Vi feirer vår nasjonaldag med stolte tradisjoner. Bunader og barn i tog - "det er Norge i rødt, hvitt og blått".

Uke 20 i Twitterville!

Nasjonaldagen er et faktum, og jeg skriver et nytt blogginnlegg full av stolthet over å være en etnisk norsk nordmann med tradisjoner å kunne bringe videre. I bakgrunnen hører jeg nasjonalmusikk og hurrarop fra TV-en. De forteller historien om Norges nasjonaldag, og ulike tradisjonelle måter å feire denne på.  Jeg har etterhvert hatt mange måter å feire 17.mai på, og her viser jeg noen av dem. Akkurat denne 17.mai er det mer fristende å jobbe med master-prosjektet om kommunikasjon i sosiale medier, enn å gå ute gatelangs i regnvær. Dette er barnas store dag. Mine barn, er mine tantebarn. Barn og barn fru Blom! Tantebarna har plutselig blitt så voksne at det har flyttet inn til sine kjære og feirer dagen med "sin" familie og sine venner. Og det er jo barnetogene og bunadene som er tradisjoner på 17.mai. Det eksisterer visst nok en liste over de ulike sanger vi liker å høre;synge; spille på 17.mai.

Dette blogginnlegget vil reflektere over:

1. Nasjonaldagen med mer eller mindre tradisjonelle måter å feire denne på.
2. 17.maitradisjonen med alle de flotte bunadene og folkedraktene. Historisk tilbakeblikk.
3. Siste uken i Twitterville. Hvorfor er Twitter blitt et viktig nettsamfunn for din kompetanseprofil og virksomhet?

1. Nasjonaldagen med mer eller mindre tradisjonelle måter å feire denne på.

Mine kilder forteller meg at 17.mai ble innstiftet som Norges nasjonaldag i 1836. Det var det første året Stortinget feiret 17.mai-fest for første gang. Men den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtaker. I 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevollen i Trondheim. Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17.maitalen i Christiania da han talte ved avduktingen av Kroghstøtten.

17.mai feires IKKE med militærparader, men med lokale barnetog der musikkorps og skolebarn masjerer sammen. Den norske grunnlovsdagen er BARNAS DAG. Det første offisielle barnetoget bestod bare av gutter, og fant sted i Oslo etter initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Selve ideen tilhører skolebestyrer Peter Qvam, som i 1869 gjennomførte en parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889.

Siden 17.mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst til Oslos skoleelever. Barnetogene på 17.mai er lokale parader av masjerende musikkorps og festkledte barn, gjerne i bunader, med flagg i hånden. I alt over 69 000 barn og voksne i tilsammen 1700 korps spiller over hele Norge 17.mai. Den nåværende russefeiringen skriver seg fra 1905. Da ble røde russeluer brukt for første gang av avgangsklasser fra de høyere skoler i Kristiania. I 1916 ble de blå russeluene brukt for første gang av russ ved Oslo Handelsgymnasium. I 2007 ble det tillatt å bruke det samiske flagget i barnetoget i Oslo. Det er stor uenighet knyttet til bruk av utenlandske flagg i barnetogene.

Jeg har hatt en lang periode hvor jeg gikk først i barnetogene med mitt korps. Vi startet kl 7 (om morgenen) med ulike konserter til stor glede for lokalbefolkningen i alle aldre. Etter å ha vært rødruss, student og engasjert tante, og heiet meg hes, har jeg tilbrakt mange flotte 17.mai på sykkeltur i marka med flagget på bagasjebæreren, eller samlet til en hyggelig lunsj på Hurtigruta med gode kollegaer. Ulike uterestauranter har hatt sitt hovedsete, og mang en 17.mai-middag har blitt fortært på populære restauranter. I år bruker jeg dagen til å øke min kapasitet mentalt og fysisk her hjemme i Lillestrøm.

Jeg får fortsatt godfølelsen når jeg hører musikkorpsene spille på 17.mai. Jeg har mine favoritter. En mer og mindre offisiell liste viser at det er disse sangene;masjene vi liker å høre på 17.mai:
- Norge i rødt, hvitt og blått
- Gammel jegermasj
- Syttende mai er jeg så glad i
- Ja, vi elsker dette landet
- Vi ere en nasjon vi med (Smaagutternes Nationalsang)

2. 17.mai tradisjonen med alle de flotte bunadene og folkedraktene. Historisk tilbakeblikk.

Det er ikke bare korpsmusikk som inspirerer meg på Nasjonaldagen. Det er også det store mangfoldet av bunader på små og store - kvinner og menn. Jeg synes bunader er fantastiske festplagg. Jeg ønsker meg sterkt en slik. Det er mange å velge mellom for dem som har familie og gårds-tradisjoner fra flere kulturer i Norge.  I stor grad bygger folkedrakter seg på ulike felleseuropeiske moter fra 17 - 1800 tallet. I Norge startet et aktivt arbeid for å skape nye drakter fra begynnelsen av 1900-tallet.  Disse nye draktene ble kalt bunad, som stammer fra det norrøne bunadr (utstyr til hushold, klær..).

Ordet drakt kommer fra middelnedertysk. Bunadsbevegelsen fikk sitt folkelige gjennomslag på 1930-tallet. Bunad er et begrep som brukes om ulike festdrakter. De er konstruerte i første halvdel av 20.århundre og meget løst basert på tradisjon. De er inspirert av folkedraktene, som hadde sin storhetstid hos bondebefolkningen på 17-1800 tallet. Bunad er i dag en samlebetegnelse på autentiske folkedrakter som brukes som moderne festdrakter. I Norge har bunadene fått et mer nasjonalromantisk gjennomslag enn det som er vanlig for festrakter i resten av Europa.

Mange av de draktene, som i dag selges som bunader, er i stor grad konstruert på 1930-1940-tallet. Og de fører med seg en viss tradisjon av skikk og bruk, skal vi tro enkeltaktører på Twitter i går (på 16.mai). Bunader er jo det fineste plagget man kan ha, og det er dem som hevder at det er kun personer fra landet - eller bøndene, som har lov å bære dem ved festlige anledninger. Jeg synes dette er virkelig gammeldags tankesett. Jeg har lenge vært byjente, og jeg ønsker meg en bunad fra Romeriket, nærmere sør på Romeriket. En dag blir drømmen virkelighet!

Jeg kan forstå at det forventes at du opptrer med verdighet i bunad. Men å hevde at man ikke skal spise pølser og is, og i hvertfall ikke hoppe og danse i bunad, er å trekke gamle oppdragervirksomhet litt vel langt? Jeg kan godt se at sykkel og bunad ikke hører sammen, i hvertfall for damene. Det er vel en kunst å sykle i en fotsig folkedrakt. Jeg synes vi skal fortsette å mordernisere folkedrakter for vår tid i 21-århundret.

Folkedansbevegelsen som startet konstruksjoner og rekonstruksjoner av drakter basert på lokale tradisjoner, holdes fortsatt i hevd. Nå har vi også fått nye verktøy for å finne og dele kunnskap om denne folkedrakt-forskningen. Bunader er rene festdrakter, og folkedrakter er lokale klesdrakter med et utall av variasjoner og bruksmåter. Landsnemda for Bunadsspørsmål, opprettet i 1947 vil nok fortsette å få veiledningsoppgaver i spørsmål angående bunad. Jeg håper dette blir en veiledning i form av samtaler og råd, og ikke oppdragende kommunikasjon som den vi var vitne til på Twitter i går kveld.

3. Refleksjoner knyttet til den siste uken i Twitterville.

Jeg fortsetter å samle erfaring fra aktiviteter i sosiale medier. Jeg har reflektert noe knyttet til at det er nasjonaldag i dag og bunadenes tradisjon. Kommunikasjon i sosiale medier kan være så mangt. Det er de gode samtalene og konversasjonen om interessante saker som er sentralt. I dag fikk jeg et tips på Linkedin jeg vil bringe videre til mine lesere:

Gratulerer med dagen! Om jeg hadde visst det jeg vet nå, så kunne kanskje relasjonene vært sterkere og de mange ulike sosiale tilknytninger mange fler. Det er derfor viktig å ha i minnet at:
- Jeg er stolt av deg! Kanskje de viktigste 5 ordene vi kan bringe videre. Det er viktig å gi hverandre positiv oppmerksomhet. Jeg synes det er viktig å bringe samtaler videre, og derfor blir kritikk kun for kritikkens skyld, ganske unødvendig.
- Hva er din oppfatning? 4 viktige ord som er verdt å stille. Jeg synes vi er flere som kunne vært flinkere til å lytte til samtalen, og argumentene, før vi svarer. Og, ja vi er forskjellige når det kommer til villighet til å bruke mental energi til å forstå. Det er bare det at tillit og troverdighet må man gjøre seg fortjent til.
- Vær så vennlig! 3 kjempeviktige ord. Ingen kan forlange positiv oppmerksomhet eller bidrag om man ikke er villig til å gi noe i utgangspunktet. Å være vennlige mot hverandre burde være enkelt..?!
- Tusen takk! Jeg setter stor pris på mine venner og de bidragene jeg får. Og får jeg gode positive tilbakemeldinger på tweets eller kommentarer, eller blogginnlegg for den saks skyld? Ja da vokser jeg på dette. Takk for alle gode bidrag, alle sammen!
- Jeg. Er vel det minst viktige ordet av dem alle i en samtale.

Vi gjør oss erfaringer i sosiale medier, og vår sosiale kapital og kollektive tilknytninger vokser med erfaringene. Jeg synes dette er kjempespennende. Følgere og venner kommer og går. Jeg får også stadig vekk henvendelser fra personer som vil bli min venn eller være tilknyttet mitt nettverk på Linkedin. Jeg svarer ja på henvendelsene, og gleder meg stort over å bli spurt. Vi får gjennom ulike samtaler og meningsytringer justert våre verdier til å passe inn i fellesskapet vi alle er avhengige av. Og det er i den konteksten jeg lot meg provosere over oppdragende handlingsalternativer til hvordan man opptrer i bunad og ikke (jmfr pkt 2.).

Våre historiske tradisjoner kan justeres inn i moderne tid. Våre dannelsesverdier likeså. I Norge har vi vært gjennom en økonomisk og kulturell vekst siden 2.dre verdens krig. Det er mange gode kulturelementer å samle på, og som gjør oss nordmenn unike. På 17.mai kan vi vise den norske selvtilliten. En selvtillit vi har fått ved hardt arbeid og troen på de gode gener og tradisjoner vi er oppvokst med.

Jeg vil derfor før jeg reflekterer videre, sitere fra en hit - en vise fra 1963, sunget av Jens Book Jenssen med Carsten Kloumanns kor og orkester:

Hvor hen du går i li og fjell
en vinterdag, en sommerkveld ved fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrær
til havets bryn med fisker vær, og til de hvite skjær.
Møter du landet i trefarvet drakt
svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.
Se en hvitstammet bjerk opp i lien
rammer striper av blåklokker inn.
Mot den rødmalte stuen ved stien
det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvit som det hvite er sneen
og det røde har kvellsolen fått
og det blå gir sin farve til breen
det er Norge i rødt, hvitt og blått!!!

Twitter har endret den digitale verdenen av sosiale medier. Hva er din digitale narrative? Vi har mye spennende i vente fremover, vi som har valgt å være aktive på sosiale medier. Ved siste opptelling var det 1 billion tweets i uken. Og det vokser. Jeg har selv holdt engasjerende foredrag om hvordan ta i bruk sosiale medier, og Twitter spesielt. Akkurat som når internettet kom i 1994, så er det mange motforestillinger om å ta den nye digitale teknologien i bruk (typisk "not invented here"-problemstilinger). Det er derfor på sin plass å avlive noen myter:

- 140 tegn er ikke nok for å drive samtalen videre! Vi har vendt oss til å være enkle og tydelige i vårt budskap. Noen av oss har studert, og praktiserer, retorikk. De vise påstår at vi har blitt konfortable med kun 140 tegn. Og så er diskusjonene med flere deltagere delt opp i enkeltargumenter.
- Twitter er ikke egnet for virksomheter! Stadig flere virksomheter profilerer sine nettsider og kommunikasjonsbudskap gjennom Twitter. Vi knytter oss til interessante kompetansepersoner, politikere og aktører i "eliten". Virksomheter har i stadig større grad integrert sin kommunikasjon i mikroblogging. Og dette er gøy for alle aktører.
- Twitterspråket er både forenklet og komplisert! Man blir jo vant til nye måter å kommunisere på gjennom tweets, RT, #harstags og @avsender - svar og utspill. Vi husker hvordan vi lærte mobil - SMS-forkortningsspråket. Twitter har sitt språk, på samme måte som Facebook har det med sine likes, poke, kommentarer, fans, hva tenker du på osv.
- Facebook er da mye enklere! Ja, kanskje det. Det startet kanskje med Facebook - tekst og bilder på veggen til hverandre. Twitterville er en helt annen verden. Mikroblogging på 140 tegn gjør oss i stand til å føre et tydelig språk, og vi kan bruke vår fantasi i formidlingen for å fremstå som lekne, seriøse og personlige. På denne måte knytter vi sosiale bånd, deltar i konversasjoner i nåtid og det hele gir oss en illusjon av å være sosiale. Twitter har sin egen dynamikk og etikette (hvordan svare, lenker videre, henviser til tidligere deltagere osv). Vi bygger vårt samlet sett (etterlatte inntrykk) image.
- Jeg finner ingen kunder på Twitter! Vi er alle mennesker med personligheter som samtaler og utveksler argumenter, ideer og kunnskap. Noen sender ut meldinger i hytt og pine. Andre forsøker å sette i gang gode samtaler knyttet til avisinnlegg, blogger og nettsideinformasjon. Det er flere som deler og lenker kunnskap videre. De fleste lytter og er observatører (ca 60%). Minoriteten kommenterer og bringer informasjonen videre til andre interessante nettverkspersoner (10%). Vi er personer med forankring i vår profil og vi knytter til oss kompetansepersoner, virksomheter og følger merkevarer.
- Jo flere følgere, jo større utbytte. Kvanitet er jo interessant i seg selv. Jeg er stolt av alle mine venner, følgere og connections. Gjennom Twitter kan vi bygge kunnskap og kjennskap til målgrupper. Vi er alle tilstede som medmennesker og av fri vilje. Å ha muligheten til å knytte til seg kompetansepersoner som er genuint opptatt av å samtale med oss, og følge vår virksomhet, er veldig nyttig. Kvalitet i samtalene er derfor viktigere enn kvantitet.
- Twitter er alt jeg trenger! Twitter bygger kunnskap i saker og relasjoner på lang sikt. Hva er din kompetanseprofil og forankring? Engasjementet starter hos hver enkelt, og alle kan engasjere seg i samtaler og meningsutveksling. Vi trenger å være opptatt av å lytte og bidra med vår kunnskap, før vi kan forvente å samle inn bidrag til oss. Jmf diskusjonen om viktige ord i innledningen til dette avsnittet.

Vi kan alle bidra med kunnskap på vår måte slik at det samlede bidraget blir mer enn 1+1. De ulike sosiale tilknytningene vi skaper er verdifulle på lang sikt. Alt vi gjør bidrar med noe, så lenge vi klarer å gi hverandre positiv oppmerksomhet og gjensidig nytte og takknemlighet.

Mitt engasjement i sosiale medier har gitt meg denne statusen (pr 17.mai 2011):
- 580 venner på Facebook. Jeg får stadig venne-henvendelser.
- 950 followers på Twitter.
- 323 connections på Linkedin. Stadig flere vil bli tilknyttet mitt nettverk.
- 24 blogginnlegg med 13 følgere.


Lykke til videre i sosiale medier. Og snart er hurra-dagen over:-).