Holdninger til sosiale medier; hvordan vi kan danne et læringsnettverkt mellom virksomhetens interne og eksterne aktører?

Uke 20 er over og en ny spennende uke i Twitterville er i gang. Det er fortsatt spennende å delta i og høste erfaringer fra sosiale medier. Jeg bidrar der jeg kan. Spesielt synes jeg det er kjempeviktig å bidra til at kommende generasjoner av kommunikasjonsrågivere og markedssjefer får et godt utgangspunkt når de skal søke jobb. Jeg har tidligere jobbet som vitenskapelig assistent, sensor og mentor for studentprosjekter. Det er virkelig morsomt å kunne få praktisere faget slik at ungdommen forstår og blir motivert gjennom sine ulike prosjektoppgaver.

Jeg skal levere mitt prosjekt ila høsten 2011. Nærmere bestemt medio november. Det ligger en bevisst strategi rundt dette. Jeg ønsker å høste erfaring fra forskning gjort omkring temaet kommunikasjon i sosiale medier pr 1.7.2011. På den måten sikrer jeg at min prosjektrapport er oppdatert. Det skjer mye spennende og ulike faktabidrag hva angår dette temaet. Utviklingen er pågående er det kjempeviktig å være oppdatert med det siste. Dette fordi dette faget skal jeg praktisere og jobbe videre med fremover. Jeg ønsker å være en oppdatert, troverdig og attraktiv senior kommunikasjonsrågiver. I dette ligger det å ta vare på den utviklingen som finner sted, bidra til utvikling hos kompetansepersoner (som studenter) i deres arbeid samt å finne virksomheter som ønsker å ta denne samlede kompetansen i bruk. Jeg gleder meg allerede!!

Jeg trives med å bidra, så det var naturlig for meg å takke ja til å hjelpe 3 flotte studenter med sin bacheloroppgave om sosiale medier. De var gjestebloggere på en Linkedin-gruppe, Screensailor (Mintra - de er velig aktive i sosiale medier). Jeg tok utfordringen på strak arm og nedenfor ser dere mitt bidrag.

Helt innledningsvis så har bachelor-studentene stilt opp en rekke problemstillinger jeg ser som sentrale for å forstå sosiale medier, og bruken av disse i ulike bedrifter. Jeg tror mange virksomheter stiller seg disse spørsmålene jeg skal kort oppsummere før jeg gir meg ut på å gi råd. I dette blogginnlegget vil jeg beskrive disse ulike temaene:

I)  Innledning. Om siste uken i Twitterville og viktige problemstillinger som angår virksomheter som vil ta sosiale medier i bruk.

II) Mitt råd til studentene når de skal oppsummere svar på spørsmål, diskutere og konkludere for å finne en anbefaling om hvordan bruke sosiale medier i kommunikasjon og relasjonsbygging med strategiske aktører internt og eksternt.

-1. Bakgrunn og nyanser rundt hvorfor virksomheter og kompetansepersoner bruker sosiale medier.

-2. Holdninger til sosiale medier.

-3. Hvordan bruke sosiale medier innad i virksomheten?

-4. Oppsummering med råd med på vegen.

I) Innledning: Siste uken i Twitterville og viktige problemstillinger til virksomheter som vil ta sosiale medier i bruk.

Jeg leste spørsmåls-stillingene deres med stor interesse. Dette er spørsmål jeg tror mange virksomheter og kompetansepersoner stiller seg om dagen, for å finne ut hvordan de best mulig skal ta i bruk sosiale medier.  Disse er kort oppsummert:

Del1: Holdninger til sosiale medier:

- Hva er sosiale medier for deg og din virksomhet?
- Hvilke muligheter representerer sosiale medier?
- Hvordan kan virksomheter bruke sosiale medier i sin kommunikasjon?
- Hvordan bør virksomheter oppføre seg i sosiale medier? Fordeler, ulemper, suksesskriterier og gode råd.


Del2: Deltagelse innad i bedriften:
- Hvordan ser rollefordelingen ut etter at dere tok sosiale medier i bruk?
- Kan ansatte bruke sosiale medier i kommunikasjon med medarbeidere og eksterne aktører? Ja, nei og suksesskriterier.
- Hva kreves det av ansatte når de tar i bruk sosiale medier i sin kommunikasjon med ansatte og sentrale eksterne aktører? Behov for talsperson, policy, roller-mandat og profil.
- Hvilke bedrifter høster størst potensiale ved å ta sosiale medier i bruk?


Del3: Oppsummering:
- Hvordan ser fremtiden ut med hensyn til bruk av sosiale medier?
- Hvordan ser kommunikasjonsrollen ut med bruk av sosiale medier?
- Hvilke retningslinjer er viktig når dere nå tar i bruk sosiale medier?


I et innledende avsnitt før jeg besvarer spørsmålene, så vil jeg fokusere på enkelte aspekter ved kommunikasjon i sosiale medier som dere trenger å reflektere over og nyansere, når dere strukturerer og svarer på bachleoroppgaven. Sosiale medier er en mediekanal – Mediekanaler er støtteverktøy vi som kompetansepersoner, og de virksomheter vi jobber i, bruker for å kunne informere, kommunisere med, dele kunnskap med og bygge nettverk med interne - (ansatte-grupper), strategisk eksterne- , publikums- og medie målgrupper.

Det er viktig å huske på at vi er medmenneskelige personligheter som kommuniserer med hverandre, og informerer hverandre i sosiale medier. Vi tar i bruk sosiale medier på bakgrunn av mange årsaker, og vi er der frivillig.  Vår profil og forankring (til vår organisasjon, bedrift eller lokalsamfunn) preger hvordan vi kommuniserer med hverandre. Det samme gjelder hvem vi velger å knytte til oss i nettverket av venner, followers, connections eller likes osv. Det er viktig at virksomheter (alt som bedriften relaterer seg til) har et formål med sin kommunikasjon (på vegne av hele virksomheten) eller markedsaktiviteter (fra marked og salg) rettet mot å selge et budskap, produkt eller tjeneste.


Jeg bruker sosiale medier aktivt for å finne kompetanse om mitt master-prosjekt, knytte med til kompetansepersoner og virksomheter og for å profilere min kompetanseprofil. Jeg er aktiv i å bygge nettverk, og nå har jeg kommet i en fase hvor jeg tar nettverksbyggingen ut i 1-1-samtaler. Person-til - ansiktsamtaler er den "mediekanalen" hvor vi har størst potensial til å påvirke. Jeg ønsker å få råd, finne nye nettverkspersoner og -virksomheter og få muligheten til å signalisere ut til markedet at jeg er på jakt etter nye jobbmuligheter. I Aftenposten i går var det en helside med hvordan stadig flere kompetansepersoner tar aktivt i bruk sosiale medier for å finne nye jobbmuligheter. Mine digitale spor er sålangt:


- 650 venner på Facebook. Stadig flere som vil bli venner med meg.
- 1006 followers på Twitter. Nettverket øker som følge av interessante diskusjoner og deling av viktig informasjon. Mange spennende samtaler.
- 350 connections på Linkedin. Mange spennende diskusjoner i gruppene og mye informasjon å sortere og ta vare på - som jeg helt sikkert kommer til å få brukt for!!
- 25 blogginnlegg med 14 følgere. Mange gode kommentarer på Twitter og Facebook. Jeg bidrar med glede der jeg kan!

II) Mitt råd til bachelorstudentene når de skal oppsummere svar på spørsmål, diskutere og formulere konklusjoner.

  1.      Litt om hvorfor kompetansepersoner og virksomheter tar i bruk sosiale medier. Noen nyanser å være obs på.

Det er mange grunner til å ta i bruk sosiale medier som verktøy, og slik jeg har erfart fra mine observasjoner og foredrag, tar kompetansepersoner og –virksomheter i bruk sosiale medier med ulike formål:

-          Personer som vil engasjere seg i enekltsaker grunnet interesse, politikk eller behov for å bygge nettverk. Gjennom å informere, delta i meningsutveksling eller få trafikk til sin blogg eller nettside. Majoriteten leser og deler kunnskap videre i sine nettverk av venner (Facebook), følgere (Twitter og blogg) og connections (Linkedin).

-          Kompetansepersoner som vil profilere sin kompetanse og delta i ulike samtaler knyttet til sin fagekspertise. Sosiale medier er et ideelt verktøy for å kommunisere (mellom ulike aktører – informasjonsflyt frem og tilbake) 2-vegs symmetrisk (gjensidig nytte og kunnskapsdeling) og asymmetrisk (overtale og evt manipulere til mening). Forskning viser at bedrifter i utgangspunktet er asymmetriske og de ulike aktører de kommuniserer med en heterogen masse av tilfeldige personligheter som utgjør målgruppen.

-          Kompetansepersoner på jakt etter ny jobb knytter seg til personer på Twitter, Linkedin og noe Facebook. De får oppmerksomhet om sine blogger og de kan invitere personer de har knyttet til seg til en samtale 1-1 (som fortsatt er den beste måten å kommunisere på).

-          Virksomheter ønsker å kommunisere gjennom sosiale medier for å delta i meningsbrytning (markedet består av personer som samtaler), samtaler om viktige saker for å være ”føre-var” (at risikosaker blir til kriser), for å dele kunnskap og teste evnt produkter og tjenester – for siden å kunne lære av tilbakemeldingene og justere side produkter og tjenester i takt med markedet.

-          Sosiale medier kan benyttes i PR – i det virksomheter samtaler med sine målgrupper samtidig som de bygger viktige relasjoner (sosiale tilknytningsformer) til dem. Det er selvfølgelig mulig å kunne markedsføre produkter, tjenester, service og bransjekompetanse gjennom sosiale medier på linje med tradisjonelle medier. Sosiale medier er mer ressursoptimalt, i det det koster mye penger å kjøpe annonseplass i tradisjonelle medier.

Jeg tror svarene dere får på spørsmålene er avhenging av hva slags type virksomheter som svarer, hvilket formål de har med å ta sosiale medier i bruk, og hvilken mulighet den enkelte virksomhet egentlig har til å kunne ta potensialet i sosiale medier reelt i bruk. Dette siste fordi virksomheter som kommunale og fylkeskommunale helseforetak, Nav, advokater osv ikke kan snakke om personrelatert taushetsbelagt informasjon i den offentligheten som sosiale medier representerer.

Jeg vil derfor råde dere til å reflektere over, som kan hjelpe til å strukturere informasjonen:

-          Hvilket type virksomhet svarer på deres spørsmål? Hvilket formål har virksomheten i å ta sosiale medier i bruk?

-          Har virksomheten anledning til å ta hele potensialet til sosiale medier i bruk? Delta i samtaler om enkeltsaker og interesser for å holde konversasjonen i gang og bygge felles mening og innhold i kommunikasjonsbudskap?

-          Er virksomheten preget av ”taushetsplikt i personsaker”, ”sensitiv informasjon i strategisaker” osv? Er det mest nærliggende av virksomheten kun kan ta sosiale medier i bruk som en informasjonskanal ( de informerer ut i markedet og vil ikke ha noen informasjon inn til virksomheten som ex. NAV)?

-          Hvilken rolle har vedkommende som svarer dere? Hva slags mandat har vedkommende iht å svare på spørsmål og delta i samtaler på vegne av virksomheten?

-          Jobber virksomheten aktivt med integrert kommunikasjon; en senior kommunikasjonsrådgiver eller informasjonsleder som kommuniserer på vegne av all fagekspertise i virksomheten? Sitter vedkommende i ledergruppen?

-          Er det markedsansvarlig som svarer dere, er det ikke sikkert vedkommende har mandat til å svare på vegne av hele virksomheten og spesielt talsperson bør diskuteres i dette tilfellet.

-          Enkeltmannsforetak som kan ta hele spektret av kommunikasjons- og relasjonsvirkemidler i bruk og nyttiggjøre seg potensialet sosiale medier? Eller er det enkeltpersoner som ønsker å bygge ”seg” som en egen merkevare gjennom Blogg, nettside, Twitter og Linkedin-grupper. Som jeg gjør: deltar i et mangfold av samtaler for å vise min kompetanseprofil, bygge mitt omdømme (=etterlatt inntrykk av samtalene) og bygge nettverk til kompetanse personer og – virksomheter jeg senere vil snakke med i 1-1-samtaler for å finne ”drømmejobben”. Jeg har også en blogg jeg profilerer i sosiale medier og den diskuteres på Twitter og Linkedin. Funker!!

Det er min oppfatning av Private virksomheter har størst mulighet til å ta sosiale medier i bruk for å:

-          Kommunisere (samtaler og meningsbrytning med kompetansepersoner) og bygge relasjoner samtidig. Drive Integrert kommunikasjon på vegne av hele virksomheten (finansiell, marked, salg, service, HR, informasjon osv).

-          Virksomheter kan markedsføre (mot å få til salg) av produkter og tjenester mot definerte målgrupper og kunder. Ulike segmenter i markedet.

-          Virksomheter kan bruke sosiale medier til intern kommunikasjon, produktutvikling (2-vegs komm. Med sine målgrupper – ta ansvar for å kommunisere sitt fag) og gjøre justeringer i systemet, på strategi- og beslutningsprosessen for å ta hensiktsmessige valg om forretning, produkter og den strategiplattformen, som de bygger all sin kommunikasjon på.

-          Nå snakkes det om 5 P: Product, Place, Price, Promotion & PEOPLE. Kommunale virksomheter driver I noen grad kommunikasjon mot sine brukere, men de er styrt av at informasjon er sensitive og taushetsbelagt og må begrense sin bruk I sosiale medier. Dog er det enkelte utviklingsprosjekt på gang som fokuserer på akkurat e-governance, som er hvordan kommunale virksomheter kan ta i bruk sosiale medier.

2.0       Holdning til sosiale medier.

Halve befolkningen i Norge er på Facebook og gjennomsnittsnordmannen har 130 venner. Jeg har vært der snart et år og har 650 venner. Venner kommer og går og jeg knytter meg bevisst til virksomheter og kompetansepersoner på Facebook, Twitter, Linkedin og Linkedin-grupper. Jeg skriver min egen blogg hvor jeg blogger hver uke fra mitt masterprosjekt om fremdragende kommunikasjon i sosiale medier.

Jeg har erfart at kompetansepersoner føler det er skummelt å ta i bruk Twitter og Linkedin. De trenger hjelp til å lage sin profil. Mange er opptatte av de negative konsekvensene som hacking av egen profil og nettmobbing. Jeg erfarer at nettmobbing, spesiell avtar noe, siden stadig flere får erfaringer med sosiale medier og setter en stopper for nettmobbingen.

Jeg bruker sosiale medier for å bygge min egen merkevare (samlet etterlatt inntrykk) som en kompetanse person – senior kommunikasjonsrådgiver med oppdatert kompetanse på PR-ledelse, strategisk kommunikasjon og sosiale medier. Samtidig som jeg informerer, deler lenker og innlegg, blogger jeg, profilerer bloggen på  Facebook, Twitter og Linkedin for å få følgere til bloggen. Litt også for å ”finne formen” på sosiale medier. Jeg bygger samtidig mitt nettverk til kompetanse-personer og virksomheter ved å ta sosiale medier i bruk. Det er jo slik at en ca 60% av arbeidsmarkedet er ikke annonsert i Aftenposten, og de mest spennende jobbene finner man i det profesjonelle nettverket på f.eks Linkedin.

Jeg har beskrevet ovenfor hvorfor bedrifter tar i bruk sosiale medier med utgangspunkt i et formål. Sosiale medier er et unikt medium og støtteverktøy for å kommunisere med alle viktige målgrupper internt og eksternt. Vi mennesker er sosiale vesener, og vi lever i sameksistens med hverandre, grupper, bedrifter og lokalsamfunnet. Vi kan justere oss inn sammen og lære av hverandre. Vi kan støtte hverandre, slik vi gjør nå. På denne måten vil alle elementene, personene, gruppene og lokalsamfunnet tjene på at vi samtaler og justerer oss: lærer av hverandre. Denne dynamikken har alltid vært der, men nå er det synlig og offentlig hvilke venner du har, hvordan du kommuniserer med dem og hvilke bedrifter som er i nettverket ditt. Det er en spennende dynamikk.

Jeg mener alle virksomheter må definere sitt forhold til sosiale medier. Kan også bety at de ikke skal være der, f.eks NAV som bare bruker kanalene til å sende ut informasjon og aldri deltar i samtaler. Private virksomheter vil ha stort utbytte av sosiale medier og bedrifter som turtøyprodusenten Stormberg og Starbucks er gode eksempler. Det gjelder å ta ut potensialet av sosiale medier til å kommunisere, dele kunnskap, skape harmoni, være åpne og ærlige og lære av hverandre.

Det er fordeler og ulemper ved å bruke alle mediekanaler. For sosiale medier gjelder det å kommunisere iht en strategi, formål og profil. Være fokuserte på sak. Bedrifter har saker av ulike sensitiv karakter. Det er viktig at medarbeidere og kommunikasjonsrådgivere er lojale og profesjonelle i å kommunisere saker. De må ha avklart roller, som hvem som diskuterer og svarer på hva. Det er viktig at virksomheten svarer på alle henvendelser i nåtid, og at de som svarer på vegne av bedriften har mandat til dette. Som et prinsipp hører ikke personalinformasjon hjemme i sosiale medier ; den nye offentligheten. Det er viktig å balansere åpenhet i saker med behovet for å være konfidensiell og en profesjonell ambassadør.


Nettmobbing og dertil negativt fokus på person hører ikke hjemme i sosiale medier. Det forteller mer om avsenderen. Det er viktig at denne er troverdig (har fagkompetanse til å svare på henvendelser), er sannferdig (tilbøylig til å fortelle sannheten og være ærlig) og attraktiv (politisk, elitisk eller kjemt medieperson), noe som gjør at i enkeltsaker må adm.dir være talsperson.

Det kreves engasjement og ressurser til å være akkurat passe engasjert i sosiale medier. Man skal holde dialogen og konverasjonen i gang uten å være påtrengene i sin måte å profilere virksomheten eller markedsføre produkter og tjenester. Det er viktig å være tilstede for dem som er opptatte av 2-vegs symmetrisk kommunikasjon. De som bare kan informere om generelle saker må gjøre dette på en smart måte. Kommunikasjonen bør koordineres i kommunikasjonsfunksjonen, som også har definert hvem som svarer på ulike henvendelser og spørsmål i nåtid.

Alle bedrifter og kompetansepersoner må opptre med stor faglig tyngde og vilje til å løse problemer og diskutere utfordringer. Kulturen i bedriften og dannelsen hos den enkelte person (de verdier vi er preget av omformet til handlingsregler) avgjør hva slags informasjonsflyt og samtale man får til. Det er viktig å behage og overbevise. Manipulasjon, overtalelsesvirksomhet og maktdemonstrasjon (som maktspill om sentrale stillinger) hører ikke til i symmetrisk kommunikasjon hvor personligheter tilfeldig tilstede er dem som kommuniserer. Vi mennesker samtaler med dem vi liker, og som liker oss. Ingen liker de som er destruktive og kritiserer andre personer. Jeg vil i hvertfall ikke være med på dette.

Taushetsbelagt informasjon hører ikke hjemme i denne nye synligheten og offentligheten. Det finnes bloggere som blogger om ”sitt helvete og sine selvmordstanker”. Jeg følger av de som ytrer slikt. Og behandlere i det offentlige helsesystemet er tilstede i sosiale medier for å knytte seg til andre fagpersoner, og videresende oppdaterte forskningsresultater.

Som dere ser er det mange måter å bruke sosiale medier på. Ingen vet helt sikkert hvordan fremtiden ser ut. Det var mange skeptikere til stede i 1994 når internett ble lansert, og se nå hva som nå gjelder for internett: Alle bruker det i mer og mindre grad. Sosiale medier skaper en illusjon av at vi er sosiale, og vi er sosiale mennesker med en hjerne som er skrudd sammen for å leve i sameksistens med andre mennesker. Vi knytter oss til andre personer i ulike sterke bånd og svare tilknytninger; vi har gode venner, bekjentskaper, profesjonelt netterk, kjærester, klassekamerater, bedriften vi jobber i og lokalsamfunnet vi lever i. Vi har ofte mange roller når vi kommuniserer, men det vi alle har felles er at vi er medmennesker preget av våre gener, oppvekst, utdannelse og samtaler i nettverket av andre medmennesker, grupper og lokalsamfunn. Vi deltar i samtaler frivillig, og vi engasjerer oss med et formål i minnet. Dette gjelder uansett.

Jeg tror sosiale medier er kommet for å bli, og jeg benytter meg av det fullt ut. Jeg bruker bevisst tid hverdag til å engasjere meg såpass at jeg deltar i samtaler, lenker viktig informasjon (fra blogger, nettsider, avisinnlegg osv) til mine venner, followers og connections i mitt statig større nettverk. De mest brukte sitene er facebook, twitter, linkedid, myspace, youtube, blogg, wiki (pedia og translate) og google. Og så er det slik, og det må dere alltid huske: Nettet glemmer aldri. ”What happends in Vegas, stays at Google”.

3.0 Hvordan bruke sosiale medier innad i virksomheten?

Det er noen kommunikasjonsbyråer som spesialiserer seg på dette. Så godt som alle store virksomheter har nok et intranett koblet til nettsiden. Der finnes det knapper man kan trykke på for å komme over på sosiale medier. Etter hvert vil flere ta i bruk blogging, mikroblogging (twitter) i stedet for å lage nyhetsbrev og internsaviser. Det brukes mye e-mail i dag. E-mail vil nok i fremtiden beholdes for privat, sensitiv og taushetsbelagt informasjon, og det må finnes rutiner på hvem som skal ha-e-mail svar, være på kopilisten og hvordan svare i nåtid.


 På samme måte kan kommunikasjonsfunksjonen bruke sosiale medier til å koordinere all informasjon til og fra ulike fagavdelinger (produkt, tjeneste, marked, salg, økonomi, adm, HR osv). Det er viktig at alle fagpersoner lærer seg til å kommunisere med strategiske sentrale aktører utenfor og innenfor bedriften. Da blir det god flyt, godt miljø og virksomheten leverer ”relevate” produkter, tjenester og service. Med 2-vegs kommunikasjon – informerer man ikke bare ut til andre aktører, men man får viktig informasjon inn i virksomheten til ledelsen og sentrale fagavdelinger. På denne måten kan ledelsen treffe riktige beslutninger, og velge riktige strategier for å nå sine mål.

Virksomheter har gjerne et formål nedfelt i Visjonen, Misjon, Forretningside og strategiske mål. Det er denne strategiske plattformen virksomheten bygger sin kommunikasjon på. Det er viktig å ha en fagavdeling – kommunikasjon eller informasjon og samfunnskontakt, som jobber med integrert kommunikasjon. De kommuniserer på vegne av virksomheten og sorterer og prioriterer informasjon som kommer inn utenfra, og sørger for at de som trenger ny informasjon og kunnskap ( fra de ulike samtalene i sosiale medier) får denne og kan justere seg.

Store virksomheter har gjerne en kommunikasjonsfunksjon som består av kommunikasjonssjef, senior kommunikasjonsrådgiver, mediekontakt, web-redaktør osv. Mindre virksomheter har kanskje bare en senior kommunikasjonsrådgiver som kommuniserer på vegne av virksomheten. Man definerer roller (hvem kommuniserer, samtaler og informerer om hva internt og eksternt) og policy på hvordan man kommuniserer i sosiale medier eksternt og internt. Kommunikasjonsfunksjonen er en ledelsesdisiplin hvor leder eller senior kommunikasjonsrådgiver sitter i ledergruppen der sentrale beslutninger og strategier blir valgt. Slik vil ledergruppen også være oppdatert på ”hva som rører seg der ute” til enhver tid.

Jeg synes det er viktig at fagpersoner og kommunikasjonsmedarbeider kan bruke sosiale medier og kommunisere med sine viktige aktører internt og eksternt. Spørsmålet er jo hvordan være både tydelige, profesjonelle og lojale mot virksomheten. Det er derfor viktig å forankre roller og policyer internt. Det samme gjelder for hvor mye tid hver enkelt kommunikasjonsaktør skal bruke i sosiale medier. Det kan fort bli en tidstyv. I dagens arbeidsliv diskuteres hvor mange timer ansatte kan jobbe, basistid og overtid, hva er grensen for når det er overtid, og er tid brukt til sosiale medier en tidstyv slik at overtid må diskuteres for å kunne svare på henvendelser i nåtid?

 Her tror jeg mange bruker sosiale medier for å prøve seg frem, rett og slett. Jeg er spent på svarene dere får. Husk at det er mange som ”gruer seg” for å måtte ta sosiale medier i bruk. Vi er forskjellige personligheter og noen tilpasser seg bruk av ny teknologi raskere enn andre. I denne sammenheng handler det om utdannelse, forståelse for viktigheten av å kunne kommunisere og knytte til seg viktige kompetansepersoner (dette er viktige for markedsledende virksomheter) og delta i kunnskaps deling. Mange elementer ved bedriftskulturen vil nok styre hvem som får lov til å delta i hva – hvor og på hvilken måte.

Det er viktig at det er en kommunikasjonsleder som koordinerer, utvikler planer og programmer, fordeler oppgaver, mandater og kommunikasjonsoppgaver, og hele tiden evaluerer hva som kommuniseres og rett og slett ”foregår av kommunikasjon og relasjonsbygging”. Husk dette med at vi som kommuniserer bare er mennesker, og vi er forankret i virksomhetens fagkompetanse og strategiske plattform. Sammen med verdier omformes målsettinger til strategier for kommunikasjonsaktiviteter. Alle kan engasjere seg og kommunisere, men det er viktig at noen har ansvar og oversikt, slik at ikke rollene blir utydelige og viktig informasjon ikke kommer frem til rette fagperson eller leder. Jeg synes dere skal snakke led lederen av Stormberg. Han vil helt sikkert være med å bidra.

De virksomheter som vil kommunisere på en god og strategisk måte er mer heterogen organisk strukturert. Dette er åpne virksomheter som forteller sannheten til enhver tid. Det motsatte er lukkede og byråkratiske virksomheter, som vi gjerne finner i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor. Sikkert også derfor e-governance er et eget fag.

Ansatte i organisasjonen er gjerne organisert etter fagekspertise roller iht å skape virksomhet, profesjonalisere faget, selge sine produkter og tjenester. De kommuniserer internt og eksternt for å få frem gode budskap, samarbeide om kommunikasjon og produktutvikling - SAMT knytte til seg viktige kompetansepersoner og virksomheter. Alle har denne muligheten. Det er opp til ledelsen å definere evt prosjekt (som gjerne er utvikling på siden av organisasjonen) roller og mandat iht utvikling, kommunikasjon og nettverksbygging.


Dere har sikkert sett TV-serien Undercower –boss. For store virksomheter som har såkalte ”tette skott” (lite samarbeid og kommunikasjon mellom avdelinger og ledere), så er det et sykdomstegn på manglede kommunikasjon at lederen må skjule sin identitet og samarbeide med ”guttene og jentene på gulvet” for å finne ut hva som egentlig foregår i virksomheten. De burde heller tatt kommunikasjonsfunksjonen og – oppgaven alvorlig, og finne en koordinator og ansvarlig for kommunikasjon og relasjonsbygging i samarbeid med virksomhetens ledere og fagpersoner.

Stikkord som åpenhet, gjennomsiktlighet (Wiki-leaks er et sykdomstegn på lukkede virkomheter), gjensidig nytte, harmoni, mandat og mulighet for å kommunisere og knytte til seg kompetansepersoner og virksomheter, godt arbeidsmiljø, høy kompetanse og organiske strukturer er gode stikkord. For ledere gjelder det å kunne samtale med viktige aktører internt og eksternt og utvise positivt og ekte engasjement. Så får dere strukturere og segmentere markeder og virksomheter etter dette. Jmfr elementer å reflektere over i avsnitt 1.

4.0  Oppsummering med gode råd med på vegen.

Det er kjempebra at dere graver dere ned i viktige spørsmål som denne bacheloroppgaven skal besvare. Jeg vil tro dere får varierende svar, også som følger av hvem dere spør og iht hvor opptatt den enkelte virksomhet er av å ta i bruk ny teknologi i å kommunisere, på godt og ondt. Nå er det ikke alle virksomheter som tar kommunikasjonsjobben like seriøst. Noen har nok satt all kommunikasjon til marked og salg og at de fremstår som ”adelen” i virksomheten. Husk marked og salg har salg og inntjening som hovedfokus. De er der for å tjene penger for eierne og bruker i hovedsak 1-vegs informasjons- (tradisjonelle kanaler) og 2-vegs asymmetrisk kommunikasjon til å overtale og overselge produkter, tjenester og service.


 Kommunikasjon skal serve hele virksomheten med å samtale og bygge relasjoner til strategisk viktige målgrupper; aktører internt og eksternt. De bygger et samlet etterlatt inntrykk som også omtales som omdømme. Virksomhetens omdømme blir gjerne i tester dere har sett i avisene, definert av elementene produkter og tjenester, innovasjon, lederskap, etikk, arbeidsmiljø (hvordan verdiene utfolder seg i aktiviteter og skaper god ”kultur”), samfunnsansvar og relasjoner til sentrale kompetansepersoner og virksomheter. Dyktige fagfolk har ikke bare suveren kompetanse innenfor sitt fagområdet, men de vurderes også ut i fra personlighet (dannelse, verdier, rykter) og velvilje til å samarbeide med – ”våre signifikante andre medmennesker og deltar i grupper for vårt eget behag og nytte”.

Jeg er overbevist om at sosiale medier vil prege hvordan vi som kompetansepersonligheter – med og uten forankring i en virksomhet, kommuniserer med hverandre for å ”høre til en gruppe”.  Men også for å kunne ta vår attraktive kompetanse i bruk for å gjøre størst nytte for andre i virksomheten eller ”våre signifikante andre venner”. Mange virksomheter prøver seg frem. Det er bare å se på hva slags samtaler som foregår på Twitter: Det er ulike måter å profilere virksomheten på og delta i konversasjonen. Etter hvert som mediet utvikler seg, så utvikler vi oss iht å kunne delta i og evne til å samtale og knytte til oss sentrale aktører.

Det er noe som heter at: ”alt er en overgang”, og alt vi setter i scene for å kommunisere vårt budskap fører alltids til noe nyttig. Noen personer tar ny teknologi i bruk raskt (såkalte early adopters) for noen av oss går det noe lengre tid før vi ”tørr bevege oss inn på sosiale medier” (såkalte late adopters).  Vår hjerne har en innebygget motstand mot endring, og noen av oss føler ubehag ved å gjøre nye ting, snakke med personer vi ikke kjenner fra før osv. Virksomheter har ulike måter å drifte og utvikle sine virksomheter på, og det er forskjell på hvilken måte de fokuserer og profesjonaliserer kommunikasjon og kommunikasjons-funksjonen.


Når dere diskuterer resultatene er det viktig å se at bedriftsledere ikke er en ensartet målgruppe. De er ulike personligheter med sin kompetanse og karaktertrekk – på samme måte som vi er forskjellige personligheter. Det er derfor viktig å reflektere over at sosiale medier har vel eksistert i knappe 5 år, og at vi er i en tidlig fase, og at ”vi ” som bruker sosiale medier nå justerer oss sammen.

Alle personligheter og virksomheter, som kommuniserer, MÅ definere sitt forhold til sosiale medier. Da er det viktig å ta i betraktning virksomhetens natur kompetansepersonens profil for å finne sosiale mediers egnethet, potensiale og ENORME mulighet! Sammen i denne utviklingen vil vi alle utvikle oss, kommunikasjonsrollene blir tydeligere og det er behov for ulike retningslinjer iht hvordan realisere kommunikasjonfunksjonen, bruke sosiale medier, svare på alle henvendelser, drive kunnskapsdeling og forretningsutvikling i alle virksomhetens fagavdelinger osv.


Jeg tror på at sosiale medier vil knytte medarbeidere (fagpersoner og ledere) sammen i nettverk med andre viktige kompetansepersoner, maålgrupper; virksomheter; aktører og lokalsamfunn. Vi må tørre å kommunisere for å få nyttig informasjon inn til virksomheten, på samme måte som det er viktig å profilere kompetansepersoner og virksomheten på en HENSIKTSMESSIG måte slik at ”vi” er effektive, når våre mål og påvirker til et positivt omdømme for både personer og virksomhet. Personer har også omdømme (world of mouth) etter inntrykk av fagkompetanse, personlighet, kapasitet og velvilje (sannhet og vilje til å samarbeide og gi andre positiv oppmerksomhet).

AVSLUTNING

Nå har dere fått mye informasjon, og jeg vil tro dere har mulighet til å sortere all informasjon. Treffer dere de rette kompetansepersonene i sosiale medier, vil dere få en god og unik kompetanse om dette store potensialet. Om dere trenger noen å reflektere og diskutere med, så kommer jeg gjerne på besøk. Jeg har mine digitale spor på http://digitalstrategi.blogspot.com, Facebook (Hanne Tiller), Twitter (@45something) og Linkedin (Hanne Tiller).

Jeg vil gjerne ha kopi av oppgaven når dere er ferdig med den. Jeg skriver jo selv oppgave om dette spennende temaet, og synes dere stiller de rette spørsmålene. Send meg gjerne en versjon på hantil@online.no.

Lykke til med prosjektet og eksamener. Det kommer til å gå kjempebra!!