torsdag 30. april 2020

Skjermhjernen. Hvor mye tid bruker du på mobilen? Mobilen vårt nye dop.

The most important relic of early humans, is the modern mind. Steven Pinker.

Visste du at hjernen vår gjør bare det den er utviklet til å gjøre i en verden som så annerledes ut enn den vi lever i? Eller at minst 2 milliarder av mennesker bruker minst 30 minutter på Facebook hver dag? Og kanskje du lurer på hva dette gjør med vår unike hjerne.

Om det er en bok du skal ha på leselisten i 2020, så må det være: Skjermhjernen. Anders Hansen, Cappelen Damm AS, Oslo 2020.

Det starter med Evolusjonen.

Boken starter med å kommentere Evolusjonen og grunnlaget for den verden vi lever i. Vi er ikke utviklet for den verden vi lever i. Hjernen vår reagerer på alle mulige stimuli og den er på 24/7. Den bruker alle ressurser på å fungere på måter den er designet for med vår nye digitale livsstil. Denne livsstilen krasjer med Evolusjonen så det holder. Det skal vise seg av Evolusjonens vinnere er: 

  • stress
  • dårligere psykisk helse med økende tendenser til angst og depresjon
  • utfordringer for å ha tilrekkelig fokus og konsentrasjon til å få gjort hva man skal
  • dårligere søvn - kvalitet og hvor lenge vi sover
  • multitasking som utfordrer arbeidsminner og muligheter for læring
  • med mobilen i synsfeltet er det kjedeligere å omgås andre
  • inaktivitet og overvekt
  • en epidemi av narsissisme som brer seg i kjølvannet av sosiale medier, hvor empatien mangler i kommunikasjonen vår
  • vi har følelsene utenpå mobilen --->
Følelsene våre er faktiske overlevelsesstrategier. Boken går pedagogisk til verks, og den er både lettlest og lettfattelig. Jeg fikk mange gode råd til min egen situasjon og hvordan jeg skal ivareta både mental og fysisk helse i omgivelser med mye skjermbruk (mobiltelefon, nettbrett, PC og TV) og sosiale medier på flere skjermer.


Mobilen er vårt nye dop. Den har en fantastisk evne til å aktivere menneskers belønningssystem og dermed tiltrekke seg vår oppmerksomhet, 24/7.

Den er en vesentlig del av vår digitale livsstil. Visste du at hver og en av oss tar på mobilen i gjennomsnitt 2600 ganger om dagen.  Det er interessant å se hvordan folk flest stirrer ned i mobilen når jeg er ute på løpetur i skog og mark, eller på friidrettsbanen. Eller bare går en tur i omgivelsene utenfor hjemmekontoret. Det kan se ut som om mange er sykelig opptatt av mobilen og dermed lar alle andre og alt annet suse forbi. Det nye er visst å sykle med en hånd på styret og en hånd på mobilen.

Mobilen får belønningssystemet i hjernen, dopamin til å stige. Vi jakter på informasjon, sladder, opplevelser og likes. Jeg tror ikke Justin Rosenstein i Facebook som utviklet likes med tommelen opp, visste omfanget av akkurat denne oppfinnelsen. Vi mennesker liker å sammenlikne oss med andre for å bli stimulert og da er vår posisjon i den sosiale gruppa viktig. Vi må være på for å finne ut hva som foregår og hvor vi står. Da blir alle pling og likes som et sug til å ta opp mobilen. Vi tar opp mobilen og surfer rundt etter informasjon for å bli stimulert. Vi trenger informasjonen for at hjernen vår skal finne ut "hva gjør jeg nå"? Nå vi får positive tilbakemeldinger eller lærer oss noe nytt i vår søk, så frigjøres dopamin. All informasjon kan vi bruke til å finne nye muligheter å utforske.

Det er viktig å vite hva som foregår i omgivelsene for å se muligheter og farer. Og den som ikke har noen posisjon i gruppa, klarer ikke å overleve på sikt. Evolusjonen har gitt vår hjerne fokus rettet mot å overleve, lære og bli påvirket på et dypere nivå enn vi før hadde trodd. Vi påvirkes av minner, følelser og bevvisthet. Dette påvirker igjen hvor stresset vi blir, om vi klarer å sove og forbrenne mat, eller forplante oss. Hjernen er en komplisert datamaskin, og når vi utsetter den for høye doser stress, så vil den ikke fungere på en god nok måte. Da kan dårligere psykisk helse bli et av mange resultat. Vi øver oss på multitasking og informasjonssøking med all verdens digital teknologi tilgjengelig. Så da blir det kunsten å koble ut og skru av mobilen, en av de største utfordringene vi har i fremtiden.


Vår sosiale hjerne har gjort oss mennesker utpreget sosiale. Den som ikke har mange venner overlever ikke på sikt.

Vi liker å være sosiale for å høre på sladder om hverandre og dele opplevelser. Vi liker å snakke om oss selv og sammenlikne oss med andre. Det har vi fått en helt unik mulighet til. 1 av 3 i hele verden er på Facebook minst 30 minutter hver dag. På Instagram deler vi bilder av hvordan vi lever, har gode opplevelser og hvor flinke vi er. Så viser det seg at hjernen vår har en forkjærlighet for negativt sladder og det å knytte bånd. Det sies at vi klarer å ha nære bånd til max 150 personer.

I Evolusjonens opprinnelse hadde "menneskene" kontakt med 50 - 150 likesinnede. Det er viktig å knytte bånd og vi tror vi er sosiale i sosiale medier, men det skal vise seg at ekte relasjoner er viktigst. De samtalene som foregår ansikt til ansikt. I denne sammenheng søker vi etter å finne vår posisjon i gruppa og vår sosiale stilling, eller ankerjennelse som jeg liker å kalle det. Gode unike allianser øker serotonin-nivå i hjernen og vi får en følelse av tilhørighet. Det er den samme følelsen vi får når vi har sex, bare sånn for å ha sagt det.

Så vi kan også si at vi konkurrerer om å få en plass i gruppa og om hvem som dermed får mest positiv oppmerksomhet. Hvor mange følgere har du på Instagram? Så hva er det som fører til et godt liv i vår nye digitale livsstil? Det å forstå andre menneskers smerte slik vi kjenner vår egen, er viktig for god kommunikasjon. Denne empatien har dårligere kår når vi bare kommuniserer via skjermer. Det blir vanskeligere å sette oss inn i andre menneskers helse, og både andre og oss selv får det dårligere mentalt. Vi blir klart mer stresset over dette. Vi blir ikke bare urolige, men får dårligere selvtillit. Det er lett å se hva man mister av anerkjennelse og relasjoner i sosiale medier, alt etter hvordan vårt budskap blir tatt imot, liked, kommentert, delt og sent videre til andre løsere nettverk og relasjoner. I vår oppkoblete verden der vi stadig sammenlikner oss med hverandre på alle mulige måter, kan være førende for vår selvtillit og påvirke:

  • Hvordan vi har det? 
  • Er vi fornøyd med livet? 
  • Hvor sosiale er vi egentlig?
  • Sover du nok? 
  • Hvor ensom går det an å bli?
  • Hvordan står det til med evnen til å holde fokus og konsentrasjon på her-og-nå?
  • Hva kan vi faktisk gjøre med denne situasjonen?

Hjernen vår er helt avhengig av aktivitet for å fungere optimalt.

Dette påvirker våre tankemessige evner. Hjernen blir påvirket på alle deler og dimensjoner av fysisk aktivitet, trening og kulturelle opplevelser. Evolusjonens "mennesker" gikk mellom 14 - 18 000 skritt hver eneste dag når de var ute for å sanke mat og være på vakt mot farer. I dag så anbefales det av enkelte eksperter at vi burde gå minst 10 000 skritt. Noen mener at dette er for lite. Selv er jeg oppe i 16 500 på en god dag, men i gjennomsnitt 11 000 om dagen. Hva med deg?

For å kunne ivareta god utvikling av vår viktigste datamaskin, hjerne - vår biologiske overlevelsesmekanisme for å fungere så bra som mulig i vår tid, så vil jeg anbefale folk en mer aktiv livsstil, med fysisk aktivitet minst 45 minutter, minst 3 ganger om dagen. Vi trenger å utviklke kondisjon, styrke og muskelmasse (forbrenningsapparatet). Vi utvikler hjernen med å aktivt gjennomføre:

  1. Løpe korte og lange intervaller. Den beste mentaltreningen når blodet flyter til alle deler og kobler deler sammen - påkoblet.
  2. Langkjøring løping i max 90 minutter.
  3. Gjennomføre styrkeøvelser hvor dere kobler på hjernen i gjennomføring av øvelsene. Bruke stigen, slynger, basisball for å holde på fokus og konsentrasjon i øvelsene.
  4. Sunn matplan med fokus på proteinrik og sunn sammensetning av matvarer. Ivareta forbrenning og muskselmasse (forbrenningsapparatet).
  5. Holde fokus på forbedring og mestringsopplevelser i trygge sosiale arenaer for god trening - det være seg ute eller inne.
  6. Progresjonen svinger og da trenger kroppen restitusjon og nok søvn.
  7. Redusere skjermtiden - mobilen, nettbrettet og PC-en. Unngå å ha mobilen på soverommet.
  8. Gode sosiale samtaler ansikt til ansikt for å bygge gode trygge bånd med nære relasjoner.

Det er mange gode tips å hente til en mer balansegang mellom å være relevant koblet på og av. Nyanser er viktig også når man skal vurdere fremtiden og hvordan vår digitale livsstil påvirker hjernen og fremtiden. Her det mange tips å henta. God lesning!





onsdag 22. april 2020

Hvordan går det med den Solidaritetsorienterte Dugnadsånden i Tillitssamfunnet? Korona uke 6.


Pekefingerbrigaden har gode dager!

Det er interessant å følge mediedekningen av Koronakrisen. I små doser for min del. Jeg synes nå det begynner å bli too much med alle pekefingrene om hygienetiltak som vi skal følge. Som folk faktisk følger, siden vi har fått med oss hva som gjelder i 6 uker. Når vi nå faktisk gjør så godt vi kan.
Det begynner å bli en for stor inngripen å være på hjemmekontoret 24/7 og holde seg til alle restriksjonene ved uteaktiviteter. Jeg liker å trene ute hver dag i 2 timer - på friidrettsbanen, i skogen eller langs landeveien. For å unngå brakkesyken --> Jeg løper, hopper, spretter, pusher og har omformet treningsprogrammet for treningsstudioet om til utegymmet. Og forsøker å være så sosial jeg kan med å smile inkluderende til alle jeg møter.  Dem er det heldigvis noen av.  Jeg står i mye smerte og forsøker å være tolmodig. Men det røyner på for min del. Jeg synes det er på tide å åpne opp for flere enn små barn, frisører og fysioterapeuter. Ingen får bedre helse av å være sosialt isolert over tid.

Vi skal åpne opp så snart som mulig, men så langsomt som nødvendig Sammen.

Det er klart det røyner på nå budskapet er at " hygienetiltakene må være på plass..." før man kan foreta seg noe som helst i retning av å redusere inngrepene i være liv. Da ser vi at det er hygienetiltak som gjelder og aldri "velkommen til våre kunder" for alle butikker som nå skal åpne opp neste uke. Vi lever jo i tillitssamfunnet og da tar vi tilliten for gitt?
Jeg tolker slike utspill som gode forsøk på å innfri myndighetenes krav for å åpne opp, og da er det ikke nødvendig å ønske kundene velkommen. Ja for de står vel i kø nå? Vi har da tillit til hverandre.

Tillit er en viktig grunnleggende verdi som vi bygger våre liv og samfunnet på. Den viser at vi er avhengig av hverandre, men det er også en gjensidighet som ligger til grunn. Tilliten må være som fortjent og vi må gjøre oss fortjent til tilliten. Det betyr også at tilliten bygger på en antakelse om at myndighetene har kunnskap og toleranse for oss som har tillit til samfunnet. Tilliten er en gave uten gjenytelser. Den bygger på åpenhet og lojalitet og ansvar for gode prestasjoner. Tilliten er ikke et godt formulert kommunikasjonsbudskap som skal formidles på pressekonferanser hvor vi også blir truet med smittevernloven om vi ikke følger myndighetenes pålegg og hygienetiltak.

Vi er alle likeverdige voksne i Norge og det er ingen grunn til å sette livet på vent!

Det høres fint ut når dette kommer som velformulert kommunikasjonsbudskap når Regjeringen ber oss om å delta i dugnaden for Norge. Det Norge vi kjenner hvor dugnad er felles utført, ulønnet og frivillig arbeid. Dugnad er i sin ånd frivillig arbeid,hvor Vi som deltakere profilerer mer fra det felles prosjektet vi har om å sette en stopper for smitte og pandemi. Vi tar gjerne en for fellesskapet. Og det ligger i Dugnaden at dette er noe som ikke kan påvinges oss eller at vi kan bli straffet for ikke å delta. Ikke straffet med trusler om at myndighetene vil bruke smittevernloven mot deg. Men det gjelder ikke for meg, nei. Eller for noen av ministrene i Regjeringen. SÅ dugnaden er bare et konstrukt Regjeringen bruker for å la oss tro at dette er viktig frivillig arbeid. Rett og slett faktisk sett.

For dugnaden gjelder dem som er eller kan bli smittet med Koronavirus. For alle andre, så må vi vente på både helsehjelp og jobbmuligheter -- i det lange løp skal det se ut som. Alle vi som ikke går i barnehagen, småskolen eller er frisører eller fysioterapeuter. Men om vi snur på dette, så betyr det jo at etter Korona blir det nye milliarder til viktig helsehjelp for Velferdsstaten Norge. Her bruker jeg advokat Geir Lippestad sine egne formuleringer publisert på Facebook 4.4.2020:

"Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.
Totalt 159 mennesker er dessverre gått bort i Norge hittil i år som følge av Corona viruset. Hver dag oppdateres vi av statsminister og alle medier om utviklingen. Hvor mange er syke, hvor mange er blitt friske og hvor mange er døde. Absolutt alle resurser vi har i samfunnet settes inn for å hindre sykdom og død. Det er nå konsensus om at det er ingen grenser for hvor mye penger vi vil bruke, hvor mange arbeidsplasser vi vil ofre og hvor mange andre samfunnsoppgaver som skal nedprioriteres for å redde liv. Det er veldig bra, men for meg en veldig fremmed tanke. Alvorlig syke har i alle år møtt argumentet om kost-nytte. Vi har fram til nå akseptert at kostnader er relevante i forhold til hva vi kan forvente av helsetjenester.
Etter Corona er jeg sikker på at mange som blir syke nå vil få en lettere hverdag. Statsminister må hver dag svare for:
- hvor mange rusmisbrukere har mistet livet i dag som følge av manglende helsetilbud.
- hvor mange psykisk syke har tatt livet sitt i dag som følge av manglende helsetilbud.
- hvor mange kreftsyke har mistet livet i dag som følge av at de ikke får tilbud om de beste medisiner på markedet.
- hvor mange muskelsyke har mistet livet i dag fordi det er bestemt at medisiner som er tilgjengelig er for dyre.
- hvor mange ensomme eldre har mistet livet i dag fordi det ikke er penger nok til å få de ut av isolasjon.
- hvor mange hjertesyke har dødd i dag fordi sykdommen ikke ble oppdaget tidsnok.
- hvor mange dødsfall fikk vi i dag fordi responstiden fra ambulanse i distriktene var for lang.
- hvor mange barn har mistet livet i dag fordi vi ikke har resurser til å avdekke vold i hjemmet.
- hvor mange har mistet livet i dag uten en hånd å holde i fordi vi ikke har råd til nok bemanning på sykehjem .
- hvor mange har mistet livet på veien dag fordi det ikke er penger til sikring.
-hvor mange drap har vi fått i dag fordi vi ikke har midler til forebygging eller nok politi.
Jeg er glad for at alle disse gruppene og mange, mange flere som dør hver dag, nå får det bedre. Jeg er også glad for at de pårørende som står mitt i krisen etter at barnet deres har gått bort, nå kan være sikker på at alle utgifter de ikke greier å betale som følge av bunnløs sorg, nå vil dekkes av fellesskapet".
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I denne sammenhengen er like regler og innhold i trygdeytelser ikke nevnt. Eller om det nå etterhvert blir et A-  eller B-lag for trygdeytelser og muligheter på arbeidsmarkedet. Det er uvisst hvordan dette markedet ser ut og om hvor mange % som representerer et åpent eller lukket arbeidsmarked hvor stillinger lyses ut eller finnes i nettverket. Men det er en annen bloggpost. I mellomtiden tar jeg meg en skikkelig løpetur. 
Følge med videre og ha en strålende uke.



torsdag 2. april 2020

Hvordan går det med tilliten og dugnadsånden hos OSS?

Selv om det begynner å røyne på?

Livet på hjemmekontoret har sine sider. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt sånn passe lei. Lei av å være isolert og ha jobblivet og viktige målsettinger satt på vent til etter Påske, eller lenger frem?. Helt i myndighetenes grep om å stenge NorgeAS, og den (begrensende?)kunnskap de bygger sine mange hygienetiltak og veivalg på. Hva slags kompetansegrunnlag baserer de sine råd på? Vi har jo ikke vært i en Koronakrise før.

Jeg vil garantert sette pris på mine gode relasjoner i nettverket -  med muligheter for sosial kontakt ansikt til ansikt - etter påske. Det er noe annet enn å bare forholde seg til løsere sosial kontakt i den digitale møteplassen med tilknyttede venner og følgere. Men om vi tar "en for laget" ved å være isolert, så er det faktisk noen som har det verre. Derfor er det på plass å minne om følgende:
Bildet kan inneholde: mulig tekst som sier 'En indisk lege uttaler: begrense fysisk kontakt er et privilegium. Det betyr du et er til at du kan holde avstand til andre. Handvask er ogsa et privilegium, at du innlagt vann. Handsprit er privilegium. Det betyr du har penger til a kjope Karantene er et privilegium, a vaere hjemme. matene vi bekjemper corona- pandemien pa, tilgjengelig velstaende. Faktum sykdom spredt de velstaende og mens floy rundt kloden, na vil ta av millioner av na praktiserer isolasjon og valgt a stenge samfunnene ned, vaere hvor priviligerte vi kan gjore dette. For mange India er det umulighet.'

Mange skjulte helter bidrar på sin unike måte.

Vi heier på alle heltene i helsevesenet, matvarebransjen, renholdere og alle dem som holder hjulene i gang. Alle heltene i samfunnskritiske jobber som gjøres synlig i pressekonferansene kl 16 på NRK. Ære være dem for deres innsats, slik at vi kanskje kan komme tilbake til et verdig voksenliv etter hvert. Men hva med alle dem som ikke er synlige? Med synlighet i form av bekymringer som journalister bringer frem i lyset: Alle barn og unge som må være hjemme i omsorgssvikten med utrygge voksne, de mange gamle som må være alene i sin ensomhet og alle dem som er offer for sparekniven: De mange som sliter med psykiatri, alvorlige spiseforstyrrelser og rus, f.eks. Alvorlige syke mennesker som helsemyndighetene har glemt? Alle dem som kan få alvorlige skader fordi Helsemyndighetene har valgt å prioritere dem bort til fordel for Kornonapasienter. Hvor mange er innlagt på sykehus med Korona, igjen? Jeg tror ikke noe på utsagnet om at "alle som trenger lindrende helsehjelp skal få det". Når sosiale medier flyter over av eksempler som viser det motsatte.

Når offentlig sektor består av et mangfold av nasjonale fagmiljø og kompetansesenter for alle de usynlige heltene som "tar en for laget" ved å ikke få lindrende helsehjelp. Dette er gjerne fagmiljø som får 100- vis av millioner i overføringer fra Staten Norge, og som har sitt tilhold utenfor Universitetssykehusene i eget helsehus og med egne spesialiserte fagpersoner. Hvorfor skal de ikke gjøre jobben sin nå? Fordi det er for vanskelig å vaske hendene + holde avstand + ha smertelindrende samtaler + ivareta målgruppen på best mulig måte - SAMTIDIG? Hva skal denne hurtigarbeidende ekspertgruppen Regjeringen nå skal sette ned faktisk gjøre? Er det ikke bare å be disse fagmiljøene om å gjøre jobben sin også NÅ!!?


Ingen får bedre helse av å være isolert over lengre tid.

Det flyter over av forskning, råd og vink om å fungere i denne krisesituasjonen og på dette pålagte hjemmekontoret. Vi er alle sosiale mennesker som fungerer best med andre sosiale mennesker. " Jeg er i min fulle rett til å være meg, med min sosiale hjerne og kroppslige fornemmelser til å fungere optimalt i nåtid mot fremtid"....Vi er avhengige av gode relasjoner for å fungere optimalt fysisk og mentalt. Derfor er det viktig at denne situasjonen varer kortest mulig. Det tror jeg vi alle kan være enige i!

Det er jo fint at all denne forskningen kommer til overflaten for da kan vi alle bidra til å formulere kravspesifikasjonen for hvordan vi håndterer en slik krise neste gang den VI i Norge blir angrepet av et virus. Alle vi som er innom et visst antall sosiale medier i løpet av arbeidsdagen, har fått disse rådene og all forskningen inn på kontoret her i familieidyllen. Alle i det godes hensikt. Ja -da -->

Baksiden av denne forskningen er at vi blir minnet om vår utilstrekkelighet som menneske, at vi ikke strekker til i denne situasjonen "siden vi ikke". og vi får en følelse av skam og skyld "når vi ikke.". Vi må huske at denne isolasjonen og krisefungeringen med pålagt hjemmekontor, er noe vi selv IKKE har valgt. Så da kan det være en god ide å dosere inntak av alle råd og forskning. For det er jo slik at å blande alle belærende hygienetiltak pålagt fra talerstolen (NRK), kombinert med irritasjon, frustrasjon og manglende håp om å komme ut av situasjonen på kort tid (som jo isolasjon over tid garantert fører til), kan samlet sett bli en heftig kombinasjon. Og vi alle kan risikere å gå rundt som tidsinnstilte bomber. Da blir det i hvert fall ikke noe hyggelig for noen selv om vi holder minst 2 meter avstand til hverandre.

Og da har jeg ikke formidlet denne situasjonen i kombinasjonen med å være bekymret for økonomien og jobbmulighetene i sommer.

RÅD: En treningsøkt ute i solen hver dag! Hver dag hele uken!

Jeg vil fra mitt ståtsted anbefale alle om å ta seg en treningstur i solen hver dag. Den biopsykososiale tilnærmingen til god helse (nedenfor), er en helsemodell som har eksistert siden 1985 (og utfordrer den eksistrende som er fra 1600-tallet). Den viser hvor viktig det er for oss å legge inn sosiale økter hver dag - ut i solen eller inne på hjemmekontoret. Og bevege oss fremover for å utfordre oss fysisk og mentalt:

Når vi trener fysisk aktivitet så er det hjernen på alle dimensjoner og former som får best effekt av treningen. Vi får det MYE BEDRE både fysisk og mentalt  -->Om vi trener hard kondisjon så vil:


  • blodomløpet strømme til alle hjernedelene
  • disse hjernedelene vil ta opp mer næring
  • hjernedelene kan da skape dna og flere hjerneceller
  • flere hjerneceller gjør hjernedelene sterkere og koblingen mellom dem bedre
  • hjernen heles og vi slipper stresset ut
  • vi får bedre fokus og konsentrasjon
  • våre kognitive egenskaper (følelser som påvirker våre opplevelser og handlinger..) blir bedre og vi takler påkjenningene av "krisen" bedre
  • melkesyre er positivt for hjernen og kan hindre utvikling av demens.
  • minst 45 min trening, minst 3 ganger i uken gir best effekt
Forskningen er entydig: Når vi trener øker vi omfanget av hjerneceller og vi fungerer bedre. Hjernetreningen kobler også høyre og venstre hjernedeler sammen og vi blir mer kreative. Alle egenskaper vi fokuserer på forsterkes, de delene som er automatiske bruker færre hjerneceller. Hjernen endrer seg hele livet og likevekten skapes når vi sover nok osv. Dette kan jeg skrive mer om, men det er en helt annen bloggpost.