Nå begynner vi etterhvert å "kjenne lusa på gangen". Ingen valgkamp uten de store overskriftene.

Uke 12 i Twitterville!

Det drar seg mot vår. Solen skinner, og våren er også tid for eksamen og levering av master-prosjektoppgave. Denne uken på BI (executive) gjorde vi oss ferdige med siste samling i master-of-management-programmet PR-ledelse og strategisk kommunikasjon. Dette var en kjempespennende samling med temaer som jeg mer enn gjerne vil, ikke bare lære mere om, men også praktisere. Jeg vil derfor i denne bloggen komme med noen tips og ideer til politiske partier. Dette siden de nå er i starten av en valgkamp og alle vil de "gjøre sine hoser grønne" for oss velgere.

De ulike politiske partier konkurrerer om oppmerksomheten, og muligheter til å påvirke oss velgere til å fokusere på og velge "riktige" saker og "riktige" partier - i det totale medie bildet. Noe som igjen betyr at partier tar sosiale digitale, så vel som tradisjonelle medier i bruk. Noen partier "havner" i mediene også pga lekkasjer fra medlemmer eller velgere som er misfornøyd med atferd eller kommunikasjon i viktige saker. Det finnes en verktøykasse tilgjengelig for alle partier, som vil utvikle og bevare sitt positive omdømme, og vinne velgeres gunst i viktige saker. Samlet sett er det en fellesbenevner for dette: god kommunikasjon internt i hele virksomheten og retorisk fornuftig kommunikasjon. Det går i dag også an å finne muligheter for relasjonsbygging, til sentrale grupper av velgere, organisasjoner og aktivistgrupper (saker omkring miljø og oljeboring i LoVe). Jeg vil derfor snakke mye om håndtering av kommunikasjon totalt sett og de muligheter som finnes for å påvirke og utvikle et positivt omdømme.

Jeg har i tidligere blogger snakket en del om velferd. I dagens blogg skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort før. Jeg skal koble velferd til livsstil sammen med et sundt kosthold og aktivtitet. Aktiviteter som gjør at vi holder kroppen i en så god form og fasong at vi vil trives i alt fra minimalt badetøy til vårlige lettere arbeidsantrekk. Altså hvordan se og føle seg fresh? Jeg vil nok også i denne sammenheng kommentere noen medieaktiviteter som har virket litt forvirrende (TV2 Hjelper deg og Happy day).

1.  Først en siste oppdatering fra digitale medier knyttet til en sosial plattform, web 2.0, uke 12:

- 238 connections på Linkedin. Jeg synes dette nettverket er en spennende samling med kompetansepersoner. Dette er også personer med en slik forankring i egen virksomhet at jeg vil følge dem opp med kaffemøter. En god samtale over en kopp kaffe kan gjøre underverker når man er på strategisk jakt på den rette kommunikasjonsjobben i en spennende virksomhet med positivt omdømme. Jeg finner kompetansepersoner i ulike virksomheter og samtalegrupper. Jeg knytter meg gjerne til forespørsler om jeg vil være en del av andre kompetansepersoner sitt nettverk.

- 312 venner på Facebook. Denne feeden begynner å bli interessant. Vi er flere aktive som produserer og kurerer innhold i ulike artikler, innlegg og mikroblogger. Selv så poster jeg innlegg hver dag og kommenterer andres utspill. Det er mange samtaler og jeg får tak i mye nyttig informasjon. Antallet venner øker stadig og jeg knytter meg til nye og gamle kjente og kjente gjennom venner. Jeg erfarer at 95% er interessert i å knytte seg til potensielle venner man ikke kjenner fra før. Kun en eneste gang har jeg fått kjeft for å knytte meg til "andres" venner. Nå kan jo alle akseptere eller delite alt ettersom, men enkelte vil altså bare snakke med venner man har kjent lenge. Jeg derimot er åpen og fleksibel og føler det som et kompliment når noen vil bli venn med meg!

- 558 followers på Twitter, 1184 following. Dette er for meg det nettstedet hvor de mest morsomme og interessante dialogene fremkommer. Vi har det utrolig givende på 140 tegn, og jeg bruker gladelig et par timer om dagen med mine followers her. Jeg ser jo at followers kommer og går. Men denne feeden er kjempebra. For en som har et utelukkende fokus på å bygge opp nettverk, kompetanse, argumentasjonsegenskaper (ex bruk av retorikk) og helse, så er det virkelig givende å hive seg inn i diskusjonene på Twitter et par ganger i løpet av dagen. Blogger, innlegg og kommentarer florerer og vi oppfatter saker ulikt. Nyansene kommer frem i viktige saker og det er stor takhøyde for å være uenig. Jeg er sikker på at dette er både givende og lærerikt for "oss" ( i Norge er vi flinke til å bruke vi og oss sånt rent retorisk) som deltar i samtaler og mikroblogging på 140 tegn.

- 16 innlegg på bloggen og antall følgere øker. Jeg mener helt bestemt at jeg har noe å bidra med, og mine innspill og argumentasjoner er farget av den kunnskapsinnsamlingen jeg gjennomfører sammen med min mening i ulike saker. Jeg fortsetter denne læreprosessen også etter at eksamen er avlangt og master-prosjektet er innlevert ultimo november 2011. Jeg har ikke tall på alle de blogger og innlegg jeg leser, kommenterer, deler og mener noe om. Jeg tar med meg alle disse ulike læringselementene videre.

2.0  Strategisk virksomhetskommunikasjon og hvordan foredler vi et positivt omdømme.

Dette er en utfordring alle virksomheter må se det positive potensiale i å bedrive. Med virksomheter så forstår jeg en bedrift, en organisasjon, et politisk parti og en aktivistgruppe - selve organisasjonen (bedriften, partiet.osv) og hele virksomheten disse omfatter. Når vi snakker om omdømme, så snakker vi om "hele pakka". Vi vet at bedrifter har ulike produkter og tjenester, organisasjoner fronter viktige saker og partier har en politikk og fronter viktige saker. Når jeg bruker virksomhetsperspektivet på dem, er det også for å omfatte menneskene som jobber der, rutiner, organisering, normer og holdninger (=kulturen i virksomheten) og hva de kommuniserer internt og hvordan de ønsker å være synlige i det nye og digitale mediebildet. Omdømmet blir dermed et "samlet etterlatt inntrykk" vi som kunder, målgrupper, velgere, strategiske interssenter og offentligheten oppfatter;forstår av den enkelte virksomhet.

Kommunikasjon handler dermed også om hvordan man kommuniserer internt for å ivareta åpenhet, gjennomsiktilighet (kjempeviktig i dagens mediebilde) og godt arbeidsmiljø. Godt arbeidsmiljø handler om, ikke bare å følge lovverket, men også å engasjere ansatte;deltagere; politikere og deres medlemmer slik at informasjonen flyter fritt "alle veier" og saker blir løst før noen finner på å varsle media om sin misnøye eller problemer. Det handler om å ha så gode kommunikasjonslinjer og - rutiner at man kan være i forkant av saker (problemsaker) slik at vi unngår at saker først blir saker etter at media har oppdaget dem.

Samme vinkling kan vi ha på ekstern virksomhetskommunikasjon. Strategisk kommunikasjon handler om å ha oversikt over saker, viktig informasjon, hva medlemmer og interessenter foretar seg og er opptatte av og hva konkurrenter gjør. Med å ha god oversikt hele tiden, kan de som har ansvar for kommunikasjon, kall dem kommunikasjonsfunksjonen, fore ledere med riktig informasjon slik at mål, strategi, beslutninger og handlinger i ulike saker hele tiden kan være i tråd med hva omgivelsene forventer. Å ivareta interessenters forventninger er viktig for alle virksomheters omdømme. Kommunikasjonen skal bidra til insikt, riktig profilering i ulike saker og hendelser, samt gjøre de som jobber i virksomheten stolt av sitt virke.

Det er dermed viktig at kommunikasjon er sett på som en strategisk viktig funksjon i virksomheten. Kommunikasjon er en ledelsesoppgave, og leder for kommunikasjon har en forankring i ledelsen (ledende koalisjon) i virksomheten. Kommunikasjon i denne sammenheng handler om 2-vegs symmetrisk kommunikasjon. Det vil si samtaler, dialog hvor informasjonen er åpen og kjent for begge parter. Dermed kan forhandling og andre former for argumentasjon foregå i full åpenhet med likeverdige deltagere. Man har også muligheten til å være proaktiv.

 Proaktiv betyr å være i forkant av viktige saker og hendelser, og alltid være "forberedt på hva som måtte dukke opp", ex i media. Før mediasaker blir kriser og PR-byråer må kontaktes for å bistå i krisekommunikasjonen. At saker blir saker først når de har kommet til media via lekasjer, er et symptom på at virksomheten ikke jobber godt nok med, eller tar kommunikasjon på alvor. Med sosiale medier har vi fått en unik mulighet for 2-vegs symmetrisk (likeverdig, åpen, gjennomsiktlig) kommunikasjon. De er viktige verktøy for ekstern, like så vel for intern, kommunikasjon. I dagens medievirkelighet forventer vi alle å kunne være med å samtale, bygge innhold i kommunikasjonsbudskap, samtidig som vi alle forventer å bli tatt på alvor (likeverd, og arbeidsmiljø) og ha tilgang til oppdatert informasjon. Å pøse ut med informasjon gjennom tradisjonelle mediekanaler og e-mail har en begrenset funsksjon, og må sees i sammenheng med dialogen. Derfor må virksomheter definere sitt forhold til alle mediekanaler. La oss kalle dem mediemuligheter.

Vi har fått en ny og mer sosial offentlighet, i det at alle har tilgang på nye digitale medier knyttet til den sosiale plattformen web 2.0. Alt vi skriver, kommenterer, deler og argumenterer for i disse mediene er synlig. Vanlige folk har mulighet til å delta i denne nye offentligheten, og vi fremstår med våre personligheter og med vårt image. Det er personligheter som kommuniserer. For virksomheter gjelder det å synliggjøre de personlighetene som bidrar i hensiktsmessig kommunikasjon og saksbehandling, til utvikling av identitet og samlet omdømme; etterlatt inntrykk. Vi kan dermed kalle de virksomheter som benytter seg av mediepotensialet for virksomhet 2.0. En del av mulighetene i disse virksomhetene er også mulighet for å dele kunnskap og oppdatert informasjon som "flyter fritt i markedet;omgivelsene". Slik kunnskap er viktig for læring og for å mer "markedsorientere" produkter, tjenester, politiske saker og -budskap. Og rett og slett for å holde hensiktsmessig fokus på virksomheten til en hver tid. Det samme gjelder for engasjement i viktige saker (noen ganger er det omgivelser og aktivistgrupper som definerer disse).

Det har i de siste dagene vært en stor diskusjon i medie om hvordan Fremskrittspartiet har håndtert overgrepssaken som jo (det viser seg etterhvert at..) har vært kjent i virksomheten siden 2009. Det har vært dermed god tid til å løse denne saken, som jo er en personalsak, før offeret så seg nødt å varsle media. Saken har ligget å ulmet, og kan vise seg nå å bli veldig ødeleggende for Fremskrittspartiet og dets leder. Hadde de jobbet med kommunikasjon slik jeg beskriver ovenfor, hadde saken blitt løst på hensiktsmessig måte, på riktig tid, og vi hadde kanskje ikke hørt om den en gang. Den ble hensiktsmessig håndtert før den ble en ubehagelig sak for Siv Jensen og Burson Marsteller måtte tre inn med krisekommunikasjon. Nå har noe av fokuset blitt på hvordan lederen håndterer krisen, og hva hun har sagt og egentlig visst. Dette er egentlig en personalsak som skulle vært løst privat innenfor partiets 4 vegger. Historien gjetar seg osv. Dette kunne FrP unngått om de hadde satset på strategisk proaktiv kommunikasjon. Så får vi håpe de nå har lært, og at vi slipper å bli minnet om alle overgrepssaker i Fremskrittspartiets historie. Jeg bistår mer enn gjerne :-)

3. Velferd, god helse og et slankere liv sånn i all offentlighet.

Det ligger i luften at det snart er badesesong, og at mange av oss skal kle av oss i offentligheten og vise frem "den nakne sannhet" som vitner oss alle om hvor godt vi tar vare på oss selv med hvordan vi trener, spiser og investerer i oppdaterte sommerlige antrekk. Altså hvordan vi fremsår i all offentlighet. Fremtoningen er en del av vår identitet, summen av hvordan andre oppfatter oss iht hva de forventer av oss. Det finnes ulike idealer om hvordan vi bør fremstå. Det finnes statisktikk over hvor ødeleggende fedme er.

Vi ønsker vel alle å fremstå med et positivt utrykk. Dette utrykket viser hvordan vi trener og holder oss i form, hvilke aktiviteter vi deltar i, hva vi spiser og mye vi veier (som summen av dette) og emballasjen; hvordan noen av oss pynter på vårt utseende. Vi alle strever for å  være gode nok, se pene og ordentlige ut. Noen av oss vil være trendsettere, og andre gir blaffen. Kosthold og hva vi spiser og drikker har vært en del i media i det siste. Dette fordi all velferden også har medført at noen av oss veier for mye i forhold til hva som er helsemessig skadelig.

Så hva skal til? Det handler om ressurser, kunnskap og vilje til hardt arbeid. Det krever at vi prioriterer å bruke tid og ressurse på helsemessig trening og aktivitet. Det samme med sundt kosthold og hensiktsmessig "innpakning" (klær, hud, hår, farge på hud, negler osv). Kunnskap om hvordan leve et sundt og slankere liv har vært i media siden nyttår. Alle er vi kjent med at all julematen legger seg på steder vi ikke vil den skal legge seg på. Fremtoning forøvrig gir oss trygghet og velvære i verdagen. Sentrale TV, aviser og ukeblader har vært på banen med alskens gode råd. Det er i offentligheten avdekket en gang for alle at slankemidler ikke fungerer, hard trening og muskler må til for å forbrenne fett og bli slankere. Vi har også fått innsikt i en kjendisstylist sin hverdag. Vi har dermed mange elementer av forventninger og behov å leve opp til. Hvordan er det vi ønsker å se ut i hverdagen og andre viktige situasjoner for oss? Dette selv om de færreste av oss finner lykken i et par høye hæler og et antrekk som passer for den røde løper.

Jeg mener det handler om hverdagsform og hva den enkelte er komfortabel med. Selv har jeg vært gjennom en ekstrem forvandling de siste 4 mnd. Ikke bare har 27 kg forsvunnet, men jeg har lært om nye treningsmetoder, riktigere kosthold, fokus på et sunnere og mer aktiv liv.  Jeg har også funnet en mer "oppdatert emballasje" (oppdatert garderobe til jobbsøk). For å få dette til, har jeg allokert ressurser til aktivitet, trening og sunnere kosthold. Jeg vurderer alt jeg spiser og hva jeg deltar i. Jeg trener 5-6 ganger i uke, ca 1,5 time hver gang for å bygge muskelmasse og kondisjon i supersett (=ingen pauser). Muskelmassen er den som forbrenner fettet, og jeg passer på å spise mindre kalorier enn dem jeg forbrenner. Dette er sundt bondevett. All denne muskelmassen gjør meg også mer "definert", noe som passer godt når jeg skal prøve den nye bikinien jeg kjøpte på impuls for 2 år siden. Med gode råd fra den yngre generasjon har jeg oppdatert deler av garderoben.

Slik har jeg blitt ny med de ressurser og forventninger jeg har til meg, og hva jeg tror "andre" har til meg, når jeg trer inn i situasjoner som etterhvert er nye for meg, som jobbinterjuer og ny jobb. Det har vært hard prioritering og HARDT ARBEID, som ikke alltid har vært like morsomt. Å tro at man skal miste et visst antall kilo uten å brette opp ermene, men bare ved å spise piller, er ren og skjær misforståelse. I dag skal alt være så morsomt og enkelt. Det er ikke alltid morsomt og enkelt å jobbe hardt for å bli kvitt kiloer eller bygge opp muskler og kondisjon. Det finnes ingen quik-fix. Jo fortere vi forstår dette, jo lettere blir det å å ta ansvar og komme seg gjennom sin ekstreme forvandling, slik noen utrykker dette. Det som skal til er hardt arbeid, og vi må gjøre ALL JOBBEN SELV! Vi kan få inspirasjon ved å delta i treningstimer sammen med andre, kjøp av PT-timer eller stylistråd. Når alt kommer til alt, er det KUN vi selv som har ansvaret (for oss selv..).

Mitt råd til mediene er: Vi har forstått nå at slankemidler ikke fungerer. Gi oss heller oppskriften på folkelig, realistisk forvandling og de ressurser det krever. Så vet vi hva vi har å forholde oss til. Jeg synes også at all videobloggingen fra en kjent kjendisstylist ikke lenger trengs å vises i beste prime-time på TV2 (Happy day som viser hvordan kjendiser skal få et nytt liv med høye heler og et antrekk som passer på rød løper). Nå trenger vi litt mer folkelighet - noe hvermannsen kan forvente og kjenne seg igjen i. Dette er velferd mer enn å spinne på uoppnåelige idealer og quik-fix-metoder for å bli perfekt (i egne øyne). Dette er bedre for velferden, siden idealer og forventninger kan oppnås av dem som vil jobbe hardt og allokere ressurser i et mer folkelig omfang.

Denne gangen har jeg ingen litteraturreferanser, men jeg har tidligere vært innom teori og modeller som også vil bygge opp under mine råd i denne bloggen. Ha en strålende uke 13 og la kommentarene strømme på!

Sosiale informasjonsprosesser og digitale snikskyttere. Hvordan skal vi engasjere oss? Case Starbucks.

Uke 11 i Twitterville!

Helgen nærmer seg og det er tid for å oppdatere bloggen. Denne uken har vært spesielt inspirerende i sosiale medier. Jeg føler at mine feeder, bl.a på Facebook og Twitter er spennende og gir meg stadig ny kunnskap om saker og informasjonsprosesser. Dette er alle verdifulle bidrag i mitt master-prosjekt (som jeg skal levere snart..). Denne bloggen vil kort:

1) Oppsummere kommunikasjonen i sosiale medier. Staus og viktige saker.
2) Kort oppsummere erfaringer med bruk av sosiale medier i Starbucks, som er et av de mest anerkjente case å studere hva angår bygging av hensiktsmessige relasjoner og kommunikasjon mellom virksomheten, deres kunder, interessenter og medarbeidere.
3) Kort om hvordan bidra til å øke engasjement via dialog og organisering av kommunikasjon. Målet er å bygge og ivareta et godt omdømme og å sørge for å unngå "PR-disaster" som skapes av digitale snikskyttere. Noen råd til virksomheter og saksutvikling som samfunnet er opptatte av. God sosial nettverksbygging og virksomhetsutvikling bidrar til positiv samfunnsutvikling.

1. Kommunikasjonen i sosiale medier.

Mitt engasjement i sosiale medier begynner å bære frukter. Jeg har vært tilstede i enkel grad ett år. Det startet med Facebook og muligheten for å knytte til meg venner og holde "en oversikt" over hvordan mine tantebarn kommuniserte via bilder og tekst. Ønsker å være en tante som gir gode råd, også iht å vise hvilke bilder ev tekst som "ikke passer seg" å spre digitalt. Dette siden nettet glemmer aldri.

Jeg startet på Master of Management, PR-ledelse og strategisk kommunikasjon med en ambisjon om å lære og få akademia innenfor kommunikasjonsfaget, men også for å lære meg grundig om sosiale medier. Jeg har siden jeg skrev markedsdiplom om fremtidig produksjon av skolebøker, jobbet med teknologiledelse og muligheter ved å ta i bruk ny teknologi i virksomhets- og produktutvikling. Jeg har hatt ulike ståsted i private, så vel som statlige og kommunale virksomheter. Har jobbet med en bredde av kommunikasjonsvirkemidler gjennom mer tradisjonelle medier og analoge e.mail og web-sider.

Fra oktober 2010 festet jeg mitt grep i sosiale medier. I dag 18.mars 2011 har jeg følgende status:

- 276 venner på Facebook. Jeg legger inn 1-2 større innlegg hver dag. Mine store interesser er å få til gode samtaler om vikarer i helsevesenet, Adecco-saken, prioritering av utdanning og helse foran søknad om OL i 2026, kvaliteten i sykehjem, samt trening og kosthold for å oppnå matchvekt og ekstrem forvandling. Min tid som overvektig er nå forbi, og jeg deler gledelig mine erfaringer. Et tips: ikke bruk penger på slankemidler. De virker ikke. Sundt bondevett koblet med hardt arbeid er suksessoppskrift!
- 448 followers på Twitter og 1036 following. Denne feeden er kjempeinteressant. Jeg deler, mener, kommenterer og diskuterer. Jeg leser et ukjent antall blogger og avisinnlegg. Jeg kommenterer der jeg kan og har et klart syn i enkeltsaker som skissert ovenfor. Jammen kan det være høy takhøyde i disse debattene. Dette tror jeg vi alle setter pris på, og jeg føler meg dratt inn i diskusjoner jeg interesserer meg for. Interessen representerer et stort sakskompleks. Sålangt øker antall followers, men jeg har også erfart at antall followers har blitt redusert som følge av litt vel personlig engasjement i saker. Det er ikke alt som egner seg for 140 tegn i offentligheten.
- 226 connections på Linkedin. Deltar i ulike grupper og gruppediskusjoner. Søker spesielt kompetansepersoner og - virksomheter jeg vil følge opp i personlige møter (over en kopp kaffe). Dette fordi jeg etterhvert skal "gjøre mine hoser grønne" for interessante kompetansevirksomheter som trenger senior kompetanse på kommunikasjon og merkevarebygging. Dette blir ihvertfall spennende!
- Blogginnlegg hver uke siden 7.1.2011. Har registrert 15 innlegg og 3 følgere. Kommentarer forekommer også på Twitter og Linkedin. Leser andres blogger og innlegg i aviser og tidsskrift.

En sak som har vært diskutert og kommentert hver dag denne uken er kvaliteten i helsevesenet, sykehjem spesielt og bruk av offentlige og private vikarer i helsesektoren. Her er det mye gruff som avdekkes. Det kommer etterhvert liknende gruff fra andre bransjer også. Mange roper sosial dumping. Det som skjer er at medarbeidere ikke når frem med sin kommunikasjon internt, og synes seg så dårlig behandlet at de varsler media som gjør store oppslag. Slik varsling, som vi kan kalle en slags Wikileaks, er egentlige digitale snikskyttere som jo kan være ute etter virksomheter som ikke er åpne eller gjennomsiktlige nok i sin virksomhet og omgang med medarbeidere, brukere, kunder, pasienter eller interessenter.  Mer om dette lenger ned:

2. Erfaringer med bruk av sosiale medier i Starbucks. Et "velrennomert" suksesscase:

Bruk av sosiale medier og ledelse av kundedialoger i Starbucks. De viser til et framework eller kompetansemodeller iht hvordan vi kan ivareta dialogen mellom virksomhet og kunder, kunder til virksomheten og kunder imellom. Internkommunikasjon må også fungere.

De bidrar til å komme med kunnskap om hvordan virksomheter må være i forkant og være effektive iht å ta i bruk sosiale medier. Ved å ta ibruk sosiale medier, vil virksomheten bli belønnet med ivareta en bedre interaksjon mellom kunde og virksomhet og finne effektive metoder til å skanne og følge med i utvikling av omdømme og "word of mouth". Med sosiale medier har vi fått et produksjonsanlegg til hver bok og en kommunikasjonsmast til hver telefon. Sosial nettverksbygging mellom virksomhet og kunder, kunder og interessenter, kunder og kunder osv, har også blitt mer synlig enn tidligere. Vi har fått en ny offentlighet. Vi har også fått en dialog omkring virksomhetens affærer som vi ikke har hatt tidligere. Dette siste gir oss store muligheter til "å være på hugget" og svare, korrigere, komme med innspill og ideer og justere det samlete "etterlatte inntrykk" som vi jo kaller omdømme, identitet eller "word of mout".

Starbucks jobber strategisk med kommunikasjon og deltagelse i dialog gjennom sosiale medier. Å jobbe strategisk betyr også at kommunikasjonsfunksjonen og ledese, utvikling og praktisering av denne foregår på høyt nivå i organisasjonen. Lederen har en tilknytning til den "ledende koalisjon" i virksomheten. Kommunikasjonsfunskjonen består av en bredde av kompetanse (kommunikasjonsfaglig, ledelse, praktikere, strategi, kampanjer, informasjonsflyt osv), kjønn og etnisitet. Det jobbes med symmetrisk 2-vegs-kommunikasjon, i digitale medier tilknyttet ulike sosiale plattformer,  koordinert med mere informasjonskampanjer i tradisjonelle og analoge medier.

Starbucks tar i bruk ulike kommunikasjonspolicy koordinert til disse ulike kommunikasjonsplattformene. Dette gjør de for å styre utvikling av omdømme og styre mot effektiv kommunikasjon (samlet sett). Alexandra Wheeler er direktør for digital strategi i Starbucks. De jobber med å koordinere og inkludere: lytting, være transparent, bruk av autoriteter, være medmenneskelig, være vennlig og ydmyk, dele hensiktsmessig informasjon til riktig tid, tilby personlig oppmerksomhet i viktige saker, gjennomtenkte dialoger i hele virksomheten, være ydmyke når vi svarer, ikke predikere eller belære, gi alle fans en mulighet og ikke spamme brukere (eller sende kopier til alle deltagere i debattene i alle detaljer).  Dette er en form for strategisk veiledning som også omfatter å bistå ulike fagpersoner i å svare på ulike henvendelser, og hvordan vi kan involvere ulike fagpersoner i saker som angår deres fagområde.

Dette er en pågående prosess som hjelper virksomheten Starbuck i å endre seg i takt med endringer i media, og som stopper evt digitale snikskyttere i å bruke "sitt våpen". Dette kan gjøres ved å varsle om negative elementer og kritisere unødvendig slik at dette blir triggere for krisehåndtering. Starbucks trener sine ansatte i sosiale medier og posisjonerer ulike ledere i fagområder på en slik måte at de synliggjør og ansvarliggjør dem til å svare på dialogen som foregår innenfor deres fagområde (kundeservice, IT, virksomhetsutvikling, administrasjon, marketing, kommunikasjons, produksjon;kaffebarer osv). De koordinerer virksomhetens bruk av ulike digitale medier knyttet til ulike plattformer på en slik måte at de ulike plattformer drives som ambassader. Navnet knytter dem sammen. Erfaringen fra denne virksomheten kan komme andre bedrifter til nytte. Det er viktig for ledelsen å se at de navigerer i et utviklende miljø for kundedialog (virksomhet - kunde, kunde-virksomhet og kunde-kunde). Dette er også en måte å styre utvikling av positivt omdømme (samlet "etterlatt inntrykk"). Målet med kommunikasjonen koordineres til de ulike informasjonskampanjene som foregår i ulike deler av virksomheten. Dette er en kollektiv måte å styre utvikling og drift av kommunikasjon;dialog.

3. Hvordan kan vi øke engasjementet gjennom dialog og hensiktsmessig organisering av kommunikasjonsfunksjonen?

I det nye digitale mediebildet er det en konkurranse om å være synlig ved å bidra med informasjon og det å holde dialogen i gang. En hver virksomhet ønsker engasjerte medarbeidere, som engasjerer seg i, og deler innhold som stemmer med virksomhetens visjon og verdier. Slike medarbeidere er virksomhetens viktigste allierte og troverdige stemmer utad. Det er viktig å se digitale medier i en sosial plattform som en ressurs. Det krever ressurser i å være til stede i sosiale medier, og enhver virksomhet må definere sitt forhold gjennom en digital strategi.  Vi har nå en unik mulighet til å synliggjøre ulike relasjoner med kunder, målgrupper, interessenter, publikum, aktivister og medarbeidere. Sosiale nettverk og andre tilknytninger har vær eksisterende hele tiden. Nå har de blitt synlige.

Dette betyr også at digitale medier tilknyttet en sosial plattform kan oppfattes som en "word of mouth-machine". En motor vi kan bruke til å styre hensiktsmessig utvikling av omdømme og kunderelasjoner (salg). Sosiale medier blir dermed en uavhengig 3.djepart som vi kan få på "vår" (virksomhetens) side.  Vi kan nå "win hearts and minds around the world". Dette gjør vi ved å utvikle en påvirksningsstrategi sin bidrar til å utvikle og justere informasjonsinnhold i ulike utspill, blogger, innlegg og kampanjer. Vi får mindre kontroll over selve informasjonsbudskapet, men kan styre dialogen i riktig retning ved å kommentere, respondere og agere på en hensiktsmessig måte, og i de proporsjoner som er riktig for sakens retning og natur.

Ved at kommunikasjonspartnere opptrer menneskelig, ydmykt og fornuftig kan vi finne en måte å svare og respondere på ulike henvendelser til riktig tid. Det er viktig at alle parter føler seg komfortabel i debatten. Virksonheten trengeren gjennomtenkt policy på hvordan og når svare på ulike ytringer i sosiale medier. Dette forholdet trenger vi alle å tenke gjennom. Det er personer som kommuniserer. Vi har ulike kompetanse og forankring når vi deltar i ytringer i digitale medier tilknyttet ulike sosiale plattformer.

Så hvem er det som engasjerer seg mest og hvordan kan vi bidra i (forsøke å styre..?) dialogen? Ulike aktivister kan rette sin skyds mot din virksomhet. Hvordan er det vi egentlig forbereder oss på krig, slik at vi unngå krise? Noen bruker militære strategier og begreper til dette. Ting skjer fort og det gjelder å respondere raskt nok, noen ganger.

Fokuset for kommunikasjon totalt sett, er å bygge hensiktsmessige relasjoner til kunder, brukere, målgrupper, interessenter, publikum, aktivister og medarbeidere. Relasjonene skal være langsiktig gevinst og de vil bidra til å bygge et positivt (og hensiktsmessig iht virksomhetens visjon og verdier) omdømme. Engasjement er avhengig av hvem som er i det offentlige rom og vil observere, dele, kommentere, produsere innhold og være kuratorer (de som driver dialogen videre).

Charlede Li introduserer oss, i sin bok om åpent lederskap, til sin engasjement pyramide. Hvis vi tenker oss en pyramide med 5 nivåer - som et engasjement hierarki. Analogt med Maslows behovspyramide med 7 nivå. Pyramiden viser hvordan personer;personligheter (kunder, medarbeidere, aktivister, interessenter osv) engasjerer seg i virksomheten, merkevaren, produktene, servicen eller andre viktige saker. I pyramiden er det 5 nivåer, hvor de ulike nivå viser hvordan engasjementet endres og økes oppover i nivåene til å ta mer ansvar for dialogen. De ulike nivåene for engasjement og kommunikasjonsaktivitet går fra observasjon (90%), til deling (ca 60%), til kommentering (ca 30%), til produksjon av innhold (ca 20%) til å være kuratorer som driver dialogen videre (ca 1%). Så hvis vi regner ut fra antall followers, så .....

I hvert nivå av pyramiden er det ulike synlige aktiviteter som karrakteriserer nivået:
- Observasjon: Personer leser blogger, innlegg, mikroblogger(Twitter) og videopresentasjoner (YouTube). De besøker websites. Minimal interaksjon.
- Dele innhold: Når observasjon fører til deling av informasjonsbudskap i blogger og innlegg. Representerer over 10% av trafikken til ulike websider. Interaksjoner som starter dialogen.
- Kommentarer: Personer poster sitt syn i ulike blogger, innlegg og webinnhold. Man deltar i konversasjonen med å bringe stadig nytt innhold til torgs.
- Produksjon av innhold: Personer forsøker å tiltrekke seg oppmerksomhet og engasjement ved å skrive blogger, innlegg og innhold på ulike wikis. Vi har alle mulighet til å produsere innhold som bygger kunnskap hos dem som deltar, i gruppen,  i nettstedet;nettsamfunnet osv. Vi produserer oss til å bli troverdige kompetansepersoner over tid.
- Kuratorer: Når vi er veldig engasjert personlig og vil bidra til "likevekt" og bringe diskusjonen frem til et samlet etterlatt inntrykk. Sørger for at andre personer kan delta med sitt bidrag (informasjonsinnhold) i samtalen.

Altså gjelder det å få til et engasjement som tilsvarer det nivået diskusjonen foregår. Det er et stort oppbud av mulige aktiviteter, og virksomheter må ha en strategi for å styre og utvikle dialogen. Dette er en form for påvirknings- og omdømmeledelse. Samtidig betyr behovet for å være proaktiv, at vi kan styre innhold i ulike saker og være i forkant av potensielle kriser. Det er derfor viktig at kommunikasjonsfunksjonen og all kommunikasjonsaktivitet er koordinert internt i virksomheten. Kommunikasjonsfunksjonen må forankres på ledelses (det strategiske) nivå. Det krever en åpen og positiv ledelsesform hvor man oppfordrer fagpersoner til å delta i dialog og svare på ulike henvendelser. Jmfr Starbucks. Kommunikasjonsvirksomheten koordineres i de ulike plattformene (digitale, analoge og tradisjonelle) man kommuniserer.

Tilbake til Twitterwille:
Det har vært et par saker hvor engasjementet har vært ENORMT denne uken. Det gjelder situasjonen i sykehjemmene: hvordan eldre blir "håndtert" og bruk av vikarer (sosial dumping..?). Det haster nå med å komme med en løsning på dette "problemet". Ellers blir det en tøff og vanskelig valgkamp til høsten. Vi er mange som er VELDIG bekymret for våre foreldres helse i den nærmeste fremtid. Det samme med utviklingen i helsesektoren generelt, hva angår ansatte og arbeidsmiljøloven og lønnsutvikling.

Til slutt vil jeg oppfordre NAV til å lese mine blogginnlegg. Dette spesielt. Og da har jeg ikke flere kommentarer til NAV's måte å kommunisere på for å skape gode opplevelser for brukere, potensielle brukere og medarbeidere (ikke minst..). Lykke til!!

Litteraturliste:
* John Gallaugher & Sam Ransbotham: "Social Media and Costumer Dialog Management at Starbucks". Boston College (U.S), University of Minnesota. SIM: Delovering Business Value through IT Leadership. 2010.
** Leslie Gaines-Ross: "Reputation Warfare". Harward Business Review. December 2010.
*** Charlene Lie: "Open Leadership. How Social Technology can transform the way yoy lead". Jossey-Bass, 2010.

Katt på hett blikktak? Om engasjerende kommunikasjon i sosiale medier.

Uke 10 i Twitterville!

Denne uken har vært frisk og preget av "det glade vanvidd". Ikke bare er dette en morsom boktittel, men også en beskrivelse av nye erfaringer gjort gjennom blogging og mikroblogging i uken som gikk. Jeg bruker dette blogginnlegget til å ta en pust i bakken fra all master-prosjekt-kunnskapssamling. Jeg trenger å reflektere litt over læringen som har foregått mellom ulike samtalepartnere i uken som gikk. Og som jeg har ytret tidligere: Jeg tar ansvar for meg!

Jeg starter det hele med mitt favorittdikt:

Livet er ikke alltid forgylt, og stundom kan det gå galt.
Men at det dertil er selvforskylt, er vel kan hende det verste av alt.
Men den som tviler på sin sag, han er slagen før sitt slag.
Og den hvis mål er like så god, vil for evig være nummer to.

Hvor går grensen?

Jeg liker å teste ut grenser og meninger. Noen ganger er dette en selsom affære. Jeg har tydeligvis tråkket på noen såre tær undervegs. I beste kvinnedags-ånd har jeg forsøkt å diskutere litt sånn motstrøms, og tro dere meg, det er ikke alltid like behagelig. Jeg har følt meg som kjerringa mot strømmen. Engasjement kan være så mye. Det kan også bety personkritikk når argumenter mangler i en diskusjon som ikke går helt som forventet. Ja - jeg har måttet tåle mye denne uken. Det har til tider vært kjempehett å ikke bare følge strømmen, alle klakkørene (de som digger ekspertkommentarene med superlativer hele tiden..) men også å sette fokus på litt andre elementer enn dem samtalepartnerne hadde forventet. Jeg har også blitt beskylt for å ha dårlig oppdragelse opp i det hele. Dette er jo et tydelig eksempel på mangel på saklige argumenter.

Nå synes jeg det er greit at dem som har hisset seg opp på grunn av min argumentasjon, eller mangel på dannelse, må få lov til å ventilere helt ut. Ja - dette betyr også at dem som finner det for godt til å skjelle meg ut på mail eller telefon, må få lov til dette. Jeg lytter helt ut, og så kan vi jo fortsette den konstruktive samtalen når vedkommende - kan vi kalle for "fornærmet" - har fått sagt sitt. Engasjement og energi henger sammen. Det samme kan gjøre det ganske fargerikt å være uenig i sak. Jeg synes nå vi skal holde oss til saken. Jeg vet ikke hva dere gjør, men jeg kjenner ikke alle jeg snakker med i sosiale medier, og er vel i utgangspunktet så i overkant målrettet og naiv av natur at jeg tror alle vil være like flinke og konstruktive som meg. Noen som kjenner seg igjen?

Hvem vet egentlig best?

Ja - hvem er egentlig ekspertene i de ulike sakene vi samtaler om i sosiale medier? I forrige blogg reflekterte jeg over selverklærte ekspertkommentatorer og deres "territorium". Denne antagelsen har blitt forsterket av mine finne-ut-hvor-grensen-går-svar i ulike diskusjoner på nett (mest Twitter). Vi er alle eksperter i vår egen boble. Jeg synes det er viktig å fokusere på nyanser og muligheten av å komme med supplerende innspill, argumenter og kommentarer. Da bringer vi diskusjonen videre flytende og konstruktiv. Jeg tar avstand fra personkritikk og går aldri i den fellen selv. Jeg som mener mye og dette (og hint..) synes også jeg skal være "resultat av egenmedisin".

Jeg har ikke alltid ment å utfordre eksperter, men jeg er oppriktig opptatt av nyanser. Om samtalepartnere ikke forstår, så er det jo greit å stille et spørsmål tilbake. Det blir for dumt å få en rekke personkritikker sendt tilbake, bare fordi man er uenig eller ikke forstår. Jeg beklager på det sterkeste jeg om jeg har tråkket for hardt på noen tær. Jeg er ikke alltid ekspert, men jeg har et stort omfang og bred erfaring med kommunikasjon, teknologiledelse og endringsprosesser. Jeg har MYE kursing i ulike elementer av samtale, kommunikasjon, samarbeid, forankring, coaching og alternative vinklinger for å fremstå som unik og annerledes. Merkevarer tar, som kjent, avstand til sine konkurrenter. Kjerneverdiene danner det "etterlatte inntrykk" i form av image eller omdømme (person eller virksomhet). Dette er saklig sett.

Jeg har enkelte following og venner i sosiale medier som jeg ser opp til. Dette er personer som har gått foran å tråkket veg. Disse sterke personene fremstår med stor ydmykhet til alternative innspill og argumenter. Det synes jeg vi alle kan ta lærdom av. En artikkel som ble sendt rundt til followers og venner i dag konkluderte med at vi mennesker er i utgangspunktet vennlige og medmenneskelig innstilt. Men du verden så vanskelig det kan være noen ganger å forbli slik. Dette skaper engasjement. Da er det viktig at vi alle tar ansvar og styrer flommen av ord og meninger i riktig konstruktiv retning. Ta det som et råd. Nettmobbing har jeg ytret meg om i tidligere blogginnlegg.

Hva er det som egentlig foregår?

Jeg synes dette spørsmålet er viktig å stille seg i flere sammenhenger. En sak som har vært heftig diskutert denne uken er Adecco-saken. Avsløringene om dårlig betalte vikarer, som går mer enn dobbeltvakter, får ikke godt nok betalt og ikke overtidsbetalt og det "hele" som strider mot Arbeidsmiljøloven. Mange skriker om at kommunene må si opp avtalen med Adecco. Men - hva med de kommunalt ansatte som har satt opp turnuser og vaktlister for å få driften til å gå i hop? Begge parter har helt sikkert kjent til saken lenge. Det er bare det at veldig misfornøyde arbeidstakere har i dag store muligheter til å varsle media. En slags Wikileaks fra helsesektoren.

Så går diskusjonene om hvem som visste hva. Men hvorfor lar vi oss lure? Det offentlige har en stor gjeng vikarer som jobber mye for lite, og mot anbefalingene i Arbeidsmiljøloven.Er Arbeidsmiljøloven et hinder for profitt og økonomisk lønnsomhet? Den skal følges, men er offentlig ansatte vikarer bedre enn Adecco-vikarer, eller vikarer fra andre selskap? Nå som avsløringene står i kø: Hvorfor er det ingen som tar på seg ansvaret og får jobben gjort? Det er i utgangspunktet pengehensyn som gjør at det offentlige oppererer med en stor variasjon av ansatt%-stillinger i mer eller mindre løse avtaler. Vikarer må ta doble vakter og flere vikariater for å få "det til å gå rundt". Hvem er det som lurer hvem her? Det offentlige bruker MYE penger på vikarer. Hvorfor er det ingen som ser potensialet i å øke antall faste ansatte og jobbe for at Arbeidsmiljøloven skal bli fulgt? Dumt med denne varsleren, hmm? Det fungerte jo så bra..? Så da blir det jo spennende å finne ut hva som skjer nå?

Hvorfor er dette så viktig i forhold til sosiale medier?

Med sosiale medier har vi fått en ny offentlighet og en ny mulighet til å samtale og diskutere oss frem til innhold i viktig informasjon i saker. Vi lager innhold og vi deltar i en 2-vegs symmetrisk kommunikasjon som fungerer best når begge parter spiller med åpne kort og forholder seg konstruktivt til innspill man ikke forstår. Vi fremstår også med en sårbarhet som kan gå på helsa løs når personkritikker hagler i offentligheten, og når noen ytrer mer om oss enn det vi klarer å prosessere. Det er ikke alt som ok å diskutere i sosiale medier. Og i hvertfall ikke med dem du ikke kjenner. Alt som kan minne om personkritikk bør vi alle fremstå fra å delta i. Selv om dette ikke akkurat er nettmobbing, så minner det mye om det. Hva som oppleves som "verbalt overgrep" er jo opp til den enkelte å vurdere. Vi har også ulike opplevelser av skikk og bruk.

Refleksjonene ovenfor viser også at virksomheter fremstår med sin sårbarhet, og må ta riskikoen for at medarbeidere ytrer om hendelser og aktiviteter som forsøkes å holdes skjult. Når det gjelder vikarer i offentlig helsesektor, så er det vel bare å følge pengesporet for å se hvor lenge dette har vært akseptabel atferd. Jeg synes ikke bare Adecco skal ta ansvar her og rette opp. Like mye dem som inngår avtaler med private selskaper (økonomi er alltid diskusjon i forhandlinger) og dem som setter opp turnuser og vakter. Og så er det jo engang slik at, dersom alle medarbeidere er fornøyde, så er det jo ingen som har behov for å lekke "hemligheter" ut til ledende mediekanaler.  Så da gjenstår det bare å si lykke til.

Sentrale problemstillinger for virksomheter som vil drive proaktiv og strategisk kommunikasjon, relasjonsbygging og kompetanseheving i det nye digitale medielandskapet.

Hva må egentlig til for å vinne gehør og oppmerksomhet i det nye digitale medielandskapet? Omdømmeutvikling i sosiale medier hvor følelsene er med å styrer utfallet av diskusjonene.

Denne bloggen har en litt annen form og innhold enn de tidligere blogginnleggene.  Tidligere blogginnlegg har oppsummert, strukturert og raffinert kunnskap fra en enorm stor kilde av kunnskap om temaet PR-ledelse og strategisk kommunikasjon og relasjonsbygging i det nye digitale medielandskapet. Jeg forsøker i denne bloggen å reflektere over mine observasjoner og deltagelse i sosiale medier samlet sett. Dette gjør jeg også for å knytte erfaringer til teorier som har preget forskningen;litteraturstudiet sålangt.

I all denne kunnskapsinnhentingen og kompetansehevingen, så har jeg altså fulgt med på SKI-VM, og er nok litt preget av de gode opplevelsene som har vært der. Jeg velger derfor å benytte meg av en sportslig terminologi i mine beskrivelser;observasjoner. Jeg vil før jeg fortsetter, takke alle samtalepartnere og bidragsytere. Jeg blir ikke mindre engasjert i dette fagområdet etter denne uke 9. Min forståelse integreres i den brede problemstillingen mitt master-prosjekt skal finne svar på. Jeg gjør som andre: går bredt ut, henger meg på eksperter (anerkjente kommentatorer?) og opinionsledere, og "kliner til" på slutten. Det er mange måter å "ta en Nortug":

Strukturmessig sett så vil jeg i denne bloggen omtale. 1-3-metoden:

1) Status i observasjoner og nyttig erfaringsutveksling vi alle kan bruke til noe! Vi har vunnet ny kunnskap!!

2) Problemstillingen som danner argumentasjonsrekke og strukturerer kunnskapselementer fra forskningslitteraturen (min forståelse av hva som er viktig enkeltvis og samlet sett) og observasjoner. Verdier, følelser, opplevelser og persepsjoner tar jeg med når jeg etterhvert i prosjektrapporten konkluderer og gir råd til virksomheter. Dette er samlet sett en oppdatering av egen kompetanseprofil. Det har vært mange bidragsytere og mange opplevelser i en form for personlig crowdsourcing. Dette er aktivitet som gir energi til videre arbeid.

3) Noen interessante refleksjoner som bringer kompetansehevingen videre. Med bakgrunn i problemstillingen reflekterer jeg over hva som kan være nyttig kunnskap å bringe videre til opinionen. Dette er ment å være inspirasjon til å øke mental kapasitet om velferd og samfunnsutvikling. Vi kan alle velge å være aktive!

1) Status i observasjoner og erfaringsutveksling:

Etter 13 uker med proaktivt og engasjerende kommunikasjon og nettverksbygging på sosiale medier som Facebook, Twitter, Blogg og Linkedin, sitter jeg igjen med et inntrykk som bærer preg av motivasjon, skremmende opplevelser og nyttig kunnskap. Jeg har forsøkt å by litt på meg selv, engasjere meg i de saker jeg ser som viktige og testet ut "hvor grensene" går i noen samtaler. Sakene jeg velger å samtale om, er de som man kan få inntrykk av "styrer agendaen i offentligheten" i det tidspunktet og på det mediet man engasjerer seg i. Det er forskjellige personligheter som styrer opinionen. De ulike personligheter, som også består av ett sett verdier (fra oppdragelsen) og følelser knyttet til sakene, gir oss ulike "etterlatte inntrykk" og kunnskap både i sakene og om personene.

Hvor bevisste folk er på hvordan de ønsker å fremstå, tror jeg varierer fra sak til sak og til personer. Noen saker har flere elementer av følelser knyttet til seg enn andre. Nå er det personer som samtaler og følelser er en naturlig del av "kunnskapsdelingen".  Det kan virke som om det er flere aktører som "føler seg frem" og forsøker å "finne formen" i sosiale medier. Dette er spennende for da er vi jo flere i samme båt.

Jeg har en målsetting i hodet, og jeg forsøker å praktisere som jeg prediker. Samlet sett sitter jeg på et omfang av kunnskap og etterlatte inntrykk det er knyttet ambivalente følelser til. Jeg tar ansvar for mine følelser i samtalene, og jeg forsøker å styre diskusjonen i en konstruktiv retning. Men du verden hvor lett det er å slenge med leppa og "slå fra seg" uten å tenke på hvordan motparten kan finne på å reagere. To ganger har jeg slettet mine svar fordi de ble litt "i overkant" rekasjon enn det som var intensjonen. Noen samtaler engasjerer meg sterkt, som velferd og utvikling av helsevesenet. Jeg har også meninger om hva som er OK! å diskutere;vise frem  i denne nye offentligheten.

Vi som forsøker oss frem i det nye digitale medielandskapet, må tydeligvis tåle en del "Jantelov" av personer som har utnevnt seg selv som ekspertkommentatorer og oppdragere. Disse er med å bidrar i opinionen. Det er bra. Det er "baksiden av medaljen" vi godt kan klare oss uten: Det har vært meningsutveksling som er litt preget av konkurranse om å være "kunnskapsrik" med mange tilhørere, på den ene siden. På den andre siden sitter det aktører som har forsøkt å "utvide sin kapasitet og personlig engasjement", men som har fått innspillene sine sendt tilbake med en tirade av personkritikk.

Det er lett å ta mannen, og ikke ballen, for noen av dem som blir ordentlig fornærmet av at anderledestenkende sniker seg innenfor eget kunnskapsterritorium. Noen har sterke meninger om "hva man må tåle" på sosiale medier. Det viktigste, tror jeg, er å kritisere sak og ikke person. Ellers kan det bli mange ubehagelige utfall av samtalene.

Jeg har sett flere tendenser til at enkeltaktører har fått så mye selvtillitt av sine direkte-ekspert-bidrag, at de blir ordentlig fornærmet når samtalepartnere "tar igjen med samme mynt". Vi er flere som har diskutert hva som er "akseptabelt" nivå på å tåle personkritikk, utdriting og andre "misforståelser". Det er ikke alltid lett å gjøre seg forstått på 140 tegn. Særlig når motparten lar seg fornærme av innholdet i dine samtaler fordi de "ikke forstår deg" eller at "du smiler for lite".  Dette kommer jeg mer tilbake til når jeg oppsumerer min status i sosiale medier. Noe som jeg ser som viktig bidrag i min "forskning", som jeg siden skal bruke til å gi kompetansepersoner og virksomheter gode råd i hvordan orientere seg i det nye digitale medielandskapet.

Jeg tar stadig vekk diskusjonene til nye og uvante "høyder". Sålangt har jeg:

- 219 venner på Facebook. Sett i lys av at gjennomsnittsvennen på Facebook har 130 venner, så er jo dette interessant. Dette er venner jeg kjenner, ikke kjenner, har møtt gjennom andre og som tar sjansen på å kommunisere med nye personer. Jeg jobber bevisst med nettverksbyggingen;tilknytningene.
- 279 followers på Twitter. Følgere kommer og går. Jeg jobber bevisst mot kompetansepersoner og -virksomheter. Det er ikke alle diskusjoner som er like enkle på 140 bokstaver. 1 follower oppførte seg som forfølger og tok diskusjonen han mislikte over til e-mail. Jeg er opptatt av å vise at "alt vi gjør og sier må tåle dagens lys". Jeg har hørt før at noen selvutnevnte ekspertkommentatorer kan bli provosert av min dyktighet. Uansett personkritikk må det være mulig å slå ned på, også on-line. Jeg har en svarteliste av followers jeg ikke vil samtale med. Denne er ikke offentlig.
- 206 connections på Linkedin. Jeg kjenner ikke til gjennomsnittsnettverksbyggeren, men det er spennende å knytte seg til etablerte kompetansepersoner. Dette nettverket vil jeg følge opp med initiativ til samtale over en kopp kaffe. Jeg har som mål å finne meg en spennende kommunikasjonsjobb i en kompetansevirksomhet med godt omdømme.
- Utallige kommentarer til bloggen som oppdateres hver uke. Det er spennende å føle seg frem. Jeg setter stor pris på henvendelser over å bidra med kunnskap på mitt oppdaterte fagområde (se problemstilling i neste avsnitt). Henvendelser kommer på e-mail og Linkedin. Jeg ser at enkeltpersoner på Twitter har utnevnt sin blogg til "ledende blogg innenfor...". Jeg er litt mer beskjeden enn som så. Jeg har en stor ydmykhet overfor alle som vil bruke ressurser og bidra i min kunnskapsheving.

2. Problemstillingen som danner argumentasjonsrekke og strukturerer kunnskapselementer fra forskningen og observasjoner fra "hardt arbeid" på sosiale medier. Dette er:

Sentrale problemstillinger for virksomheter som vil drive proaktiv og strategisk kommunikasjon, relasjonsbygging og kompetanseheving i det nye digitale medielandskapet.

Dette er en bred problemstilling. Meningen er at jeg ila skal tegne en modell jeg strukturerer min nyetablerte kunnskap etter. Jeg skal ikke finne ny empiri, men gjennom observasjon, strukturere ny kunnskap om medier, kunnskapsheving, relasjons- og nettverksbygging og hva som driver oss i hverdagen til å bruke sosiale medier osv, konkludere i form av råd og oppdatert kompetanse innenfor rammene av problemstillingen.

Jeg snakker om virksomheter i form av innovative og effektive virksomheter. Mine råd er ment å kunne generaliseres for alle virksomheter. Dette siste fordi jeg mener alle komeptansepersoner og -virksomheter må etablere sitt forhold til sosiale medier og omdømmebygging i det nye digitale medielandskapet. Jeg skal IKKE komme med forslag til Facebook-kampanje for definert virksomhet. Jeg skal være "mer intelligent" enn som så. Det er det som gjør prosjektet så spennende! Jeg vil diskutere ny kunnskap langs følgende argumentasjonsrekker:

Helhet: PR-ledelse og strategisk kommunikasjon i innovative virksomheter i det nye digitale medielandskapet.
1. Hva er det som driver oss til sosial og digital PR?
- Åpen og strategisk proaktiv kommunikasjon. 2-vegs kommunikasjon vs informasjonsutsendelser. Utvikling av mål (ex omdømmeutvikling), strategi (hvordan nå mål) og produksjon av innhold gjennom samtaler
- Sosial relasjonsbygging med kunder, målgrupper, interessenter og aktører i offentligheten. Medarbeidere tilhører også bildet, men jeg fokuserer på ekstern kommunikasjon og relasjonsbygging. Samtaler, dialog, innhold i samtaler og kunnskapsheving.
- Kollektiv læring. Hvordan ta vare på all kunnskap og ressurser og hvordan ivateta behov for å "være en del av" en gruppe eller et nettsamfunn? Det er personligheter som samtaler og lærer. Samfunnet består av nettverk av personer og grupper. Dette er positiv strategisk samfunnsutvikling. Et element av dette, som ikke blir diskutert i denne oppgaven, er at dette samlet sett fremmer et sunnere demokrati.

2. Multi-media-mix og det nye digitale medielandskapet.
- Beskrivelse av medielandskapet hvor digitale medier tilknyttet en sosial plattform (web 2.0) fungerer side ved side med mer tradisjonelle medier. Sosiale medier ivaretar symmetri og 2-vegs kommunikasjon. Kampanjer bør sees i en helhet hvor kommunikasjon on-line og off-line fungerer sammen. Alt ettersom hva som er mål. En strategi for å være til stede i sosiale medier vil diskuteres.
- Den nye offentligheten som gir oss mulighet til å være synlige og få oppmerksomhet gjennom samtaler med opinionsledere. Alt vi skriver i sosiale medier er synlig. Hvilke digitale historier vil vi delta i?
- Omdømmebygging og personligheters image. Diskutere mål og strategi med engasjementet og komme med råd til hva som krever av engasjement, tidsaspektet og organisering av kommunikasjonsfunksjonen.

3. Organisering og ledelse av kommunikasjonsfunksjoner. Retningslinjer for åpen positiv ledelse som fremmer 2-vegs kommunikasjon, engasjementet og hensiktsmessig relasjonsbygging med kunder, målgrupper, intressenter og aktører i offentligheten.
- Hvordan vi best forbereder oss på den nye digitale økonomien. Konkrete anbefalinger om økonomi, ressursbruk og forankring av nettverkstankesettet i virksomheter.
- Kommunikasjonsfunksjonen og organisering. Ulike teoridiskusjoner: Grunig, Li, Krokan som ivaretar mine råd iht pkt 1. og 2. i målsettingen.
- Virksomhetens rolle i moderne samfunnsutvikling. Hvor gjennomtenkt skal virksomheten og kompetansepersoner være iht å bygge hensiktsmessig omdømme, kommunisere på sosiale medier, tids- og ressursbruk som ivaretar "hensiktsmessig" bygging av relasjoner, kunnskapsdeling og økonomisk vekst. Diskutere konteksten som hensiktsmessig PR-ledelse og strategisk kommunikasjon bør fremkomme i.

3) Noen interessante refleksjoner som bringer kompetansehevingen videre. Med bakgrunn i problemstillingen reflekterer jeg over hva som kan være nyttig kunnskap å bringe videre til "opinionen". Dette er ment å være inspirasjon til å øke mental kapasitet om velferd og samfunnsutvikling hvor vi alle kan engasjere oss.

- Det første først: Det har vært et nyansert innhold i samtalene på Twiiter denne uken. Jeg har forsøkt å fremme min blogg med det ønske om å få nyttige kommentarer som jeg kan ta med videre. Det er nyttig å samtale om et emne flere vil lære mere om og som er "noe nytt og spennende". Det finnes mange selverklærte eksperter der ute og en av dem spurte i all sin provokasjon: "hvem godkjenner et masterprosjekt basert på 270 followers 500 following og 600 tweets"?. Vekommende presenterer seg som ex kommunikasjonsrådgiver, og viser mange følelser(og mye gruff) i dette spørsmålet. Snakk om misforståelse!

Hun rettet noen saftige personkritikker mot meg. Jeg "skal ikke synke til samme nivå" og oppgi navnet her. Jeg forklarte minst 3 ganger om observasjon, litteraturhenvisninger og bloggen, som jo synliggjør temaer jeg bringer frem og faktareferanser. Men nei, hun ville ikke lytte til den samtalen, men fortsatte den negative kritikken. som etterhvert ble litt personlig og snever. Jeg strøk henne fra alle vennelister, selvfølgelig. Jeg tror det er viktig for alle å "tåle" at noen kanskje er bedre enn deg, prøver å sole seg i din glans (som synlig kommentator med dine tilhengere), eller bringer nye elementer til diskusjonen. Charlene Li diskuterer dette elementet spesielt i avslutning av sin bok om Open Leaership (2010). Jmfr refleksjoner i pkt 1).

- Jeg har definert mitt forhold til sosiale medier. Jeg deltar i kommunikasjon og samtaler som privatperson. Jeg gjør mine erfaringer som personlighet, før jeg utvider til en mer formell personlighet med forankring til en virksomhet. Jeg tror det er lurt. Vi alle ønsker å være knyttet til venner, forretningsforbindelser og kompetansepersoner. Teorien som kommunikasjon, samarbeid, nettverksbygging, sosial kapital (og tilhørighet), kognitiv kompetanse, kunnskapsdeling og innovasjon osv ble kjent i faglittraturen før Facebook og nye digitale medier knyttet til Web 2.0 var en realitet.

Sosiale medier og i det nye digitale medielandskapet har gitt slik "etablert kompetanse" en ny offentlighet og virkelighet. Vår hjerne kan prosessere enorme mengder med informasjon og denne kapasiteten kan økes. Min problemstilling ville kunne fungere om fokuset kun var tradisjonelle medier. Nå gir jeg dem en ny synlighet i det jeg tilpasser dem til det nye digitale medielandskapet. Og hvilken kunnskapsinnsamling det har vært. Antall fagbøker, fagartikler, web-artikler, google-søk, wikistudier og litteratursøk i BI's enorme fagbibliotek. Det er en bratt lærekurve for tiden.

- Noen har reflektert over dette med antall nettverkspersoner eller - venner på ulike sosiale medier. Folk kommer og går. Noen kompetansepersoner trekkes til deg gjennom å delta i diskusjoner og samtaler du eller opinionspersoner setter i gang. Noen har lurt på om det går an å være for aktiv, og miste followers på bakgrunn av det? Godt spørsmål! Jeg tror på at man må strukturere sin oppbygging av nettverk mot kompetansepersoner og -virksomheter. Nettverk er ikke statisk, og man må stadig ha noe nytt og nyttig å bidra med. Engasjement er ikke bare spennende, men effektivt;lønnsomt på lang sikt. Derfor kommer jeg til å fortsette nettverksbyggingen.

Ulike motivasjonsteorier til tross. Enten vi snakker om hierarkier eller drive, så er det viktig for oss alle å være en del av en gruppe eller et nettverk. Det er viktig for oss å kunne utvikle oss, våre mål i samtaler og samarbeid med andre kompetansepersoner;likesinnede. I det nye digitale medielandskapet kan vi være synlige på en ny måte. Vi har også tillgang på kunnskap, kompetansepersoner og mulighet til å følge virksomheter på en helt annen måte enn tidligere. Jeg sier det igjen: Vi har alle muligheter til å velge å være engasjerte, proaktive og målrettede.

-  Politikere og medier styrer agendaen i offenligheten. Nå og som før. Men andre kan også være opinionsledere gjennom den kompetansen de deler og måten de samtaler på. Dette kan virksomheter ta lærdom av. Det finnes virksomheter man skulle tro, ut i fra sin forretningsvirksomhet, ville være synlige og aktive i det nye medielandskapet. Men nei, de velger heller å være sterkt kritisk til sosiale medier, som de ser på som sine sterke konkurrenter. I dag kan vi samtale med alle som vil, og noe positiv kunnskap kommer ut av diskusjonen uansett. Jeg vil ikke anbefale noen virksomheter å ikke ha et forhold til sosiale og digitale medier. Disse mediene er kommet for å bli. Virksomehter (alle) kan bli synlige og få oppmerksomhet på bakgrunn av sine bidrag (hver enkelt definerer hva som er positivt bidrag). Når vi bidrar viser vi også vår sårbarhet. Virksomheter i det nye digitale medielandskapet må velge å tro at medarbeidere er loyale å ikke lekker sensitiv informasjon. Å bidra med destruktiv kritikk og gruff, fører vel ingen steder hen for noen?

- Til slutt: Jeg beveger meg mot en konklusjon på bakgrunn av min persepsjon etter studier; Digital nettverksbygging er positiv samfunnsutvikling. En mye diskutert sak i sosiale medier denne uken har vært privatisering av helsesektoren. Mange mener mye om dette. Adecco-saken har vært gjennomgangstema, og det er grunn til å reflektere. Det fremstår som underlig at Adecco-ansatte som har jobbet doble vakter og over 80 timer i uka, at de ikke har blitt lagt merke til? Hvorfor eksploderer denne saken nå, og hvor mange har visst, uten å gi kunnskapen til kjenne? Jeg tror noen har vært så misfornøyd at de har lekket informasjon til Arbeidstilsynet og media. Uansett må vi diskutere om arbeidsmiljøloven står i vegen for pasienthensyn og muligheter for profitt og økonomisk vekst for private aktører. Hvordan blir anbudsdiskusjonenen nå som alle skal tjene like mye og tjenestene defineres likt? Hvor stort mangfold skal vi ha i helsesektoren? Og er det bedre at det offentlige driver rovdrift på vikarer som må gå doble vakter og at det er vanskelig å bli fast ansatt i helsesektoren? Det er mange elementer av velferdsstaten dette og alle har en betydning for samfunnsutviklingen.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle som er villige til å bidra til at dette "prosjektet" blir til nyttig kompetanse for de mange.

Kunnskapsrike samtaler i det nye digitale medielandskapet - om gjensidighet og hva som driver vårt engasjement fremover.

Uke 8 i Twitterville!

Jeg kommer stadig nærmere sannheten om kjernen som forklarer hvorfor det er strategisk viktig å bestemme seg for hvordan "jeg" skal delta i det nye digitale medielandskapet. Det samme gjelder for den virksomheten jeg jobber i. Det er bare å forholde seg til at: Digitale medier forankret i den sosiale teknologiplattformen web 2.0 er kommet for å bli!

I denne oppdateringen av DigitalStrategi (digital strategi som hjelper oss med å nå våre mål for all kommunikasjon) skal jeg fokusere på:

1. Muligheter for å være synlig i det nye digitale medielandskapet. Hvordan det er smart å utvikle og raffinere en påvirkningsstrategi som gir oss den oppmerksomheten "vi fortjener". Her viser jeg også til interessante og kunnskaps-innholdsrike samtaler i Twitterville (som noen kaller den Twittersfæren vi kommuniserer i) og på grupper i nettsamfunnet Linkedin. Jeg forklarer hvordan jeg jobber med å prosessere et stort omfang av kunnkapsnyttig informasjon.

2. Litt mer om det digitale medielandskapet hvor vi finner digitale medier forankret i den sosiale teknologiplattformen web 2.0. Vi fokuserer stadig på fordelene ved å være proaktiv i arbeidet med å bygge relasjoner med venner jeg kjenner, ikke kjenner og vil bli kjent med. Våre relasjoner forankrer vi i ulike grupper som krysser tilknytninger i det sosiale nettsamfunnet.

3. Det er innholdet i samtalene som teller! Her snakker jeg mer i detalj om faglige, eller kunnskapsorienterte, samtaler som bygger kompetanseprofiler og -plattformer. Her kan vi alle bidra eller høste kunnskap, alt ettersom hvor mye energi vi har til å "være engasjert". Jeg er også inne på sosiale mediers påvirknings- beskaffenhet.

4. Om digital økonomi og jevn fokus på utviklingsmuligheter. Nå begynner jeg å dreie mer mot utvikling av virksomheter i det nye digitale medielandskapet. Vi kommuniserer som personer, og samlet sett bidrar vi med vårt til å utvikle selskapet. Utvikling er ikke statisk eller stegvis. Utvikling skjer i en flyt av jevn tilgang til informasjon;kunnskap som "justerer" og utvikler produkter, tjenester og service.

5. Åpenhet i ledelse og utvikling av virksomheter i den nye digitale forretningsverdenen. Her gjelder det å være både Facebook- og Twittersmart på samme tid. Vi definerer et nytt innhold i kontrollbegrepet, og ser med nye øyne på en optimistisk lederstil. En optimistisk lederstil stimulerer til både økt informasjons;kunnskapsdeling og gjensidig fortrolighet om sensitiv informasjon. Dette er forbundet med stor risiko, men i denne vinn-vinn-situasjonen har vi stor tro på det gode i alle mennesker.

6. Forskningsbase og litteraturhenvisninger. Vi nærmer oss dato for "endelig kunnskapsinnhenting. Jeg driver dette master-prosjektet nettopp som et prosjekt. Jeg har planer om aktiviteter og innhold og klare mål for hva jeg skal ha gjort til ulike tider. Med denne metoden sørger jeg også for å ha tid til alle de andre aktivitetene som er viktige ila dagene, ukene og mnd. Jeg oppdaterer denne bloggen hver fredag og ber om tilbakemeldinger. Dette gir meg en stor mulighet til å bygge innhold i prosjektet i samarbeid med mine venner, followers og connections i ulike nettsamfunn og grupper. En slik aktiv observasjon med ditto proaktivt engasjement gir meg en omfattende kunnskapsbase å basere mine råd og konklusjoner på. I tillegg blir nettverket(ene) bare større. Det er også nyttig!

Å ønske å være venner er kvikt gjort, men vennskap er en langsomt modnende frukt. Våre meninger er like mye styrt av vår vilje og følelsesliv som av hjernens klare lys (Aristoteles og Bacon).

1. Muligheter for å være synlig i det nye digitale medielandskapet.

Den nye digitale medieverdenen gir oss "vanlige folk" og våre stemmer en mulighet til å slippe inn på den offentlige arenaen. Et sted vi vanligvis ikke har lett tilgang til. Dette er også en personlig identitetsutvikling siden "vi" som kommuniserer med hverandre og våre venner, followers og connections er personer. Vi jobber alle hardt for å føle oss vell. Noen er redd for å delta aktivt i sosiale medier. Det er betydelig antall som observerer enn den kritiske kjernen som deltar aktivt i samtaler. Sosiale medier er medier som med web 2.o teknologi åpner for interaksjon mellom to eller flere personer, og mellom personer og grupper i nettsamfunnet. Den nye offentligheten har jeg også diskutert i tidligere blogger.

I det nye digitale medielandskapet er "det vi skriver" synlig. Dette gir oss en oppmerksomhet som vi ikke tidligere har hatt mulighet til i tradisjonelle medier. Den såkalte sosiale web-en gir oss inflytelse. I disse mediene praktiserer vi en personlig kommunikasjonsform. Selve formidlingsformen påvirker oss som kommuniserer. Medier alene påvirker ikke direkte på publikum, men gjennom opinionsledere og moderatorer. Hvem som helst kan starte en diskusjon, men er du kjent kommentator, kan du ende opp med å være en moderator for meningsbrytning i nettsamfunn som Twitter og Linkedin. Vi skifter noen ganger om å ha den rollen, alt etter hvilken "boble" du er i på Twitter, eller hvilken gruppe du tilhører på Linkedin. Disse mediene gjør det mulig å synliggjøre seg som kompetanseperson. Vi har alle muligheter for å delta og vi bidrar på hver vår måte i det å "bygge innhold". Vi samtaler om innhold i ulike saker og kunnskapselementer. Summa sumarium påvirker disse samtalene vår kunnskap, holdninger og atferd. Hver for oss tar vi individuelle beslutninger om å forstå kunnskapen og på hvillen måte dette forståelsen skal påvirke oss. Det er stor spreding av ny kunnskap og ideer i dette nye medielandskapet. Og nettet glemmer aldri!

Budskapet; kunnskapselementet er viktig. Det er viktig her at vi tar i bruk et folkelig språk og at vi ser til at budskapet passer inn med selve gruppen eller nettsamfunnet. Og dem som tror at det er lett å formidle sin mening på 140 bokstaver, må tro om igjen. Det kan oppstå mange misforståelser og tolkninger. Vi kommuniserer alle ut i fra vårt ståsted som kompetanseperson. Vår forankring er personlig.

Selv samtaler jeg kun på bakgrunn av mitt behov for å bli beriket med ny kunnskap. Jeg er privatperson på sosiale medier. Det har vært en kjempesuksess sålangt.  I disse samtalene viser vi vår sårbarhet og opplevelse av usikkerhet og risiko. Det er en risiko forbundet med det å ha sterke meninger. Majoriteten av oss som diskuterer er i utgangspunktet forsiktig og avventende til nye ideer og kunnskap. Dette gjelder 35% av oss. Vi deltar som enkeltindivider; personligheter med vår ulik forankring, verdisett, holdninger, kunnskap og "dannelse".

Som ingeniør innenfor naturfag og teknologiledelse i endringsprosesser, er jeg vant med at systemet (av nettverk basert på relasjoner) tilstreber en form for likevekt. Vi samtaler og deler innsikt, ideer og meninger. En god flyt på det hele gjør at summen av innlegg, kommentarer og bidrag blir til en slags "felles forståelse" for saken og aktiviteten. Hva som er interessant og viktig i denne sammenheng er det opptil deltagerne å bestemme. Da er det også viktig at aktørene (jeg kaller alle som bidrar på ulike måter for aktører) er med til vi har oppnådd en slags "enighet".

Det er ikke alltid lett, også siden følelsene følger oss i samtalen. Slik interaktiv kommunikasjon krever minst 2 aktører;samtalepartnere. Derfor oppfattes Web 2.0 som plattform for konversasjoner. Vi har alle en rolle i å bygge "enighet" og "etterlatt inntrykk". Noen ganger danner disse inntrykk såkalt "word of mouth" eller ryktebørs. Det er mye å kunne være med på og delta i. Det som er viktig er å ha energi og "stayerevne" til å lede seg selv og andre til gode avslutninger og opplevelser (fitness og god helse). Vi enes om noe som er i samsvar med vår oppfatning og som betyr minst mulig risiko for å delta. Risikoen er vår sårbarhet. Ex:

Tilbake til Twitterville: Noen starter diskusjonen med å være sterk og direkte, for så å være beskyttende og sårbar. Hvordan kan vi ende slike diskusjoner? Her en diskusjonsprosess fra uke 8:

@xxx101: Hvis du ikke tåler svaret du får på dine spørsmål i sosiale medier, eller at folk er uenige, da er ikke sosiale medier noe for deg!

@45something: Jeg tror også at om du ikke klarer nyansene, men lever i en sort-hvitt-verden, så kan SoMe bli en vanskelig affære for deg:-)

@xxx101: Den uttalelsen for stå for din regning. Jeg er veldig trygg på mine kunnskaper, og hva jeg kan:-) Hilsen fra en grå verden.

@45something: Jeg er også trygg på min kompetanse, og jeg klarer å takle tilsvar på meningsytringer i SoMe. Jeg liker farger i min verden:-)

@Verdensvant: Twitrere som har personlighet i sine tweets er mer interessante enn de som forsøker å balansere sine ytringer for å tilfredstille alle.

@xxx101: It's not personal, it's just social media. If I make you annoyed, I've hit the right spot.

@Verdensvant: Jeg klamrer med til hvert minste lille menneskelige trekk, jeg er avhenging av å se det gode i en verden jeg ikke kunne forandre.

@45something: Hyggelig at du finner det nyttig. Det gjelder å sile ut det jeg finner interessant selv, så vil det alltid treffe noen.

Sålangt kan jeg registrere:
- 190 venner på Facebook. Folk jeg kjenner, ikke har møtt og som er venner med folk jeg ikke har sett.
- 229 followers på Twitter. Following 483 og 412 tweets. Mye informasjon og mye prosessering.
- 183 connections på  Linkedin. Beholder de samme gruppene. Mer respons på bloggen. Ingen respons på ooppdatert CV.
- Et nytt blogginnlegg hver uke siden 7.1.2011. Fra : Nå har jeg blitt en del av den nye digitale sosiale medieverden, via: Hva driver oss til å kommunisere gjennom sosiale medier - om kongitive prosesser, kultur og sosial kapital. Til: Hvordan vi utvikler ny intellektuell kapital ved å samarbeide med våre venner og tilhørere på sosiale medier.
- E-mailboksen fylles opp av dokumentasjon over alle aktiviteter på sosiale medier. Hvorfor det? Jeg sletter 25-30 e-mail HVER dag.

Jeg fikk spørsmål fra en av mine followers om hvordan jeg klarer å dra nytte av alle followers og tweets? Jeg finner og deler resultater av studier i fagbøker, artikler (fagtidskrift og web) og blogger. Samtidig så syntetiserer jeg bidrag fra ulike kunnskapselementer og systematiserer denne kunnskapen i form av hjernekart. Denne nyetablerte kompetansen kobler jeg til enge erfaringer med integrert kommunikasjon i ulike virksomheter gjennom 20 år og mine egne observasjoner og erfaringer med sosiale medier (ovenfor). Stadig flere kommenterer bloggen min og jeg kommenterer andres blogger og innspil på Twitter og Linkedin. Dette representerer positiv utvikling for alle som vil bidra. F.eks Facebook sin misjon er " to give people the power to share and make the world more open and connected". Det virker som om mine snart 200 venner på Facebook tenker slik. Vi knytter oss til folk vi ikke kjenner og ikke bare dem vi har møtt, eller som er like oss selv. Spennende!

2. Litt mer om det digitale medielandskapet hvor vi finner digitale medier forankret i den sosiale teknologiplattformen Web 2.0.

Web 2.0 representerer et skifte på internett fra en-til-mange, til mange-til-mange kommunikasjon. I denne kommunikasjonen samles vi rundt temaer hvor innholdet er beskrevet i blogger, artikler på web-sider, videoer fra YouTube og nyheter formidlet av aviser med digitale profiler på Facebook og Tvitter. Vi er blitt produsenter av innhold; det som ligger på nettet. Vi setter sammen tekst, bilder, videosnutter og lyd. Disse sekvensene formidles i en muntlig form av personer i en her-og-nå-situasjon. Dette er såkalte digitale historier. Digitale historier kan beskrives:
- de deler et budskap i form av deling, tagging, kommentarer, formidle artikler og blogginnlegg. De har oftest et poeng i "likevekt" (se ovenfor).
- de har en spenning som flest mulige (35% kritisk masse) vil lytte til eller observere på Facebook(størst), Twitter, Linkedin, YouTube og MySpace. Disse nettsamfunnene er de mest besøkte.
- de innehar et kommunikasjonsbudskap som rører oss emosjonelt
- det er personer som formidler budskapet;innholdet (uansett forankring i virksomhet eller ei), kunnskapen. Dette er "noe" som vi kan kjenne oss igjen i og føle nærhet til.
- digitale historier finner sted i det interaktive nettverket som samtaler. Vi bruker ulike elementer av tekst og bilder for å få frem følelser, engasjement og forståelse.
- digitale historier bygger relasjoner som består av en nevrologisk tilknytning med fordeler som engasjement, tillit, troverdighet, nærhet og stabilitet (vi strever med likevekten).

Sosiale medier blir dermed en gruppe internettbaserte applikasjoner som bygger på det ideologiske og teknologiske grunnlaget til Web2.0. De tillater skapelse og utvikling av brukergenerert innhold. Brukerne setter føringen på hva innholdet skal være. Vi går fra å være konsumenter av informasjon til produsenter av kunnskap (Andreas Kaplan & Michael Haenlein).

3. Det er innholdet i samtalene som teller!

Samtaler med kompetansepersoner du aldri har møtt er kjempespennende. Jeg stortrives med alle konversasjonene I Twitterville og i Sosiale Medier (Linkedin). Skal vi alle oppleve diskusjonene som hyggelige og sikre, trenger vi alle å reflektere over hvordan vi tar ansvar for hvordan samtaler og diskusjoner flyter konstruktivt fremover. Dette er igjen med å påvirke hvem som trekker til deg (leser bloggen min eller svarere i Twitterville (jmfr presentasjon ovenfor)). Aktørene svarer ikke bare på dine spørsmål eller kommenterer innspill. De er samtidig med på å gjøre deg synlig og gi deg oppmerksomhet. For meg som liker meg "på banen" og er opptatt av positiv oppmerksomhet, har jeg funnet mine nettsamfunn. Jeg distribuerer bloggen min for alle mine venner, followers og connections. Jeg ber om kommentarer og jeg elsker positiv respons. Reaksjonene kommer i helgene og er med på å gjøre min hverda stadig bedre. WoW!

Som jeg ønsker å vise dere at: Nå har vi fått muligheten til å påvirke hverandre på ulike måter. Vi gjør det vi kan for å ivareta vår personlighet når vi bygger relasjoner til andre mennesker på sosiale medier. Vi deler ikke bare kunnskap, men følelser, verdier og holdninger. Dette er et slags dynamisk system hvor hver enkelt dannelse stiller krav til positivitet og at det er forbundet med minst mulig risiko å synliggjøre seg på nettet. Vi etablerer en følelsesmessig tilknytning i nettverket av relasjoner og grupper. Her er det også en slags stilltiende aksept for at nettmobbing og det å "slenge med leppa" ikke er ok. Noe jeg har snakket mye om i tidligere blogginnlegg.

Vi er synlige på nettet og bidrar i en dynamisk utviklingsprosess hvor venner, followers og andre relasjoner kommer og går. Vi har alle vårt ansvar for å skape konstruktive omgivelser og trygghet for å bidra. Selv forsøker jeg å "finne formen" for hva som er godt nok bidrag. På hvilken måte kan jeg bidra til kunnskapsutvikling? Når viser jeg "forståelser" for ulike temaer. Vi investerer tid og ressurser til å ivareta våre relasjoner og den konteksten vi ønsker å være synlige i (hvem du knytter til deg, virksomheter, organisasjoner, aktiviteter, aktivistgrupper, Linkedingrupper osv..).

Tilbake til den naturfaglige likevekten. Vi samtaler og kommuniserer for å komme i en tilsdand hvor vi tenker ekspansivt om oss selv om den verdenen av relasjoner vi har rundt oss. Det vi tilstreber er kunnskap og nære relasjoner over tid. Vi bygger forståelse, gjensidig tillit, empati og sosiale ferdigheter. Hvem er det vi ønsker å bli venner med og bygge nære relasjoner til? Det begynner å bli noen henvendelser. Jeg har her valgt å være åpen og fleksibel for nye bekjentskaper og relasjoner. Noen steder er min nettverksbygging målrettet og bevisst. Noen ganger klikker jeg accept og ok i hytt og pine. Det er gøy å være på sosiale medier!

Til dette siste er det et viktig spørsmål som gjenstår: Hvordan åpner vi oss for nye venner, ny kunnskap, nye ideer og nyanser i en spennende verden av muligheter. Klarer vi alltid å se potensialet og muligheter for vekst og det å øke sin kapasitet? Vi trenger alle å gjenta refleksjoner om hvordan vi forholder oss til andre mennesker. Hvordan skal vi oppnå sterke og stabile relasjoner for derigjennom å gi riktig respons og få den positive oppmerksomheten vi streber etter? Vi prosesserer enorme mengder informasjon for så å kunne delta i ulike kontekster; omgivelser, grupper og nettsamfunn. Noen unike av "oss" deltar i ulike brorskap, som f.eks Frimurere, Rotaryanere eller muslimer. Uansett hvor vi kommuniserer så gjør vi dette med et snev av fortløpende analyse av samtaler for å unngå kritikk og "problemfokus". Noen av oss bruker mye energi på  redusere stressnivået for å få fokus på hvordan opptre korrekt og bidra på en saklig og profesjonell måte. Men vi er bare mennesker og vi "gjør feil". Jeg sier som noen av forfatterne: "Users of the world unite!"(Wikipedia 3.12.2010).

4. Om digital økonomi og jevn fokus på utviklingsmuligheter.

Det er personligheter som kommuniserer. Vi har vår identitet og image basert på de verdier, normer og kompetanse vi representerer. De fleste av oss har en forankring i en eller annen virksomhet. Når vi kommuniserer med omverdenen av kunder, målgrupper, interessenter og medarbeidere bidrar vi i en transformasjonsprosess. De ulike samtaler om ulike "viktige tema" er en transformasjonsprosess hvor kompetansen øker mens vi går. Sagt i disse VM-tider: "Selv om vi brekker staven undervegs, kan vi fortsatt være aktive og vinne løpet sammen med laget;gruppa vår".

Vi produserer informasjon ved å bistå samtaler i grupper og nettverk. Innholdet i kommunikasjonen kan vi dele i stadig større grupper i en økende frekvens og med en "dekning i målgruppen" som blir stadig større uten at det koster oss noe. Ja - du leste rett. Det er gratis å dele og utvikle kunnskap og innhold på sosiale medier. Hvilket markedsføringsverktøy eller verktøy iht integrert kommunikasjon er ikke dette? Vi snakker ikke lenger om kommunikasjonsstrategier, men påvirkningsstrategier (noe jeg har fått fra kommunikasjonen i Twitterville denne uken).

Dett er en åpen og synlig deltagelse med en prøve-og-feile-tilnærming. Vi samtaler oss frem til en løsning som gir ønsket forståelse og som kan hende påvirker vår atferd i en ønsket retning. I våre tilstrebelser på å nå likevekt, er vi med på å utvikle et desentralisert og nettverksorientert nettverk. I dette markedet tar vi, stadig tryggere som vi blir, stadig større risiko også for å påvirke økonomien. Vi utarbeider mål og strategier, og i tillegg informerer vi omverdenen om prosessene for å komme dit. I denne nettverksbyggingen er demokratiet på sitt sunneste og vi bidrar til "circulation of the commons". Oss vanlige folk deltar i innovasjon og bygger sosial kapital på veg mot våre mål. Denne formen for økt kollektiv intelligens gir oss, igjen, økt tilgang på informasjon. Slik bare øker det og øker det til vi er "tilfredse".

Dette er en prosess hvor alle har muligheten til å delta. Jeg ønsker å presisere dette flere ganger, også for å forklare at man får "som fortjent": om du bidrar, får du mye tilbake, og hele gruppen har utbytte av ditt bidrag. På den andre side kan du og din virksomhet velge å la være å delta og samtale. Da må dere også finne dere i å finne formen i utenforlandet. Alle virksomheter må i dag ha et forhold til digitale medier forankret i teknologiplattformen Web2.0. Gjensidig tillit er noe vi opparbeider oss over tid - i en sosial samhandling. Man blir ikke god alene! Bare spør Marit Bjørgen.

Med det nye digitale medielandskapet har vi fått nye og endrede forretningsmodeller. Jeg velger å bruke begrepet virksomhet for virksomheter som tar i bruk Web 2.0. De har et aktivt forhold til ulike og endrede behov og kommunikasjonsmønstre. De bygger relasjoner i en verden av aktører; kunder, målgrupper, interessenter og medarbeidere. De er opptatte av å vedligeholde de ulike kontaktpuntene og viser stor interesse for samtaler, diskusjoner og samarbeid om innhold i kommunikasjonen med omgivelsene. De tester ut nye relasjoner med andre som deler samme interesser og marked.

Når vi snakker om det nye medielandskapet så betyr det at digitale sosiale og tradisjonelle medier fungerer side om side. I vår iver etter å kommunisere et budskap, må vi stadig forholde oss til en mix av ulike mediekanaler, alt etter hvem vi ønsker å kommunisere med og på hvilken måte vi kan tiltrekke oss målgruppens oppmerksomhet. Eller hvordan vi kan få målgruppen til å gi oss den oppmerksomhet vi trenger. Det finnes utrolig mange kanaler og verktøy å benytte. Å være strategisk i denne sammenheng betyr å utnytte riktig informasjon til å ta riktige beslutninger om mål og påvirksningsstrategi.

Vi ser på verden som et samfunn knyttet sammen av nettverk og grupper og relasjoner. Dette er også allianser med aktører som samarbeider uten at de er underlagt hierarkisk kontroll. Vi predikerer åpenhet i virksomheten. Dette gir et større og mer globalt perspektiv på virksomheten. I dette perspektivet er teknologisk samspill, forretningsutvikling, organisatoriske prosesser og sosiale prosesser knyttet sammen. Vi samtaler for å bygge tillit over tid. Vi optimaliserer bruken av internett, både internt og eksternt. Dette betyr at applikasjonen Facebook er en del av "aktiviteten på nettet". I den siste uken på Twitterville er det noen som har rotet seg bort i diskusjoner om hvorvidt Facebook er det nye internettet? Dette blir helt feil logisk sett. Internettet gir oss gratis tilgang til tjenester og teknologi for dialog. Hvilken mulighet!!

Digital økonomi er med andre ord muligheter for å fordele ressurser i en stadig større nettverk. De positive eksterne effektene er med på å utvikle samfunnet til det beste for fellesskapet. Det er stadig økte incentiver for å øke nettverket. Disse effektene utgjør en større sum enn bidragene summert hver for seg. Vi snakker om en eksponensiell økning. Nå er det så mange muligheter vår virksomhet kan benytte seg av, at vi har vel ikke helt sett hvor dette skal ende? Det er sånn i nettverket at alle andre får gode effekter av at jeg deltar. Vi påvirker hverandre og gruppen og samfunnet totalt sett. Hvordan kan vi la være å bidra? Vel. Vi er forskjellige og har ulike behov og ønsker om å bidra og øke vår, og vår kollektive, intelligens i saker som interesserer oss. Vi kan høste såkalte digitale goder med lave transaksjonskostnader (Krokan 2010).

Vår kollektive selvtillit gir oss nye kommunikasjonsmuligheter. Vi produserer innhold i kommunikasjonen og vi kan skreddersy dette innholdet til å passe til de ulike grupper og nettverk av grupper vi samtaler og diskuterer i. Jeg kan snakke om den samme "interessante saken", men på 3 ulike måter om jeg er på Facebook (underholdning), Twitter (troverdig kompetanse) eller Linkedid (profesjonell- virksomhetsutviklings-profil). Jeg produserer, konsumerer, deler, kommenterer, diskuterer og gir råd. Selvfølgelig deltar jeg i sosiale medier. Hvordan kan jeg ellers gi troverdige råd om hvordan rent strategisk kommunisere gjennom digitale medier forankret i en sosial teknologiplattform (Web2.0)? Jeg står opp tidlig for å jobbe hardt og lære mye. Det er en bratt læringskurve om dagen!!

5. Åpenhet i ledelse og utvikling av virksomheter i den nye digitale forretningsverdenen.

Hvordan kan teknologien påvirke hvordan virksomheter i det nye digitale medielandskapet skal ledes? Det gjelder å ta i bruk det store potensialet som ligger i sosiale medier. Dette er en ny og åpen verden hvor blogging, twittring, facebooking og informasjonssøk og ditto kvalitetssikring er normen. Vi er opptatt av å finne og dele informasjon gjennom dialog, samtaler, forklaringer, oppdateringer og crowdsourcing (bestkrevet i tidligere blogginnlegg). Behovet for informasjon øker i takt med at vi stadig større grad deltar i grupper med tilknytninger til teknologiplattformen Web2.0.  Åpenhet, gjennomsiktlighet, porøsitet, ærlighet og gjensidig tillit, troverdighet og kunnskapsutvikling er begreper som preger oss i denne verdenen.

Dette betyr også at virksomheter må utvise åpenhet i kombinasjon en en form for kontroll med informasjonen som slippes ut. Vi bygger relasjoner i sosiale medier og dette gjør noe med relasjonene i seg selv, men det påvirker også hvordan vi må lede virksomheter i dette nye medielandskapet. Vi trenger en mer kollektiv tilnærming til ledelse, hvor den såkalte "ledende koalisjon" fungerer som en slags kritisk masse for informasjonsdeling og forretningutvikling.

Utviklingspotensiale i nettverksvirksomheter ligger i at vi påvirker hverandre med vår kommunikasjon og innholdet i kunnskapsdeligen. Crowsourcing er en ting. Vi trenger å se produkter, tjenester og service med nye øyne. For å holde tritt med utviklingen trenger vi å være fokusert på oppdatering av kunnskap. Denne oppdateringen vil øke frekvensen på produkt- og virksomhetutvikling. Vi siler ut den kunnskapen som er sentral for vår utvikling. Denne utviklingen kan vi igjen kommunisere ut til markedet i løpet av "30 sekunder". Noe som er betydelig raskere enn om vi bare hadde de tradisjonelle mediene til rådighet. Det handler om å utnytte potensialet i sosial nettverksbygging.

Potensialet i sosial nettverksbygging betyr også at vi trenger å gi våre kunder, målgrupper, interessenter og medarbeidere større inflytelse. Vi streber alle etter å finne det beste innholdet i samtalen om muligheter og utvikling. Den kunnskapen vi får i disse dialogene må transformeres om til aktiviteter. Dette er aktiviteter som øker virksomhetens kapasitet på ulike områder, og som igjen gjør den mer effektiv og økonomisk. På denne måten kan vi mobilisere de ulike aktørene som er tilknyttet oss i vårt nettverk. Det betyr også at jeg som leder må akseptere og utnytte det potensialet som ligger i ulike kompetansepersoner og - aktiviteter. Dette kan også være aktører som har høyere kompetanse enn meg eller som er like dyktige som meg. Vi må ikke bruke Janteloven og redusere kompetansepersoner nedover. Nei, nei! Det er utvikling og vekst som er normen her. Vi prosessserer og vi prosessserer. Vi trenger å motivere dem alle til å engasjere seg i å nå virksomhetens mål.

I denne utviklingsprosessen består omgivelsene av en åpen og ærlig kommunikasjon. Som ledere er vi tilhengere av åpenhet og positiv tro på våre medarbeidere. Dette betyr også at vi er villige til å dele sensitiv informasjon om hvordan vi jobbet oss frem til mål og påvirkningsstrategier. Dette i god tro om at medarbeidere er så loyale at de ikke lekker sensitiv eller konfidensiell informasjon. Kommunale og statlige virksomheter vil nok ha problemer her. Men det går an: Jeg kommuniserer til daglig med et stort og nyansert antall aktører. Alle er profesjonelle, konstruktive og jeg har ikke ennå opplevd å få servert informasjon som er i overkant konfidensiell og burde vært underlagt taushetsplikt. Vi fokuserer på sak og rydder fortløpende opp i envt "ujevnheter";"useriøs atferd".

Åpne leder tror på vinn-vinn-situasjoner hvor menneskene (deres personligheter) opptrer etter "eget beste". Dette viser seg også til å være "til det beste" for virksomheten de arbeider i. Disse lederne aksepterer risikoen det er å gi slipp op kontrollbehovet. I steden nyter de, og virksomheten, godt av tilgangen på informasjon. De er optimister av natur. Ok! Vi må alle erkjenne våre bekrensninger for dermed å kunne være med på å bli dyktigere i å, ikke bare samarbeide med andre, men dyktige i de kompetanseområdene vi ser som "viktige" for oss. Vi har ulike mål og behov. Det betyr også at vi alle, og ledere ikke minst, må bli mer konfortable med å samarbeide med stadig flere og personer vi ikke kjenner fra før. Det er noe som heter at "like barn leker best". Dette er en gammel vane vi må gi slipp på. Vi må la oss påvirke av kommunikasjon og nye muligheter;ideer, kompetanse og ressurser. Som ledere kan vi påvirke åpenheten i bedriften (og dermed gjennomsiktigheten), uten at det lekkes konfidensiell informasjon fra medarbeidere.

Alle er vi vel opptatt av å dele våre opplevelser og nyervervet kunnskap med venner, followers og connections. Vi inspireres av hverandre. Dette betyr også at vi må bli mer konfortable med direkte snakk og kritikk som dukker opp. Sånn sett er jo den disksjonelinjen fra Twitterville jeg viste i pkt 1 interessant. Vi må investere i relasjoner. De bygger ikke seg selv opp. Relasjoner er også tillitsæklæringer. I den store informasjons-delingsprosessen trenger vi også et kritisk og reflekterende blikk. Hvordan kan vi ellers forstå hva som er viktig for oss alle? Kritisk blikk og refleksjon har jeg diskutert i tidligere blogginnlegg.

Denne helgen skal jeg benytte på å investere i relasjoner til min nevø. Han er viktig for meg, og jeg deltar gjerne med støtte, trygghet og gode råd på hans arena (banehalvdel, siden vi snakker om hockey). Det har en større prioritet enn å være publikum i Holmenkollen og SKI-VM 2011. Jeg får med meg alt (og med tesje) på nyhetene. Jeg gleder meg til middag og gode samtaler etter en hektisk hockey-match. Det er inspirasjon for meg!

6.  Forskning og litteraturhenvisninger.

- Samtaler i Twitterville i uken som gikk. Utallige blogginnlegg og artikler postet på ulike web-sider.
* Andreas Kaplan & Michael Haenlein: Users og the world unite! Challenges and opportunities of social media. Business Horizons, vol 53, issue 1, p 59-68. 2010.
** Arne Krokan: Den digitale økonomien. Cappelen Forlag. 2010.
*** Axel Bruns: Blogs, Wikipedia, Second life and beyond. From Production to Produsage. Library of Congress. Peter Lang Publishers, 2008.
**** Charlede Li: Open leadership:how social technology can transform the way you lead. Jossey Bass Ltd, April 2010.
- Noe kunnskap fra tidligere bloggere.
- Bruk av Facebook, Twitter, Linkedin, Wikipedia og e-mail.

Hvordan vi utvikler ny intellektuell kapital ved å samarbeide med våre venner og tilhørere på sosiale medier.

I den nye digitale økonomien kan vi kommunisere og samarbeide oss til den oppmerksomheten vi drømmer om. Hvordan de nye virksomhetene (Enterprise 2.0) bidrar til å endre spillereglene i samfunnet og gir oss en ny verdivurdering (på våre handlinger, følelser, aktiviteter..) som følge av endrede behov og kommunikasjonsmønstre. " Det handler rett og slett om å skaffe seg digital kompetanse for det digitale nettsamfunnet, lære seg å bli både wikismart, googlesmart og kanskje også litt twittersmart" (Arne Krokan 2010).

1) En uke i min sosiale digitale verden: Mye skjer!

Først et pust i bakken. Nå har vi kommet til fredag 19.februar og mine aktiviteter på sosiale medier begynner å gi resultater. Jeg har gjennom et langt liv jobbet i ulike merkevarevirksomheter med stadig mer strategiske og innovative prosjekter og med stort ansvar. Ansvar for merkevarer, avdelinger, medarbeidere og kommunikasjon. Jeg har hatt et stort nettverk siden mine oppgaver har vært basert på "kreativ utvikling og forankring" hos et bredt spekter av medarbeidere, målgrupper (markedet) og interessenter av privat og kommunal karrakter. Det var derfor knyttet stor spenning til min inntreden i den nye tilknyttede sosiale nettverksverdenen. Ikke bare om jeg har klart å huske alle navnene, men også om mine tidligere "samarbeidspartnere" fortsatt vil kommunisere med meg.

Pr i dag så har jeg:
- 153 venner på Facebook. Jeg spør og andre spør meg.
- 153 followers på Twitter. En gruppe som øker, men varierer i innhold. Jeg følger ca 360 (ikke forfølger; "stalker"- håper jeg. Kanskje noen kompetansepersoner er gjevere enn andre).
- 154 connections på Linkedin. Stadig økende interesse fra andre som vil lenkes til meg.Yeah!
- 11 registrerte blogginnlegg. Med ditto kommentarer på Twitter, Linkedin og e-mail. I overkant målrettet og usynlig. Har registrert meg hos 10 ulike grupper på Linkedin og forsøker å sette i gang diskusjoner.
- 1 kg utskrifter fra Wikipedia, hvor jeg etterhvert viser forståelse for begreper i master-prosjekt-rapporten.
- 2 kg fagartikler hentet fra ulike kompetanse-weber. Mange spennende kompetansemiljø som mener mye om strategisk kommunikasjon gjennom sosiale medier.

Mine innlegg på andres blogger og webber er også med i denne diskusjonen. Jeg ber om kommentarer og tilbakemeldinger der jeg kan. Og jeg bidrar til saks- og problemløsning der jeg kan. Bruker stadig mer tid på SoMe (sosiale medier, Twitterformulert). Jeg har bestemt meg for å være aktiv og forsøke å høste resultat av det potensiale SoMe representerer og hjelper meg til å finne kunnskap til master-prosjektoppgaven.

Ett blogginnlegg i uken oppsummerer ukens innhøsting av kunnskap. Jeg må også huske på å spørre fagansvarlig for Masterprogrammet om jeg kan få vedtak på "å slippe å bare skrive 30 sider". Siden jeg driver med litt "nybrottsarbeid" (kjernekompetanseplattformen om hva som driver oss til å kommunisere gjennom SoMe) skulle tilsi at jeg burde "få lov til å skrive" 50 sider, slik de som samler empiri i avslutningen kan gjøre. Jeg vil at min samlede kunnskap, som stadig brer om seg i omfang, skal synliggjøres for flest mulige, for derigjennom å bli nyttiggjort (med riktig oppmerksomhet) for flest mulige. Som en av de mange kompetansepersoner hevder (Amy Shuen O'Reilly 2010)"When pepole come together over the web, their efforts ar multipled rather than simply added together".

Sosiale medier er i stadig større grad tema i aviser (Aftenposten og Dagsavisen) og på TV. Jeg så et program på NRK FBI (ForBruker Inspektørene) om Facebook og rosablogger i en time i beste prime-time. Interessant. Og stadig flere nøkellpersoner i ulike virksomheter og samfunn "slenger med leppa til venner på Facebook". Dette er et uvesen som stadig mer blir synlig. Da hjelper det heller ikke med statistikker som forteller om Norge som versting på mobbetoppen i Europa. Fy flate - sjerp dere!!

2) Mennesker som liker å knytte seg til andre mennesker får en tilgang til kompetanse og en synlighet du skal lete lenge etter i tradisjonelle mediekanaler.

Et effektivt samarbeid på sosiale medier er forbundet med 4 ulike kjerneprinsipper:

- Proaktivitet og interesse for ulike temaer driver diskusjoner og fremmer samarbeidsmuligheter. Dette er aktiviteter hvor vi ikke trenger en "moderator". Etterhvert som meningsutvekslingen tiltar og de ulike diskusjonsgruppene snakker seg sammen, oppstår en form for likevekt. Dette er en viktig motivasjonsfaktor i tillegg til å føle seg som en i gruppa, som også betår av mennesker man ikke har møtt (eller "kjenner")

- Åpenhet bringer frem en balanse. Vi må tørre å åpne oss opp for å diskutere nye temaer, med mennesker vi ikke har møtt, være åpne for nyanser og ikke minst bidra med kunnskapsoverføring fra gamle til nye medlemmer av ggruppa. Vi trenger å vise ydmykhet og svare raskt på kommentarer, ulike tilbakemeldinger og kritikk. Om vi tar feil eller gjør "urett" så gjelder det å be om unnskyldning for så å drive den konstruktive meningsutvekslingen videre. I siste ukes diskusjoner har dette med seriøsitet, retorisk dannelse, rett svar - begrepsforståelse og nyanserte innlegg vært tema. Jeg blir stadig mer vant med å diskutere med kompetansepersoner jeg ser opp til, og som gir meg positive tilbakemeldinger. Ja og så har vi ikke møttes off-line.

- Meningen er å delta konstruktivt og produktivt. Selve dynamikken i gruppa eller på Twitter er basert på gruppedynamikk. Vi skal motivere og sørge for at gruppene nyanseres og innholdet både økes og justeres. I denne sammenheng kommer vi ikke uten om å diskutere nettvett. Nettmobbing har jeg tatt opp i tidligere blogger. Uvesenet brer stadig om seg og ser ut til å bli synlig i tradisjonelle medier (Aftenposten og NRK). Nå har nettmobbing eksistert i forskningslitteraturen siden 2004. Noen snakker også om Forfølging (Stalking) og ikke bare mobbing. Jeg håper ikke de jeg følger føler seg forfulgt!

- Hvordan kan vi bli korrekt sosialisert. Meningen med SoMe er å bygge relasjoner i sosiale grupper. Dette temaet har blitt behørig håndtert i tidligere blogger. Det er viktig å ivareta engasjement og likevekt innenfor ulike gruppers og nettsamfunns ramme. Meningen er også å tilføre nye ideer;kunnskap. Med ny kunnskap kan vi utvide vår individuelle og kollektive intelligens og kapital. Vi snakker om sosiale og intelektuelle innovasjoner. En form for teknologiledelse i endringesprosesser, som jo er min spesialisering. Vi skal videre, opptre troverdig online og få oppmerksomhet "som fortjent".  Vi deltar som personer, uansett hva som er våre omgivelser eller forankring. Vi holder en likeverdig samtale og meningsutveksling hvor vi deler interesser, holdninger og gir dem en følelsesmessig utrykk. Mobbing er negativt uansett!!

3) Det er store fordeler ved å samarbeide. Noen form for kunnskapsdeling finner alltid sted.

- Jeg synes "dette" er engasjerende å holde på med. Jeg synes temaet for master-oppgaven er artig, også fordi jeg kjenner at jeg utvider min intellektuelle intelligens. Jeg klarer å prossesere store mengder informasjon som kommer til meg i en nyansert bredde og på ulike digitale og analoge medikanaler. En god mix er det blitt.

- Vi deler kunnskap, overfører, kombinerer ( mange ulike kunnskapselementer settes sammen i hjernekart f.ex) og vi justerer og raffinerer kunnskapen sammen. Dette er tilstanden i likevekt, hvor samtalepartnerne tar diskusjonen helt frem til vi finner "den kompetansen som trengs".  Dette er også risikofylt. En slags dans hvor vi deler og utveksler kunnskap, vel viten om "risikoen; sårbarheten" for å bli kritisert og få negative opplevelser. Profiler som blir misbrukt er en ting, men de som "slenger med leppa" og er uhørt negative kritiske mot personer (ikke sak) kan bare la være i fortsettelsen. I forrige blogg skisserte jeg en strategi som gikk ut på å la være å være på SoMe dersom du "ikke er i humør" til å opptre korrekt (gruppens rammer og dynamikk, og ikke minst utøve normal høflighet). Jeg har ertet på meg en og annen debattant, men vi har alltid kommet i måt på en "god måte".

- Vi har alle et ansvar for å sørge for en konstruktiv og produktiv dialog. Dette er en mix av å dele og beskytte kunnskap og personer. Vi deler meninger og produserer innhold. Ikke alle er jorunalister, men vi er engasjerte på hver vår måte. Gruppem eller nettsamfunnet følger en slags dynamikk og "regler" for engasjement. Man kommer langt med skikk og bruk, og normal høflighet. Og så har jo mange av oss vært i "manesjen" en stund, og har opparbeidet oss erfaringer med samarbeid og konstruktiv meningsutveksling i saker som engasjerer og er viktige for vårt velbefinnende. Ambivalensen går på følelser og holdninger. Vi er personer og noen av oss er mer personlige og private enn andre. Vi stoler på hverandre, og det kan oppleves av noen som risikosport å følge diskusjoner f.eks på Twitter. Kanskje det er derfor det er nesten 9 ganger så mange som observerer enn dem som bidrar (Charlene Li - kommer tilbake til henne i senere blogg)?

- Det er kjempsmorsomt å "jobbe hardt" for å utfordre og øke mine kognitive ressurser. Hjernen min får virkelig kjørt seg om dagen. Jeg fornyer, oppdaterer og justerer mine holdninger og kompetanseplattform. Jeg jobber med sak og mentalitet. Har muligheten nå til virkelig å fornye meg. Det har samtidig blitt en vane å avslutte arbeidsdagen på Elixia og 1,5 time trening. Jeg sier det slik: Min arbeidsdag er ikke over før jeg kommer hjem fra treninga. Jeg tilbringer verdifull tid på tredemølla;elipsemaskinen for å reflektere over dagens utfordringer og nye kunnskap. Noen ganger MÅ jeg trene hardt for siden å kunne opptre rett på Twitter på kvelden. Vår hjernes mulighet til å prosessere informasjon kan trenes. Det er også dem som mener at de av oss med utdannelse klarer å prosessere mere ny kunnskap og informasjon enn dem uten. Jeg vet ikke jeg.

Uansett - jeg kjenner ikke til profilene til dem jeg samtaler med på Twiiter. Lærerikt og moromt er det uansett bakgrunn. Ut fra bildene å dømme kunne jeg nok likt å bli bedre kjent off-line. Nei, nå må jeg få seriøsiteten tilbake. Jeg har i denne uken blitt forsøkt beskrevet som retorisk udannet. Jeg klarte å oppføre meg pent!! Denne formen for dialogisk interaksjon kan også være morsom. Uansett tåler vi alle å få utfordret våre oppfatninger, antagelser og forståelse for ulike tema;saker; interesser osv. Feedback på sak er for det meste konstruktivt, men når folk jeg ikke kjenner begynner å kritisere meg som person, ja da.. I hvert fall så tar jeg igjen på en konstruktiv måte (mener jeg).. Det er ikke for ingenting at jeg trener boksing.. Det hører også med til saken at jeg har en beskjeden profil jeg oppererer med. På et "need to know" ståsted.

4) Veien videre.

- Jeg har lest noen hyllemetere med faglitteratur om nettverkstenkning, sosial relasjonsbygging, digital økonomi, nettverksorganisering og digitale forretningsmodeller. Nå begynner jeg å komme dit hen hvor litteraturen gjentar seg selv. Min utfordring blir å raffinere kunnskapen og tilpasse den problemstilling og krav til å utvise forståelse for hva som driver oss til å kommunisere strategisk, proaktivt og konstruktivt gjennom sosiale medier. Jeg får et par sider med litteraturhenvisninger. Jeg avslutter litteratursøket 4.3.2011. Da har jeg 1 mnd til å raffinere og skrive rapporten etter de solemerker som gjelder for den.

- Jeg fortsetter å blogge om dette spennende tema en gang i uka. Jeg skal justere profilene mine og stadig forsøke å oppdatere meg og finne venner og forretningsforbindelser. Kanskje møte noen av dem over en kopp kaffe. Det kunne vært spennende (noen er virkelig kjekke..).

Jeg har en annen delmålsetning og det er at jeg skal finne meg en ny spennende jobb i en virksomhet hvor min kompetanseprofil og personlige erfaringer med kompetansepersoner, strategiske prosjekt og teknologiledelse i endringsprosesser kan komme til nytte.

Jeg tar med glede imot kommentarer og tilbakemeldinger. Jeg bruker navnet mitt på profilene på Facebook og Linkedin (Hanne Tiller), @45something på Twitter og DigitalStrategi for bloggen. Neste nyutvikling er å lage en web-side for mitt firma (kommunikasjonsrågiving og merkevareutvikling) Strategisk Visjon. Jeg har også tenkt å få noen gjestebloggere til å skrive om sin kompetanse med å bruke sosiale medier. Spesielt dem som er i målgruppen 18-25 år. Dette er fremtidens brukere og arbeidstagere. Det er kjempeviktig å bli godt kjent med denne målgruppen. Spesielt oss som har nådd 45år ++ (something). Ha en strålende helg!!

Neste uke fortsetter jeg å komplettere helheten. En av de utfordringene jeg har er å fylle et A0-papirark med et stort hjernekart som skisserer hele master-prosjektoppgaven. Først da kan jeg finne kompetansehullene og komplettere min kompetanse (les forståelse) før oppgaven leveres og sensor finner evt mangler. God helg!

Litteraturreferanser:
* Arne Krokan: Den digitale økonomien. Cappelen akademisk forlag 2010.
** Amy Shuen O'Reilly: Web 2.0: Strategy guide. http://oreilly.com/
*** Tim Frick: Return on Engagement. Content, Strategy and Design techniques for Digital Marketing. Focal Press of Elsevier Inc 2010.
****Sirkka L. Jarvenpaa & Ann Majchrzak: Vigilant Interaction in Knowledge Collaboration: Challenges of Online User Participation Under Ambivalence. Research Commentary. Information Systems Reserach 2010.
***** Philip Kotler et al: Marketing 3.0: From products to customers to the human spirit. Library of Congress 2010.