Sentrale problemstillinger for virksomheter som vil drive proaktiv og strategisk kommunikasjon, relasjonsbygging og kompetanseheving i det nye digitale medielandskapet.

Hva må egentlig til for å vinne gehør og oppmerksomhet i det nye digitale medielandskapet? Omdømmeutvikling i sosiale medier hvor følelsene er med å styrer utfallet av diskusjonene.

Denne bloggen har en litt annen form og innhold enn de tidligere blogginnleggene.  Tidligere blogginnlegg har oppsummert, strukturert og raffinert kunnskap fra en enorm stor kilde av kunnskap om temaet PR-ledelse og strategisk kommunikasjon og relasjonsbygging i det nye digitale medielandskapet. Jeg forsøker i denne bloggen å reflektere over mine observasjoner og deltagelse i sosiale medier samlet sett. Dette gjør jeg også for å knytte erfaringer til teorier som har preget forskningen;litteraturstudiet sålangt.

I all denne kunnskapsinnhentingen og kompetansehevingen, så har jeg altså fulgt med på SKI-VM, og er nok litt preget av de gode opplevelsene som har vært der. Jeg velger derfor å benytte meg av en sportslig terminologi i mine beskrivelser;observasjoner. Jeg vil før jeg fortsetter, takke alle samtalepartnere og bidragsytere. Jeg blir ikke mindre engasjert i dette fagområdet etter denne uke 9. Min forståelse integreres i den brede problemstillingen mitt master-prosjekt skal finne svar på. Jeg gjør som andre: går bredt ut, henger meg på eksperter (anerkjente kommentatorer?) og opinionsledere, og "kliner til" på slutten. Det er mange måter å "ta en Nortug":

Strukturmessig sett så vil jeg i denne bloggen omtale. 1-3-metoden:

1) Status i observasjoner og nyttig erfaringsutveksling vi alle kan bruke til noe! Vi har vunnet ny kunnskap!!

2) Problemstillingen som danner argumentasjonsrekke og strukturerer kunnskapselementer fra forskningslitteraturen (min forståelse av hva som er viktig enkeltvis og samlet sett) og observasjoner. Verdier, følelser, opplevelser og persepsjoner tar jeg med når jeg etterhvert i prosjektrapporten konkluderer og gir råd til virksomheter. Dette er samlet sett en oppdatering av egen kompetanseprofil. Det har vært mange bidragsytere og mange opplevelser i en form for personlig crowdsourcing. Dette er aktivitet som gir energi til videre arbeid.

3) Noen interessante refleksjoner som bringer kompetansehevingen videre. Med bakgrunn i problemstillingen reflekterer jeg over hva som kan være nyttig kunnskap å bringe videre til opinionen. Dette er ment å være inspirasjon til å øke mental kapasitet om velferd og samfunnsutvikling. Vi kan alle velge å være aktive!

1) Status i observasjoner og erfaringsutveksling:

Etter 13 uker med proaktivt og engasjerende kommunikasjon og nettverksbygging på sosiale medier som Facebook, Twitter, Blogg og Linkedin, sitter jeg igjen med et inntrykk som bærer preg av motivasjon, skremmende opplevelser og nyttig kunnskap. Jeg har forsøkt å by litt på meg selv, engasjere meg i de saker jeg ser som viktige og testet ut "hvor grensene" går i noen samtaler. Sakene jeg velger å samtale om, er de som man kan få inntrykk av "styrer agendaen i offentligheten" i det tidspunktet og på det mediet man engasjerer seg i. Det er forskjellige personligheter som styrer opinionen. De ulike personligheter, som også består av ett sett verdier (fra oppdragelsen) og følelser knyttet til sakene, gir oss ulike "etterlatte inntrykk" og kunnskap både i sakene og om personene.

Hvor bevisste folk er på hvordan de ønsker å fremstå, tror jeg varierer fra sak til sak og til personer. Noen saker har flere elementer av følelser knyttet til seg enn andre. Nå er det personer som samtaler og følelser er en naturlig del av "kunnskapsdelingen".  Det kan virke som om det er flere aktører som "føler seg frem" og forsøker å "finne formen" i sosiale medier. Dette er spennende for da er vi jo flere i samme båt.

Jeg har en målsetting i hodet, og jeg forsøker å praktisere som jeg prediker. Samlet sett sitter jeg på et omfang av kunnskap og etterlatte inntrykk det er knyttet ambivalente følelser til. Jeg tar ansvar for mine følelser i samtalene, og jeg forsøker å styre diskusjonen i en konstruktiv retning. Men du verden hvor lett det er å slenge med leppa og "slå fra seg" uten å tenke på hvordan motparten kan finne på å reagere. To ganger har jeg slettet mine svar fordi de ble litt "i overkant" rekasjon enn det som var intensjonen. Noen samtaler engasjerer meg sterkt, som velferd og utvikling av helsevesenet. Jeg har også meninger om hva som er OK! å diskutere;vise frem  i denne nye offentligheten.

Vi som forsøker oss frem i det nye digitale medielandskapet, må tydeligvis tåle en del "Jantelov" av personer som har utnevnt seg selv som ekspertkommentatorer og oppdragere. Disse er med å bidrar i opinionen. Det er bra. Det er "baksiden av medaljen" vi godt kan klare oss uten: Det har vært meningsutveksling som er litt preget av konkurranse om å være "kunnskapsrik" med mange tilhørere, på den ene siden. På den andre siden sitter det aktører som har forsøkt å "utvide sin kapasitet og personlig engasjement", men som har fått innspillene sine sendt tilbake med en tirade av personkritikk.

Det er lett å ta mannen, og ikke ballen, for noen av dem som blir ordentlig fornærmet av at anderledestenkende sniker seg innenfor eget kunnskapsterritorium. Noen har sterke meninger om "hva man må tåle" på sosiale medier. Det viktigste, tror jeg, er å kritisere sak og ikke person. Ellers kan det bli mange ubehagelige utfall av samtalene.

Jeg har sett flere tendenser til at enkeltaktører har fått så mye selvtillitt av sine direkte-ekspert-bidrag, at de blir ordentlig fornærmet når samtalepartnere "tar igjen med samme mynt". Vi er flere som har diskutert hva som er "akseptabelt" nivå på å tåle personkritikk, utdriting og andre "misforståelser". Det er ikke alltid lett å gjøre seg forstått på 140 tegn. Særlig når motparten lar seg fornærme av innholdet i dine samtaler fordi de "ikke forstår deg" eller at "du smiler for lite".  Dette kommer jeg mer tilbake til når jeg oppsumerer min status i sosiale medier. Noe som jeg ser som viktig bidrag i min "forskning", som jeg siden skal bruke til å gi kompetansepersoner og virksomheter gode råd i hvordan orientere seg i det nye digitale medielandskapet.

Jeg tar stadig vekk diskusjonene til nye og uvante "høyder". Sålangt har jeg:

- 219 venner på Facebook. Sett i lys av at gjennomsnittsvennen på Facebook har 130 venner, så er jo dette interessant. Dette er venner jeg kjenner, ikke kjenner, har møtt gjennom andre og som tar sjansen på å kommunisere med nye personer. Jeg jobber bevisst med nettverksbyggingen;tilknytningene.
- 279 followers på Twitter. Følgere kommer og går. Jeg jobber bevisst mot kompetansepersoner og -virksomheter. Det er ikke alle diskusjoner som er like enkle på 140 bokstaver. 1 follower oppførte seg som forfølger og tok diskusjonen han mislikte over til e-mail. Jeg er opptatt av å vise at "alt vi gjør og sier må tåle dagens lys". Jeg har hørt før at noen selvutnevnte ekspertkommentatorer kan bli provosert av min dyktighet. Uansett personkritikk må det være mulig å slå ned på, også on-line. Jeg har en svarteliste av followers jeg ikke vil samtale med. Denne er ikke offentlig.
- 206 connections på Linkedin. Jeg kjenner ikke til gjennomsnittsnettverksbyggeren, men det er spennende å knytte seg til etablerte kompetansepersoner. Dette nettverket vil jeg følge opp med initiativ til samtale over en kopp kaffe. Jeg har som mål å finne meg en spennende kommunikasjonsjobb i en kompetansevirksomhet med godt omdømme.
- Utallige kommentarer til bloggen som oppdateres hver uke. Det er spennende å føle seg frem. Jeg setter stor pris på henvendelser over å bidra med kunnskap på mitt oppdaterte fagområde (se problemstilling i neste avsnitt). Henvendelser kommer på e-mail og Linkedin. Jeg ser at enkeltpersoner på Twitter har utnevnt sin blogg til "ledende blogg innenfor...". Jeg er litt mer beskjeden enn som så. Jeg har en stor ydmykhet overfor alle som vil bruke ressurser og bidra i min kunnskapsheving.

2. Problemstillingen som danner argumentasjonsrekke og strukturerer kunnskapselementer fra forskningen og observasjoner fra "hardt arbeid" på sosiale medier. Dette er:

Sentrale problemstillinger for virksomheter som vil drive proaktiv og strategisk kommunikasjon, relasjonsbygging og kompetanseheving i det nye digitale medielandskapet.

Dette er en bred problemstilling. Meningen er at jeg ila skal tegne en modell jeg strukturerer min nyetablerte kunnskap etter. Jeg skal ikke finne ny empiri, men gjennom observasjon, strukturere ny kunnskap om medier, kunnskapsheving, relasjons- og nettverksbygging og hva som driver oss i hverdagen til å bruke sosiale medier osv, konkludere i form av råd og oppdatert kompetanse innenfor rammene av problemstillingen.

Jeg snakker om virksomheter i form av innovative og effektive virksomheter. Mine råd er ment å kunne generaliseres for alle virksomheter. Dette siste fordi jeg mener alle komeptansepersoner og -virksomheter må etablere sitt forhold til sosiale medier og omdømmebygging i det nye digitale medielandskapet. Jeg skal IKKE komme med forslag til Facebook-kampanje for definert virksomhet. Jeg skal være "mer intelligent" enn som så. Det er det som gjør prosjektet så spennende! Jeg vil diskutere ny kunnskap langs følgende argumentasjonsrekker:

Helhet: PR-ledelse og strategisk kommunikasjon i innovative virksomheter i det nye digitale medielandskapet.
1. Hva er det som driver oss til sosial og digital PR?
- Åpen og strategisk proaktiv kommunikasjon. 2-vegs kommunikasjon vs informasjonsutsendelser. Utvikling av mål (ex omdømmeutvikling), strategi (hvordan nå mål) og produksjon av innhold gjennom samtaler
- Sosial relasjonsbygging med kunder, målgrupper, interessenter og aktører i offentligheten. Medarbeidere tilhører også bildet, men jeg fokuserer på ekstern kommunikasjon og relasjonsbygging. Samtaler, dialog, innhold i samtaler og kunnskapsheving.
- Kollektiv læring. Hvordan ta vare på all kunnskap og ressurser og hvordan ivateta behov for å "være en del av" en gruppe eller et nettsamfunn? Det er personligheter som samtaler og lærer. Samfunnet består av nettverk av personer og grupper. Dette er positiv strategisk samfunnsutvikling. Et element av dette, som ikke blir diskutert i denne oppgaven, er at dette samlet sett fremmer et sunnere demokrati.

2. Multi-media-mix og det nye digitale medielandskapet.
- Beskrivelse av medielandskapet hvor digitale medier tilknyttet en sosial plattform (web 2.0) fungerer side ved side med mer tradisjonelle medier. Sosiale medier ivaretar symmetri og 2-vegs kommunikasjon. Kampanjer bør sees i en helhet hvor kommunikasjon on-line og off-line fungerer sammen. Alt ettersom hva som er mål. En strategi for å være til stede i sosiale medier vil diskuteres.
- Den nye offentligheten som gir oss mulighet til å være synlige og få oppmerksomhet gjennom samtaler med opinionsledere. Alt vi skriver i sosiale medier er synlig. Hvilke digitale historier vil vi delta i?
- Omdømmebygging og personligheters image. Diskutere mål og strategi med engasjementet og komme med råd til hva som krever av engasjement, tidsaspektet og organisering av kommunikasjonsfunksjonen.

3. Organisering og ledelse av kommunikasjonsfunksjoner. Retningslinjer for åpen positiv ledelse som fremmer 2-vegs kommunikasjon, engasjementet og hensiktsmessig relasjonsbygging med kunder, målgrupper, intressenter og aktører i offentligheten.
- Hvordan vi best forbereder oss på den nye digitale økonomien. Konkrete anbefalinger om økonomi, ressursbruk og forankring av nettverkstankesettet i virksomheter.
- Kommunikasjonsfunksjonen og organisering. Ulike teoridiskusjoner: Grunig, Li, Krokan som ivaretar mine råd iht pkt 1. og 2. i målsettingen.
- Virksomhetens rolle i moderne samfunnsutvikling. Hvor gjennomtenkt skal virksomheten og kompetansepersoner være iht å bygge hensiktsmessig omdømme, kommunisere på sosiale medier, tids- og ressursbruk som ivaretar "hensiktsmessig" bygging av relasjoner, kunnskapsdeling og økonomisk vekst. Diskutere konteksten som hensiktsmessig PR-ledelse og strategisk kommunikasjon bør fremkomme i.

3) Noen interessante refleksjoner som bringer kompetansehevingen videre. Med bakgrunn i problemstillingen reflekterer jeg over hva som kan være nyttig kunnskap å bringe videre til "opinionen". Dette er ment å være inspirasjon til å øke mental kapasitet om velferd og samfunnsutvikling hvor vi alle kan engasjere oss.

- Det første først: Det har vært et nyansert innhold i samtalene på Twiiter denne uken. Jeg har forsøkt å fremme min blogg med det ønske om å få nyttige kommentarer som jeg kan ta med videre. Det er nyttig å samtale om et emne flere vil lære mere om og som er "noe nytt og spennende". Det finnes mange selverklærte eksperter der ute og en av dem spurte i all sin provokasjon: "hvem godkjenner et masterprosjekt basert på 270 followers 500 following og 600 tweets"?. Vekommende presenterer seg som ex kommunikasjonsrådgiver, og viser mange følelser(og mye gruff) i dette spørsmålet. Snakk om misforståelse!

Hun rettet noen saftige personkritikker mot meg. Jeg "skal ikke synke til samme nivå" og oppgi navnet her. Jeg forklarte minst 3 ganger om observasjon, litteraturhenvisninger og bloggen, som jo synliggjør temaer jeg bringer frem og faktareferanser. Men nei, hun ville ikke lytte til den samtalen, men fortsatte den negative kritikken. som etterhvert ble litt personlig og snever. Jeg strøk henne fra alle vennelister, selvfølgelig. Jeg tror det er viktig for alle å "tåle" at noen kanskje er bedre enn deg, prøver å sole seg i din glans (som synlig kommentator med dine tilhengere), eller bringer nye elementer til diskusjonen. Charlene Li diskuterer dette elementet spesielt i avslutning av sin bok om Open Leaership (2010). Jmfr refleksjoner i pkt 1).

- Jeg har definert mitt forhold til sosiale medier. Jeg deltar i kommunikasjon og samtaler som privatperson. Jeg gjør mine erfaringer som personlighet, før jeg utvider til en mer formell personlighet med forankring til en virksomhet. Jeg tror det er lurt. Vi alle ønsker å være knyttet til venner, forretningsforbindelser og kompetansepersoner. Teorien som kommunikasjon, samarbeid, nettverksbygging, sosial kapital (og tilhørighet), kognitiv kompetanse, kunnskapsdeling og innovasjon osv ble kjent i faglittraturen før Facebook og nye digitale medier knyttet til Web 2.0 var en realitet.

Sosiale medier og i det nye digitale medielandskapet har gitt slik "etablert kompetanse" en ny offentlighet og virkelighet. Vår hjerne kan prosessere enorme mengder med informasjon og denne kapasiteten kan økes. Min problemstilling ville kunne fungere om fokuset kun var tradisjonelle medier. Nå gir jeg dem en ny synlighet i det jeg tilpasser dem til det nye digitale medielandskapet. Og hvilken kunnskapsinnsamling det har vært. Antall fagbøker, fagartikler, web-artikler, google-søk, wikistudier og litteratursøk i BI's enorme fagbibliotek. Det er en bratt lærekurve for tiden.

- Noen har reflektert over dette med antall nettverkspersoner eller - venner på ulike sosiale medier. Folk kommer og går. Noen kompetansepersoner trekkes til deg gjennom å delta i diskusjoner og samtaler du eller opinionspersoner setter i gang. Noen har lurt på om det går an å være for aktiv, og miste followers på bakgrunn av det? Godt spørsmål! Jeg tror på at man må strukturere sin oppbygging av nettverk mot kompetansepersoner og -virksomheter. Nettverk er ikke statisk, og man må stadig ha noe nytt og nyttig å bidra med. Engasjement er ikke bare spennende, men effektivt;lønnsomt på lang sikt. Derfor kommer jeg til å fortsette nettverksbyggingen.

Ulike motivasjonsteorier til tross. Enten vi snakker om hierarkier eller drive, så er det viktig for oss alle å være en del av en gruppe eller et nettverk. Det er viktig for oss å kunne utvikle oss, våre mål i samtaler og samarbeid med andre kompetansepersoner;likesinnede. I det nye digitale medielandskapet kan vi være synlige på en ny måte. Vi har også tillgang på kunnskap, kompetansepersoner og mulighet til å følge virksomheter på en helt annen måte enn tidligere. Jeg sier det igjen: Vi har alle muligheter til å velge å være engasjerte, proaktive og målrettede.

-  Politikere og medier styrer agendaen i offenligheten. Nå og som før. Men andre kan også være opinionsledere gjennom den kompetansen de deler og måten de samtaler på. Dette kan virksomheter ta lærdom av. Det finnes virksomheter man skulle tro, ut i fra sin forretningsvirksomhet, ville være synlige og aktive i det nye medielandskapet. Men nei, de velger heller å være sterkt kritisk til sosiale medier, som de ser på som sine sterke konkurrenter. I dag kan vi samtale med alle som vil, og noe positiv kunnskap kommer ut av diskusjonen uansett. Jeg vil ikke anbefale noen virksomheter å ikke ha et forhold til sosiale og digitale medier. Disse mediene er kommet for å bli. Virksomehter (alle) kan bli synlige og få oppmerksomhet på bakgrunn av sine bidrag (hver enkelt definerer hva som er positivt bidrag). Når vi bidrar viser vi også vår sårbarhet. Virksomheter i det nye digitale medielandskapet må velge å tro at medarbeidere er loyale å ikke lekker sensitiv informasjon. Å bidra med destruktiv kritikk og gruff, fører vel ingen steder hen for noen?

- Til slutt: Jeg beveger meg mot en konklusjon på bakgrunn av min persepsjon etter studier; Digital nettverksbygging er positiv samfunnsutvikling. En mye diskutert sak i sosiale medier denne uken har vært privatisering av helsesektoren. Mange mener mye om dette. Adecco-saken har vært gjennomgangstema, og det er grunn til å reflektere. Det fremstår som underlig at Adecco-ansatte som har jobbet doble vakter og over 80 timer i uka, at de ikke har blitt lagt merke til? Hvorfor eksploderer denne saken nå, og hvor mange har visst, uten å gi kunnskapen til kjenne? Jeg tror noen har vært så misfornøyd at de har lekket informasjon til Arbeidstilsynet og media. Uansett må vi diskutere om arbeidsmiljøloven står i vegen for pasienthensyn og muligheter for profitt og økonomisk vekst for private aktører. Hvordan blir anbudsdiskusjonenen nå som alle skal tjene like mye og tjenestene defineres likt? Hvor stort mangfold skal vi ha i helsesektoren? Og er det bedre at det offentlige driver rovdrift på vikarer som må gå doble vakter og at det er vanskelig å bli fast ansatt i helsesektoren? Det er mange elementer av velferdsstaten dette og alle har en betydning for samfunnsutviklingen.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle som er villige til å bidra til at dette "prosjektet" blir til nyttig kompetanse for de mange.