Sosiale medier og hvordan ta vare på den kostruktive samtalen i vår streben etter å bygge relasjoner i nettverket av tilknyttede venner og grupper.

Hvordan arbeid med sosiale medier og ferske rosinboller er en engasjerende kombinasjon.

Denne uken har bestått av oppfriskende (gamle teorier i nytt lys) aktiviteter, engasjerende foredrag og ispirerende samtaler (nye SoMe-program og etablering av -kompetanse) om hva som egentlig driver oss til å kommunisere gjennom sosiale medier. Jeg har vært et inspirert inventar (les kompetanseperson med et motiverende formål) i BI's Executive avdeling denne uken. Diskusjonen rundt SoMe fikk en ikke-ønskelig start og en ikke-oppløftende start.  Det viser seg at jeg er den eneste deltager på programmet PR-ledelse og Strategisk kommunikasjon som skal skrive master-prosjektoppgave om sosiale medier. Vi er 50 studenter i klassen.

Altså: Noen av fremtidens kommunikasjonsrådgivere ønsker ikke å dukke ned i sosiale mediers potensiale og beskaffenhet. Dette har gjort meg enda mer overbevist om at jeg er på rett spor: Jeg har nå en unik mulighet til å bygge opp en kompetanse og praktisk forståelse, ikke bare av medienes beskaffenhet og motivasjonsdriverne, men også hvordan det er mest hensiktsmessig å kommunisere for å nå det ultimale målet om å oppnå og oppleve RELASJONELL NÆRHET.

Som tidligere har jeg vært gjennom ny og gammel fakta om nye digitale medier med sosial plattform, motivasjonsteorier, psykologi og kommunikasjonsatferd. Se referanselisten i slutten av Bloggen. Denne gangen ønsker jeg å fremme forståelse for negtiv (les destruktiv og personlig, og de psykologiske aspektene som ligger bak) kommunikasjon. Jeg supplerer dette med et forslag til strategier vi som er aktive kommunikasjonsaktører på sosiale medier bør ha i vårt "mindset" når vi kommenterer, formulerer innlegg/innspill og samtaler i vårt nettverk og gruppe (som gjerne er et av flere elementer i nettverket):

Jeg strukturerer dette innlegget i følgende 4 områder:

1) Bakgrunn og noen elementer vi trenger å forstå.
2) Hvordan vi ønsker å beholde våre ulike sosiale tilknytninger for å oppnå relasjonell nærhet.
3) Hvilke ulike psykologiske preferanser og status vi har når vi kommuniserer online gjennom SoMe (Sosiale Medier, bruker forkortelsen heretter) i vår streben med å vedlikeholde relasjoner i nettverket.
4) Konklusjoner: Forslag til strategi for kommunikasjonsatferd for, etterhvert å redusere energien i destruktive tilbakemeldinger oppfattet som potensial for nettmobbing.
** Referanseliste.

1) Bakgrunn og noen elementer vi trenger å forstå.

Spredningen av sosiale medier (kalt SoMe), eller digitale medier med sosiale nettverksplattformer (ex Web 2.0), har gitt oss muligheten til å kommunisere i ulike kontekster. Vi kommuniserer med "våre venner" for å opprettholde gjensidig vennskap. Det er også mulig å kommunisere med kollegaer og samarbeidspartnere for å samtale om problemløsning eller ulike former for forretningsutvikling, og sågar innovasjon. Vi kan også samtale med "venner", som vi aldri har møtt, om ulike saker og temaer, som interesserer oss, både on- og offline. Forskningen viser at er du en god relasjonsbygger off-line, så knytter du deg lett til relasjoner online og blir samtidig med i et omfattende sosialt nettverk av relasjoner og grupperinger. Og omvendt: Er du en reser på å bygge relasjoner i SoMe, så vil du ha god erfaring (og kunnskap) til å bygge sosiale relasjoner off-line.

Vår måte å kommunisere online knytter våre sosiale nettverk (offline og online) sammen. Dette sosiale nettverket er nå synlig og har beskrivelsen: web-basert (web 2.0) tjeneste som gjør av personer kan konstruere en offenltighet, eller semi-offentlighet innenfor rammene av de ulike mediene (ex Facebook, Twitter, Linkedin..). Vi samler alle på lister av vennner; Facebook-venner, followers, following, connections og kommetarer (blogg, webinnlegg osv). Disse listene er nå en del av vår profil og fremtreden på sosiale medier. Antall kan være en måte å evaluere vår sosiale kapital.

Halve Norges befolkning er nå på Facebook. Og Zuckererberg hadde følgende formål med Facebook: "Facebook helps you connect and share with the people in your life" (Facebook.com, 2009). Facebook er øverst i percepsjonen når vi snakker om SoMe (uhjulpet kunnskap og kjennskap). I mitt master-prosjekt er fokuset SoMe, hvor Facebook er et av flere medium. Vi har alle et behov for å utrykke oss sosialt og knytte oss til ulike venner, om vi kjenner dem eller ikke. Sosial kapital i form av kunnskap og adferd står sentralt i mulighetene for å bygge nære relasjoner. Dette er kjerne-motivasjonsdrivere for å ta ibruk SoMe.

Crowdsourcing er en spesiell form for dugnad, hvor en stor identifiserbar gruppe (venner, kollegaer, interessenter) gjør en felles oppgave. Samtalene, og dermed samarbeidet, er basert på fellesskapsfølelse, medvirkning og selvorganisering. Denne gruppen får en kollektiv identitet og er en sterk driver i prosjektarbeid for å nå definerte mål. Virksomheter som tar i bruk Web 2.0 kan publisere sine utfordringer og utviklingsbehov i en større grad enn med tradisjonelle medier. Virksomheten oppnår et potensiale i det den nå kan få respons fra et større nettverk av medhjelpere enn det som er mulig å oppnå med ansikt-til-ansikt nettverk av relasjoner. Gruppen, som er et resultat av crowdsourcing, kan samtale om ideer frem og tilbake, foreslå forbedringer og "stemme frem" beste forbedringsforslag. Om det er noen forslag eller innspill virksomheten ikke liker, kan de bare slettes fra mediet. Virksomheter som tar i bruk Web 2.0 på denne måten har fått kallenavnet "Enterprise 2.0". Mer om dette når jeg skriver om temaet digital økonomi.

2) Hvordan vi ønsker å beholde våre ulike sosiale tilknytninger for å oppnå relasjonell nærhet med våre venner.

For mange av oss betyr SoMe Facebook, Twitter, Blogg og Linkedin. Men sosiale medier inkluderer også Wikis (ex Wikipedia), web-sites hvor vi kan dele og samtale og plattformer med fokuserte applikasjoner (jeg kommer ofte i kontakt med kompetanse-personer og virksomheter gjennom ulike "kompetanse-weber").

Brukere av SoMe "lager innhold" i ulike budskapselementer sammen gjennom deling av kunnskap, kommentarer og innslag. De samtaler;justerer budskapet sammen til en felles forståelse. Disse samtalene er diskusjoner hvor aktørene;partene oppleves som likeverdige. Strukturen på diskusjonene og omfanget av innholdsdekning og frekvens styres av deltagerne, og er basert på deres behov for og aktiviteter. Det er flere faser av denne diskusjonen hvor fasene går fra ren observasjon, enkel tilbakemelding -> til samtaler og gjentatte diskusjoner (høy frekvens) om enkelttema. Vi som er med til slutt, er med å påvirke resultatet av utviklingsprosessen. Crowdsourcing er beskrevet ovenfor.

For virksomheter, i form av Enterprise 2.0, som jeg nå oversetter til Virksomhet 2.0, er kunnskapsutvikling i et stort, og stadig økende, sosialt nettverk viktig. Dette sosiale nettverket som stadig brer om seg, har også en slags velferdsfunksjon for arbeidstakerne i virksomheten. Vi lever i en sosial verden enten vi er på jobb eller privar. Vårt sosialt tilknyttede nettverk fungerer positivt relasjonelt og psykologisk. Vi blir motiverte og får bedre helse av å følge oss som likeverdige parter i en sosial relasjon. I forrige blogg-innlegg beskrev jeg hvordan disse sosiale tilknytningene, og det stadig økende nettverket, er en form for mobilt støtteapparat.

Det viser seg gjennom mine faktasøk at det er en korrelasjon mellom størrelse på det sosiale nettverket og antall sosiale medier du er inne i og bidrart proaktivt i (fokus på konstruktiv proaktivitet - se konklusjoner). Altså: Jo flere medier du er inne i og "mulititasker", jo flere sosiale tilknytninger som med en stadig økende frekvens, kan bli til nært knyttede relasjoner og gi god helse. Vi kan snakke om en slags digital "fitness". Vi opplever å være sosiale på stadig flere steder;sites og vi imøtekommer våre behov for å være tilknyttet og bli tatt på alvor. Vi alle streber oss mot formålet å nå en relasjonell nærhet. Dette får vi gjennom å være aktive og samtalepartnere online, like så mye off-line. Nå har vi en unik mulighet til å bli synlige og verdsatt i en ny digital og umiddelbar offentlighet. Dette får vi til ved å støtte og "supplere" hverandre digitalt.

Våre venner i SoMe er en type tilknytning vi får ved å kommunisere på en web 2.0-site. I de siste 20 år har kompetansepersoner diskutert ulike effekter koblet til kvaliteten på selve tilknytningen som oppnås gjennom våre ulike former for relasjonsbygging. De sterke sosiale tilknytningene har vi gjennom våre relasjoner med venner (off-line), kjærester, familiemedlemmer, operaklubben osv. Dette er relasjoner som inkluderer følelser, gjensidig avhenginghet og intimitet. Opplevd nærhet kan være så mangt, men det antas at såkalte svake relasjoner ikke inkluderer nærhet.

Svake koblinger og relasjoner likner mer på uformell kontakt som har en løsere kontaktsform til personers sosiale nettverk. Det innehar ikke elementer av intimitet. Forretningsmessige nettverk og relasjoner til ulike interessenter og aktivitstgrupper, er former for ulike nettverk med løsere koblinger. Forskere har etterhvert kommet frem til at når vi er flinke til å utrykke oss og være sosiale, så opplever vi en slags relasjonell nærhet. I denne sammenheng viser det seg at de som er flinke til å bygge sosiale relasjoner off-line, også i stor grad er dyktige på å bygge relasjoner gjennom SoMe, og dermed kan oppleve en positiv relasjonell nærhet.

3) Hvilke psykologiske preferanser og status;stabilitet har vi når vi kommuniserer gjennom SoMe? Vår streben etter å vedlikeholde relasjoner i nettverket.

Vi har alle et behov for å utrykke oss selv i en sosial kontekst. Det kan være at at vi har en spesiell sterk motivasjon som driver oss i søken på tilhørighet og nærhet med andre venner eller mer "likesinnede" (jmfr forrige blogg). Mulighet for å utrykke oss kan vær en form for selvhjelp. Dette utrykker vi gjennom budskapene vi sender frem og tilbake gjennom ulike innspill, kommentarer og meningsutvekling på ulike sosiale sider. Vi kommuniserer med et innhold og i en form som synliggjør oss selv når vi kommuniserer med andre personer vi opplever som trygge likesinnede. Vi utvikler vår sosiale kapital, men også vår sosiale kommunikasjonsferdighet i en sosial kontekst. Vi ønsker å oppleve sosial tilhørighet, dele interesser og meningsfylte personlige relasjoner. Noen av oss har en personlig historie vi ønsker å dele.

Noen forskere kaller en del av den nye offentligheten for en "online social sphere". I denne sosiale sfæren kan vi ikke bare utrykke oss, men vi har plutselig fått en stor muliget til å dele fortrolig informasjon om oss selv i en kontekst hvor det er lettere "å vise sitt sanne jeg" enn når vi snakker sammen ansikt-til-ansikt. For dem som lider av depresjon, ensomhet og sosial angst, har det ikke bare oppstått en ny sosial kontekst, men også et medium hvor vi slipper å tenke på hvordan andre opplever oss direkte. Vi opptrer i vårt eget selvbilde og på en måte vi mener er helsefremmende.

De siste ukene har vi vært vitne til hvordan enkelte "ventilerer" gjennom mer destruktive og krasse kommenterer i SoMe (ex diskusjoner frem og tilbake på Twitter, hvor jeg selv ba om "Stopp!!"). Dette på en form som mottaker kan oppleve som nettmobbing. Ut fra et rasjonelt ståsted ønsker vi alle å vise oss frem fra vår beste side, og bidra til et positivt resultat, slik vi opplever dette. Våre preferanser for ulike sosiale medier, viser også hvilke holdninger vi legger til grunn for å ta i bruk digitale medier i en sosial plattform. Vi tar alle en slags sosial risiko ved å utrykke oss i slike medier, og vi alle ønsker å utvise;ha kontroll på hvordan vi utrykker oss i den nye offentligheten. Vel, denne kontrollen kan vi diskutere om alle har. Vi har alle sett eksempler på manglede sosial kompetanse og kontroll over egen kommunikasjonsatferd på nett. Dette sosiale uvesenet må vi få stoppet. Hvem kan stoppe dette? Vi alle kan bidra hver på vår måte når vi deltar i debatt og samtaler.

Jeg tror at en sosial kommunikasjon(form og innhold) forutsetter at vi utrykker ulike normer, etiske regler og holdninger som inviterer til relasjonsbygging og positivt resultat iht vårt mål med kommunikasjonen. Vi må alle tenke gjennom hvordan vi formulerer budskapet vårt når vi kommenterer og deltar i meningsutveksling eller kunnskapsbygging i forretningsutviklings-øyemed. Dette om vi kommuniserer på SoMe eller ei. Kompetansekravene er de samme. Men vi alle må i fremtiden ha "et eller annet" forhold til SoMe.

Ved å ta i bruk web-en, kan vi oppnå et større sosialt nettverk, enn vi ellers kunne ha gjort (som vi hadde før SoMe's inntreden) med kun å bygge relasjoner ansikt-til-ansikt. Å vise sin "ustabilitet" og manglende sosial kontroll, går kun ut over avsender og kan ikke klandres "ANDRE". I neste avsnitt foreslår jeg en strategi for kommunikasjon i SoMe når du "føler deg litt" uggen, ustabil eller overfølsom (for noe eller noen). Våre holdninger til saker, kompetansepersoner og virksomheter farger vår fremtoning overfor dem. Vi kan ikke vise kroppspråket, men vi kan alltid få ventilert ut den negative energien som er ladet og lagret som triggere som kan få sitt utløp i kommunikasjon. Dette siste ved å retwitre (kommentere, svare, påpeke, spille inn..) et budskap i overkant negativt og med følelser, rettet mot personen vi kommuniserer med.

4) Konklusjoner: Forslag til strategi for kommunikasjonsatferd for, etterhvert å redusere energien i destruktive tilbakemeldinger, oppfattet som potensial for nettmobbing.

Med å ta i bruk SoMe har vi alle nå fått et mulig mobiliserbart sosialt støtteapparat. Kompetansepersoner (som forskere) har sett på hvordan online tilknytninger øker de ensomme, deprimerte og enstelige (og ustabile) sin sosiale kompetanse. Vi har sett på sterke og svake koblinger i det sosiale nettverket vi får ved å ta i bruk digitale medier med en sosial plattform. Hele tiden med en positivt fokus hvor deling, konstruktive kommentarer, som tar oss fremover og øker vår kognitive kapasitet, og læring står sentralt. Hvis vi ved å utvise positiv kommunikasjonsatferd kan være med å justere innhold i budskap;kompetanseelementet, justere våre verdier og oppfatninger, samt justere våre holdninger til å ta i bruk en mix av SoMe og tradisjonelle kanaler, så er dette bidrag til et positivt utfall.

Å oppleve positivitet, bli sett, være tilknyttet og med mulighet for å lære, er bare positivt. Vi opplever samtidig en psykologisk tilknytning til relasjoner av ulik karakter (personer, grupper og nettverket; samfunnet). Non kan falle for fristelsen å komme med avsløringer om seg selv som viser et utrykt behov for å fortelle en histoie. Noen kan se på SoMe som "noen å dele smerten med" gjennom gode samtaler. Samtaler er til for å nyansere kunnskap av felles interesse. Hvor interessant er det å observere enkeltpersoners smerte og måtte bli "forstyrret" av det?

Vi kan oppleve felles nærhet på andre måter, også ved å holde oss til det saklige. Enhver aktør på nettet må kunne styre sin egen kommunikasjon (innhold, form, sak-person-fokus..) og hvordan vi opptrer i SoMe. Jeg anbefaler alle å reflektere over hvordan "jeg oppfattes nå". Sagt på en annen måte: Hvordan blir jeg forstått og fortolket nå? For å kunne få dette til, må vi være åpne for og kunne kommunisere tilbakemeldinger av ulike slag. Mest konstruktivt blir det når vi forholder oss positive;optimistiske og kommenterer sak og ikke person. Negative personangrep er en kommunikativt uvesen i SoMe.

Hvordan kan vi komme dette uvesenet til livs? Betyr det at vi må "oppdra hverandre" nå en tid fremover til vi har "justert oss sammen" og funnet en akseptabel form for nettkommunikasjon med en dynamikk av normer og verdier, som er akseptert i det kollektive fellesskapet? Destruktiv kommunikasjon på nett har vært formulert i artikler i aviser i de to siste ukene. Jeg har selv vært med på å twitre og retwitre om dette temaet på Twitter og Facebook. Jeg tror at vi alle etterhvert lærer oss til å samtales med hverandre, etterhvert som vi har brukt tid på nettet, og deltatt i dialog og debatter. Vi lærer av erfaring over tid og vi kan dele vår erfaring med våre "likesinnende". Dette gjelder også for dem som forsøker å fremstå som "likesinned" men i negativt fortegn.

Noen ganger virker det som om enkelte aktører på nettet har generert et sett negative holdninger og energilagre knyttet til andre personers fremtreden og kommunikasjon. Det kan se ut som om disse enkeltaktører har et sett av triggerpunkter, som får utløp for sin oppdemmende destruktivitet, ved å "slenge med leppa", kritisere personer med sterke negative fortegn, eller å svare direkte med å tillegge andre (opplevde likesinnende) personer negativ holdning og handling. Noen lar seg rett og slett provosere av andre personers vellykkethet i fremtoning og kommunikasjon. Vi har hatt flere eksempler på dette, og et av de mest ubehagelige er nok rosabloggeren VOE som la ned bloggen på grunn av alle ubehagelighetene; mobbingen.

Mitt forslag til kommunikasjonsstrategi for personer som føler seg litt uggen, ustabil eller provosert av andre eller av enkeltbudskap: Når jeg er i "dårlig form" skal jeg ikke kommentere eller formulere innpill på noen digitale medier tilknyttet Web 2.0. Jeg skal forsøke å finne noen andre å dele min smerte med enn mine venner på Facebook og followers på Twitter. SoMe er stedet for konstruktive samtaler om felles beste hvor vi kan øse av vår kompetanse som gjør situasjonen bedre og mer positiv for dem vi kommuniserer med, gruppene og nettverket som helhet. Konstruktivitet, "lekenhet", "tjappe replikker" og tilbakemeldinger kommer i mange former. De positive bygger relasjoner opp. De netative bygger ned.

 "Meningen med livet" på SoMe er bl.a at vi skal støtte og bygge hverandre opp! Om du trenger et felleskap å dele din smerte med, kan jeg anbefale de formelle kanaler og profesjonelle samtalepartnere for dette. Disse finner du off-line. Og om nå "ulykken skulle være ute, eller force majour" så ha evnen til å beklage å love at du skal "ta deg i nakken" for å bedre din kommunikasjonsatferd. Vi kan alle si ifra om "hva vi synes" om enkelte innspill og kommenterer for å stoppe dette mobbeuvesenet i SoMe. Vi har ikke lenger bare ansvar for oss selv, men også for hvordan vi oppfattes og påvirker andre. Nå er tiden inne for å ta dette ansvaret!!

Jeg husker fra den dagen jeg flyttet hjemmefra for å klare meg på egenhånd: Jeg fikk en gave i form av et av de største og mest kjente bokverk om "skikk og bruk" (1960). Dette var det beste rådet min mor kunne gi meg på min veg til selvforsørgelsen.

Lykke til med relasjonsbyggingen i SoMe. Neste uke går jeg mer i dybden på ulike engasjement i ulike digitale medier knyttet til en sosial plattform (SoMe), samt organisering av kommunikasjon.

Referanser:
* Andrew Ledbetter et al: Attitudes Toward Online Social Connection and Self-Disclosure as Predictors of Facebook Communication and Related Closeness. Communication Research 2011:38.
** Andrew P.MCaffe: Enterprise 2.0. How a Connected Workforce Innovates. Harvard Business Review, December 2009.
*** The Revolution Will Be Shared: Social Media and Innovation. Information Resources. Resources and Review for Leaders of Technological Innovation. Januar-Februar 2011.