Hvor forberedt er du til å tåle så inderlig vel den urett som er i ferd med å ramme deg selv?

Vi må ansette Dem. 

Dette kunne vi lese om på papir og i sosiale medier denne siste uken. En av 5 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Blant dem er en av 10 på uførestønad. Statistikkene til Nav er trist lesning. Dette er jo en situasjon som har vart i noen år, og den diskuteres med jevne mellomrom av Regjeringen som ønsker å bygge ned velferdsstaten for å finansiere andre viktigere prosjekter.

Så da  fikk vi en diskusjon om dette med hull i Cvn og om hvordan mange retter fokuset mot å finne feil. Vi  som ansetter kompetansepersoner. Overfor Dem som søker jobber og er supermotivert for å jobbe. Vi som ansetter folk til Vårt unike arbeidsmiljø, hvor vi så gjerne "vil høre til":

• Et miljø med kreative og engasjerte folk.
• Utfordrende og meningsfylte prosjekter.
• Et sted hvor du kan lære mye og utvikle deg, gode muligheter for faglig og personlig utvikling.
• En mangfoldig organisasjon med et kunnskapsrikt tverrfaglig arbeidsmiljø.
• En spennende arbeidsdag i sentrum av norsk politikk og arbeidsliv.
• En trivelig og uformell arbeidsplass i et av landets fremste miljø for merkevarer og digital transformasjon.

Hvem vil vel ikke høre til her?

"What you see depends on where you stand", Albert Einstein.

Vi eliminerer alle dem som (vi fortolker) "ikke passer inn" i vår homogene helhet og fellesskap. Når VI alle mennesker har behov for å tilhøre en gruppe. Dette behovet er samtidig den største driveren for å være aktiv i sosiale medier og med nettverksbygging. Vi strukturerer den verden vi definerer oss selv i. Fokuset på Oss og Dem er faktisk en asymmetrisk forskjellsbehandling som føles uverdig, urettferdig og kan gi oss skamfølelse. Den vanskelige skamfølelsen bryter oss ned der den "beskriver" hvordan det er noe galt med meg som person. Vi som er utenfor fellesskapet tildeles egenskaper, som vi ikke får være med å diskutere, eller forstå. Viktige egenskaper som ikke har noen verdi i det forestilte fellesskapet stillingsannonsen beskriver. Dette kan være snakk om rene feiltolkninger, der den som ansetter tildeler søkere motiver Vi ikke har.

Vi må kunne kreve av folk som ansetter at de tenker før de dømmer Oss ut fra hva vi skriver i CVn og i søknaden. For ikke å snakke om hvordan vi formulerer oss i Linkedinprofilen. Så er det en gang slik at et hvert menneske har en rekke ulike vaner, uvaner og "feil" de ikke er seg bevisst, av den grunn at bevisstheten vanligvis ikke er rettet mot dem. Som en av mine mange gode samtalepartnere formulerer dette: 

" Mennesker har mange sterke og svake sider. Hjernen vår er skapt for å hjelpe andre og til å løse problemer. Den er meningsdannende. Dette er isolert sett sterke egenskaper. Å fokusere på feil og hull i CVn, kan bety at mennesker har feil eller mangler som Vi må rette opp. Det er bare at dette ofte blir feil. Vi rekrutterere må slutte å lete etter feil hos kandidatene, og i stedet se etter potensialet og mulighetene.  Alder bare et tall." 

Hull i CVn kan ofte være gull verdt! Pass opp for hva du bruker fokuset og konsentrasjonen, retter oppmerksomheten mot. Plutselig rettes dette fokuset og negative perspektivet mot deg selv..-->

Vår hjerne er formbar på nesten alle måter og dimensjoner. Vi lærer hele livet.

Hjernen er plastisk og den utvikler nye hjerneceller hele livet. Det vi fokuserer mye på, bruker hjernen til, får vi mere av. Når vi trener fysisk aktivitet, så er det hjernen som får best effekt av treningen. På alle dimensjoner og effekter.  Derfor vil vi også se at den uretten som først rammer allerede stigmatiserte grupper, og som man ikke identifiserer seg med, har en tendens til å spre seg til flere grupper. Når vi har trent hjerne vår til å fokusere på å finne feil og mangler hos, allerede stigmatiserte grupper som:

• Kompetansepersoner - med unik og mangfoldig kompetanse, men som har hull i CVn. (Når 9 av 10 virksomheter etter sigende har store problemer med å finne bred kompetanse).
• Motiverte jobbsøkere med bred og unik kompetanse i alderen 45+ år har store problemer med å skaffe seg nye jobber (Når sosiale-medier-generasjonen bytter jobb en gang i året).
• Når man søker jobb uten å være i 100% fast jobb (Selv om mange bedrifter beskriver at de er engasjert i Inkludert Arbeidsliv), siden man liker best å flytte folk sidelengs innen bransjen.
• Når kompetansepersoner med behov for tilrettelegging eller en annen kultur banker på døren og søker jobber (Selv om Regjeringen har lansert Inkluderingsdugnaden).
• Trygdete, NAV-ere og Uføre (Vel vitende om at alle diagnoser er midlertidige, og vi kan alle trene, jobbe og få behandling til vi er helt friske, faktisk. For så å fortsette i JOBB IGJEN).

Hjernen jobber for å danne en mening. Den liket å bearbeide inntrykkene til en slags likevekt mellom hjernedelene. På samme måte som energibalansen tenderer mot likevekt. Det kan bety at den negative energien du bidrar med overfor engasjerte jobbsøkere. Basert på dine egne stigma og negative holdninger til personer. Plutselig rammer dette uvesenet og negative energien deg selv. Og du selv handler i en ubehagelig situasjon som jobbsøker?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt om likesinnede som er sjokkert over hva de opplever "å bli sjokkerende dårlig håndtert" av ledere og fag-personer (i hovedsak rekrutterere) som skal ansette bred kompetanse. 

Hvor foreberedt er du til å tåle den uretten som er i ferd med å ramme deg selv?

"Vi blir målt på hvor gode vi er på å unngå å gjøre feil. Anbefale feil ansettelser".

Trenger vi en inkluderingsdugnad fra Regjeringen forkledt som PR-kampanje? Det blir i hvert fall gode samtaler av dette på Linkedin. Vi er mange som deler kunnskap i det godes ånd. Mange kloke refleksjoner om muligheter. Medfølelsen er umiddelbar og ekte. Vi kan alle handle annerledes om vi tenker gjennom situasjonen og er villig til å være både modig og utholdende. Jeg synes vi skal slutte å prate om utfordringene og starte på handlingsplanen. Det er faktisk krise på  langsikt for velferdsstaten om en av 5 oppegående mennesker i arbeidsfør alder MÅ FORTSETTE å stå utenfor arbeidsmarkedet. Velferdsstaten krever at vi ser på all økonomisk støtte og helsehjelp som midlertidige løsninger. Når vi er ansvarlige aktører i eget liv med valgmuligheter.

Vi er bare mennesker og vi gjør alle feil. Vi misforstår, tolker og feiltolker. Som medmennesker har vi alltid et valg. Bare vi er villige til å ta oss bryet med å tenke. Å tenke grundig gjennom, avbryter den aktiviteten man er i ferd med å gjennomføre. Refleksjonen skaper en avstand til en selv og sine gjøremål. Det er lettere å innrømme feil og feiltolkninger når man forstår hva man er skyldig i og konsekvensene av dette. Når man er i et faglig miljø som stimulerer til anstrengelser, så har man en mulighet til å lese situasjoner og mennesker, og dermed håndtere prosesser som kan bringe frem et mangfold av alternative løsninger. Som alternative kandidater til å løse den jobben man leter etter kompetanse til. En utfordring er å kunne stole på, ta sjanser og bruke tid og ressurser med folk du ikke har et nært forhold til. Det er lettere å medfølelse til folk du har en relasjon til. 

Slik kan hull bli til gull verdt!

Skal vi ikke bare ta en jobbprat?

Friheten til å LYKKES er en selvforsterkende prosess der effekten sprer seg som ringer i vann.

Skal vi gjøre et forsøk på å lykkes sammen? 

Alle vi som er opptatte av å være menneskelig nær og faglig sterk. Vi engasjerte kompetansepersoner; rådgivere som av hele vårt hjerte vil bidra til å forbedre tilbudet av helsetjenester. Bidra til denne satsingen på psykisk helse og rusbehandling som vi hører så mye om i alle medier. Fra Regjeringen, fra Erna Solberg og fra Helseministeren. Der vi på Twitter hører om at det motsatte faktisk skjer. Er Bent Høie i gang med å spre falske nyheter?

Er brukerperspektivet noe verdt når Universitetssykehuset skal utvikle sine helsetjenester?

Jeg har et stort engasjement til å bruke mine faktiske erfaringer fra siste års erfaringslæring med å jobbe med å få bedre helse med en biopsykososial tilnærming. Jeg har jobbet hardt med:

Mentaltrening som gjør meg sterkere enn hverdagen min  (bokprosjektet).

Det har vært en bratt læringskurve med all jobbingen rettet mot å ha det bra med å skape mitt liv. Jeg har fokusert all min energi mot å trene meg frisk fra en spiseforstyrrelse og stresset rundt kroppspresset, som jo betyr at jeg HAR HATT et anstrengt forhold til mat, måltider, strengt treningsregime og mangfoldet av selvforbedringsprosjekt. Jeg har vært FLINK PIKE lenge nok nå. Nå vil jeg bruke mine erfaringslæring, unike kompetanseprofil og personlighet i bruk i ny virksomhet. I full jobb igjen.

Jeg jobber meg sterkere enn hverdagen min, dag for dag hele uken. Det begynner å bli ensomt på hjemmekontoret. Jeg har gjort omfattende research for å være trygg på at jeg er på rett spor. Arkivet utgjør 7 kasser på hjemmekontoret.

Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helsetjenesten 
(Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring innenfor helse, www.mestring.no).

 Det som er viktig da, og som alle undersøkelser fra www.mestring.no viser, er at:

• Vi må alle kjenne på at vi blir forstått og støttet av helsepersonell. 
• Helsepersonell tar seg tid til å snakke med oss
• Helsepersonell har kompetanse nok til å formidle god helseinformasjon. 
• Helsepersonell har spesialkompetanse til å bidra til å gjøre oss friske.
• Alle diagnoser får mulighet til helsehjelp. Slik at vi blir friske og kan fortsette i jobb igjen. 

Det legges opp til at vi skal ta ansvar for egen helse. Aktivt gå inn for å bedre egen helse. Slutte å være passive mottakere. Da er det mange veier til å bli frisk, som min erfaring tilsier. Det finnes et mangfold av løsninger på veien mot mål. Mange fagmiljøer man kan kontakte, ikke bare helsetjenesten. Jeg liker at vi tar ansvar for egen utvikling. Det fokuseres mye på:

• psykiske utfordringer og - lidelser
• rus (alkohol, narkotika og tobakk) problemer
• stressmestring
• redusert selvbilde og livskvalitet --> ensomhet og selvmordsforebygging
• overvekt med sine fysiske utfordringer (inaktivitet er helseskadelig).
• bærekraftige løsninger. For meg betyr det at alle helse- og velferdsytelser (løsninger) må være midlertidige. Vi kan ikke kreve at de skal vare livet ut.

Hvordan kan jeg få mulighet til å praktisere mitt samfunnsengasjement til bedre helsetjenster?

Jeg har mangfoldig bred erfaring for å kunne jobbe som spesial-/senior rådgiver innenfor Helse- og omsorg: 

1. omforme overordnede mål og strategiplaner til operative planer.
2. prosessledelse (endringsprosjekter)  --> organisasjonsutvikling mot definerte utfordringer.
3. markedsorientert forretningsutvikiling (inkl bærekraftig innovasjon).
4. utvikling av tjenestekonsepter (inkl utvikle kompetanse hos personell) mot definerte målgrupper (pasienter;diagnoser).
5. omfattende mål-plan-resultat fokus på utvikling og drift (gjennomføre beslutningsprosesser).
6. kan kommunisere tydelig og motiverende med alle kollegaer, uansett hvor de befinner seg i organisasjonen --> skreddersydd forankring.
7. samhandling "børs-katedral". Jeg tror det offentlige helsevesen trenger innspill fra oss med erfaring fra det "private vesen".
8. bygge god kommunikasjonskultur for å kunne kommunisere og samhandle på kryss og tvers av fagmiljø og hierarkisk organisasjon.
9. bred ledererfaring (ulike nivå, inkl toppleder).
10. beslutningsprosesser som inkluderer politisk påvirkning i offentlig sektor. 

Skal vi samarbeide om å lete etter tegn på fremgang?

Det å lykkes sammen er en selvforsterkende prosess som sprer seg som ringer i vann. Vi er alle skrudd sammen av positive egenskaper. Om vi formulerer oss i en positiv kontekst, kan vi skape nye vaner og bygge trygghet for at vi kommer godt i mål. Dialogen vi har sammen som likeverdige voksne mennesker bidrar til samhandling og mestring. Jeg liker å bevege meg framover og definere hva som skal fange min oppmerksomhet. Det er mange veier til å bli en god rådgiver, om jeg bare får muligheten til å komme innafor for å kunne vise hva jeg faktisk duger til. Som rådgiver har jeg:

1. Et analytisk blikk for å omforme utfordringer til mål, strategi og løsninger.
2. Konstant fokus mot forbedringer --> utviking og innovasjon for person, team og organisasjon.
3. God forretningsforståelse. Kan snu meg raskt og synes at hektiske dager er gøy.
4. God med folk på alle nivå.
5. Vant med krav til prestasjoner og "toppidrett" --> kompetanse og prestasjoner på masternivå.
6. Innsikt i mediebildet, Har bred erfaring fra ulike mediekampanjer og oversikt over digitale sosiale medier og deres potensiale.
7. Innsikt i det politiske landskapet --> jeg skulle gjerne hatt Helseministeren i tale om denne såkalte "satsingen på pakkeforløp i psykisk helsevern".
8. Jobber godt på alle nivå mål - strategi - operativt - planmessig og systematisk "opptatt av kvalitet i alle ledd".

#jobbsøk #kommunikasjon #nettverksbygging

Jeg er heldig som har et omfattende nettverk i sosiale medier. Utfordringen er å gjøre om gode nettverkskontakter til samtaler for å se om vi har felles interesser. Jeg har bygget min karriere på nettverk, og jeg er heldig som har kompetansepersoner som bruker tid og gir meg tips og leads for å komme videre. Det er mange spennende stillinger annonsert også, og noen ganger ser jeg jo at jeg kanskje har det som trengs, men så er det dette med alder da? Noen gange trengs bred erfaring som medmenneske også for stå i motvinden som følger av omfattende strategiske endringsprosesser.At det kan være greit med kompetansepersoner som " harvært der før" . Og som ikke minst har jobbet på alle sider av bordet for kommunikasjonskampanjer mot interne og eksterne målgrupper.

Skal vi ikke bare ta en jobbprat?

* (Hektiske dager på det profesjonelle hjemmekontoret)

Er du rustet til å tåle egenmedisinen?

Livet er ikke alltid forgylt, og plutselig så kan det skje det som ikke skal skje. Man kan bli syk. Man trenger å være i en annen aktivitet for en tidsperiode. Ja - så blir vi alle også eldre med tiden. Hvor lett er det å komme tilbake til karrieren når man har passert 50? Her er noen elementer å reflektere over:

#Vilikke
Det er flere som tar til orde for at det er en aldersdiskriminering i arbeidslivet. Arbeidsgivere driver med det som også kalles homososiale ansettelser; Man ansetter personer som er like "kunnskapsrike", i samme alder og med samme kjønn som en selv. Det er sikkert flere årsaker til dette.
Da kan Vi som har passert 40 år bli ansett som eldre arbeidstakere. Uansett bred kompetanse og motivasjon for å bidra positivt. Ja - jeg har faktisk hørt dette uttrykt flere ganger i engasjerte nettverksamtaler. Min samtalepartner snakker da gjerne om at alder er et tall. For å ikke krenke meg?

#Viinkluderer
Kampen om de beste hodene har aldri vært hardere, og den kommer til å bli tøffere. De fleste bransjer og virksomheter vil i økende grad bli kompetansedrevne. Altså man trenger engasjerte arbeidstakere med bred erfaring som vil bidra til læring, utvikling og innovasjon. Da kan det være smart å inkludere arbeidstakere som har erfaring med læring, utvikling og innovasjon. Som har gjort dette før og har prosesstilnærmingen i margen. Disse kan også bidra til å utvikle hensiktsmessige arbeidsmiljø for:

• Mangfoldig kompetanse og alder hvor vi er virkelig engasjert i jobben. Vi har lite sykefravær.
• Kommunikasjonskultur hvor vi kan ha gode samtaler ansikt til ansikt for å utvikle oss sammen. Vi er lojale mot arbeidsgiver og kollegaer.
• Et inkluderende miljø med trygghet, og hvor vi har tålmodighet til å stå i krevende endringsprosesser når det blåser motvind fra alle kanter.
• Å redusere stressnivået på jobb. Med et mangfold av kompetanse og alder, blir det mindre stress, flere perspektiver og større utholdenhet til å stå i motgang --> før noen furter og påstår at det er krise, siden ..... man ikke får det slik man vil (slik våre forbilder av stortingspolitikere gjør det..).
• Fokusere på kompetanseprofil, personlighet og kapasitet før på alder.

#Stressfri 

Vi er bare mennesker. Jeg er bare et menneske. Vi har alle behov for å tilhøre et arbeidsmiljø hvor det er krav til hva vi kan prestere. Et miljø hvor vi blir både sett og verdsatt for våre bidrag. Jeg skulle gjerne snakket med dem som driver denne antatte aldersdiskrimineringen i arbeidsmarkedet. Ser dere på sykdom som "latskap", på alder 50+ som "uegnet", og som skal straffes? 

Vel - om du skulle bli utsatt for denne "egenmedisinen" så kan dette bli stressreaksjonene du må leve med:

• Dette er en ny situasjon man ikke forstår hvorfor, og hvordan man kan løse. Er det noe med min karma?
• Vår sosiale hjerne er på høygir og gir oss følelsesmessige reaksjoner som sinne, fortvilelse, skamfølelse og frykt med bekymring for den økonomiske fremtiden.
• Anspent. Klarer ikke å slappe av. Sover dårlig.
• Fysiske plager. Ulike kroppslige reaksjoner og utmattelse.
• Stor risiko for at Selvfølelsen får seg en knekk.
• Man trenger en ventil for å tåle stressbelastningen. Det forskerne anbefaler er fysisk trening og sosial kontakt med venner. Man blir altså mer sosial og setter umåtelig pris på dem som tar seg tid.

#Inkluderingsdugnad

Hvor bærekraftig er egentlig denne samfunnsutviklingen knyttet til aldersdiskriminering i arbeidsmarkedet? Ja - det bli flere pensjonister som velferdsstaten skal støtte økonomisk fremover. Vi har alle sett statistikken. Og så har vi alle som er midlertidig utenfor arbeidsmarkedet (absolutt alle diagnoser er midlertidige..) Men hva er den faktiske pensjonsalderen? 70, eller 50? Jeg ser på alder kun som et tall. Hva med deg?

Jeg håper leseren vil ta disse opplysningene med seg videre på jobb:

--> Vår sosiale hjerne utvikler seg hele tiden mens vi lever vårt liv. 

--> Vår mentale kapasitet utvikler seg når vi går inn for det. 

--> Hjernen er plastisk og fungerer som en datamaskin. Alt du putter inn blir der, og man kan oppgradere denne ved selvstudium, on-the-job-training og arbeidsrettet forskning og utvikling..osv. Her er det virkelig mange muligheter. 

Vi opparbeider oss kunnskap og erfaringskompetanse Vi som har vært innom helsevesenet,og oppdatert oss på all forskning og utvikling knyttet til vår helsemessige lidelser og utfordringer. 

Eller tatt et excecutive master-of-management kurs for å gjøre oss bedre forberedt til å fortsette karrieren. Jeg har ivrig benyttet meg av mitt omfattende nettverk i og utenfor sosiale medier for å samtale og få gode råd i prosessen videre. Jeg trives godt med mangfoldet av samtalepartnere og nyter godt av deres kompetanse og velmenende råd.

Når vi trener på treningsstudio, så er det hjernen som har best effekt av treningen, enten vi trener styrke eller kondisjon. Forskningen er entydig. Om vi sover nok, så vil vi ha en helt annen hjerne når vi våkner morgenen etter. Vi kan supplere treningen med at de mange unike yoga-, pilates og meditasjonsteknikker for å kunne trene mindfulfitness og utnytte treningsaktivitetene optimalt. Da vil vi få en optimal utvikling av vår viktigste datamaskin: vår mentale kapasitet. Det er altså fullt mulig å utnytte mulighetene gjennom "annen aktivitet" fullt ut for å komme bedre rustet til jobb, karriere og videre utvikling med innovasjon.

Jeg er i hvert fall ung til sinns etter min fokuserte arbeidsrelaterte personlige forskning og utvikling. Slik jeg har beskrevet denne i denne bloggen. Jeg vil tilbake til 100% full jobb og karriere. For da blir jeg tatt seriøst. Det gjør jeg ikke fra hjemmekontoret har jeg erfart. Jeg er supermotivert til å bidra til å forretningsmessig utvikling og gjennomføring av strategisk viktige endringsprosjekter i tverrsnittet helse, politisk satsing, velferd, kommunikasjon og merkevareutvikling:

1. Jeg har bred og mangfoldig kompetanse, med relevante resultater jeg kan videreføre i ny jobb.
2. Jeg er spesialist på endringsprosesser og strategiske utviklingsprosjekter. Er vant med å gjøre stor suksess. I forrige bloggpost beskriver jeg hvordan jeg er opptatt av å forankre prosjekter.
3. Jeg jobber for å skape gode resultater sammen med engasjerte kollegaer. Jeg jobber ikke i timer, eller %.
4. Jeg har alltid målet i sikte og jeg kan ha flere tanker og baller i luften samtidig.
5. Jeg er fremoverlent, proaktiv og supermotivert for å gjøre meg fortjent til tilliten.
6. Jeg jobber konstant med å utvikle meg. Trener som en toppidrettsutøver og er vant med både krav og forventninger til mine prestasjoner på flere arenaer samtidig.
7. Jeg er lojal og har en sosial utadvent fremtoning.
8. Jeg er alltid godt forberedt til møter og samtaler. Jeg er kjent for å gjøre en grundig jobb og være utelukkende opptatt av kvalitet.
9. Jeg har lært å kommunisere godt med alle omkring meg. Jeg blir inspirert av å jobbe sammen med unge lovende kompetansepersoner. (VI som har vokst opp uten sosiale medier har lært oss å kommunisere ansikt til ansikt med våre medmennesker og vi har empatien intakt).
10. Jeg er av den åpne og ærlige typen og jeg vet jeg passer inn, uansett hvordan arbeidsdagen ser ut hos dere. Jeg vil alltid være PÅ jobb!

Nei, og jeg skal ikke hente barnehagen eller være hjemme med syke barn...

Jeg vet ikke hvor mange stillingsbeskrivelser som allerede i andre avsnitt formidler at: 

" Mangfold og inkludering er viktig hos OSS. Vi er opptatte av mangfold, og ønsker å være en arbeidsplass som speiler folket. Vi oppfordrer derfor alle kvalifiserte kandidater til å søke. Vi har et personpolitisk mål om å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne og personer som har stått uten arbeid eller utdanning i lengre tid, og vi legger arbeidsplassen til rette om det trengs. Om du oppgir at du har innvandringsbakgrunn, nedsatt funksjonsevne eller hull i CVn, kan disse opplysningene bli brukt til statistikkformål". 

Det er jo helt supert!!

Men er dette faktisk mulig å få til, eller er dette kun ren PR?

Skal vi ikke bare ta en jobb- prat?