Utvikling av kollektiv intelligens i det nye digitale mediebildet forankret til den sosiale teknologiplattformen web 2.0. Hvordan de glade amatører synliggjør og sprer informasjon om ny kunnskap.

Den kreative klassen og den nye opplysningstiden. Kollektiv evaluering, synliggjøring, meningsutveksling og utvikling av metadata og sosial kunnskap. Uke 13 i Twitterville!

Diskusjonene i sosiale medier og på Twitter spesielt fortsetter med stor intensitet og takhøyde. Vi er mange glade amatører som gjerne vil fremstå som eksperter med vår informasjon og kunnskap. Vi bidrar gjerne med ulike måter vi informerer om og synliggjør informasjon og ny kunnskap. Dette er et spennende tema, for hvem er egentlig ekspertene, og hvem sitter på fasiten i diskusjonene?

I denne bloggen vil jeg reflektere litt over:

1. uken som gikk i sosiale medier. Debatter og hvordan vi samtaler oss frem til kollektiv kunnskap. Mye fokus forankret i Twitter og samtalene omkring innlegg og artikler som presenteres der. 

2. Kollektiv kompetanseutvikling og produsering av innhold i kommunikasjonsbudskap og metakunnskap.

3. Strategisk kommunikasjon gjennom sosiale medier. Utvikling av identitet og omdømme. Hvordan vi bygger vår identitet som kompetansepersoner ved å tenke gjennom hvordan vi står frem i den nye offentligheten. Hva er ok å vise offentlig? Ledelse og utvikling av kommunikasjonsbudskap for virksomheter.

1. Uken som gikk i sosiale medier.
- 364 venner på Facebook. Jeg har ryddet opp i relasjonene og strøket familien fra vennelisten. Dette fordi vi ikke trenger å vite sånn inngående hva de ulike familiemedlemmene driver med. Dette kan vi snakke om når vi møtes. Jeg fikk en anelse om at tantebarna følte seg "forfulgt" av voksne. Det måtte vi rydde opp i . Antalle venner øker og denne uken har jeg blitt medlem av gruppa sosiale medier som er forankret i Handelshøyskolen BI sin satsing på, nettopp sosiale medier. Jeg håper på å kunne bidra og dra nytte av den kompetansen som genereres frem i denne nettgruppa.
- 624 followers , 1287 following på Twitter. Diskusjoner foregår fortløpende og til alle døgnets tider. Vi er flere som står opp tidlig i helgene og samtaler med followers over en kopp kaffe. Noen temaer har vært diskutert i det lange løp som e-behandling, offentliggjøring av taushetsbelagt informasjon, omdømmet til FrP, Wenche Foss' bortgang og er vi egentlig private eller offentlige når vi samtaler i digitale nettsamfunn? Jeg kobler dette til strategisk kommunikasjon i sosiale medier og knytter diskusjonen til utvikling av identitet og omdømme.
- 248 connection på Linkedin. Jeg deltar i meningsutveksling og produsering av innhold i kompetansebudskap. Jeg er med i 10 grupper.  Det er flere som har blogger. Vi leser og kommenterer hverandres blogger, og vi bidrar til dem som jobber med master-prosjekt slik jeg gjør. Jeg har tro på å bidra mye for så å få mye tilbake. Om ikke andre kan jeg vise noen gode holdninger ovenfor den oppvoksne generasjon.
- 17 blogginnlegg. Utallige kommentarer på andres blogger og innlegg, der jeg slipper inn. Enkelte tar ikke i mot kommentarer i hele tatt. Sensurerer all respons. Da kan jeg ikke forstå hvorfor vedkommende synliggjør sin blogg i andre sosiale medier.
- Wikipedia og fagartikler printet ut fra ulike kompetanse-weber. Nå har jeg store hauger med kunnskapsmateriale til prosjektet mitt på kjøkkenet mitt. Fagartikler presentert i gruppen sosiale medier på Facebook.

Nettsamfunn som Twitter, blogg og Linkedin-grupper er med på å endre vårt syn på kunnskap og verdien av det å være med, i en sosial setting, å produsere innhold og ny kunnskap. Vi har gått fra tradisjoneller medier; jeg-mediekanaler, til digitale medier forankret i den sosiale teknologiplattformen web 2.0; vi - mediekanaler. Dette betyr også at den sosiale, og mer ustrukturerte måten, å utvikle kunnskap og innhold i kommunikasjonsbudskap har en høy prioritet i sammenlikning med hvilke eksperter som deltar i kompetanseutviklingen.

Vi har nå en masse-amatører i media. Disse aktørene evaluerer informasjon, kunnskap og kommunikasjons-budskap gjennom samtaler, diskusjoner, kommentarer og tagging av innhold. Aktørene som deltar er likeverdige kompetansepersoner som er like-minded, og befolker den sosiale gruppa og i nettsamfunnet. Summen av denne aktiviteten er kollektivt kunnskap med en kvalitet vi synes er godt nok. Å gå fra jeg- til vi-mediekanaler, er nok fortsatt en stor omstilling for noen virksomheter. F.eks Nav og andre statlige- eller kommunale virksomheter, som bruker sosiale medier som ren informasjonskanal (som tradisjonelle mediekanaler) og unnlater helt å svare på henvendelser og delta i samtaler.

Den kollektive prosessen kan måles. Dette er en åpen deltagelses-prosess (dynamikk) hvor vi driver 2-vegs symmetrisk kommunikasjon (hvilket betyr at det er gitt at begge parter vet like mye og dermed har like mye "makt og tyngde" til å mene noe om den definerte sak) og hvor vi driver kollektiv evaluering av kunnskap og kommunikasjonsbudskap. Hvor spennende er ikke dette å være med på? Dette betyr at vi alle må være åpne for nyanser og annerledestenkende kompetansepersoner i samtalene. Det hører også med til saken å holde fokuset på sak, kunnskap, kompetanse og kommunikasjonsbudskap - og ikke person i diskusjonene. Jeg har skrevet mye om kollektiv intelligens og kunnskap i tidligere blogginnlegg. Jeg fortsetter i neste avsnitt hvor fokuset er metakunnskap ->.

2. Kollektiv kompetanseutvikling og produsering av kommunikasjonsbudskap og metakunnskap.

Alex Bruns og Charlene Li (2010) snakker om kuratert konsum og produsering av kompetansebudskap. Dette betyr også at det er ca 1% av de som deltar i samtaler og kunnskapsgenerering i digitale sosiale medier som tar ansvar for å synliggjøre informasjon og ny kunnskap, samt sette i gang samtaler om innhold i kommunikasjonsbudskap. Denne 1% er viktige aktører. Vi andre deltar i noen grad i engasjementshierarkiet (Charlene Li og jmfr tidligere blogger), og det er nok forskjellig hva disse andre aktørene bidrar med og får med seg til videre kunnskapsutvikling og kommunikasjon.

Dog: " Slik intern og ekstern metadata kan bli kollektivt analysert på ulike måter. I denne prosessen bidrar aktørene til å produsere ny kollektivt distribuert og kreative informasjons- og kunnskaps strukturer. Disse strukturene er tilgjengelige for alle deltagerne i nettgruppen eller nettsamfunnet. Disse verktøyene påvirker ikke bare informasjon og kunnskapen i seg selv, men de påvirker hvordan vi utvikler vår kompetanse og kunnskapsutvikling og utvikling av metakunnskap. For millioner av år siden utviklet våre hjerner en feedback-mekanisme som gjorde det mulig å konstruere teorier av andres hjerner. I dag har vi software-applikasjoner som utvikler teorier om våre hjerner. Alle disse flytende og selv-organiserende programmer påvirker vår smak, interesser og vurderer dem mot adferd i store populasjoner. Disse programmene er i startfasen av sin progresjon og vil om noen år utvikle en verden hvor vi gjennomgående kobler oss til mediekanaler som kjenner oss på en måte"(Blogs, Wikipedia, second Life and beyond. From production to Produsage. Axel Brun 2010).

Kunnskap er makt! Vi kan generere store mengder tilgjengelig informasjon og ny kunnskap. Denne kunnskapen sirkulerer innad i sosiale grupper og i nettsamfunn. Kunnskapen har samtidig en sosial mening. Dette siste gjør det mulig for medlemmene i gruppa eller nettsamfunnet og skape verdier for hverandre. Hva som har verdi kan jo diskuteres. På Twitter denne ukene har en av flere diskusjoner vært digitalisering av kommunale tjenester, e-behandling ( ja - du leste rett: Behandling i offentligheten hvor aktørene sitter med hver sin PC. Kalles effektivisering av kommunalt helsevesen?) og synliggjøring av taushetsbelagt informasjon. Vi er personer som samtaler i sosiale medier. Alle sier at "vi deltar privat". Hvor privat er egentlig disse samtalene i den nye offentligheten, og hvordan opptrer man best når man er forankret til en virksomhet?

Vi som samtaler representerer den kolleltoive generasjon. Denne generasjonen er ikke strukturert i klassiske hierarkiske strukturer, men i et mer løsere hierarki (heterarchy). Vi samtaler, distribuerer informasjon og kunnskap til en slags konsensus. Dette er en utviklingsprosess som utvikler og nyanserer innhold. I denne utviklingsprosessen står sosialisering sentralt. I denne nye kollektive kunnskapsutviklingen er selve den sosiale prosessen desentralisert og kommunikasjonen; samtalen, dialogen, debatten, forhandlingene osv foregår mellom personer, eller personligheter som representerer et sett av verdier og assosiasjonsnettverk. Summen av deltagelse i slike kollektive sosiale prosesser bygger de ulike personers image ("etterlatt inntrykk"). Summen av produsering av kunnskap-og-innholds-prosessene er en salig blandig av det som kalles metadata, eller metakunnskap.

Så hvordan verdsetter vi denne nye kunnskapen av metakunnskap? Innholdet i kommunikasjonsbudskap og all ny kunnskap er en synliggjøring av metakunnskap som er laget av andre, gjennomgått en ustrukturert utviklingsprosess, utviklet på bakgrunn av interesser for saker og som viser nyanser og ulike meninger. Verdien på denne kunnskapen øker i takt med hvor mange som har bidratt i prosessen, og hvor mange som synliggjør denne kunnskapen og tar kunnskapen i bruk. Noen kan vel se på denne utviklingsprosessen som en dugnad eller crowdsourcing.

Når vi i en kunnskapsutviklingsprosess åpner opp for nyanser i synspunkter og meninger, genererer vi også en opplevd troverdighet til den nye kunnskapen. Aktørene er både amatører, engasjerte produsenter og ekspertise som har fått sin troverdighet gjennom publikasjoner i offentligheten og på velrenommerte nettsteder og tidsskrifter. Ofte kan etablert ekspertise trekke til seg engasjerte kuratorer til nettsteder hvor felles interesser og saker står sentralt. Sammen deltar "vi" i et slagt produsent prosjekt. Dette prosjektet baserer seg på interne prosesser i en løsere struktur hvor resultatet av kunnskapsutviklingen er viktig for offentligheten og folk flest. Mange kommuniserer med den mange.

De store mange massene av bidragsytere er sosiale og bygger verdier for de mange i gruppa eller nettsamfunnet. Dette er viktig i den nye generasjonen av kompetansepersoner og samfunnsutvikling. Dette er samtidig en positiv samhandling mellom definerte eksperter og folk flest! Kunnkskapen som produseres er overbevisende for folk flest siden det er et utvalg av amatører, profesjonelle, etusiaster og produsenter som står bak. Troverdigheten for folk flest; massene er dermed stor. Dette er kommunikasjonsbudskap, eller metakunnskap, som er billig å produsere, og som vil ha stor gjennomslagskraft.

3. Strategisk kommunikasjon gjennom sosiale medier for virksomheter som er opptatt av å samarbeide om utvikling av ny kunnskap.

I den kollektive sosiale prosessen og kunnskapsutviklingen har ALLE rett til å ha sin mening. Alle meninger og det felles resultatet er synlig. Alle kan mene noe, bidra og bli erkjent for bidraget. I selve kommunikasjonen er erfaringsutveksling, sosialisering og kollektivt produksjon av kommunikasjonsbudskap sentralt. Vi samtaler og debatterer i en 2-vegs symmetrisk form for kommunikasjon. Vi er alle "likeverdige" som "folk flest". Det er personer og personligheter som kommuniserer, og vi samtaler og deler. Vi deltar frivillig og bevisst og med et mål for øye. Virksomhetens kommunikasjon drives av kommunikaasjons-funksjonen, som har fokus på kvaliten på budskapet, forankringen, relasjonsbygging og påvirkningsstrategi. I symmetrisk kommunikasjon står åpenhet, ærlighet, nærhet, konstant feedback, kort tid på svar på henvendelser, akteptering av deltagelse fra alle aktører og kategorisering av informasjon sentralt. Det er stor synlighet på tilgjengelig informasjon og kunnskap. Dette er en ny offentlighet.

Utvikling av kommunikasjonsbudskapet bærer preg av kollektiv produksjon. Virksomheten har et kollektivt formål med sin kommunikasjon og er opptatt av kvalitet og nettverk. De erkjenner bidragsytere og deres bidrag, og de leder virksomheten med en positiv, åpen og inkluderende lederstil. Budkapsutviklingen er positiv og lett å forankre i ettertid, siden produksjon av innhold har inkludert folk flest. Virksomheten ønsker selvsagt å være ekspertise innenfor sine fagområder, men de lar andre og viktige bidragsytere bidra i kunnskapsdelingsprosessene og forankringen av kommunikasjonsbudskap. Dette er positiv forretningsutvikling!

Dette virker både ideelt og tungvindt å få til. Særlig hvis vi drar inn effektivitet og tid i diskusjonene. Nå viser det seg at nære venner og forretningsforbindelser som kommuniserer effektivt og 2-vegs (informasjon går ut og inn i organisasjonen) symmetrisk (av likeverdige deltagere), har en større effektivitet i relasjonsbygging og forankring av kommunikasjonsbudskap. Kommunikasjonen skal påvirke målgrupper, kunder, interessentgrupper og medarbeidre til positiv utvikling og handling. Å bruke digitale mediekanaler forankret i en sosial plattform til dette arbeidet er mer rasjonelt enn å bruke tradisjonelle medier hvor du må kjøpe plass til en-vegskommunikasjon (kampanjer) og gjennomføre utviklingmøter med kollegaer og profesjonelle samtidig. Et godt eksempel på slik utvikling finner vi i Starbucks som ble beskrevet i tidligere blogginnlegg.

En slik konstruktiv kollektiv utvikling av kommunikasjonsbudskap og forankring av dette gir folk flest en positiv oppfatning av virksomheten. "Vi" har også vært med å skape verdi for alle i den sosiale gruppa eller nettsamfunnet som befinner seg i markedet til virksomheten. De ulike positive assosiasjoner og verdiskaping i ulike saker bygger et positivt omdømme til virksomheten. Virksomheter er avhengig av et positivt omdømme for å tiltrekke seg ulike typer bidragsytere. Dette siste kan også være dyktige kompetansepersoner som deltar i kunnskapsutvikling, utvikling av kommunikasjonsbuskap og er potensielle arbeidstakere.

 En virksomhets omdømme er igjen summet av de positive personlighetene som deltar i samtaler, debatter, løser ulike saker og som leder virksomheten i ulike forretnings-kunnskapsutviklingstiltak. FrP er et godt eksempet på hvordan personer, manglende løsning i saker og hemmelighold kan ødelegge en virksomhets omdømme.

Vi som kommuniserer på Twitter eller andre digitale medier forankret i en sosial plattform web 2.0 er personligheter. Vårt image vi får gjennom måten vi kommuniserer (hver gang en ny opplevelse), samtaler og løser saker og hvordan vi leder og bidrar i virksomhetens utvikling. Summen kan beskrives som vårt omdømme eller "etterlatt inntrykk". Summen av de ulike opplevelsene av oss bygger vår identitet og vår personlighet. Det er derfor alle som vil være på ulike nettsamfunn og bidra i samtaler, dialoger, debatter og forhandlinger MÅ tenke gjennom hvordan vi ønsker å fremstå.

Selv om vi sier at vi er private, er vi alle samtidig aktører i all offentlighet. Både personligheter og virksomheter trenger en digital strategi som styrer våre bidrag i det offentlige digitale rom. Og nettet glemmer ikke. All informasjon og digitale spor samler seg opp, og alle kan vi GooGle oss selv for å finne vårt samlede "etterlatte inntrykk". Lykke til!