onsdag 21. mars 2012

Om informasjonsmangfold og gode kommunikasjonskulturer i sosiale medier. Hvordan kan vi alle bidra konstruktivt med å dele informasjon, meninger og kunnskap - oss medmennesker imellom?

1. Vi er mange på jakt etter å skape en god mening i og med sosiale medier. Det oser av mangfold og nyanser som kan gi gode refleksjoner og muligheter for læring:

" It`s not information overload. It`s filter failure" Clay Shirky.

Det er uke 12 og solen skinner fra blå himmel i Lillestrøm. Det går mot vår og påskehøytid. Det har vært en spennende tid i mediene de siste ukene. Vi har sett nye situasjoner i det politiske apparatet og vi har vært vitne til et fokus rettet mot å oppnå en god kommunikasjonskultur i sosiale medier.

God kommunikasjon gjennom sosiale medier har mange spennende utfordringer å by på:
- hvordan skape en gode 2-vegs dialog hvor vi alle blir flinkere til å lytte til hverandre med interesse og empati?
- hvordan gi og ta imot tilbakemeldinger som utfordrer vår sårbarhet og virkelighetsverden?
- hva er gode retningslinjer for å sende, dele og kommentere informasjon? Hvilke informasjonsfiltre har vi?
- hvordan skape gode kontekster for å dele informasjon, erfaringer og kunnskap?
- hvem definerer innhold i begreper som spam når avsender har en god intensjon?
- hvem har egentlig den faglige troverdigheten som skal til for å sitte på "fasitsvarene"?
- hvordan kan vi som kommunikasjonsrådgivere holde inspirerende foredrag når forsamlingen har hodet ned i PC-en, Ipaden eller mobilen?

Vi har vært vitne til at kjente personligheter innenfor kommunikasjonsbransjen og politikk som hevder at sosiale medier i all sin forstand er en evolusjon og representerer en ny fase i merkevarebygging, forretningsutvikling og 2-vegs kommunikasjon. Hvor interesserte er vi alle egentlig i dialog?

Jeg tror vi alle er interessert i dialog. Noen forskere hevder at sosiale medier gir oss en illusjon av at vi er sosiale når vi samtaler om saker og tema som engasjerer oss. De viser også til at det er max 10 % av oss som er til stede som virkelig engasjerer oss i gode 2-vegs samtaler. Uansett er alle enige om at det å være mer sosial er viktig for all utvikling - enten vi snakker om personligheter, bedrifter eller fagmiljø. Det skapes et inntrykk av at sosiale medier vil på en eller en annen måte påvirke alle målgrupper i hvilken som helst virksomhet.

Jeg har selv hatt gode oppdagelser i sosiale medier gjennom mine gode on-line venner og følgere:
- 2400 venner på Facebook
-1580 followers på Twitter
- 686 connections på Linkedin
- 5200 sidevisninger på bloggene med 31 følgere. Jeg leser et stort antall blogger selv
- Google+ og YouTube sine mange visninger av hva som påvirker god kommunikasjon

Takk for de mange gode samtalene som har gitt uvurderlig læring.

2. Vi er forskjellige personligheter og vi har våre ulike oppfatninger av informasjon:

Denne opplevelsen av informasjon gir oss mening og innhold i ulike begreper. Begreper som spamming har vært diskutert av kjente fagpersonligheter. Det er mange spennende fag- og kommunikasjonsmiljøer som har mye på hjertet. De deler gladelig av sin kunnskap. Jeg absorberer, synteserer og deler gladelig videre. Dette er en spennende kontekst hvor hvordan vi kan lære av hverandre. Og det er våre ulike oppfatninger av kommunikasjon som gjør denne læringsprosessen så spennende.

Vi er ulike personligheter med vår kunnskap, erfaring, verdisett og sårbarhet. Vi ser verden gjennom våre filtre som skaper vår virkelighetsforståelse. Hvordan vi ser på ulike fakta- og kunnskapselementer, er med å påvirke den realiteten vi lever i og som vi kommuniserer og deler informasjon i. Min realitet påvirkes også av min selvfølelse, mine relasjoner i nettverket jeg omgir meg med og min mentale og fysiske helse, bl.a. Min livstil dokumenteres i min andre blogg->

Når vi samtaler og kommenterer artikler, utspill og blogger i sosiale medier ønsker vi å bevege oss mot å realisere våre mål, hensikter og verdier. Hjernen fungerer som en magnet som tiltrekker seg den informasjon og "ting" vi ønsker oss. Vi tilstreber oss å gjøre om våre målsettinger til realiteter, og vi knytter kontakter til medmennesker som er like oss og som kan bidra sammen med oss til å skape mening og konsensus i samtaler og debatter. Slik er vi skrudd sammen.

Vi er forskjellige og ingen målgrupper er homogene. Våre beretninger om livet og hva vi tror på er forskjellige. Samlet sett bidrar vi sammen med å skape vår fremtid. Slik vil våre verdier, trosbekjennelser og holdninger påvirke vår måte å relatere oss til andre samtalepartnere, vår samlede atferd og hvordan vi tar inn over oss tilbakemeldinger for så så sende tilbakemeldinger tilbake. En slik 2-vegs dialog-dynamikk er spennende. Den kan også være krevende mentalt sett.

Det er mange gode utspill som har satt sine spor i sosiale medier:
- Enig i at uenighet er bra. Friksjon kan gi både selv- og samfunnsutvikling.
- Det er forskjellig innhold i disse begrepene - alle preget av hvordan vår virkelighet er skrudd sammen av verdier, fakta og erfaringer.
- Sårbarheten handler kanskje om evne til å akseptere både selv selv og andre.
- Er det ikke masse engasjement? Det er i alle fall ikke bortkastet som en del av miksen for å oppnå et mål.

Jeg har alltid vært opptatt av nyanser. Og jeg mener vi må være åpne for å legge ulike elementer inn i ulike begreper. Da er det en umulig oppgave å diskutere "hvem som har rett". For hvem er det egentlig som sitter på begrepsmakten og fasitsvaret? De ulike fagpersoner vinner troverdighet gjennom gode dialoger og gjennom å skape en god kontekst for refleksjon og praktisering av kompetanse og moral. Vi er mange som mener mye, men det blir på en måte feil når selvutnevnte eksperter i sosiale medier; kuratorer blokkerer samtalepartnere som utfordrer ekspertene på innhold og form. Vi kommuniserer med det utgangspunktet som er hva vårt mindsett er innstilt på.

3. Det sosiale mindsettet hvor vi erkjenner hverandre, samhandler og samtaler om felles nytte og målsettinger.

Sosiale medier handler om å skape en sosial kommunikasjonskultur. Da kan vi sammen skape endring og bidra til nytting læring sammen. I denne sosiale kommunikasjonskulturen er det åpenhet, gjennomsiktighet og det å kommunisere godt med alle dine strategiske målgrupper som gjelder. Vi trenger både å se og lytte til de ulike medmenneskene og personlighetene som utgjør målgruppene. Disse personlighetene har sin virkelighet skapt av verdier, faktakunnsskap og erfaring fra ulike relasjoner.  Samlet sett så har de holdninger og atferd som er lik og ulik vår egen. Og det er her åpenhet for nyanser og mangfold kommer inn i bildet. Vi må ikke se på ulike målgrupper som en ensartet masse, og kun velge dem som er enige med oss.

Vi liker best personligheter som er lik oss og som støtter vårt syn. Men skal vi lære, så trenger vi å få utfordret våre oppfatninger, verdier og kunnskap. Samhandling og aktiv lytting gjennom konstruktive dialoger bærer frukter. Vi kan delta og lære sammen med våre sosiale tilknytninger og relasjoner. Dette er en spennende prosess. Når vi er i stand til å lytte til ulike tilbakemeldinger, skape en positiv kontekst for alle tilbakemeldinger og akseptere ulike meninger. Ja da kan vi reflektere over eget virkelighetsbilde, verdier og holdninger. Resultatet en sosial form for læring. Dette representerer samlet sett det sosiale mindsettet. Et sosiale mindsett er ikke ute etter å "bekjempe spamming" (hva hver enkelt oppfatter som unødig informasjon iht hva hver enkelt ønsker å bruke tid på..). Netthets bør bekjempes, men ut over dette: Hvem har definisjonsmakten og den faglig troverdigheten til å bestemme fasiten?

I det sosiale mindsettet har vi anledning til å samtale om alle temaer og behandle utfordringer på en konstruktiv og samhandlende måte. Vi vinner mye på å være åpne om våre målsettinger, behov og forventninger. Vi blir samlet sett gode til å lære og delta i en form for crowdsourcing. Jo flere samtaler vi har med våre online-venner, jo større nettverk og flere relasjoner som kan representere en kritisk masse for verdifulle innsikter. Hvordan kan vi ellers komme oss videre og nå våre mål? Jeg sitter ikke på alle innsiktene. Gjør du?

Det er i denne settingen det blir feil at "noen" opptrer som fagperson med fasit. Vi kan delta i deling av mening og kunnskap og vi kan utfordre vårt verdisett og holdninger. Hvis summen av alle samtalene fører til positiv atferd og opplevelser i fremtiden? Ja - da er vi på rett spor. Vi kan optimalisere vår forretnings- og kommunikasjonsvirksomhet ved å samtale om alle viktige tema og utfordringer i sann tid og ha "radaren på" iht hva våre viktigste venner, relasjoner og strategiske målgrupper er opptatte av og samtaler om. Dette er en spennende dynamikk og absolutt nødvendig å øve på for å komme nærmere målet og ønsket om en god fremtid (innenfor de områder du definerer).

Jeg synes det skal være opp til hver enkelt å definere innholdet ( for deg) i begreper som spam og nyttig informasjon, kunnskapselementer og læring. Vi er forskjellige personligheter og vi er sårbare for å "trå feil" og vise oss fra vår beste side. Derfor foretrekker jeg samtaler på sak og ikke person. Jeg blir overrasket mange ganger av negative personkritikker som svar på meninger og ytringer man ikke liker. Slik kommunikasjon ønsker ikke jeg å bruke ressurser på.

4. Hvordan vårt mindsett og mindfullness bidrar til læring og god steming?

Hjernen vår styrer våre gener og oppfatninger. Våre ulike tankesett er satt sammen av hva vi tror på og våre holdninger til ulike temaer, saker og personer. De befester seg gjennom følelser av ulik art. På samme måte kan vi påvirke hjernevirksomheten ved å styre hva vi eksponerer den for. Vi blir hele tiden eksponert for ulike kommunikasjon gjennom forskjellige tradisjonelle og digitale medier. Vi omgir oss med ulike personligheter i ulike situasjoner og vi får opplevelser gjennom bevisste og ubevisste signaler.

Skal vi endre oppfatning eller nå våre mål, så trenger vi å spille på lag med hjernen. Vi må spille på lag med:
- begge hjernehalvdelene ved å tegne et hjernekart som viser vår kreative og rasjonelle hjerne.
- vi er programmert til å oppleve impulser gjennom våre to tvillinghjerner; den bevisste og den ubevisste hjerne.
- vi kan påvirke hvordan vi opplever alle inntrykk og kommunikasjon. Vi lar oss påvirke gjennom repetisjoner av forskjellig innhold i kommunikasjon.
- vi kan prosessere informasjon på en slik måte at ukjent kunnskap formes til kjent kompetanse og dermed påvirke våre holdninger og atferd i ulike situasjoner og overfor ulike tema og personligheter.
- mindfullness er en form for meditasjon hvor vi kan roe ned hjerne og introdusere nye og ukjente impulser. Slik kan vi indusere mentale programmer - for derigjennom å finne potensiale for nye opplevelser og læring.

Hva som er rett innhold i ulike begreper eller god stemning for samtaler, er alt i alt avhengig av vårt sosiale mindsett der og da. Da blir det en utfordring når noen kompetansepersoner hevder de sitter på fasiten eller deler ut hva som er feil eller rett handlemåte i ulike situasjoner. Det er bedre å bli positivt trigget av nyanser, refleksjoner og mangfold. Vi kan påvirke våre følelser i ulike situasjoner og dermed gi oss et godt utgangspunkt for konstruktive samtaler og nye spennende relasjoner i våre liv. Hvem vil vel ikke oppleve en slik kommunikasjonskultur?

Ha en strålende vår i solen:-)

torsdag 8. mars 2012

Kvinnedagen i 2012 - i ytringsfrihetens tegn. Hvordan kan sosiale medier bidra i de viktige debattene?

Mangfoldige ytringer i sosiale medier:
Det er 8.mars og kvinnedagen. I ulike artikler og bloggposter kan vi lese både om utfordringer for kvinnefrigjøring og potensiale med likestilling. Det er et mangfold av ytringer fra menn og kvinner.

Jeg er aktiv i sosiale medier og har i disse første morgentimene konsumert, kommentert, likt og delt ulike artikler og bloggposter. Jeg trives med mangfoldet. Det bidrar også til:

- kritisk refleksjon om hva likestilling av kvinner betyr og representerer for meg.
- en refleksjon som hjelper oss kvinner i demokratiet Norge til å se hvor godt vi har det.
- gi innbllikk i hvor kvinner i elite, ledelse og politikk står iht til likestilling og kvinnefrigjøring.
- se bakteppet bak demonstrasjonstogene 8.mars i Oslo - og meninger om dette bakteppet.
- se muligheter for alle menn der ute som - om det er mulig - å se kvinners egentlige potensiale.
- å finne noe matnyttig å fokusere på i konteksten med terrortiltale mot ABB, misfornøyde ofre fra 22.7 og sette ulike traumer fra 22.7 til side - for dem som trenger det.
- finne svar til det store spørsmålet: Er kvinnedagen 8.mars fortsatt viktig å markere i 2012?

Min likeverdige bakgrunn som jeg er stolt av og som er min bakgrunn for meninger:
Jeg er nær sagt vokst opp og utdannet med likestilling. Jeg er vant med å være:
- eneste jenta i klassen (NTH på 80-tallet)
- eneste jenta i markedsavdelingen i merkevarekonsern (90-tallet)
- eneste kvinnen i ledergruppen
- en av to jenter i elitegruppen til friidrettsklubben
- eldst i søskenflokken på 4
- startet min arbeidskarriære som 11-åring i en periode hvor alle i familien måtte bidra for å få mat på bordet og tak over hodet. Jeg er vant med å stå på og jobbe hardt for å få fordeler på lengre sikt.
- best i klassen og best i avdelingen.

Jeg har gjennom oppveksten og karriæren blitt vant med å møte likeverdige krav til innsats, muligheter på de områder jeg har engasjert meg i og belønning for suveren innsats. Jeg er vant med å stå på og jobbe hardt på den ene siden - og få belønning for suveren innsats på den andre siden. Om jeg har vært eneste jente eller en av 2 kvinner i en gruppe, så har jeg aldri tenkt eller trodd på noe annet enn at jeg har hatt likeverdige muligheter for bidrag og belønning. Jeg er ikke vant med å stå på noen barriærer eller måtte sloss for noen krav.

Mitt mindsett er innstillt på likevekt, likeverdighet og likestilling. Det er også slik jeg har vært mentor og leder for ulike kompetansepersoner og ledere. Jeg stiller samme krav og jeg belønner for lik innsats.

Vi kan alle bidra - om vi vil:
Her på bjerget bidrar jeg gjerne til at ungdom, studenter og andre unge voksne kan nå sine mål. Jeg har flere ganger inspirert ungdommen her i huset til å se fordelene ved stor innsats og det å være god. Jobber man hardt, så står mulighetene og resultatene i kø. Hun deltar i grupper som gjør det best i skoleaktivitetene og hun er kjempeflink med lekser og i alle aktivitetene hun deltar i. Og jeg står og heier på sidelinjen og bidrar gjerne der hun har behov for, og vil involvere meg i.

Jeg mener bestemt at vi alle kan utgjøre en forskjell og bidra på viktige områder i livet for dem vi omgås med og samarbeider med. Dette gjelder på alle områder i livet.

Det er også derfor jeg mer enn gjerne deltar i gode samtaler i og utenfor sosiale medier. Jeg oppdaterer meg gjerne på ny kunnskap og tar gjerne inn over meg andres meninger og ståsted. Dette er en spennende dynamikk. Jeg kan bare oppfordre alle til å engasjere seg i sosiale medier å tenke samhandling, gode samtaler, kunnskapsdeling og konstruktiv utvikling.

Det er greit å være uenig på sak. Utfordringene kommer i kjølvannet av at samtalepartnere går over til personkarakterestikker når man ser at man har ulike saksstandpunkt. Digitale nettkjerringer kan kanskje få oss på sporet, men holdningen må komme innenfra.

Jeg synes det er inspirerende og lærerikt å delta i ulike samtaler. Så kan jeg reflektere og lære av min "utilstrekkelighet" her i min boble. Så kan jeg siden dele kunnskapen med alle mine online-venner og sosiale nettverk. Jeg vil oppfordre mine lesere til å gjøre det samme - på alle dager og ikke bare 8.mars. Til slutt noen velvalgte ord fra en diktsamling jeg arvet fra min kjære morfar:


GJENTA (Aasmund Olavsson Vinje)

Ver ikki so modlaus, unge Gjenta, og tak ikke Livet hardt,
du tarv ikki lenge påå Guten venta: med eldande Auga bjart
kjem han vel til deg snart fevnande i ein Fart.

Det er so mykit du vilde gjera, og tungsamt det tykkjest gaa:
du vilde ei vurdande Kone vera og stella med Gutar smaa,
veksande Kjolen fraa hoppande Hesten paa.

Livet er rikt, i Rosur det ringast, du ser mot eit draumfyllt Land:
men Hjartat maa roleg i Bringa tvingast med heile sin Ungdomsbrand,
tigjande, um det fann den, som det varmast vann.

Livet og Haapet kann aldri ljuga, naar det er av rette Gjerd:
um Draumen med Svevnen for Sol maa fljuga, du Tankar i Dagen fær,
smilande daa du lær, hugsande Draumen kjær.

Skulde du Lysti og Leiken tapa med Ungdomsblomen fraa Kinn;
for Verdi du kann deg ein Himil skapa: du meire og meire vinn,
berre deg sjølv du finn, betre enn Guten din.

onsdag 15. februar 2012

Er du rede til å delta aktivt i den delingskulturen som finner sted i sosiale medier? Noen refleksjoner omkring 2-vegs symmetrisk samtalekunst.

Det er uke 7 i 2012 og vi har akkurat lagt bak oss Valentinerdagen. Ukene flyr og snart er det duket for vinterferie for de mange. Jeg lever under mottoet "ferie er feigt", så jeg har viktigere ting fore. Jeg er, som mine online venner og følgere har sett og forstått, aktiv i og utenfor sosiale medier. Det er kjempespennende å videreforedle vennskap og relasjoner jeg har etablert meg i sosiale medier off-line.

Jeg lærer mye i all denne mediebruken og i det å samtale i 1-1-samtaler.  En-til-en samtaler over en kopp kaffe er egentlig det mest virkningsfulle mediet når man skal utvikle ny kunnskap, relasjoner eller rett og slett utfordre og endre holdninger og handlinger. Jeg synes denne dynamikken er spennende. I denne bloggposten vil jeg derfor drøfte det sosiale og personlige potensialet i delingskulturen i sosiale medier. Med det mener jeg å se litt på hva som ligger i delingskulturen i forbindelse med å kunne forholde seg til og delta i engasjerende og utviklende samtaler om saker som engasjerer oss, og som støtter oss i å nå våre mål.

Jeg har de siste ukene deltatt i ulike samtaler i og utenfor den digitale arenaen. Jeg har forsøkt å forstå hvordan man best kan bidra og være en god samtaleparnter i å støtte, utvikle og bygge trygghet iht å nå mine samtalepartneres mål. Jeg vil derfor fokusere på:

Hva kan være gode sosiale egenskaper for kompetansepersoner og ledere i den digitale økonomien?

Det er 6 ulike perspektiver jeg ønsker å drøfte i denne sammenhengen:

1. Hvordan kan vi øke våre bevissthet om oss selv, våre muligheter og begrensinger. Hvorfor er dette så viktig?

Sosiale medier er et spennende medium med stort potensiale. Vi er stadig flere som ønsker å bidra i engasjerte samtaler. Til det trenger vi å forstå delingskultur. Det kan da være et godt forslag å starte med seg selv. Vi utvikler profiler og vi ønsker å profilere oss på best mulig måte i sosiale medier. Vi ønsker å vise vår identitet og vår tilknytning til ulike grupper. Dette skaper god selvfølelse.

Gjennom samtaler og 2-vegs dialog kan vi ikke bare bli bedre kjent med oss selv, men også med våre likesinnede og formidle informasjon om oss selv på ulike måter. Vi er forskjellige personligheter og vi forstår verden ut i fra hvordan våre verdier, mentale bilder og referanser er sammensatt. Det er også spennende å bli kjent med andre medmennesker;personligheter, verdensbilder og perspektiver. Slike samtaler gir oss muligheter for å sammenlikne oss med våre "signifikante andre" og skape homososiale identiteter.  Dette er motiverende. Vi tiltrekker oss personer som har verdier, verdensbilder og som er "skrudd sammen" som oss selv. Gode samtaler skaper gode relasjoner, forståelse og skaper trygghet. Å få tilhørere, lyttere og likes i sosiale medier er en god måte å bygge vår personlige identitet og merkevare.

2. Kunsten å stille gode spørsmål og høre godt etter er kritisk for å oppnå suksess. Det gjør oss i stand til å tiltrekke oss de kompetente personlighetene vi ønsker å knytte oss nærmere til.

Digitale nettsamfun i dagens internettteknologi kan gi oss svar på alle våre spørsmål. Vi kommer i kontakt med kompetansepersoner og ledere vi både kjenner og ikke kjenner fra før. Vi kan stille spørsmål og få råd, referanser og anbefalinger av alle sorter. Digitale nettsamfunn er sosiale i den forstand at det gir oss personlige verdier når vi knytter til oss kompetansepersonligheter samtidig som vi holder den gode dialogen i gang. Dette er et kraftfullt verktøy. Gode tilknytninger kan resultere i gode relasjoner og gir oss en opplevelse av å tilhøre en gruppe eller et samfunn. Dette igjen gir personlige verdiopplevelser og ivaretar vår usikkerhet og sårbarhet på en god måte. Det gjelder bare å finne de gode samtalepartnerne.

Gode samtalepartnere stiller gode spørsmål med det formålet å forstå deg som person, din virkelighet, dine referanser og perspektiver og hva som skaper utrygghet hos deg. Det er lett å være enig og forstå sympati, men å tørre å stille spørsmål om ulike elementer av en utfordring og behov er en kunst. I sosiale medier kan vi samtale 1-1 eller i en gruppe. Når vi samtidig tar vare på hverandre, bygger hverandre opp ved å gi erkjennelse, så skaper vi god symmetri og en plattform for å dele kunnskap og utvikle oss sammen. Vi kan styre utviklingen av en samtale meg gode spørsmål - åpne, positive og med muligheter for ulike utfall. Vi skal ikke stille spørsmål for å kontrollere, være enig/uenig eller få mulighet til å manipulere ved å fortelle samtalepartneren vår hvordan vedkommende skal tenke og reflektere. Dette siste er en form for asymmetri som skaper dårlig stemning. Dette er ikke et utgangspunkt for utvikling og kunnskapsdeling. Når samtaler også kan ende opp i personkarakterestikker fordi man ikke forstår eller vil vite, så er det like greit å avslutte samtalen.

3. Hvordan empatisk lytting representerer fundamentet for forståelse, vekst og utvikling.

Når vi snakker om å ta i bruk empatien i vår måte å samtale på, så snakker vi om muligheter til å forstå samtalepartneren vår fullt og helt. Vi ønsker å forstå samtalepartneren med vedkommenes verdisystem, den fulle virkelighet vedkommende lever i og med vedkommendes følelser og intelektuelle kapital og forståelse for temaer. Her trenger vi å kunne stille gode spørsmål - som en del av bildet - men det viktigste er å ta i bruke hele oss når vi skal forstå. Å ta i bruk hele oss betyr å høre hva samtalepartneren vår sier med våre ører, hode og hjertet. Vi trenger å være åpne for nye perspektiver, meninger, atferd og alt av følelser (både irrasjonelle og rasjonelle). Det er viktig at vi fortolker signaler og svar på en konstruktiv måte. Vi er konstruktive når vi tar i bruk begge hjernehalvdeler (se tidligere bloggposter) og er åpne for alle mulige perspektiver og svar. Først da kan vi forstå personligheten vi samtaler med fullt og helt i dybden.

Ekspertene roper et varsku. Vår evne til empati står i fare med utstrakt bruk av internett og digitale plattformer. Det er lett å sende meldinger, spørsmål og svar uten å tenke på hvordan mottakere oppfatter budskapet med hode, hjertet og følelser. Vi trenger derfor en pause fra nettet i noen tilfeller og fortsette samtalene i 1-1 eller 1- gruppe-samtaler. Når vi stiller våre spørsmål, skal vi skape forståelse og grobunn for å dele kunnskap, meninger, perspektiver og signaler i ulike kontekster. Ulike personligheter har gjerne ulike verdier, følelser og trygghetssoner. Når vi snakker om støtte samtaler skal vi skape trygghet og potensial for muligheter og utvikling. Det er spennende å reflektere over tilbakemeldinger på en slik måte at for oss;meg ny ukjent kunnskap kan omvandles til kjent kompetanse, med de muligheter for nye handlingsstrategier som dette representerer. Dette er god symmetri.

Det blir helt motsatt effekt om vi hører for å finnne ut hvor vi skal sette inn neste argument for å få gjennom vår sak. Sympati er en erkjennelse som kan benyttes til å manipulere like mye som å finnne gode handlingsstrategier. Vi trenger å forholde oss til hvilken opplevelser samtalepartneren vår får når vi kommuniserer. Noen liker å bli fortalt om hvordan de skal tenke og handle. Noen trives med en slik a-symmetrisk samtalemåte. Vi har ulikt utgangspunkt og vi har ulike behov for hjelp.

Vi mennesker er rasjonelle i vårt eget verdensbilde (jmf terrorsaken 22.7) og noen ganger trenger vi hjelp av våre samtalepartnere til å bli rasjonelle i vår egen irrasjonalitet. Dette er krevende arbeid for samtalepartnere som krever kompetanse, personlighet og kapasitet (mental kapasitet og bruk av begge hjernehalvdeler). Vi har en unik mulighet til å lære om igjen og om igjen når vi samtaler med ulike samtalepartnere i ulike profesjoner i og utenfor sosiale medier. Det er viktig å opprettholde den symmetriske samtalekunsten. Slik kan vi øke vår mentale og relasjonelle kapasitet til et større mulighetsfundament i våre liv.

4. Hvordan skaper vi meningsfulle samtaler?

Konversasjoner er de interaksjoner vi har med andre personligheter i gruppen eller samfunnet. Vi mennesker er sosiale vesener og vi lever i sameksistens med andre medmennesker. Kunnskap og erfaring får først verdi når vi samtaler om kunnskapselementer og opplevelser i samtaler. Slik skaper vi vår identitet fra å ha en profil til å skape gode opplevelser om vår personlighet i samtaler med andre kompetansepersoner og ledere. Relasjoner og nettverk fungerer som fundament for utvikling. Om vi kan kunsten og samtale, kan vi skape ulike relasjoner med kompetansepersoner vi kjenner og ikke kjenner fra før. Dette er inspirerende og det gir oss mulighetenes marked.

Sosiale medier er ikke sosiale uten mennesker med ulike profiler som har 2-vegs dialog om ulike temaer. Vi deler vår status, referanser, profiler og engasjement i ulike saker. Vi liker, kommenterer, retweeter, blogger og lager innlegg. Vi deler av oss selv og våre meninger. Vi deler sammen med andre. Samlet sett etablerer vi kunnskap og mening. Den viktigste bindingen i denne delingskulturen er den gjensidige harmonien, tilliten og verdien vi opplever i samtalene. Vi lenker oss til personer som har verdier og opplevelser som vi har selv. Vi er homososiale i det vi liker best personligheter som er like oss selv. Vi kommuniserer beste med dem som deler vårt verdisett, følelser, opplevelser og perspektiver. Det er utfordrende å kommunisere med og forstå det motsatte.

5. Hvordan kan vi reflektere oss til ny kunnskap gjennom gode og støttende samtaler? Hva er ditt "etterlatte inntrykk" i sosiale medier?

Å kunne forholde seg til ulike perspektiver, personligheter og ulike kontekster gir grunnlag for utvikling av kunnskap og forståelse. Vår oppførsel, hva vi formidler, retorikken vi bruker osv skaper et "etterlatt inntrykk" hos dem vi samtaler med. Denne identiteten er viktig å ivareta - at den oppleves positiv og som om den passer inn i gruppa og nettsamfunnet. Vi deltar samtidig i en læreprosess hvor samhandling og gruppetilhørigheten fører til personlig utvikling. Når vi samtaler og tar vare på alles erfaringer og opplevelser, kan vi reflektere og utvikle ukjent kunnskap til kjent kunnskap.  Vi samtaler, reflekterer og formidler inntrykk. Slik kan vi samtidig knytte oss til et mangfold av personligheter i ulike kontekster og forstå nyanser av perspektiver. Slik forståelse skaper grobunn for kreativitet og innovasjon.

I det moderne kunnskapssamfunnet trenger vi å kunne kommunisere og agere i stadig mer komplekse omgivelser og kontekster. Vi som er opptatte av utvikling og vekst, må sammen ta et ansvar for å skape en kontekst for kontinuerlige og tillitsfulle støttende samtaler. Dette er en dypere form for kommunikasjon hvor tanker, følelser, motiver, virkeligheter og mentale kart skaper innholdet i samtalene. Gjennom refleksjon i samtaler kan vi ta inn over oss ny kunnskap, omforme ny kunnskap til kjent kompetanse. Vi kan kun oppnå en dypere forståelser og refleksjon gjennom empatisk lytting og engasjert konversasjon med våre "signifikante" andre tilfeldig tilstede i de ulike nettsamfunn og kommunikasjonsplattformer. Et slikt mangfold av tilknytninger og relasjoner har stor verdi. Og så er det kjempeinspirerende å lære nye ferdigheter og bygge opp kompetansen på denne måten. Samlet sett blir alle våre on-line samtaleparntere et stort nettverk og verdifull kritisk masse når vi ønsker å nå våre definerte mål. Jeg har mine mål med samtalene. Hva er dine?

6. Sosial merkevarebygging med å ta i bruk ny teknologi i utviklingsprosesser.

Når vi skal kommunisere våre budkap om våre produkter og tjenester, er det viktig at vi tar inn over oss den sosiale konteksten som våre budskap skal formes i. Kjernen for suksess er å skape gode samtaler som engasjerer målgruppen. Målgruppen av sentrale aktører er personligheter med følelser, verdisystem, motivasjon, ulike mentale verdisett og kunnskap. Kontekstene blir stadig mer komplekse og vi må sette alle kluter til for å skape gode settinger og sosiale tilknytninger. Vårt budskap har en relasjonell verdi i det budskapet blir forstått i relasjon - i samtale - med våre signifikante andre. Teknologien gir mulihgeter for 2-vegs dialog. Vi må se til at denne blir symmetrisk og derfor må den næres gjennom dagen og uken.

Samtalene påvirker målgruppen og dens personligheter. Vi må kjenne til hva som trekker ulike personer til vårt produkt eller tjeneste. Vi må se på mangfoldet som et potensiale og ta utfordringen gjennom å kommunisere ulike aspekter av budskapet på ulike måter i ulike kommunikasjons-plattformer. Alle personer liker å utrykke seg og det er samtalene som er limet som holder målgruppen samlet. Ulike personer tiltrekker seg ulike budskap på ulike måter. Sentrale strategiske aktører opererer i ulike medier og prosesserer informasjon på ulike måter (jmfr tidligere bloggposter).

 Personer har ulike utrykk og ulike nivå for engasjement. Vi vet at av de alle som er i sosiale nettsamfunn er det knapt 30 - 40 % som lar seg engasjere på ulike måter. Om vi er med på å skape gruppetilhørighet, god selvfølelse og en mulighet for å utrykke sin mening og profil, ja så bygger vi sterke relasjoner mellom målgruppen og vårt produkt; vår tjeneste.

Dette betyr også at vi må se på en mix av kanaler i digitale og analoge medier, samtidig som vi formidler vårt budskap og legger opp til gode samtaler . Dette er et komplekst bilde og det krever fokus på hensiktsmessig bruk av teknologi og kommunikasjonsressurser for å lykkes med kommunikasjon og kampanjer. En viktig start er å starte med en forankring av verdi, forståelse, strategi og kommunikasjonsaktiviteter for å lykkes med dette. En kontinuerlig oppdatering og kompetanseheving i kunsten å holde den gode samtale er heller ikke av veien.

Lykke til med samtalene!

lørdag 21. januar 2012

Suongirs blogg: Coca - Cola tilpasser sin markedsføringsstrategi f...

Suongirs blogg: Coca - Cola tilpasser sin markedsføringsstrategi f...: Medielandskapet har endret seg mye de seneste årene, store merkevarer begynner nå å se realiteten av dette og melder nå overgang fra tradisj...

Denne må dere få med dere. Se gjennom videoene og oppdag en helt ny verden:-)

fredag 13. januar 2012

Digitalt Ukeslutt: Godt nytt år 2012 i sosiale medier!! Det har vært et spennende år i sosiale medier å se tilbake på. Hva nå?

Riktig godt nytt år 2012 til alle mine lesere og on-line-venner. Jeg har rustet meg for et fortsatt spennende år i sosiale medier. Føst noen refleksjoner på en fredag den 13.de:
*1: Hvilket år 2011 har vært i det nye digitale medielandskapet.
*2: Viktige erfaringer og refleksjoner å ta med seg videre for 2012.
*3: Strategien bak Digitale Ukeslutt og hvordan jeg skal fortsette å formidle nyttig kunnskap fra master-prosjektet:-D

1. Hvilket år 2011 det har vært i det nye digitale medielandskapet.

Vi mennesker lever i sameksistens med våre signifikante andre medmennesker, grupper og lokalsamfunn. De mest inspirerende og dyktige virksomheter og kompetansepersoner er dem som er vennlige. Deres utstrakte vennlighet har de i form av at de har venner, relasjoner, sosiale tilknytninger og forretningsforbindelser på kryss og tvers i ulike sosiale nettsamfunn og nettverk off-line. De tar gjerne et nettverksmøte over en kopp kaffe for å se "om vi har felles interesser" og for å diskutere kompetanse, personlighet og kapasitet. Dette med potensiale for å ta disse elementene i bruk i virksomheter som er opptatte av sitt positive omdømme

Vi er mange som setter pris på gode samtaler med "signifikante andre medmennesker" vi ikke kjenner fra før i samtaler om temaer som engasjerer oss. Mangfold og yttringsfrihet er spennende. I sosiale medier kan vi knytte til oss ulike relasjoner og venner. Våer tilhørere og følgere endrer seg i antall, alt etter hvor mye engasjement og ressurser hver enkelt prioriterer og bruke i engasjementet. De beste samtalene er 2-vegs dialoger hvor hver enkelt samtaleparner er likeverdig.

Gjennom 2011 har jeg deltatt i utallige samtaler om saker som engasjerer og som fortsatt er på agendaen. Dette er netthets, digitale nabokjerringer, form og innhold på kommentarer, blogger og samtaler på Twitter og ulike politiske saker. 22.7 satte en støkk i oss alle. Og mange av oss kunne samtale oss gjennom sorgen og sjokket vi opplevde i kjølvannet av terrorhandlingene. Jeg har hatt stor aktivitet i sosiale medier. Noe følgende oversikt skulle dokumentere i status pr. 13.1.2012:

* 2297 venner på Facebook. Jeg poster innspill, oppdateringer, bloggposter og artikler hver dag. Venner kommer og går. Og jeg får stadig flere henvendelser om vennskap og aktivitet. Jeg deltar i et 10-tals grupper med ulike innspill. Disse samtalene og denne feeden blir stadig mer spennende.

* 1467 followers på Twitter. 2745 tweets og listet på ulike grupper. Følgerne er mangfoldige og vi samtaler om dagsaktuelle saker og politikk. Ulike aktører bidrar i varierende grad. Fortsatt er dette medie en informasjon-ut-kanal for sentrale kommunale og politiske kanaler og departement. Det er synd at de ikke engasjerer seg mer i samtalen og ser at "vi" alle må gjøre oss fortjent til tilliten og legitimiteten.

* 639 connections på Linkedin. Deltagelse i 34 grupper i varierende grad. Jeg samtaler om ulike tema og tar gjerne et nettverksmøte off-line for å finne ut om alt det spennende som skjer i ulike virksomheter og for ulike kompetansepersoner.

* Blogg 1 om digitale strategier (denne bloggen): Jeg har i 2011 skrevet 34 innlegg og diskutert disse på Twitter, Linkedin, Facebook, e-mail og i nettverksmøter. Har skapt interessante møter og sosiale tilknytninger. De 5 mest populære bloggpostene viser et godt bilde av hva sentrale kompetansepersoner var opptatte av i 2011:
- Det retoriske perspektivet i strategisk virksomhetskommunikasjon med viktige intersser og målgrupper. Vi fikk se hvordan retorikken fikk en sentral rolle i alle viktige taler og minnestunder i forbindelse med sorgprosessen i etterkant av terrorhandlingene 22.7. Vi var flere som benyttet sosiale medier i dette sorgarbeidet.
- Strategisk kommunikasjon gjennom sosiale medier: Hvordan målrettet kommunikasjon kan bidra til å endre holdninger, handlinger og følelser i ulike saker. Vi ser nå hvordan skremselskommunikasjon skal bidra til å få folk til å slutte å røyke eller å slutte å drikke på byen kl 0200. Vi har også vært gjennom en høst mes smørkrise, på den ene siden, og kommunikasjon med snakkende kuer, på den andre siden. Sosiale medier kompletterer de mer tradisjonelle mediene i det nye digitale medielandskapet.
- Hva ligger i konseptet en god relasjon? Og hvordan kan vi trives i sosiale medier? Diskusjoner om netthets og "uvettig" bruk av kommentarfelt i nettaviser og på blogger var tema allerede i januar 2011. Selv påtok jeg meg rollen som digital nabokjerring i flere "heftige" samtaler på Twitter og fikk skyt for dette av "elite-samtalepartnere". Jeg fortsetter gjerne å påta meg denne rollen.
- Proaktiv kommunikasjon i sosiale medier for den lærende organisasjon. Har din virksomhet god nok oversikt? Her har jeg latt meg inspirere av diskusjonene i kjølvannet av 22.7. Proaktiv innebærer også å være i forkant av katastrofer og kriser. Slik at "utfordinger" ikke utvikler seg til krisetistander og katastrofer.  Det har vært utallige samtaler og opphetete debatter om hva PST og Politiet burde vite og "ha på sin radar" for derigjennom å kunne hindre terroren 22.7. Det må vær forferdelig for pårørende og skadde å være vitne til denne debatten. Jeg vil gjerne "bidra til å spille en nyttig rolle" i å utvikle kunnskap i mitt master-prosjekt.
- Kunnskapsutvikling gjennom nye digitale medier. Den sosiale konstruksjonen om kunnskapsutvikling er i denne bloggsfæren satt sammen av elementene
** det sosiale aspektet
** kommunikasjon gjennom 2-vegs dialog. I hovedsak symmetrisk (likeverdig)
** relasjonsbygging med strategiske aktører
** hvordan utvikle ny intellektuell kapital. Jeg snakker mye om hvordan vår hjerne fungerer og utvikler seg i takt med utviklingen av internett og sosiale medier. Jeg bruker tankekart som metode i min innsamling av nyttig kunnskap og utvikling av "intelligens" ifb mitt master-prosjekt.
** hvordan utvikle et positivt omdømme. Mange virksomheter og kompetansepersoner er og vil måtte være opptatte av dette elementet

* Blogg 2 om sunn og aktiv livsstil (http://living45something.blogspot.com). Jeg har trent hardt og spist sundt - strukturert - siden ungdomskolen. Jeg vil gjerne dele av mide erfaringer og samtidig være "resultatet av min egen medisin". Dette har resultert i 15 innlegg høsten 2011. De 3 mest leste bloggpostene er:
- Mitt bidrag til Ungdommen: Helhetlig tilnærming til god livskvalitet sån fysisk og mentalt.
- Hvordan ha en sunn livsstil som også bearbeider vonde minner og traumatiske opplevelser?
- Godt nytt 2012 med fysisk trening, mer aktivitet og sunnere kosthold. Hvordan holder vi "koken"?


2. Viktige erfaringer og refleksjoner å ta med seg videre for 2012.

Det viktigste å ta med seg er erfaringene og se på hvordan vi kan tilpasse oss vår måte å kommunisere med våre "signifikante andre, tilfeldig tilstede" i samtalene vi er i der og da. Jeg vil fortsette å ha fokus på hvordan jeg om min virksomhet kan utnytte potensialet i sosiale medier inn i den digitale økonomien. Det vil fortsatt være viktig å ha følere ute for å finne formen.

Charles Darwin har uttalt:" It's not the strongest species that survives, nor the most intelligent that survives. It is the one that is most adaptable to change". Sitat fra boken "The end of Business as Usual", Brian Solis (2011). Det ulimate målet må være å ta i bruk ulike digitale medier og sosiale nettsamfunn for å holde samtalen om din kompetanse og forretning "i gang";"varm". Vi som er opptatte av god dialog (2-vegs symmetrisk), god stemning og fokus på å nå mål. Vi fokuserer gjerne på konversasjoner om posisjoneringsstrategier og produkt;tjeneste portefølje, muligheter for å dele av vår kunnskap og se det positive i å skrive blogger og mikroblogger (Twitter) i stedet for å sende informasjon og ha pressekonferanser. Vi er proaktive iht å sende og ta imot signaler som er gjenstand for god tilbakemelding på ulike henvendelser, spørsmål og utfordringer i omgivelsene. Vi trives med å knytte sosiale relasjoner samtidig som vi integrerer god nok informasjon i samtalene. Dette er en del av dagligtalen i vår virksomhet.

De mest suksessfulle virksomheter og vennlige kompetanse personer bruker i all hovedsak:
- Facebook
- Linkedin
- Twitter
- YouTube
- Blogger
- i kombinasjon med e-mail og mobile apper og sms. Dette gjør at vi får et eksponesiell utvikling av samtaler om vår kompetanse og virksomhet. 1+1 blir gjerne til 10 eller mer.

Det digitale sosiale har engelsk som fagspråk. Her gjelder begrepene som kommentarer, knytte sosiale relasjoner og retweete. Det vil alltid være viktig å få din on-line stemme til å ressonere med on-line stemmene til de sentrale aktørene og kompetansepersonene du ønsker samtaler med. Kunsten å samtale og være en aktiv lytter kan godt vise seg å være vanskelig å tilpasse seg. En god start er å tenke på de 5HV: hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan og når.

Det er ikke til å unngå at vi må prioritere og allokere ressurser til å holde konversasjonen konstruktiv og i gang for vår virksomhet og vårt tilbud. Det er mange måter å gjøre dette på, og den oppgaven blir løst på mange måter i ulike virksomheter. Alle har et forhold til hvordan man skal svare på henvendelser og spørsmål. Det samme med hvordan og hvor ofte det kan være lurt å komme med innspill og initiativ. Jeg har selv god erfaring med hvordan følgere og venner kommer og går. De gjør dette i sammenheng med ditt eget engasjement og inspirerende saklighet i samtalene som "engasjerer oss". Legg til litt Pathos ( gode følelser og opplevelser) og du finner inspirasjon til å fortsette å samhandle med dine "signifikante andre", og de med deg. 2-vegs gjensidig tillit og legitimitet er det som gjelder i de fleste tilfellende. Og vi vet alle at tilliten er som fortjenst.

Av de mange rapporter som har kommet fra statusoppdateringer og i bloggposter som jeffbullas.com og Mindjumpers Blogg er:
- bruk til på å formulere deg slik at du oppnår det du ønsker og et positivt "samlet etterlatt inntrykk" (som vi også kan oversette til omdømme og personlighet).
- hold fokus på hva du og din virksomhet kan bidra med for deres "signifikante" strategiske aktører. Det er den opplevde verdien som styrer resultatene av innsatsen.
- det finnes stadig nye måter å multitaske på for å holde seg oppdatert og virke "hands on". Mobile alternativer hvor vi også tar i bruk tiden til og fra jobb, trening og kjøring av barn. Men et varsko her: Slik jeg har formulert det i tidligere bloggposter: For mye multitasking kan virke stressende, og dermed mot sin hensikt.

Det kan være mange feller å gå i når man engasjeres i sosiale medier. Noen ganger kan det også være slik at impulskontrollen svikter. Vi må derfor se på oss selv som medmennesker som gjør feil. Det er i dette tilfellet derfor viktig å evnt "rette opp inntrykket" når man i ettertid angrer på noen uttalelser. Dette med netthets er uvelkomment uansett. Jeg synes også det er en god strategi å spille med åpne kort og være åpen om sin identitet når mang engasjerer seg i nettsamtaler om politiske saker, f.eks.

Siden det er gode opplevelser som styrer debattene og de vennene du får (som fortjent) er det viktig å
- bestemme seg for hvordan man ønsker at inntrykket (av deg og din virksomhet) skal være etter samtalene
- unngå å bli for personlig iht hva slags sladder man deltar i ( om sjefen og kolleganen, vennene..?)
- hvilke bilder som forblir på nettet: "what happends in Vegas, stays at Google". Fra aktiviteter og evnt. flatfyll..
- samtale om personlige relasjoner og opplevelser i samtaler med venner, familie, kollegaer og grupper av negativ art. Hvor lurt var det å si dette:............, på denne måten?
- hva man spiser til frokost og middag - hvor interessant er det?
- ulike kropps funksjoner og hva som ikke fungerer..
- om ditt bidrag i samtalene gjør deg ukonfortabel, så la være!!

Selv er jeg opptatt med å tenke gjennom hva slags informasjon og innhold jeg skal bry den enkelte aktør med. Jeg kommenterer og twitrer om det jeg tror flertallet er interessert i. Spesielt er det spennende på  Twitter å diksuterer bloggposter og avisinnlegg. Man vet aldri hvordan prosessen drives videre og hva den enkelte egentlig reagerer på. osv. Uansett er jeg ekstremt opptatt av "etterlatt inntrykk" og personlighet i samtalene. Jeg velger å allokere ressurser for å se hvordan sosiale medier kan fungere som et stort potensiale i en samlet media-mix for jeg jeg ønsker å kommunisere for meg som oppdatert kompetanse og min virksomhet.


3. Strategien bak Digitale Ukeslutt og hvordan jeg skal fortsette å formidle nyttig kunnskap fra master-prosjektet:-D

Denne bloggen har fungert som et talerør fra mitt master-prosjekt. Den vil fortsatt være det, men i en helt annen form. Jeg er aktiv i sosiale medier og vil oppdatere leserne og mine on-line venner jevnlig om hva som er siste nytt og status hva angår god kommunikasjon og relasjonsbygging i sosiale medier. Jeg ønsker å bidra i viktige samtaler, men vil også gjerne bidra til å profilere andre kompetansepersoner, studenter, skoleungdom og nye virksomheter jeg tror på.

Jeg er så heldig at jeg får mange henvendelser i kjølvannet av mitt engasjement. Det er virkelig inspirerende. Jeg ønsker å dele denne inspirasjonen, og vil derfor servere Digitale Ukeslutt sånn jevnlig. Jeg ønsker å bidra til løsning i viktige saker og vil i enkelttilfeller være konkret på sak i mine bloggposter. Som alltid så spiller jeg med åpne kort, og jeg vil ikke legge skjul på mitt standpunkt. Det er viktig å gjøre uansett forankring, tror jeg. Så får vi se:-D

Jeg samler alle innspill og læringspunkter. Dette fordi jeg er overbevist om at jeg får god bruk for erfaringene ved neste korsveg. Du må gjerne komme med innspill til saker og spørsmål jeg skal omtale i bloggpostene. Sammen finner vi ut av det og sammen blir vi bare bedre på å kommunisere. Ja, og så elsker jeg den gode samtalen over en kopp kaffe. Jeg går ikke av veien for inspirerende nettverksmøter, om det er noe jeg kan bidra med. Det borger for et godt nytt digitalt 2012. Velkommen i prosessen:-D

onsdag 2. november 2011

Effektiv og fremtidsrettet kommunikasjon gjennom sosiale medier for virksomheter som vil nå sine mål.

Hvordan finne en inspirerende problemstilling til master-of-managementprosjektet i PR-ledelse og Strategisk kommunikasjon (Handelshøyskolen BI 2011):
Hvordan kan kommunikasjon og relasjonsbygging i sosiale medier bidra til å gi virksomheten den legitimiteten den trenger i markedet? Og hvor viktig er denne tilliten til å kunne være i forkant av potensielle konflikter slik at viktige saker og utfordrende situasjoner blir løst før de kommer i offentlighetens lys? Det er mange spørsmålstillinger å velge i når jeg skal definere problemstillingen i mitt master-of-management-prosjekt. Jeg vil gjerne velge en problemstilling som flere virksomheter vil ha nytte av å lese om.

Det handler om å bygge en fremtidsrettet kollektiv intellektuell kapital i virksomheten hvor jeg jobber som senior kommunikasjonssjef. Dette er et kjempeinspirerende område å arbeide med. Jeg har studert fenomenene kommunikasjon i det nye digitale medielandskapet, bruk av web 2.0 til kommunikasjon og samtidig nettverksbygging og god og effektiv kommunikasjon for virksomheter som er opptatte av, ikke bare et godt omdømme, men også å nå alle sine mål.

Etter ett år og 33 spennende bloggposter vi har diskuter på Twitter, Facebook og Linkedin, så bobler jeg over av kunnskap jeg ønsker å dele videre med mine lesere, venner, followers og connections. Jeg har nå drøyt 3 uker på å formulere en god prosjektrapport som tilfredstiller kravene til akademia innenfor PR-ledelse og Strategisk kommunikasjon. Som sivilingeniør innenfor Industriell Økonomi og Teknologiledelse har jeg jobbet mye med å ta i bruk ny teknologi og kompetanse i endringsprosesser. Det var derfor klart på forhånd hva jeg skulle skrive master-of-management-prosjekt om, som jo er 60% av eksamen: Fremsynte kommunikasjonsprosesser gjennom sosiale medier for virksomheter som ønsker å tiltrekke seg tillit og hensiktsmessige relasjoner til strategiske samarbeidspartnere.

Selve master-of-management-prosjektet består av 6 likeverdige elementer som danner helheten:
Jeg har latt meg inspirere av å bruke begge hjernehalvdeler i studier og problemløsning. Alle notater fra fagbøker, fagartikler, web-artikler, bloggposter og ulike wikipedia- og google-scholar-søk har jeg sortert og prioritert i tankekart. Jeg kommer tilbake til denne teknikken når jeg kort skal beskrive de 6 deler prosjektrapporten min vil bestå av, i tillegg til de formelle innledning, sammendrag, diskusjoner og konklusjoner osv. Jeg har vært åpen om alle fagområdene og blogget meg gjennom problemstillingene. Sålangt er mine digitale spor:
- 2073 venner på Facebook. Mange interessante innlegg på denne feeden. Venner kommer og går.
- 1424 followers på Twitter. Vi samtaler om saker som engasjerer oss som er tilstede.
- 550 connections på Linkedin. Jeg utvider kapasiteten til 1-1-møter for å finne den spennende jobben hvor jeg kan ta i bruk min samlede oppdaterte kompetanse på kommunikasjon, merkevarebygging og bruk av ny teknologi i endringsprosesser.
- Blogg: Digitalstrategi med 3700 sidevisninger på 33 bloggposter. Blogging om utvikling av kunnskap i master-of-management-prosjektet.
- Blogg:Living45something med 800 sidevisninger på 12 bloggposter. Livstilsblogg. Høy intellektuell kapasitet støttes best av en livstil basert på trening, aktivitet, sosialt liv og sundt kosthold.
- Jeg følger blogger og web-artikler fra ulike fagmiljøer internasjonalt.

Master-of-managementprosjektets 6 ulike deler med kunnskapselementer som er sortert i form av tankekart. Jeg minner om at dette er et akademisk prosjekt hvor jeg skal gi råd om inspirerende akademiske fenomener.  Fokuset mitt er på PR-ledelse og Strategisk kommunikasjon gjennom sosiale medier for virksomheter:

1. Helhetlig og humanistisk dynamikk knyttet til utvikling av kognitive prosesser og intellektuell kapital i virksomheter som vil nå sine mål. Slik har jeg systematisert og prioritert fokusområder, gode råd og kunnskap fra ulike forskningskilder. Litteratursøk, -kilder og bruk av forskning og egenerfaring. Engasjementet er strukturert i tankekart hvor jeg aktivt har tatt venstre og høyre hjernehalvdeler i bruk. Utvikling av intellektuell kapital er et spennende fagområde!!

2. Åpen og aktiv kommunikasjon som knytter kontakter til strategiske aktører og målgrupper. Jeg ser på kommunikasjonsrådgiving som en moderne kunst-art. Viser her til generelle kommunikasjonsmodeller som skal justeres og brukes i beskrivelse av anbefalt kommunikasjon i sosiale medier.

3. En beskrivelse av omgivelsene; nettverkssamfunnet til virksomheten. Omgivelsene utgjør den sosiale og kollektive kapasitet som sammen representerer et stort potensiale til å bygge en plattform av tillit og legitimitet. Det er viktig å se i dette perspektivet: Det er personligheter som kommuniserer, ikke virksomheter eller merkevarer. Forklare hvorden "nettverksbygging med de rette menneskene vil hjelpe aktører i virksometen på sikt i strategisk forretningsutvikling".

4A. Hvordan utvikle og ivareta en proaktiv planprosess hvor vi finner, genererer og løser vanskelige saker og situasjoner i nåtid. En god oversikt over nettverkssamfunnet genererer også de utfordrende saker, trender og situasjoner som virksomheter vil stå ovenfor. I dette avsnittet viser jeg hvordan vi kan finne informasjon og prosessere denne - gjennom sosiale medier.

4B. Hvordan de ulike kommunikasjonspartnere gir sitt strategiske bidrag til virksomhetens beslutningsprosesser. Nettverkssamfunnet utgjør et åpent system. I dette helhetlige perspektivet vil fokuset være på å rydde opp i kaos og usikkerhet før "noe" utvikler seg til kriser og evnt kaos. Informasjonskilder saumfares og bidrgene formuleres slik at virksomheten kan reagere og ta informasjonen inn over seg. Resultatet er gjerne et godt omdømme, nye merkevarekonsepter, forbedrete produkter og tjenester - men helst harmoni og likevekt med strategiske samarbeidspartnere.

5. Web 2.0-teknologien og det digitale medielandskapet. Hvordan kan vi opprettholde gode samtaler og delta i delingskulturen som sikrer god nettverksbygging og kommunikasjon som skaper tillitsfulle relasjoner? Hva er gode råd og anbefalinger til virksomheter som vil være "på hugget"; ta del i det potensialet som sosiale medier representerer sammen med mer tradisjonelle og analoge medier? Hva er sosiale medier sine byggestener og hvilke kommunikasjonsplattformer kan virksomheten effektivt ta i bruk? Forskning viser at Internettet utvikler vår mentale kapasitet. Kapitteles sees i sammenheng med avsnitt 1 om utvikling av intellektuell kollektiv kapital i virksomheten.

Refleksjoner:
Det er noen "buzz"-ord som går igjen i oppgaven. Dette er akademiske begreper som intellektuell kapital, kollektive bidrag, proaktiv kommunikasjon og sosial nettverksbygging. Disse er alle sentrale elementer som kan gi virksomheter råd om hvordan de alltid kan være GODT FORBEREDT i markedet som også består av konsensus om meninger, følelser overfor viktige saker og kvalitet på produkter og tjenester. Vi snakker i fremtiden om 5P når vi omtaler merkevarer: Product, Price, Place, Promotion & People. Omgivelsesanalyse vil gjøre oss i stand til å gjøre en SWOT (Strength, Weakness, Opportunity & Threats)-analyse jevnlig. Markedet og menneskeheten er i stor utvikling. Det gjelder for oss kommunikasjonsledere, som andre ledere og politikere, å være , ikke BAKPÅ!

Jeg har alltid en helhetlig tilnærming til alle mine utviklings- , merkevarebyggings- og forretnings-utviklingsprosjekter. Helheten inkluderer også å ta vare på mennesker i prosessen. Vi signifikante medmennesker, er ulike personligheter som utrykker vår kompetanse, kapasitet og gode moral (verdisett og ideologi) gjennom måten vi tenker, prosesserer informasjon og kommuniserer på. Vi handler på bakgrunn av vårt verdisett og oppfatninger av kommunikasjon. Vi er frivillige tilstede i ulike grupperinger og samfunn.

Summen av våre holdninger og kommunikasjons-atferd kan benyttes til å dele oss inn i ulike segmenter og målgruppper. Dette er grupperinger som kan beskrives med kvalitative og kvantitative verdier i en omverdensanalyse. Slike analyser er sentrale for virksomheter som vil nå sine mål. God kommunikasjonsstøtte-system er nødvendig i all drift og utvikling. Mennesker, vil som andre åpne systemer og fenomener, tilstrebe seg mot harmoni, likevekt og livskvalitet. Fenomenet Sosiale medier representerer et paradigmeskifte for 2-vegs gjensidig nyttig kommunikasjon. Dette potensialet ligger åpent tilgjengelig for alle virksomheter. Hva slags forhold har din virksomhet til sosiale medier?

Fenomenet tankekart og utvikling av intellektuell kapital:  Noen akademiske retninger, råd og fokusområder:
" The mind should be left as free as possible to make assosiations and connections".
Jeg har abstrahert, for meg, viktig kunnskap fra en stor bredde av kunnskapskilder. De ulike kunnskapselementene har jeg sortert i form av tankekart. Dette har gjort det mulig for meg å reflektere om og huske essensen fra ulk forskning om temaet saksrettet problemløsning (Issue-management), proaktiv kommunikasjon, sosial nettverksbygging og bruk av sosiale medier.

Noen konkrete utgangspunkt for å utvikle kognitiv intellektuell kapital:
Historien har fostret genier som Einstein, Picasso, da Vinci og Aristoteles. Dette er kompetansepersonligheter som hadde muligheten til å ta begge hjernehalvdeler i bruk i sin utvikling. Vår "toppetasje";hjerne har ulik mental aktivitet i hhv venstre og høyre hjernehalvdel:
- Venstre-halvdel sin aktivitet er: logikk, ord, resonering, se mønstre, forståelse, drøfting, analyse i sekvenser, lineær tenining og assymetrisk kommunikasjon (makt, herkseteknikk, rekkefølge).
- Høyre-halvdel sin aktivitet er: alfabølger, rytme, symboler, bilder, assosiasjoner, hukommelse, farger, dagdrømmer,ansiktsgjenkjenning, kartorientering og symmetrisk kommunikasjon (harmoni og gode følelser).
- Menn og kvinner er ulikt utstyrt fra fødselen av: Menn får sprøytet inn testosteron i hjernen i mors liv, hvilket gjør menn gode i matematikk, naturfag og sex. Kvinner får østrogen sprøytet inn i hjernen i mors liv, hvilket gjør at vi kan ta større deler av hjernen i bruk. Noe som gjør oss kvinner gode på multitasking, helhet, snakke om følelser og opplevelser osv. (Jeg har dette fra dokumentarprogram på NRK. Jeg har forståelse for at dette kan være provoserende å lese:-))
- Vi mennesker er konstruert for å leve i sameksistens med andre mennesker og har et stort behov for å være en del av en gruppe; familie, team, bedrift, lokalsamfunn, idrett osv. Det betyr også at de store geniene ikke kunne klare å gjøre de store oppfinnelsene uten samarbeid med andre. F.eks har ikke forskere ennå klart å løse mysteriet med hvordan arkitektene i Egypt i sin tid bygget  pyramidene.

Dette betyr samlet sett at vi trenger å jobbe med utvikling av ulik art i grupper som består av et mangfold av personligheter; kompetanse, kapasitet, høy moral, kjønn og etnisitet. Kommunikasjonsavdelinger bør representere et slikt mangfold. Dette vil gi virksomheten den beste støtte hva angår kommunikasjon, strategiske bidrag i beslutningsprosesser, nettverksbygging og forretningsutvikling.

Vår metale kapasitet kan øke når vi øver oss og tar i bruk en bredde av tenkeprosesser og kommunikasjonsaktiviteter:
Når vi mennesker er på vårt mest effektive, tar vi i bruk begge hjernehalvdeler. Vi kan bli flinkere til å stille spørsmål til det eksisterende, utfordre hverandre med ny kunnskap og ta inn over oss tilbakemeldinger. Dette er elementer som preger den delingskulturen vi finner i digitale medier knyttet til teknologiplattformen web 2.0.

Den rasjonelle venstre hjernehalvdel jobber raskere enn den høyre. Men den kan også utelukke viktig kunnskap og nyanser i sin streben etter å være effektiv. I sin effektivitet så går analysene raskt til konklusjoner og de kan utrykkes sånn "rett frem" og asymmetrisk (jeg-vet-best-på en måte). Dette er ikke den beste måten å skape harmoni og likevekt i situasjonene vi kommuniserer i. For ikke å snakke opp kulturen vi opplever i bedriften vi jobber i. Dette kan oppleves som hierarki og at noen "som vet bedre" snakker ned til "oss".

Om vi puster med magen og bruker tid til å tenke og reflektere over nyanser, så vil vi kunne generere løsningsmuligheter til utfordringer. Dette er en proaktiv tenkemåte som den høyre hjernehalvdelen er god på. Høyre hjernehalvdel bruker lenger tid til å prosessere og reflektere over nyanser, men det er verdt tiden. Gode og hensiktsmessige løsninger er mer effektive enn halvgode og raske løsninger. Når vi bruker høyre hjernehalvdel, og samtidig bruker tid på å skape vinn-vinn-situasjoner preget av symmetri, vil vi få en helt annen harmoni og likvskvalitet i de ulike situasjonene vi kommuniserer i.

Det vi medmennesker kan gjøre er å sørge for fysisk trening som har til hensikt å få blodet til å sirkulere mellom de to ulike hjernehalvdelene. Slik aktivitet vil være med å gjøre det mulig for oss å utvide den samlede mentale kapasitet og til å ta høyre hjernehalvdel mer i bruk. Dette er nyttig! Og det fungerer!!

Dele kunnskap, ideer og meninger er viktig i utvikling av forretning og merkevarer:
Tankekart kan brukes til å sortere og tegne ned denne nye kunnskapen. Kartene er en mulighet til å se nye sammenhenger som utfordrer disposisjoner med hierarkisk oppbygning. Dette er typisk for prosesser som foregår i høyre hjernehalvdel. Vi innehar mye ubevisst automatisk kunnskap som kan utfordres, når som helst. Vi trenger noen ganger å være kreative for å kunne løse ulike problemer.

Økt grad av muligheter til å være kreativ, innovativ, dele kunnskap og ideer og å kunne være fleksibel, er mer motiverende enn det motsatte med å diskutere i faste mønstre. Vi trenger begge deler sammen i balanse og likevekt. Slik kan vi sammen se hele bildet på en realistisk måte. Nye tankeprosesser utfordrer de lineære og hierarkiske oppbygninger. Gode prosjektteam har muligheter for å koble seg opp til høyre hjernehalvdel. Summen blir ideflyt, kreativitet og mulig bruk av intuisjon. Dette er verdifull ny kunnskap for virksomheter som er opptatte av å utvikle seg i takt med markedet og stemningen i nettverkssamfunnet som preger omgivelsene.

Sosiale medier er ensbetydende med 2-vegs kommunikasjon, delingskultur og flyt av ny kunnskap:
Dette er noe alle virksomheter vil nyte godt av. Mange er i dag ukjente med dette potensialet. For enkelte vil nok denne fremtiden fremstå som skremmende. Dette er bare den venstre hjernehalvdel som slår inn med motstand mot endring. Slik motstand er naturlig i alle mennesker. Det handler derfor om å komme over denne motstanden så raskt som mulig. Det kan vi gjøre ved å la den høyre hjernehalvdelen få dominere og få ta makten. Det vil si gode team som jobber med ulike utfordringer knyttet til strategisk utvikling av kommunikasjon, forretning og bruk av ny teknologi i virksomheten.

Vi er medmennesker med personligheter som kommuniserer. Ikke virksomheter eller merkevarer. Dette kan ikke gjentas for ofte. I delingskultur og 2-vegs kommunikasjon er det gjensidig nytte, harmoni og god livskvalitet som gjelder. Vi bekrefter og godkjenner, liker, kommenterer og roser hverandre for innsatsen. Vi samhandler, samtaler og knytter til oss sosiale relasjoner i ulike tette og løse bånd. Våre venner, følgere eller tilknytninger utgjøre etterhvert en stor kritisk masse hvor nettverksdynamikken gjør det mulig å finne frem til unike prospekter; produkter, tjenester og kundeservice.  Vi kan sammen forstå ulike komplekse årsaks-sammenhenger, og vil dermed kunne være i en tilstand hvor vi kan finne muligheter for å lære og utvikle oss sammen. Vi-et står sterkt i Norge. Dette gjelder ikke bare i krisesammenheng, men også i hverdagen. Vi er avhengige av å kunne samtale, samtale og fungere sammen. Slik er vi skapt, og slik kan vi utvikle oss sammen.

De mange ulike byggestenene av web 2.0 gjør det mulig å ivareta denne sameksistensen. De mest moderne virksomheter bruker til daglig blogg, Twitter, Google, YouTube, Linkedin og Facebook i sine samtaler med "signifikante andre tilfeldige" i sine sosiale nettverk. Gruppene er heterogene. Vi lever i et sosialt kulturelt nettverksystem hvor læring skjer gjennom samtaler og bruk av språk i sosiale sammenheng. Dette gjelder for de fleste sammenhenger vi inngår i. Muligheten for å evaluere og analysere ny kunnskap med samtalepartnere er spennende. Dette gir også virksomhetene en mulighet til å være godt forberedt på saker og utfordrende situasjoner etterhvert som de dukker opp.

For politikere, mediepersoner og aktører i "eliten" så representerer sosiale medier en mulighet til å påvirke den offentlige meningsdannelse på en positiv og hensingsmessig måte. Mitt råd er å ta i bruk Sosiale medier med samtidig støtte fra trandisjonelle og analoge mediekanaler og møteplasser. Dette er den nye offentligheten som alle har tilgang til. Vi kan alle være med å påvirke vår "felles virkelighet". Dette er spennende!!

Kreative læreprosesser:
Vi kommuniserer og bygger relasjoner i og utenfor sosiale medier. Kunsten å samtale har ikke vært viktigere. Forskere er redde for at ungdom og unge voksne bruker stadig mer tid på Internett. Kunsten å holde en god samtale må holdes i hevd. Det vil si at vi kan snakke sammen 1-1 eller 1-flere. Da lærer vi også å forholde oss til hvordan vårt kommunikasjonsbudskap oppfattes. Vi trenger alle på bli gode på empati; å ha et forhold til hvordan vi blir oppfattet når vi snakker og gjør som vi gjør. Samtidig trenger vi å øve oss på å tenke og tillegne oss kunnskap. Det er viktig å se at vi alle har utfordringer og forbedringsområder vi kan jobbe med - for oss selv, for familien, for avdelingen eller for virksomheten vi jobber i.

Selv har jeg alltid vært opptatt av å ha oppdatert kompetanse til stadig å ivareta større ansvar og flere strategiske utviklingsprosjekter. Kommunikasjon kan vi aldri bli gode nok på. Men vi kan øve oss i å kommunisere. Det sies at fremtiden ligger foran oss som en mulighet. Vi som er gode til å snakke for oss og samhandle, eier denne fremtiden. Hva er verdi for deg, eller for din famile? Hva er virksomheten du jobber i opptatt av - for fremtiden?  Hva preger organisasjonskulturen - symmetri eller asymmetri? "Mer åpenhet og mer demokrati" kan godt gjelde for virksomheter i kontinuerlig utvikling.

Som senior kommunikasjonssjef er det beste jeg kan gjøre å stimulere til produktiv 2-vegs dialog over tid med alle strategiske aktører internt og eksternt. Da vil jeg kunne være en fasilitator og pådriver for å dele kunnskap, "være på hugget",  levere positive resultat og streve etter strategisk gode endringer. Det gjelder å sørge for en kontinuerlig kognitiv prosess som gir grunnlag for å ta viktige beslutninger innenfor mitt mandat og mulighetsrom. Jeg ser verden som en utviklingsprosess hvor mental og fysisk utvikling går hånd i hånd. Jeg går ikke av vegen for å bidra med mitt enten det er i forhold til min funksjon som kommunikatør, personlig trener, leksehjelper eller coach og samtalepartner for dem som trenger bidrag. Utvikling og prosess er gøy og det gir mange muligheter. Bare prøv!

For øvrig vil det være mulig å få en elektronisk versjon av prosjektrapporten når den foreligger i løpet av et par uker. Jeg gleder meg virkelig til å avslutte denne spennende utviklingsprosesser som startet i oktober 2010. Ha en fortsatt strålende november:-).

onsdag 19. oktober 2011

Proaktiv kommunikasjon i sosiale medier for den lærende organisasjonen. Har din virksomhet god nok oversikt?

Hva betyr det å være proaktiv?
Det er lillelørdag i en ellers så spennende uke 42. Mitt arbeide med master-of-management prosjektet blir stadig mer interesant i det jeg snart har "sett lyset". Å se lyset, eller finne en unik problemstilling, er viktig for meg og min personlige merkevare. Jeg har gjennom snart 20 år vært så heldig å kunne jobbe med strategisk viktige forretningsutviklingsprosjekter og merkevareprosesser i ulike virksomheter i ulike bransjer (og i ulike miljøer i det ganske land). Sentralt i utvikling har bruk av ny teknologi og utnyttelse av den lærende organisasjon, som danner rammebetingelsene, stått sentralt.

Kommunikasjonsoppgavene i slike utviklingsprosesser har vært mange. Fra første steg i utviklingen har kommunikasjonen og relasjonsbyggingen hatt som mål å finne unike løsninger, merkevarer, hensiktsmessige aktiviteter og forankre dette strategiske viktige engasjemenetet i hele totale "prosjektorganisasjonen". Denne omfattende organisasjonen har bestått av strategiske viktige målgrupper internt og eksternt. I kommunikasjons-prosessen har jeg benyttet ulike mediekanaler og -former i en mediemix med ulikt budskap. Dette har vært en kjempespennende del av utviklings-prosessen. Hensikten har også vært å være proaktiv slik at ikke viktige spørsmål og temaer dukker opp og blir til konflikter og kriser.

Proaktivitet er kunsten å være i forkant av mulige "utfordrende" situasjoner og saker (aktivistsaker, kokurrerende produkter, trender, fagforeningsstyring osv). Det handler i noen grad om å eliminere og generelt redusere og unngå at potensielle utfordrende problemer resulterer i konflikt og risikosituasjoner. En og annen gang dukker det opp uforutsatte katastrofale saker.  Felles for løsningen av uforutsett er at dette er en ledelsesdimensjon som supplerer beslutnings og utviklingsprosesser i virksomheten. Slike prosesser har ulike fasetter som sosiologi, psykologi (kognitive og følelsesmessig rettet mot holdninger og atferd), samt en teknologisk og økonomisk dimensjon. En potensiell utfordring og risiko er ødeleggende for et godt omdømme. Proaktiv kommunikasjon og relasjonsbygging vil derfor definere prosesser som opprettholder et godt omdømme og bidrar med ny kunnskap. Det gjelder å være "PÅ og ikke BAKPÅ".

Sosial nettverksbygging som hjelper oss å være i forkant:
Nettverksbygging med de rette menneskene vil hjelpe deg på lang sikt i strategisk forretningsutvikling. Det er viktig for alle virksomheter som ønsker å skille seg ut fra konkurrentene at de tenker gjennom en posisjoneringsstrategi som gjør deg unik og annerledes på ditt marked. Om vi jobber med produkter eller tjenester, vil kommunikasjon i form av symboler;design, tekst, lyd og bilder stå sentralt. Det dreier seg om å definere markedet av strategiske målgrupper, meninger, følelser, konsepter, tjenester osv. Vi kan beskrive markedet slik at det passer inn i "vår verden".

Vi kan skille oss ut fra konkurrentene på mange vis. Det er samtidig viktig å bygge relasjoner til strategiske målgrupper - alle, internt og eksternt - på en slik måte at virksomheten fokuserer på hvordan den kan hjelpe de ulike aktører til en bedre harmoni, livskvalitet og til et resultat som når deres mål. Virksomheter som fokuserer på verdifulle bidrag, setter stor pris på de aktører som i ren takknemlighet gjør virksomheten en tjeneste. Dette er en dynamikk som finnes i lærende organisasjoner. Lærende organisasjoner lever et dynamisk "liv" i omgivelser som er beskrevet som et nettverk av personligheter, grupper og lokalsammfunn. Dette er personsligheter som kommuniserer gjennom dialog og samhandling. Nettverket er av stor verdi for virksomheten.

Dynamiske lærende virksomheter opparbeider seg evnen til å forutse, ta imot viktige signaler fra omgivelsene og reagere på strategiske spørsmål og utfordringer som måtte dukke opp på vegen til å realisere mål. De gjennomfører strategiprosesser som er "hands on" på hva som er viktig for virksomheten til enhver tid. De justerer seg raskt inn på strategier som ivaretar involvering i "nye utfordringer". De har en hastighet i sine problemløsningsaktiviteter som ivaretar aktørers behov for bistand, problemløsning og kommunikasjon i nåtid. Medarbeidere trives med å jobbe med strategiske saker som kan bidra til endringer, kunnskapsutvikling og læring i virksomheten. De er med å skape en dynamisk likevekt ved å gi alle sentrale saker hensiktsmessig oppmerksomhet. Summen blir klare konkurransefordeler og en kommunikasjons som skaper harmoni, gode debatter og tydelige verdier for strategiske målgrupper.

Prosessen med å finne og løse saker. Et sosialt og intellektuelt fenomen:
Signaler om at "noe er på gang" kan komme fra mange steder. De finnes i det sosiale nettverket, i media og som resultat av hvordan vi medmennesker som kommuniserer med hverandre gjennom dialog oppfatter saker og situasjoner. Jo større nettverk og bedre oversikt over omgivelsene,  jo flere muligheter til å fange inn signaler som forteller oss at virksomheten skal sette i gang en prosess for å løse "utfordringene".

Det er også slik at vi personligheter vurderer og tolker viktigheten av en strategisk sak og situasjon. Utfordringer er gjerne et sosiale fenomen som best løses i nettverket. Vi prosesserer informasjon fra ulike medier og i samtaler forskjellig. Vi blir på ulike måter stimulert til å være med i prosesser som bidrar til problemløsningsaktiviteter. Dette er en sosial distribuert prosess som involverer nettverket og den ledende koalisjon i virksomheten spesielt. Utfordringen kan finnes i ulike strategiske målgrupper internt og eksternt, det kan være snakk om teknisk utvikling, økonomisk fenomen eller ulike forretningsmuligheter som viser seg hos konkurrenter. Vi ser muligheter og trusler på ulike måter, alt etter hva slags intellektuell kapital vi har - samlet sett.

Ulike kommunikasjonsaktiviteter og -virkemidler påvirker vår forståelse og behov for ledelse og organisering. Kommunikasjonen gir oss signaler og innhold i utfordingene. Vi utfordrer systemet og virksomhetens tenkning ved å sette i gang strategiprosesser som bidrar til kunnskapsdeling, endring og læring. Et sentralt spørsmål: Når er det hensiktsmessig å realisere strategier og løse utfordrende saker i markedet? Hva slags kommunikasjon skal støtte oss i problemløsningen og forankre løsningene hos strategiske målgrupper? Det vil alltid være knyttet usikker het til: Hvor mye haster det? Uansett:

Det er viktig å involvere seg i "utfordrende saker og situasjoner" for å bevare et godt omdømme. Den sosiale virksomheten har en sosial og en kollektiv kapital å ivareta. Denne virksomheten utvikler og opprettholder relasjoner med høy kvalitet. Markedet består bl.a av personligheter med meninger som deltar i 2-vegs dialog og som ytrer seg med sine følelser og opplevelser. Nettverksdynamikken til strategiske målgrupper, saker og lokalsamfunnet forholder seg til intellektuelle elementer som oppfatninger, evalueringer, persepsjoner, objektive fakta, kognisjoner, holdninger, interesser og informasjon. De kommuniserer på en unik og fremdragende måte. De er alle opptatt av gjensidig nytte, harmoni og livskvalitet.

Sosiale virksomheter er opptatte av tillit, legitimitet og omdømme:
De gode virksomhetene som kommuniserer effektivt tar i bruk ord, bilder, symboler og tekst på en slik måte at de involverer sine strategiske målgrupper i viktige saker. Disse virksomhetene er effektive på den måten at de har evnen til å snakke godt for seg. De er opptatt av sitt omdømme i form av summen av "etterlatte inntrykk";image de har fra de ulike målgrupper. De kommuniserer hensiktsmessig også ved å dyrke delingskulturen. De er i mer en god nok stand til å ta inn over seg tilbakemeldinger, mot-ytringer, uenighet og ny kunnskap. De ser verdien av å kommunisere effektivt.

Slike virksomheter har også en proaktiv strategisk respons i viktige saker. De er med å påvirke konsensus om felles mening i strategiske saker. Virksomhetene har forstått heterogeniteten ved saker, verdier, holdninger antagelser, interesser og kultur. De bruker en medie-mix til å påvirke felles mening og oppfatning om denne. Medie-mixen bruker ulike kommunikasjonsbudskap som fungerer i påvirkning på ulike måter. Slik skaffer virksomhetene seg tillit og legitimitet. De har et ekte samfunnsansvar. De kommuniserer gjennom 2-vegs symmetrisk dialog gjennom historiefortellinger, diskusjoner og bevist bruk av språk og retorikk. Og det er mange arenaer å kommunisere på.

Effektive virksomheter har i dag et kommunikasjonsprogram som øker deres kompetanse på strategiske saker og som involverer nettverket på en god måte. De er proaktive i å lede sin utvikling i viktige saker. Dette er en strategiprosess som skal skape harmoni, balanse og gjensidig nytte hos alle kommuniserende aktører. Virksomhetene benytter gjerne sosiale medier i sine prosesser. Mest brukte sosiale medier i denne sammenheng er Blogg, Twitter, Linkedin, YouTube, Facebook, Google, Wiki osv. Personligheter kommuniserer 2-vegs gjennom sosiale medier. Slik kan sosiale medier bidra til å gi virksomheten den legitimiteten den trenger i strategiske viktige saker og støtte til å håndtere utfordrende situasjoner. De har rett og slett en proaktiv innstilling til hvordan virksomheten organiserer kommunikasjonsfunksjonen og rollen som talsperson. Stor åpenhet og proaktivitet henger sammen. Slik reduserer de sitt legitimitetsgap som utfordrende situasjoner og saker kan skape. Gode 2-vegs samtaler er normen for å skape sosial harmoni.

Avslutningsvis om lærende organisasjoner:
Læring er også et sosialt fenomen. Læring handler om:
- personlig mestring. Vi er personligheter som kommuniserer. Vi tar i bruk vår intuisjon og vår rasjonelle tenking. Mange av oss øker vår motivasjon ved å søke nye utfordringer. Slik utvider vi vår kapasitet til å skape ønskede resultat for den virksomheten vi arbeider i.
- vår hjernekapasitet innehar mentale modeller. Disse er ikke konkret utrykt, men dette er grunnleggende forestillinger vi har om virksomheten. Dette er alt fra fastgrodde kulturer, antakeler og tankebilder som hindrer utvikling, til en utviklende underbevissthet vi bruker i samtaler for å utvide vår mentale kapasitet og fokusere på mulige løsninger for virksomheten.
- vi drives alle av en felles visjon. Dette er et felles bilde av virksomhetens fremtidige profil og mål. Felles visjon ivaretar personlighetenes verdier og virksomhetsbilder. Vi skaper vår egen felles framtid sammen gjennom samhandling. Dette skaper en utvidet toleranse for nye fremgangsmåter og problemløsning.
- gruppelæring. Vi mennesker trives best sammen og arbeider som et team ved å spille sammen. Vår samlede intelligens er større enn summen av intelligensen til enkeltmedlemmene. Vi er alle spesielt opptatte av personlig vekst, holde en god dialog om ulike synspunkter til felles beslutninger og skaffe oss spillerom for å utforske komplekse og utfordrende temaer. Dette er komplemenær kreativitet.
- systematisk tenkning. Helheten blir større enn summen av enkeltelementene. Hver og en av oss ser oss selv i omverdenen i et helhetlig perspektiv. Vi er opptatte av å legge til rette for effektive løsninger og organisasjonsmodeller. Åpenhet, frihet og kreativitet er spennende!

Jeg har min egen lærende organisasjon som jeg styrer fra hjemmekontoret.
Dette er virkelig engasjerende og jeg er i spennende samtaler om saker som opptar oss hver dag. Så langt har jeg:
- En blogg om digitale strategier (denne akademiske bloggen), 32 innlegg, 3501 sidevisninger. De to mest populære bloggpostene handlet om 1) det retoriske perspektivet i kommunikasjon i sosiale medier og 2) Sosiale nettverksbygging gjennom sosiale medier i aktiv jobbsøking.
- En livsstilsblogg (http://living45something.blogspot.com), 13 innlegg og 696 sidevisninger.
- 520 connections på Linkedin
- 1409 followers på Twitter
- 2005 venner på Facebook
- Google?
- Ulike web-artikler og bruk av Wikipedia og Google Schollar