Er du rede til å delta aktivt i den delingskulturen som finner sted i sosiale medier? Noen refleksjoner omkring 2-vegs symmetrisk samtalekunst.

Det er uke 7 i 2012 og vi har akkurat lagt bak oss Valentinerdagen. Ukene flyr og snart er det duket for vinterferie for de mange. Jeg lever under mottoet "ferie er feigt", så jeg har viktigere ting fore. Jeg er, som mine online venner og følgere har sett og forstått, aktiv i og utenfor sosiale medier. Det er kjempespennende å videreforedle vennskap og relasjoner jeg har etablert meg i sosiale medier off-line.

Jeg lærer mye i all denne mediebruken og i det å samtale i 1-1-samtaler.  En-til-en samtaler over en kopp kaffe er egentlig det mest virkningsfulle mediet når man skal utvikle ny kunnskap, relasjoner eller rett og slett utfordre og endre holdninger og handlinger. Jeg synes denne dynamikken er spennende. I denne bloggposten vil jeg derfor drøfte det sosiale og personlige potensialet i delingskulturen i sosiale medier. Med det mener jeg å se litt på hva som ligger i delingskulturen i forbindelse med å kunne forholde seg til og delta i engasjerende og utviklende samtaler om saker som engasjerer oss, og som støtter oss i å nå våre mål.

Jeg har de siste ukene deltatt i ulike samtaler i og utenfor den digitale arenaen. Jeg har forsøkt å forstå hvordan man best kan bidra og være en god samtaleparnter i å støtte, utvikle og bygge trygghet iht å nå mine samtalepartneres mål. Jeg vil derfor fokusere på:

Hva kan være gode sosiale egenskaper for kompetansepersoner og ledere i den digitale økonomien?

Det er 6 ulike perspektiver jeg ønsker å drøfte i denne sammenhengen:

1. Hvordan kan vi øke våre bevissthet om oss selv, våre muligheter og begrensinger. Hvorfor er dette så viktig?

Sosiale medier er et spennende medium med stort potensiale. Vi er stadig flere som ønsker å bidra i engasjerte samtaler. Til det trenger vi å forstå delingskultur. Det kan da være et godt forslag å starte med seg selv. Vi utvikler profiler og vi ønsker å profilere oss på best mulig måte i sosiale medier. Vi ønsker å vise vår identitet og vår tilknytning til ulike grupper. Dette skaper god selvfølelse.

Gjennom samtaler og 2-vegs dialog kan vi ikke bare bli bedre kjent med oss selv, men også med våre likesinnede og formidle informasjon om oss selv på ulike måter. Vi er forskjellige personligheter og vi forstår verden ut i fra hvordan våre verdier, mentale bilder og referanser er sammensatt. Det er også spennende å bli kjent med andre medmennesker;personligheter, verdensbilder og perspektiver. Slike samtaler gir oss muligheter for å sammenlikne oss med våre "signifikante andre" og skape homososiale identiteter.  Dette er motiverende. Vi tiltrekker oss personer som har verdier, verdensbilder og som er "skrudd sammen" som oss selv. Gode samtaler skaper gode relasjoner, forståelse og skaper trygghet. Å få tilhørere, lyttere og likes i sosiale medier er en god måte å bygge vår personlige identitet og merkevare.

2. Kunsten å stille gode spørsmål og høre godt etter er kritisk for å oppnå suksess. Det gjør oss i stand til å tiltrekke oss de kompetente personlighetene vi ønsker å knytte oss nærmere til.

Digitale nettsamfun i dagens internettteknologi kan gi oss svar på alle våre spørsmål. Vi kommer i kontakt med kompetansepersoner og ledere vi både kjenner og ikke kjenner fra før. Vi kan stille spørsmål og få råd, referanser og anbefalinger av alle sorter. Digitale nettsamfunn er sosiale i den forstand at det gir oss personlige verdier når vi knytter til oss kompetansepersonligheter samtidig som vi holder den gode dialogen i gang. Dette er et kraftfullt verktøy. Gode tilknytninger kan resultere i gode relasjoner og gir oss en opplevelse av å tilhøre en gruppe eller et samfunn. Dette igjen gir personlige verdiopplevelser og ivaretar vår usikkerhet og sårbarhet på en god måte. Det gjelder bare å finne de gode samtalepartnerne.

Gode samtalepartnere stiller gode spørsmål med det formålet å forstå deg som person, din virkelighet, dine referanser og perspektiver og hva som skaper utrygghet hos deg. Det er lett å være enig og forstå sympati, men å tørre å stille spørsmål om ulike elementer av en utfordring og behov er en kunst. I sosiale medier kan vi samtale 1-1 eller i en gruppe. Når vi samtidig tar vare på hverandre, bygger hverandre opp ved å gi erkjennelse, så skaper vi god symmetri og en plattform for å dele kunnskap og utvikle oss sammen. Vi kan styre utviklingen av en samtale meg gode spørsmål - åpne, positive og med muligheter for ulike utfall. Vi skal ikke stille spørsmål for å kontrollere, være enig/uenig eller få mulighet til å manipulere ved å fortelle samtalepartneren vår hvordan vedkommende skal tenke og reflektere. Dette siste er en form for asymmetri som skaper dårlig stemning. Dette er ikke et utgangspunkt for utvikling og kunnskapsdeling. Når samtaler også kan ende opp i personkarakterestikker fordi man ikke forstår eller vil vite, så er det like greit å avslutte samtalen.

3. Hvordan empatisk lytting representerer fundamentet for forståelse, vekst og utvikling.

Når vi snakker om å ta i bruk empatien i vår måte å samtale på, så snakker vi om muligheter til å forstå samtalepartneren vår fullt og helt. Vi ønsker å forstå samtalepartneren med vedkommenes verdisystem, den fulle virkelighet vedkommende lever i og med vedkommendes følelser og intelektuelle kapital og forståelse for temaer. Her trenger vi å kunne stille gode spørsmål - som en del av bildet - men det viktigste er å ta i bruke hele oss når vi skal forstå. Å ta i bruk hele oss betyr å høre hva samtalepartneren vår sier med våre ører, hode og hjertet. Vi trenger å være åpne for nye perspektiver, meninger, atferd og alt av følelser (både irrasjonelle og rasjonelle). Det er viktig at vi fortolker signaler og svar på en konstruktiv måte. Vi er konstruktive når vi tar i bruk begge hjernehalvdeler (se tidligere bloggposter) og er åpne for alle mulige perspektiver og svar. Først da kan vi forstå personligheten vi samtaler med fullt og helt i dybden.

Ekspertene roper et varsku. Vår evne til empati står i fare med utstrakt bruk av internett og digitale plattformer. Det er lett å sende meldinger, spørsmål og svar uten å tenke på hvordan mottakere oppfatter budskapet med hode, hjertet og følelser. Vi trenger derfor en pause fra nettet i noen tilfeller og fortsette samtalene i 1-1 eller 1- gruppe-samtaler. Når vi stiller våre spørsmål, skal vi skape forståelse og grobunn for å dele kunnskap, meninger, perspektiver og signaler i ulike kontekster. Ulike personligheter har gjerne ulike verdier, følelser og trygghetssoner. Når vi snakker om støtte samtaler skal vi skape trygghet og potensial for muligheter og utvikling. Det er spennende å reflektere over tilbakemeldinger på en slik måte at for oss;meg ny ukjent kunnskap kan omvandles til kjent kompetanse, med de muligheter for nye handlingsstrategier som dette representerer. Dette er god symmetri.

Det blir helt motsatt effekt om vi hører for å finnne ut hvor vi skal sette inn neste argument for å få gjennom vår sak. Sympati er en erkjennelse som kan benyttes til å manipulere like mye som å finnne gode handlingsstrategier. Vi trenger å forholde oss til hvilken opplevelser samtalepartneren vår får når vi kommuniserer. Noen liker å bli fortalt om hvordan de skal tenke og handle. Noen trives med en slik a-symmetrisk samtalemåte. Vi har ulikt utgangspunkt og vi har ulike behov for hjelp.

Vi mennesker er rasjonelle i vårt eget verdensbilde (jmf terrorsaken 22.7) og noen ganger trenger vi hjelp av våre samtalepartnere til å bli rasjonelle i vår egen irrasjonalitet. Dette er krevende arbeid for samtalepartnere som krever kompetanse, personlighet og kapasitet (mental kapasitet og bruk av begge hjernehalvdeler). Vi har en unik mulighet til å lære om igjen og om igjen når vi samtaler med ulike samtalepartnere i ulike profesjoner i og utenfor sosiale medier. Det er viktig å opprettholde den symmetriske samtalekunsten. Slik kan vi øke vår mentale og relasjonelle kapasitet til et større mulighetsfundament i våre liv.

4. Hvordan skaper vi meningsfulle samtaler?

Konversasjoner er de interaksjoner vi har med andre personligheter i gruppen eller samfunnet. Vi mennesker er sosiale vesener og vi lever i sameksistens med andre medmennesker. Kunnskap og erfaring får først verdi når vi samtaler om kunnskapselementer og opplevelser i samtaler. Slik skaper vi vår identitet fra å ha en profil til å skape gode opplevelser om vår personlighet i samtaler med andre kompetansepersoner og ledere. Relasjoner og nettverk fungerer som fundament for utvikling. Om vi kan kunsten og samtale, kan vi skape ulike relasjoner med kompetansepersoner vi kjenner og ikke kjenner fra før. Dette er inspirerende og det gir oss mulighetenes marked.

Sosiale medier er ikke sosiale uten mennesker med ulike profiler som har 2-vegs dialog om ulike temaer. Vi deler vår status, referanser, profiler og engasjement i ulike saker. Vi liker, kommenterer, retweeter, blogger og lager innlegg. Vi deler av oss selv og våre meninger. Vi deler sammen med andre. Samlet sett etablerer vi kunnskap og mening. Den viktigste bindingen i denne delingskulturen er den gjensidige harmonien, tilliten og verdien vi opplever i samtalene. Vi lenker oss til personer som har verdier og opplevelser som vi har selv. Vi er homososiale i det vi liker best personligheter som er like oss selv. Vi kommuniserer beste med dem som deler vårt verdisett, følelser, opplevelser og perspektiver. Det er utfordrende å kommunisere med og forstå det motsatte.

5. Hvordan kan vi reflektere oss til ny kunnskap gjennom gode og støttende samtaler? Hva er ditt "etterlatte inntrykk" i sosiale medier?

Å kunne forholde seg til ulike perspektiver, personligheter og ulike kontekster gir grunnlag for utvikling av kunnskap og forståelse. Vår oppførsel, hva vi formidler, retorikken vi bruker osv skaper et "etterlatt inntrykk" hos dem vi samtaler med. Denne identiteten er viktig å ivareta - at den oppleves positiv og som om den passer inn i gruppa og nettsamfunnet. Vi deltar samtidig i en læreprosess hvor samhandling og gruppetilhørigheten fører til personlig utvikling. Når vi samtaler og tar vare på alles erfaringer og opplevelser, kan vi reflektere og utvikle ukjent kunnskap til kjent kunnskap.  Vi samtaler, reflekterer og formidler inntrykk. Slik kan vi samtidig knytte oss til et mangfold av personligheter i ulike kontekster og forstå nyanser av perspektiver. Slik forståelse skaper grobunn for kreativitet og innovasjon.

I det moderne kunnskapssamfunnet trenger vi å kunne kommunisere og agere i stadig mer komplekse omgivelser og kontekster. Vi som er opptatte av utvikling og vekst, må sammen ta et ansvar for å skape en kontekst for kontinuerlige og tillitsfulle støttende samtaler. Dette er en dypere form for kommunikasjon hvor tanker, følelser, motiver, virkeligheter og mentale kart skaper innholdet i samtalene. Gjennom refleksjon i samtaler kan vi ta inn over oss ny kunnskap, omforme ny kunnskap til kjent kompetanse. Vi kan kun oppnå en dypere forståelser og refleksjon gjennom empatisk lytting og engasjert konversasjon med våre "signifikante" andre tilfeldig tilstede i de ulike nettsamfunn og kommunikasjonsplattformer. Et slikt mangfold av tilknytninger og relasjoner har stor verdi. Og så er det kjempeinspirerende å lære nye ferdigheter og bygge opp kompetansen på denne måten. Samlet sett blir alle våre on-line samtaleparntere et stort nettverk og verdifull kritisk masse når vi ønsker å nå våre definerte mål. Jeg har mine mål med samtalene. Hva er dine?

6. Sosial merkevarebygging med å ta i bruk ny teknologi i utviklingsprosesser.

Når vi skal kommunisere våre budkap om våre produkter og tjenester, er det viktig at vi tar inn over oss den sosiale konteksten som våre budskap skal formes i. Kjernen for suksess er å skape gode samtaler som engasjerer målgruppen. Målgruppen av sentrale aktører er personligheter med følelser, verdisystem, motivasjon, ulike mentale verdisett og kunnskap. Kontekstene blir stadig mer komplekse og vi må sette alle kluter til for å skape gode settinger og sosiale tilknytninger. Vårt budskap har en relasjonell verdi i det budskapet blir forstått i relasjon - i samtale - med våre signifikante andre. Teknologien gir mulihgeter for 2-vegs dialog. Vi må se til at denne blir symmetrisk og derfor må den næres gjennom dagen og uken.

Samtalene påvirker målgruppen og dens personligheter. Vi må kjenne til hva som trekker ulike personer til vårt produkt eller tjeneste. Vi må se på mangfoldet som et potensiale og ta utfordringen gjennom å kommunisere ulike aspekter av budskapet på ulike måter i ulike kommunikasjons-plattformer. Alle personer liker å utrykke seg og det er samtalene som er limet som holder målgruppen samlet. Ulike personer tiltrekker seg ulike budskap på ulike måter. Sentrale strategiske aktører opererer i ulike medier og prosesserer informasjon på ulike måter (jmfr tidligere bloggposter).

 Personer har ulike utrykk og ulike nivå for engasjement. Vi vet at av de alle som er i sosiale nettsamfunn er det knapt 30 - 40 % som lar seg engasjere på ulike måter. Om vi er med på å skape gruppetilhørighet, god selvfølelse og en mulighet for å utrykke sin mening og profil, ja så bygger vi sterke relasjoner mellom målgruppen og vårt produkt; vår tjeneste.

Dette betyr også at vi må se på en mix av kanaler i digitale og analoge medier, samtidig som vi formidler vårt budskap og legger opp til gode samtaler . Dette er et komplekst bilde og det krever fokus på hensiktsmessig bruk av teknologi og kommunikasjonsressurser for å lykkes med kommunikasjon og kampanjer. En viktig start er å starte med en forankring av verdi, forståelse, strategi og kommunikasjonsaktiviteter for å lykkes med dette. En kontinuerlig oppdatering og kompetanseheving i kunsten å holde den gode samtale er heller ikke av veien.

Lykke til med samtalene!