fredag 14. januar 2011

Sosiale nettverksbyggere; vi som bygger en kommunikasjonsplattform.

Uke 2/2011. Det har vært mange interessante diskusjoner i uken som gikk. Og det er nettopp diskusjoner og "konversasjoner" det dreier seg om når vi tar i bruk sosiale medier. Sosiale medier har fokus på dialog, interne tilknytninger i et omspennende nettverk og nye måter å kommunisere på - alt tilknyttet teknologiplattformen web 2.0. Sammen med sosiale medier har vi "fått med oss på lasset" nye definisjoner på det å kommunisere, samarbeide, dele kunnskap, organisere, analysere og skape innhold. For å nevne noe. Boken."Children and youth in the digital media culture. From a nordic horizon" (Ulla Carlson, 2010, The International Clearinghouse on Children, Youth and Media), viser retninger for hvordan ivareta de nye digitale mediers potensiale. Det som er interessant er fokuset på "den nye konteksten" vi kan kommunisere, samarbeide, dele kunnskap osv i. Det er for alle de under 50 som har adoptert denne teknologien, og for de "millenials" er vokst opp med dem. Det tar litt lenger tid for noen av oss i "genereasjonen over millenials "å tilnærme oss og ta i bruk nye digitale medier, skal vi tro statistikken. Med den nye digitale teknologien har vi fått mulighet til å utvikle innhold i det vi skal konversere om, og det er opptil oss å være proaktive og drive denne kommunikasjonen fremover. Da vil vi med ett få nye sosiale grupper, interactive og mobile kommunikasjonsformer og nye og reelle grenser for hvordan vi kan kommunisere og knytte oss til hverandre. Vi lever i en tilknyttet verden.

Før jeg går videre: Det største utbyttet av egen virksomhet på sosiale medier får vi når vi erkjenner at vi har muligheten til å påvirke og drive diskusjonene til vi oppnår våre mål. Jeg har troen på å se på muligheter i de nye nettsamfunnene, heller enn at nettsamfunnene selv skal sørge for at vi oppnår våre mål. Ut i fra enkelte diskusjoner på Twitter denne uken, kan en få en oppfatning av at "bare vi er tilstede" i et nettsamfunn, som f.eks Facebook eller Twitter så oppnar man "målet " av seg selv. Hmm. Hva som skal nås og kommuniseres er jo helt opp til oss selv. Vi som er storforbrukere av sosiale, og tradisjonelle medier, har sjebnen helt i vår egen hånd. Å "overlate ansvaret" til "ANDRE" har aldri vært en farbar og målrettet veg. Uansett tradisjonelt eller digitalt medium. Først som sist vil jeg påpeke at det å kunne ta i bruk de nye digitale sosiale netsamfunnene, er underforstått. Teknologien eksisterer "der ute" for oss til å ta i bruk. Vi kan drive nettverkbygging på mange ulike måter, og det er vel for tidlig til å påsta at: "Dette er fasiten".

Tilbake til de unge i den nye digitale medieverden. Den har for noen av oss alltid vært der, mens andre, som meg selv husker diskusjoner om "om vi skulle investere i data, slik bruker vi e-mail og hvordan og hvorfor lage en Facebook-profil". Jeg tror at jo mindre vi lar oss skremme av "alt det nye" jo flere muligheter klarer vi å se. Digitale medier følger i  kjølvannet av en digital utviklingsprosess. Vi har fått en ny kontekst og dermed nye behov, retningslinjer, behov for nye ferdigheter og behov for en ny "media utdannelse". Det dreier seg om hensiktsmessige måter å kommunisere, utvikle innhold i kommunikasjonen, knytte oss til kompetansepersoner og -bedrifter, sosiale struktur og sosiale ferdigheter. Det at det er muligheter for å være "mer sosiale nå" enn når vi "bare" hadde tradisjonelle medier å forholde oss til, representerer et potensiale vi vel ennå ikke har sett helt effekten av. Selv synes jeg det er kjempespennende å prøve ulike medier og måter å knytte meg til nettverket, som jo alltid har vært der, men som nå kan synliggjøres på en annen måte en før. Jeg tror at for oss som er opptatt av å være oppdatert og proaktiv så teller antall "connected" , antall "followers" og konkret hva alle innleggene og twitringene fører til av konstruktivt innhold i diskusjoner og dialog. Det er mange ganger spennende å se hvordan diskusjoner løper av gårde.

Vi har i dag fått en ny struktur for "å delta", og ikke minst, påvirke vårt eget og bedriftens omdømme. Dette er enkel logikk: Det handler om "etterlatt inntrykk". Disse inntrykkene får vi av måten vi, ikke bare omgås, men kommuniserer med hverandre. Vi har fått en ny mulighet og måte å synliggjøre våre verdier (i form av innhold). Nå har vi i tillegg fått en ny offentlighet. En offentlighet som er mer nynlig og på flere ulike kanaler/digitale medier. Inntrykkene samler seg opp etter hvordan vi snakker sammen, poker, twitrer og forteller om "hva skjer a" på ulike nettsamfunn. Det samlede inntrykket fra Facebook, Myspace, Twitter, Linkedin og på blogg danner dette "etterlatte inntrykket". Dermed skulle det være selvsagt at det å "mobbe, destruktivt kritisere, konfrontere" eller på annen måte sende ut "negative signaler" er med å å redusere det positive innholdet i "det etterlatte inntrykket". Dermed burde de fleste forstå at nettmobbing og de negative/destruktive diskusjoner på digitale sosiale medier, slår negativt ut for den enkelte. Men Nei - vi trenger nye retnigslinjer for hva som er "skikk og bruk" for bruk av sosiale medier.

Synd egentlig, men det er utrolig hva som kan dukke opp "in the heat" av diskusjonen. Det kan nok EVO fortelle mye om. At vi i 2011 trenger å lære oss å snakke sammen på en mer sivilisert måte, enn enkelte kan framvise, er i grunnen helt utrolig. Dette gjelder også "voksne folk" som slenger ut negative kommentarer i hytt og pine. Jeg synes ikke vi skal akseptere dette. Jeg kan gå med på å lage retningslinjer og råd til ungdom og unge voksne som skal utvikles. Men vi som har passert 18 burde vite bedre. Her synes jeg alle vi som bruker sosiale medier har et ansvar for å, ikke bare "oppføre oss", men også "slå ned på/tilbake på" mobbing. Som et eksempel foreslår jeg at "noen" eller "en" motiverer EVO til å fortsette. Rosabloggere har en funksjon i mangfoldet av bloggere, og det må være lov i Norge å ha selvtillitt og "være noen" med troverdighet på helse og mote om mangt. Slik kan erfaringen med bloggingen sålangt bli en del av en livslang læring for alle oss som bruker, og vil fortsette å bruke og bygge fremtidsrettet innhold, i de nye digitale sosiale nettsamfunnene og bloggene.

Til denne siste delen vil jeg spinne videre på fokuset på velferd. Velferd kan ha mange former. Det å kunne være en likeverdig del av samfunnet, selv om du fraviker på noen aspekter, er viktig for alle. Jeg jobber iherdig med å oppdatere meg på digitale medier og teknologiledelse. Noe jeg har jobbet med siden jeg ble uteksaminert som sivilingeniør på Industriell Økonomi. Jeg har vært så engasjert og målrettet at jeg rett og slett har glemt fokuset på eget familieliv. Stadig mer ansvar og spennende arbeidsoppgaver har vært min mestringsarena. Plutselig hadde jeg muligheten til å være engasjert tante, som et supplement til manglende egenfamilie. Den utfordingen er jeg glad jeg tok. I dag er mine "tantebarn"(jeg må slutte å omtale dem som barn) henholdsvis 19 og 21 år. De er i dag mine store inspirasjoner. Vi møtes til hyggelig samtale over god mat og god drikke, og "godjenta mi", som nå er 19 år, er min private konsulent og stylist. Jeg er kjempeglad for at de svarer "rett fra levra" når jeg spør eller når jeg ber om råd på alt fra bruk av digitale medier (ex Facebook-profil), mobil (endelig har jeg fornyet meg), musikknedlasting og oppdaterte antrekk (godjenta mi er så kjekk når hun prøver å forklare meg at jeg er litt vel "traust" i klesvegen). Vi har hatt mange inspirerende samtaler og jeg ser på dem som en del av "vår velferd". Som tante har jeg alltid lagt vekt på å svare ordentlig på alle spørsmål og bygge tillitt, støtte og troen på at "de er mer enn gode nok" til å ta fatt på aktiviteter og jobbmuligheter som dukker opp. Jeg er stolt av den tilliten de viser meg, og jeg setter stor pris på alle ulike samtaler vi har. Dette er en vesentlig del av min velferd som "karriærekvinne" med utelukkende fokus på mål og "etterlatt inntrykk". Jeg ønsker oss alle alt godt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar