterlatt inntrykk". Noen ganger danner disse inntrykk såkalt "word of mouth" eller ryktebørs. Det er mye å kunne være med på og delta i. Det som er viktig er å ha energi og "stayerevne" til å lede seg selv og andre til gode avslutninger og opplevelser (fitness og god helse). Vi enes om noe som er i samsvar med vår oppfatning og som betyr minst mulig risiko for å delta. Risikoen er vår sårbarhet. Ex:

Tilbake til Twitterville: Noen starter diskusjonen med å være sterk og direkte, for så å være beskyttende og sårbar. Hvordan kan vi ende slike diskusjoner? Her en diskusjonsprosess fra uke 8:

@xxx101: Hvis du ikke tåler svaret du får på dine spørsmål i sosiale medier, eller at folk er uenige, da er ikke sosiale medier noe for deg!

@45something: Jeg tror også at om du ikke klarer nyansene, men lever i en sort-hvitt-verden, så kan SoMe bli en vanskelig affære for deg:-)

@xxx101: Den uttalelsen for stå for din regning. Jeg er veldig trygg på mine kunnskaper, og hva jeg kan:-) Hilsen fra en grå verden.

@45something: Jeg er også trygg på min kompetanse, og jeg klarer å takle tilsvar på meningsytringer i SoMe. Jeg liker farger i min verden:-)

@Verdensvant: Twitrere som har personlighet i sine tweets er mer interessante enn de som forsøker å balansere sine ytringer for å tilfredstille alle.

@xxx101: It's not personal, it's just social media. If I make you annoyed, I've hit the right spot.

@Verdensvant: Jeg klamrer med til hvert minste lille menneskelige trekk, jeg er avhenging av å se det gode i en verden jeg ikke kunne forandre.

@45something: Hyggelig at du finner det nyttig. Det gjelder å sile ut det jeg finner interessant selv, så vil det alltid treffe noen.

Sålangt kan jeg registrere:
- 190 venner på Facebook. Folk jeg kjenner, ikke har møtt og som er venner med folk jeg ikke har sett.
- 229 followers på Twitter. Following 483 og 412 tweets. Mye informasjon og mye prosessering.
- 183 connections på  Linkedin. Beholder de samme gruppene. Mer respons på bloggen. Ingen respons på ooppdatert CV.
- Et nytt blogginnlegg hver uke siden 7.1.2011. Fra : Nå har jeg blitt en del av den nye digitale sosiale medieverden, via: Hva driver oss til å kommunisere gjennom sosiale medier - om kongitive prosesser, kultur og sosial kapital. Til: Hvordan vi utvikler ny intellektuell kapital ved å samarbeide med våre venner og tilhørere på sosiale medier.
- E-mailboksen fylles opp av dokumentasjon over alle aktiviteter på sosiale medier. Hvorfor det? Jeg sletter 25-30 e-mail HVER dag.

Jeg fikk spørsmål fra en av mine followers om hvordan jeg klarer å dra nytte av alle followers og tweets? Jeg finner og deler resultater av studier i fagbøker, artikler (fagtidskrift og web) og blogger. Samtidig så syntetiserer jeg bidrag fra ulike kunnskapselementer og systematiserer denne kunnskapen i form av hjernekart. Denne nyetablerte kompetansen kobler jeg til enge erfaringer med integrert kommunikasjon i ulike virksomheter gjennom 20 år og mine egne observasjoner og erfaringer med sosiale medier (ovenfor). Stadig flere kommenterer bloggen min og jeg kommenterer andres blogger og innspil på Twitter og Linkedin. Dette representerer positiv utvikling for alle som vil bidra. F.eks Facebook sin misjon er " to give people the power to share and make the world more open and connected". Det virker som om mine snart 200 venner på Facebook tenker slik. Vi knytter oss til folk vi ikke kjenner og ikke bare dem vi har møtt, eller som er like oss selv. Spennende!

2. Litt mer om det digitale medielandskapet hvor vi finner digitale medier forankret i den sosiale teknologiplattformen Web 2.0.

Web 2.0 representerer et skifte på internett fra en-til-mange, til mange-til-mange kommunikasjon. I denne kommunikasjonen samles vi rundt temaer hvor innholdet er beskrevet i blogger, artikler på web-sider, videoer fra YouTube og nyheter formidlet av aviser med digitale profiler på Facebook og Tvitter. Vi er blitt produsenter av innhold; det som ligger på nettet. Vi setter sammen tekst, bilder, videosnutter og lyd. Disse sekvensene formidles i en muntlig form av personer i en her-og-nå-situasjon. Dette er såkalte digitale historier. Digitale historier kan beskrives:
- de deler et budskap i form av deling, tagging, kommentarer, formidle artikler og blogginnlegg. De har oftest et poeng i "likevekt" (se ovenfor).
- de har en spenning som flest mulige (35% kritisk masse) vil lytte til eller observere på Facebook(størst), Twitter, Linkedin, YouTube og MySpace. Disse nettsamfunnene er de mest besøkte.
- de innehar et kommunikasjonsbudskap som rører oss emosjonelt
- det er personer som formidler budskapet;innholdet (uansett forankring i virksomhet eller ei), kunnskapen. Dette er "noe" som vi kan kjenne oss igjen i og føle nærhet til.
- digitale historier finner sted i det interaktive nettverket som samtaler. Vi bruker ulike elementer av tekst og bilder for å få frem følelser, engasjement og forståelse.
- digitale historier bygger relasjoner som består av en nevrologisk tilknytning med fordeler som engasjement, tillit, troverdighet, nærhet og stabilitet (vi strever med likevekten).

Sosiale medier blir dermed en gruppe internettbaserte applikasjoner som bygger på det ideologiske og teknologiske grunnlaget til Web2.0. De tillater skapelse og utvikling av brukergenerert innhold. Brukerne setter føringen på hva innholdet skal være. Vi går fra å være konsumenter av informasjon til produsenter av kunnskap (Andreas Kaplan & Michael Haenlein).

3. Det er innholdet i samtalene som teller!

Samtaler med kompetansepersoner du aldri har møtt er kjempespennende. Jeg stortrives med alle konversasjonene I Twitterville og i Sosiale Medier (Linkedin). Skal vi alle oppleve diskusjonene som hyggelige og sikre, trenger vi alle å reflektere over hvordan vi tar ansvar for hvordan samtaler og diskusjoner flyter konstruktivt fremover. Dette er igjen med å påvirke hvem som trekker til deg (leser bloggen min eller svarere i Twitterville (jmfr presentasjon ovenfor)). Aktørene svarer ikke bare på dine spørsmål eller kommenterer innspill. De er samtidig med på å gjøre deg synlig og gi deg oppmerksomhet. For meg som liker meg "på banen" og er opptatt av positiv oppmerksomhet, har jeg funnet mine nettsamfunn. Jeg distribuerer bloggen min for alle mine venner, followers og connections. Jeg ber om kommentarer og jeg elsker positiv respons. Reaksjonene kommer i helgene og er med på å gjøre min hverda stadig bedre. WoW!

Som jeg ønsker å vise dere at: Nå har vi fått muligheten til å påvirke hverandre på ulike måter. Vi gjør det vi kan for å ivareta vår personlighet når vi bygger relasjoner til andre mennesker på sosiale medier. Vi deler ikke bare kunnskap, men følelser, verdier og holdninger. Dette er et slags dynamisk system hvor hver enkelt dannelse stiller krav til positivitet og at det er forbundet med minst mulig risiko å synliggjøre seg på nettet. Vi etablerer en følelsesmessig tilknytning i nettverket av relasjoner og grupper. Her er det også en slags stilltiende aksept for at nettmobbing og det å "slenge med leppa" ikke er ok. Noe jeg har snakket mye om i tidligere blogginnlegg.

Vi er synlige på nettet og bidrar i en dynamisk utviklingsprosess hvor venner, followers og andre relasjoner kommer og går. Vi har alle vårt ansvar for å skape konstruktive omgivelser og trygghet for å bidra. Selv forsøker jeg å "finne formen" for hva som er godt nok bidrag. På hvilken måte kan jeg bidra til kunnskapsutvikling? Når viser jeg "forståelser" for ulike temaer. Vi investerer tid og ressurser til å ivareta våre relasjoner og den konteksten vi ønsker å være synlige i (hvem du knytter til deg, virksomheter, organisasjoner, aktiviteter, aktivistgrupper, Linkedingrupper osv..).

Tilbake til den naturfaglige likevekten. Vi samtaler og kommuniserer for å komme i en tilsdand hvor vi tenker ekspansivt om oss selv om den verdenen av relasjoner vi har rundt oss. Det vi tilstreber er kunnskap og nære relasjoner over tid. Vi bygger forståelse, gjensidig tillit, empati og sosiale ferdigheter. Hvem er det vi ønsker å bli venner med og bygge nære relasjoner til? Det begynner å bli noen henvendelser. Jeg har her valgt å være åpen og fleksibel for nye bekjentskaper og relasjoner. Noen steder er min nettverksbygging målrettet og bevisst. Noen ganger klikker jeg accept og ok i hytt og pine. Det er gøy å være på sosiale medier!

Til dette siste er det et viktig spørsmål som gjenstår: Hvordan åpner vi oss for nye venner, ny kunnskap, nye ideer og nyanser i en spennende verden av muligheter. Klarer vi alltid å se potensialet og muligheter for vekst og det å øke sin kapasitet? Vi trenger alle å gjenta refleksjoner om hvordan vi forholder oss til andre mennesker. Hvordan skal vi oppnå sterke og stabile relasjoner for derigjennom å gi riktig respons og få den positive oppmerksomheten vi streber etter? Vi prosesserer enorme mengder informasjon for så å kunne delta i ulike kontekster; omgivelser, grupper og nettsamfunn. Noen unike av "oss" deltar i ulike brorskap, som f.eks Frimurere, Rotaryanere eller muslimer. Uansett hvor vi kommuniserer så gjør vi dette med et snev av fortløpende analyse av samtaler for å unngå kritikk og "problemfokus". Noen av oss bruker mye energi på  redusere stressnivået for å få fokus på hvordan opptre korrekt og bidra på en saklig og profesjonell måte. Men vi er bare mennesker og vi "gjør feil". Jeg sier som noen av forfatterne: "Users of the world unite!"(Wikipedia 3.12.2010).

4. Om digital økonomi og jevn fokus på utviklingsmuligheter.

Det er personligheter som kommuniserer. Vi har vår identitet og image basert på de verdier, normer og kompetanse vi representerer. De fleste av oss har en forankring i en eller annen virksomhet. Når vi kommuniserer med omverdenen av kunder, målgrupper, interessenter og medarbeidere bidrar vi i en transformasjonsprosess. De ulike samtaler om ulike "viktige tema" er en transformasjonsprosess hvor kompetansen øker mens vi går. Sagt i disse VM-tider: "Selv om vi brekker staven undervegs, kan vi fortsatt være aktive og vinne løpet sammen med laget;gruppa vår".

Vi produserer informasjon ved å bistå samtaler i grupper og nettverk. Innholdet i kommunikasjonen kan vi dele i stadig større grupper i en økende frekvens og med en "dekning i målgruppen" som blir stadig større uten at det koster oss noe. Ja - du leste rett. Det er gratis å dele og utvikle kunnskap og innhold på sosiale medier. Hvilket markedsføringsverktøy eller verktøy iht integrert kommunikasjon er ikke dette? Vi snakker ikke lenger om kommunikasjonsstrategier, men påvirkningsstrategier (noe jeg har fått fra kommunikasjonen i Twitterville denne uken).

Dett er en åpen og synlig deltagelse med en prøve-og-feile-tilnærming. Vi samtaler oss frem til en løsning som gir ønsket forståelse og som kan hende påvirker vår atferd i en ønsket retning. I våre tilstrebelser på å nå likevekt, er vi med på å utvikle et desentralisert og nettverksorientert nettverk. I dette markedet tar vi, stadig tryggere som vi blir, stadig større risiko også for å påvirke økonomien. Vi utarbeider mål og strategier, og i tillegg informerer vi omverdenen om prosessene for å komme dit. I denne nettverksbyggingen er demokratiet på sitt sunneste og vi bidrar til "circulation of the commons". Oss vanlige folk deltar i innovasjon og bygger sosial kapital på veg mot våre mål. Denne formen for økt kollektiv intelligens gir oss, igjen, økt tilgang på informasjon. Slik bare øker det og øker det til vi er "tilfredse".

Dette er en prosess hvor alle har muligheten til å delta. Jeg ønsker å presisere dette flere ganger, også for å forklare at man får "som fortjent": om du bidrar, får du mye tilbake, og hele gruppen har utbytte av ditt bidrag. På den andre side kan du og din virksomhet velge å la være å delta og samtale. Da må dere også finne dere i å finne formen i utenforlandet. Alle virksomheter må i dag ha et forhold til digitale medier forankret i teknologiplattformen Web2.0. Gjensidig tillit er noe vi opparbeider oss over tid - i en sosial samhandling. Man blir ikke god alene! Bare spør Marit Bjørgen.

Med det nye digitale medielandskapet har vi fått nye og endrede forretningsmodeller. Jeg velger å bruke begrepet virksomhet for virksomheter som tar i bruk Web 2.0. De har et aktivt forhold til ulike og endrede behov og kommunikasjonsmønstre. De bygger relasjoner i en verden av aktører; kunder, målgrupper, interessenter og medarbeidere. De er opptatte av å vedligeholde de ulike kontaktpuntene og viser stor interesse for samtaler, diskusjoner og samarbeid om innhold i kommunikasjonen med omgivelsene. De tester ut nye relasjoner med andre som deler samme interesser og marked.

Når vi snakker om det nye medielandskapet så betyr det at digitale sosiale og tradisjonelle medier fungerer side om side. I vår iver etter å kommunisere et budskap, må vi stadig forholde oss til en mix av ulike mediekanaler, alt etter hvem vi ønsker å kommunisere med og på hvilken måte vi kan tiltrekke oss målgruppens oppmerksomhet. Eller hvordan vi kan få målgruppen til å gi oss den oppmerksomhet vi trenger. Det finnes utrolig mange kanaler og verktøy å benytte. Å være strategisk i denne sammenheng betyr å utnytte riktig informasjon til å ta riktige beslutninger om mål og påvirksningsstrategi.

Vi ser på verden som et samfunn knyttet sammen av nettverk og grupper og relasjoner. Dette er også allianser med aktører som samarbeider uten at de er underlagt hierarkisk kontroll. Vi predikerer åpenhet i virksomheten. Dette gir et større og mer globalt perspektiv på virksomheten. I dette perspektivet er teknologisk samspill, forretningsutvikling, organisatoriske prosesser og sosiale prosesser knyttet sammen. Vi samtaler for å bygge tillit over tid. Vi optimaliserer bruken av internett, både internt og eksternt. Dette betyr at applikasjonen Facebook er en del av "aktiviteten på nettet". I den siste uken på Twitterville er det noen som har rotet seg bort i diskusjoner om hvorvidt Facebook er det nye internettet? Dette blir helt feil logisk sett. Internettet gir oss gratis tilgang til tjenester og teknologi for dialog. Hvilken mulighet!!

Digital økonomi er med andre ord muligheter for å fordele ressurser i en stadig større nettverk. De positive eksterne effektene er med på å utvikle samfunnet til det beste for fellesskapet. Det er stadig økte incentiver for å øke nettverket. Disse effektene utgjør en større sum enn bidragene summert hver for seg. Vi snakker om en eksponensiell økning. Nå er det så mange muligheter vår virksomhet kan benytte seg av, at vi har vel ikke helt sett hvor dette skal ende? Det er sånn i nettverket at alle andre får gode effekter av at jeg deltar. Vi påvirker hverandre og gruppen og samfunnet totalt sett. Hvordan kan vi la være å bidra? Vel. Vi er forskjellige og har ulike behov og ønsker om å bidra og øke vår, og vår kollektive, intelligens i saker som interesserer oss. Vi kan høste såkalte digitale goder med lave transaksjonskostnader (Krokan 2010).

Vår kollektive selvtillit gir oss nye kommunikasjonsmuligheter. Vi produserer innhold i kommunikasjonen og vi kan skreddersy dette innholdet til å passe til de ulike grupper og nettverk av grupper vi samtaler og diskuterer i. Jeg kan snakke om den samme "interessante saken", men på 3 ulike måter om jeg er på Facebook (underholdning), Twitter (troverdig kompetanse) eller Linkedid (profesjonell- virksomhetsutviklings-profil). Jeg produserer, konsumerer, deler, kommenterer, diskuterer og gir råd. Selvfølgelig deltar jeg i sosiale medier. Hvordan kan jeg ellers gi troverdige råd om hvordan rent strategisk kommunisere gjennom digitale medier forankret i en sosial teknologiplattform (Web2.0)? Jeg står opp tidlig for å jobbe hardt og lære mye. Det er en bratt læringskurve om dagen!!

5. Åpenhet i ledelse og utvikling av virksomheter i den nye digitale forretningsverdenen.

Hvordan kan teknologien påvirke hvordan virksomheter i det nye digitale medielandskapet skal ledes? Det gjelder å ta i bruk det store potensialet som ligger i sosiale medier. Dette er en ny og åpen verden hvor blogging, twittring, facebooking og informasjonssøk og ditto kvalitetssikring er normen. Vi er opptatt av å finne og dele informasjon gjennom dialog, samtaler, forklaringer, oppdateringer og crowdsourcing (bestkrevet i tidligere blogginnlegg). Behovet for informasjon øker i takt med at vi stadig større grad deltar i grupper med tilknytninger til teknologiplattformen Web2.0.  Åpenhet, gjennomsiktlighet, porøsitet, ærlighet og gjensidig tillit, troverdighet og kunnskapsutvikling er begreper som preger oss i denne verdenen.

Dette betyr også at virksomheter må utvise åpenhet i kombinasjon en en form for kontroll med informasjonen som slippes ut. Vi bygger relasjoner i sosiale medier og dette gjør noe med relasjonene i seg selv, men det påvirker også hvordan vi må lede virksomheter i dette nye medielandskapet. Vi trenger en mer kollektiv tilnærming til ledelse, hvor den såkalte "ledende koalisjon" fungerer som en slags kritisk masse for informasjonsdeling og forretningutvikling.

Utviklingspotensiale i nettverksvirksomheter ligger i at vi påvirker hverandre med vår kommunikasjon og innholdet i kunnskapsdeligen. Crowsourcing er en ting. Vi trenger å se produkter, tjenester og service med nye øyne. For å holde tritt med utviklingen trenger vi å være fokusert på oppdatering av kunnskap. Denne oppdateringen vil øke frekvensen på produkt- og virksomhetutvikling. Vi siler ut den kunnskapen som er sentral for vår utvikling. Denne utviklingen kan vi igjen kommunisere ut til markedet i løpet av "30 sekunder". Noe som er betydelig raskere enn om vi bare hadde de tradisjonelle mediene til rådighet. Det handler om å utnytte potensialet i sosial nettverksbygging.

Potensialet i sosial nettverksbygging betyr også at vi trenger å gi våre kunder, målgrupper, interessenter og medarbeidere større inflytelse. Vi streber alle etter å finne det beste innholdet i samtalen om muligheter og utvikling. Den kunnskapen vi får i disse dialogene må transformeres om til aktiviteter. Dette er aktiviteter som øker virksomhetens kapasitet på ulike områder, og som igjen gjør den mer effektiv og økonomisk. På denne måten kan vi mobilisere de ulike aktørene som er tilknyttet oss i vårt nettverk. Det betyr også at jeg som leder må akseptere og utnytte det potensialet som ligger i ulike kompetansepersoner og - aktiviteter. Dette kan også være aktører som har høyere kompetanse enn meg eller som er like dyktige som meg. Vi må ikke bruke Janteloven og redusere kompetansepersoner nedover. Nei, nei! Det er utvikling og vekst som er normen her. Vi prosessserer og vi prosessserer. Vi trenger å motivere dem alle til å engasjere seg i å nå virksomhetens mål.

I denne utviklingsprosessen består omgivelsene av en åpen og ærlig kommunikasjon. Som ledere er vi tilhengere av åpenhet og positiv tro på våre medarbeidere. Dette betyr også at vi er villige til å dele sensitiv informasjon om hvordan vi jobbet oss frem til mål og påvirkningsstrategier. Dette i god tro om at medarbeidere er så loyale at de ikke lekker sensitiv eller konfidensiell informasjon. Kommunale og statlige virksomheter vil nok ha problemer her. Men det går an: Jeg kommuniserer til daglig med et stort og nyansert antall aktører. Alle er profesjonelle, konstruktive og jeg har ikke ennå opplevd å få servert informasjon som er i overkant konfidensiell og burde vært underlagt taushetsplikt. Vi fokuserer på sak og rydder fortløpende opp i envt "ujevnheter";"useriøs atferd".

Åpne leder tror på vinn-vinn-situasjoner hvor menneskene (deres personligheter) opptrer etter "eget beste". Dette viser seg også til å være "til det beste" for virksomheten de arbeider i. Disse lederne aksepterer risikoen det er å gi slipp op kontrollbehovet. I steden nyter de, og virksomheten, godt av tilgangen på informasjon. De er optimister av natur. Ok! Vi må alle erkjenne våre bekrensninger for dermed å kunne være med på å bli dyktigere i å, ikke bare samarbeide med andre, men dyktige i de kompetanseområdene vi ser som "viktige" for oss. Vi har ulike mål og behov. Det betyr også at vi alle, og ledere ikke minst, må bli mer konfortable med å samarbeide med stadig flere og personer vi ikke kjenner fra før. Det er noe som heter at "like barn leker best". Dette er en gammel vane vi må gi slipp på. Vi må la oss påvirke av kommunikasjon og nye muligheter;ideer, kompetanse og ressurser. Som ledere kan vi påvirke åpenheten i bedriften (og dermed gjennomsiktigheten), uten at det lekkes konfidensiell informasjon fra medarbeidere.

Alle er vi vel opptatt av å dele våre opplevelser og nyervervet kunnskap med venner, followers og connections. Vi inspireres av hverandre. Dette betyr også at vi må bli mer konfortable med direkte snakk og kritikk som dukker opp. Sånn sett er jo den disksjonelinjen fra Twitterville jeg viste i pkt 1 interessant. Vi må investere i relasjoner. De bygger ikke seg selv opp. Relasjoner er også tillitsæklæringer. I den store informasjons-delingsprosessen trenger vi også et kritisk og reflekterende blikk. Hvordan kan vi ellers forstå hva som er viktig for oss alle? Kritisk blikk og refleksjon har jeg diskutert i tidligere blogginnlegg.

Denne helgen skal jeg benytte på å investere i relasjoner til min nevø. Han er viktig for meg, og jeg deltar gjerne med støtte, trygghet og gode råd på hans arena (banehalvdel, siden vi snakker om hockey). Det har en større prioritet enn å være publikum i Holmenkollen og SKI-VM 2011. Jeg får med meg alt (og med tesje) på nyhetene. Jeg gleder meg til middag og gode samtaler etter en hektisk hockey-match. Det er inspirasjon for meg!

6.  Forskning og litteraturhenvisninger.

- Samtaler i Twitterville i uken som gikk. Utallige blogginnlegg og artikler postet på ulike web-sider.
* Andreas Kaplan & Michael Haenlein: Users og the world unite! Challenges and opportunities of social media. Business Horizons, vol 53, issue 1, p 59-68. 2010.
** Arne Krokan: Den digitale økonomien. Cappelen Forlag. 2010.
*** Axel Bruns: Blogs, Wikipedia, Second life and beyond. From Production to Produsage. Library of Congress. Peter Lang Publishers, 2008.
**** Charlede Li: Open leadership:how social technology can transform the way you lead. Jossey Bass Ltd, April 2010.
- Noe kunnskap fra tidligere bloggere.
- Bruk av Facebook, Twitter, Linkedin, Wikipedia og e-mail.