Kommunikasjon i sosiale medier - sånn rent praktisk. Refleksjoner på en pinsedag.

Uke 23 i sosiale medier.
Nå er snart denne uken over. Og du som dagene flyr. Jeg har stadig vekk henvendelser om kommunikasjon i sosiale medier. Mange er opptatte av det praktiske rundt sikkerhet, ressursbruk (tid og personer) og hvordan man rent praktisk kan opprettholde den gode samtalen uten å overdrive. Jeg gjør meg stadig nye erfaringer i min kommunikasjon i sosiale medier. Jeg setter stor pris på at henvendelsene om bistand blir stadig flere.

Mange spennende aktiviteter har skjedd siden forrige blogg. Jeg har bl.a opprettet en livsstilsblogg. Dette fordi jeg får en del henvendelser om hvordan være aktiv, attraktiv (på mange måter) og med matchvekten inntakt. De som kjenner meg ser at jeg har vært gjennom en ekstrem forvandling det siste året. Jeg deler med glede mine erfaringer sånn rent praktisk med trening, sundt kosthold og den nødvendige aktivitet som skal til for at jeg kan oppnå alle mine målsettinger - på flere områder.

Denne bloggen formidler siste ukes inntrykk fra:

1. Kommunikasjon i sosiale medier. Presisering av problemstilling i master-prosjekt og gode praktiske råd til å ta dette store potensialet i bruk.
2. Gode erfaringer fra samlet nettverksbygging. Hvordan jeg knytter nettverk mot stadig nye jobbmuligheter.
3. Kommunikasjonshuset Strategisk Visjon om hvordan vi knytter til oss kompetansepersoner og kompetansevirksomheter.

1. Kommunikasjon i sosiale medier. Hvordan drive proaktiv kommunikasjon når du vil opprettholde et positivt omdømme. Så langt har jeg kommet.

Det skjer mye i sosiale medier for tiden. Vi er stadig flere som prøver oss frem. Jeg deltar i flere ulike diskusjoner og flyten kan være både konstruktiv og defensivt. Noen ganger er det interessant å se hvordan samtalepartnere kan hisse seg opp og bli personlig kritiske når jeg ytrer en mening som er utenfor den "boksen;boblen" min samtalepartner befinner seg i. Men noen tegn på nettmobbing har jeg heldigvis ikke sett denne uken.

Jeg har store ambisjoner med å være aktiv i sosiale medier. Jeg har en omfattene og breddfull erfaring med ulike kommunikasjonsaktiviteter og -kampajer i alle ulike former for virksomheter - privat, kommunalt og statlig. Jeg bruker Blogg, Twitter og Linkedin til å visualisere min tolkning og råd i faget kommunikasjon. Så langt har jeg også hatt kjempestor suksess med å supplere den sosiale nettverksbyggingen i digitale medier med nettverksmøter, person til person, over en kopp kaffe. Det er mange spennende elementer og strategier som kommer som følger av disse møtene. De gjør meg stadig mer motivert til å engasjere meg i sosiale medier. Min status er sålangt i slutten av uke 23:

- 932 venner på Facebook. Jeg ser at gode venner kommer og går. Det er flere enn meg som en og annen gang rydder opp i vennelistene. Jeg klarer ikke de mange person-intime sjekketriksene noen menn tror jeg vil falle for. Jeg ønsker gode venner og aktivt nettverk. Derfor gleder jeg meg over å kunne hjelpe unge voksne med sine ulike prosjekter om kommunikasjon i medier (helhet - tradisjonelle og sosiale). Jeg svarer på alle henvendelser. Synes det er en god rutine og strategi for å kunne bidra med mitt.
- 1099 follovers på Twitter. Nettverket her kommer og går. Jeg rydder opp og følger av dem som ikke er aktive og bidrar med noe. Dette er det flere av oss som gjør, og det er jo det mest spennende med dynamikken på Twitter: Hvor mange følgere velger deg som følge av de interessante samtalene vi har.
- 373 connections på Linkedin. Jeg har jevnlig kontakt med de jeg ønsker å bli bedre kjent med. Det er mange spennende kompetansepersoner som gladelig deler sine råd og tid til å gi meg gode råd om kompetanseprofil og interessante virksomheter som er opptatt av god kommunikasjon og positivt omdømme.
- 2 blogger og 16 følgere. Nytt av uken er min livsstilsblogg http://living45something.blogspot.com. Et supplement til denne bloggen. Her finner leseren nyttige tips om aktivitet, hensiktsmessig trening og hvordan leve stadig sunnere med tilfang av sundt kosthold og stadig mindre andel av kaffe og andre elementer som forgifter (som f.eks alkohol - et nei, nei). Jeg tar med glede i mot stadig flere følgere.

Proaktiv kommunikasjon i sosiale medier->
Jeg har besluttet problemstilling i master-of-management-prosjektet. Den er "proaktiv kommunikasjon i sosiale medier for virksomheter som er opptatte av sitt positive omdømme". Jeg ønsker å gå i dybden på proaktivitet - å være i forkant slik at risiko ikke blir kriser. Jeg har - heldigvis - aldri måttet lage krisekommunikasjonsplan. Det vil jeg for alltid unngå i fremtiden også. Jeg ønsker å bidra med siste oppdaterte forskning innenfor sosiale medier og "dette med å " ivareta et positivt omdømme - i denne sammenhengen med proaktivitet. Neste uke har jeg planen klar. Og slik jeg har beskrevet dette i tidligere blogginnlegg, så vil jeg bruke skoleferien ut august til å gjøre ferdig prosjektet. På denne måten har jeg prosjektet "i boks" når jeg øker nettverksaktiviteten i jobbsøksammenheng.

Noen gode råd i forbindelse med å kommunisere aktivt i sosiale medier->
Det er mange myter ute og går. Bl.a er dette med ressursbruk et gjennomgående tema. Ja, det krever innsats for å ivareta kommunikasjonen i sosiale medier. Det gjelder å finne en dynamikk som sørger for at virksomheten, eller personlighetene som kommuniserer, bidrar konstruktivt i samtaler uten å overdrive "profileringen" av kompetansen, virksomheten, tjenesten eller produktet. Vi snakker om 2-vegs symmetrisk kommunikasjon gjennom samtaler. Det er det som gjør sosiale medier både unikt og "sosialt". Jmfr tidligere blogginnlegg. Andre og mer tradisjonelle medier er fortsatt viktige støtteverktøy i kommunikasjonssammenheng. Disse er gode på å opprettholde informasjonsflyten. Ønsker vi tilbakemeldinger, kunnskap og med muligheter for å lære, så må vi fokusere på den gode samtalen i sosiale medier parallelt med person-til-person-samtaler.

Noen vurderer samtaler gjennom sosiale medier som det å dele sin intelektuelle kapital online uten å kunne ta betalt. Sosiale medier koster ingenting å bruke, og de er tilgjengelige for alle nyanser av kompetansepersoner og virksomheter til å ta i bruk. Vi forteller en historie , som også kan visualiseres på YouTube. Vi driver merkevarebygging ved å visualisere assosiasjonsnettverket eller kjerneverdiene med tekst og bilder. Den nye digitale teknologien knyttet til web 2.0 gir mange spennende muligheter.

Uansett hva man iscenesetter for å få oppmerksomhet (=kommunisere) så gjelder det for alle virkemidler og mediestøtteverktøy å kjenne til den målgruppen du skal kommunisere med. Om du ikke kjenner kunden, brukeren, forbrukeren, strategiske målgrupper, interessentgrupper eller dine aktivistgrupper - så blir det vanskelig "å treffe" dem med god kommunikasjon. Hva slags informasjonsinnhold er målgruppene opptatte av? Hva leser de? Hvordan skaffer de seg informasjon for å kunne engasjere seg i saker? Hvor skal vi starte å "lytte til samtalen"? Det er mange ting å avklare og gjøre om til strategi og handlingsplaner. Samtidig som vi stadig lytter til samtalen om vår virksomhet (alle kilder ) og vår kompetanse (våre referanser). Det er dermed viktig å kjenne til sine omgivelser. Det er i denne sammenheng nettverkssamtaler er spennende. Å bli kjent med nye kompetansepersoner, finne ut hva virksomheter og bransjer er opptatte av, samt finne frem til evnt beslutningstakere. Personligheter og virksomheter som er på jakt etter hensiktsmessig kompetanse, personlighet, kapasitet og velvillighet. Kjempegøy!!

Det er viktig at vi i alle medier gir hverandre respektfull og positiv oppmerksomhet. Jeg er ikke en "idiot" om jeg er uenig med andre kompetansepersoner i engasjerende saker. Jeg mener bestemt at konkurranse er fruktbart for alle virksomheter, også dem som er inkludert i landbruksoppgjøret. Bøndene klager over at de tjener for lite. Vel - ingen hindrer bønder eller andre landbruk å være lønnsomme og tjene penger. Ingen andre virksomheter får slik støtte til kostnader og inntekter. Ei heller blir beskyttet av skyhøy importavgift. Vi trenger alle å lære oss å omtale andre kompetansepersoner og evnt konkurrenter på en respektfull måte. Noen mangler rett og slett god oppdragelse på Twitter. Vel de blir ikke mine following lenge.

Det er for meg viktig å "keep feeding my brain". Jeg liker å øke min intellektuelle kapasitet i saker og aktiviteter. Engasjementet er stort. Jeg holder min trenings- og kostholdplan også for å kunne stadig vekk øke min kapasitet på viktige fysiske områder. Det har jeg alltid lykkes med. Så hvorfor ikke fortsette å følge sukessoppskriften. Og som jeg har formidlet tidligere på Facebook og i blogg. Man må legge til grunn å jobbe hardt for å kunne oppnå sine mål. Suksess kommer ikke bare "av seg selv uten nevneverdig innsats". Dette med å jobbe hard i nåtid for å kunne høste suksess i fremtid, trenger nok mange å forstå og ungdommer å lære. Det er kjempespennende kunnskapsdelig i sosiale medier - spesielt på Twitter og i Linkedin-grupper.


2.0 Gode resultater fra samlet nettverksbygging. Nettverksbygging i sosiale medier supplert med person-til-person samtaler.

Jeg trives godt med disse samtalene jeg har med mine felles beboere i dette huset. Vi deler informasjon om aktiviteter og saker vi er opptatte av. Og vi er i alle aldre og kjønn. Jeg snakker Mye om hvor inspirerende mine nettverkssamtaler er. Det er mange kompetansepersoner der ute som deler og virkelig trer støttende til. Jeg lærer mye og vi finner nyttige strategier i videre nettverksbygging og kompetanseheving. Noen jobbmuligheter dukker statig opp.

Jeg har disse samtalene hver uke. Og jeg får tilnærmet 100% respons på alle henvendelser. Det er helt utrolig. Derfor er det også viktig for meg å ivareta dem som ber meg om hjelp i ulike aktiviteter. Spesielt morsomt synes jeg det er å hjelpe til med leksene i naturfag og matematikk, eller å bistå studenter og elever med avsluttende prosjekt. Det er mange spennende tema å synke ned i. Jeg lærer også kjempemye av dette. Samlet sett gir dette ny energi til egen master-prosjekt-prosess. Kjempegøy!! For lesere som trenger gode råd, kan jeg anbefale min mailadresse - om dere ikke vil stå frem i offentligheten: hantil@online.no.

Når jeg får en henvendelse, så vet jeg at det er en eller flere mottagere der som ønsker suksess med sitt prosjekt eller råd i ulike fag. Det er fullt mulig å finne frem til gode og unike svar. På denne måten kan vi alle fremstå som oppdatert og ny kunnskap. Vi kan alle lete etter forbedringer hos oss selv. For meg, og andre med meg, gjelder det å fremstå med noe nytt, unikt og med velvilje og høy moral. Vi kan finne annerledes vinklinger slik at vi står godt frem i mengden av våre medstudenter, medelever eller "konkurrenter". Dette er en spennende læreprosess for oss alle. Jeg blir glad innvendig når jeg kan hjelpe til, eller når andre setter av tid til meg og gir meg gode råd. WoW!!


3. Kommunikasjonshuset Strategisk Visjon. Hvordan vi tiltrekker oss kompetansepersoner og spennende virksomheter som er opptatte av å forvalte sitt gode omdømme med god kommunikasjon.

Jeg har hatt den glede av å løse et nyansert antall strategiske problemstillinger for ulike typer virksomheter. Dette har gitt meg gode anledninger til å formidle noe nytt og unikt. Noe som også har gitt de ulike virksomhetene (kundelisten er konfidensiell) mulighet til å fremstå med fornyet kompetanse, strategi og planer, samt aktivitetsprogram med ditto hensiktsmessige kommunikasjon-saktiviteter. Kommunikasjon og relasjonsbygging er sentrale byggestener når ledere skal forankre mål og strategier på ulike nivå i virksomheten. Det er viktig å gi det samlede nettverket rundt de ulike virksomhetene en følelse av "å bli hørt og forstått" og "mulighet til å bidra". Det er ofte enkle virkemidler som skal til for å følge opp de ulike forventningene. Noen ganger en samtale person-til-person hvor jeg som kommunikasjonsrådgiver lytter og forstår, samt engasjerer meg i " deres verden". Det er ikke vanskelig. Slik har jeg jobbet fra første karriæresteg.

Dermed blir det å bygge nettverk, møteplasser og forene ulike enheter i næringslivet i lokalsamfunnet rundt virksomheten en sentral suksessfaktor. Hvor spennende er det ikke å kommunisere og bygge relasjoner samtidig? Stadig få mulighet til å bli kjent med og snakke med nye mennesker og sentrale ledere og politikere. Det er samspill vi snakker om, og vi alle må finne vår rolle i å spille med. Tro meg: Det fungerer godt hver gang.

Vi er alle opptatte av vår fagkompetanse og ekspertise i ulike saker. Å kunne kommunisere og bygge relasjoner er en like så viktig fagprofesjon å kunne utvise. Hvordan skal vi ellers bli enig, få konsensus eller rett og slett finne et aktivitets- og kommunikasjonsprogram som fungerer for våre strategisk viktige målgrupper (i omgivelsene, interessenter, medarbeidere, kunder, forbrukere, brukere osv..)? Dialog, omdømmebygging, profilering, formidling av viktige kjerneverdier omformulert til handlingsstrategier er alle sentrale elementer i forretnings-, merkevare- og næringsutvikling. Uansett hvilket fagområde som er utgangspunktet (i sentrum). Det finnes mange gode "måter" for et nyansert antall virksomheter.

Utvikling, gjennomføring, evaluering, målrettet og aksjonsorientering. Det er mange fine ord å bruke. Det kan vi jo se i stillingsannonser. For å kunne realisere og gjøre jobben bak disse fine ordene, trengs en god breddekompetanse til. Breddekompetansen består av fagekspertise, kommunikasjons-kompetanse og evne til å samtale med alle mulige aktører uten å sette folk som er uenige med oss i en "boks". Vi må i denne sammenhengen inkludere personlighet, moral og velvilje. Vi skal rett og slett utøve et godt Ethos. Jeg tror mange ledere og "selvutnevnte eksterter" (slik jeg oppfatter enkelte på Twitter) har lett for å glemme dette.

Jeg har en refleksjon og det er knyttet til kommuner og deres evne til å se brukernes behov. Jeg tror kommuner må forstå og praktisere brukerbehov gjennom å evne å kunne føre en samtale med sine brukere. Dette er viktig kjernekompetanse som må være på plass før de vurderer å ta i bruk sosiale medier. Hensikten med sosiale medier er å "være sosial", samtale om viktige saker og aktiviteter med alle mulige aktører, holde samtalen i en god flyt og for derigjennom få tak i nødvendig informasjon for siden å kunne tilby aktiviteter (eller rett og slett riktig helsehjelp). Her har kommuner mye å hente!

Det blir spennende med kommunevalg. Hva kommunene egentlig er opptatte av? Og hvem de ser som best skikket til å være politisk ledelse og med ansvar for å gjennomføre sentrale aktiviteter i kommunene. Skal vi ønske oss lykke til?

Da vil jeg ønske mine lesere og følgere en fortsatt god pinse:-)

Hardt arbeid på veg mot mål. Det er inspirerende når strategi og planer fungerer. Nye strategiske ambisjoner i sosiale medier:-)!

Uke 21 og 22 i Twitterville!

Det er i en gledens rus jeg skriver denne bloggposten. Jeg har akkurat fått full uttelling for min kampanje-plan som startet i begynnelsen av April. Jeg har fått bestekarakteren A på min master-of-management eksamen i PR-ledelse og strategisk kommunikasjon. Det er like morro hver gang målene og ambisjonsnivået nås. Ja, for jeg har et image å ivareta, og det står stemplet i min panne:"Flink pike"-syndromet. Nå er det jo mange fordeler med dette syndromet, og de skal jeg fokusere på i denne bloggposten.

Min 4-ukers kampanje, som omhandlet alle sentrale temaer innenfor kommunikasjonsspråket jeg skulle forstå og blogge om (jmfr mine tidligere blogginnlegg), godt støttet av en trenings-og kostholdsplan, skulle vise seg å slå til. Det var viktig for meg å forstå kommunikasjon. Dette siden jeg skal praktisere dette i fremtidige jobber. Jeg har supplert og oppdatert en allerede nyansert kompetanseplattform innenfor kommunikasjon, merkevarebygging og strategisk forretningsbygging med bruk av ny teknologi i endringsprosesser. Det holdt ikke for meg å bare kunne svare på eksamen med utgangspunkt i tidligere eksamensoppgaver. Dette representerer et forskjellig fokus. Jeg vil etterhvert si noe om mine strategiske ambisjoner videre for å forstå kommunikasjon, og proaktiv kommunikasjon gjennom sosiale medier. Veien videre er spennende.

Så da tar jeg suksessoppskriftene i bruk igjen. Nå blir det en drøy måned med strategisk nettverksbygging for å profilere og justere min kompetanseplattform, bli kjent med arbeidsmarkedet innenfor kommunikasjon og merkevarebygging, samt samle på mulige leads og konkrete jobbaktiviteter. Jeg skal finne ut av om jeg skal fortsette som "selvstendig" senior kommunikasjonsrådgiver lokalisert i et kreativt miljø. Jeg vurderer samtidig muligheten for bli ansatt i en stilling hvor jeg kan få brukt for hele min kompetanse, personlighet og kapasitet til å jobbe videre med spennende oppgaver i integrert kommunikasjon og omdømmebygging.

Denne bloggposten omhandler:

1. Siste ukers erfaring i sosiale medier med ditto oppfølging av nettverksaktiviteter. Kjempegod respons!
2. Strategisk Visjon: Etablert i 2003. Nå med supplert og oppdatert kompetanseprofil. Viktige kjerneverdier som viser hvordan ambisjonene blir ivaretatt. Beskrive S-T-R-A-T-E-G-I -S-K assosiasjonene.
3. Ny 6-ukers sommerkampanje: Master-prosjekt i proaktiv kommunikasjon i sosiale medier for virksomheter som er opptatte av et positivt omdømme. Problemstilling og bruk av ny kompetanse i å fullføre Master-of Management i PR-ledelse og strategisk kommunikasjon. Dette blir kjempegøy!

1. Siste ukers erfaring i sosiale medier. Oppfølging av nettverksaktiviteter.

Det er veldig interessant og lærerikt å være aktiv i sosiale medier. Ikke bare får jeg nyttig erfaring med et verktøy som stadig blir viktigere i bruk i kommunikasjon for virksomheter. Både til intern og ekstern kommunikasjon. Men også til nettverksbygging. Vi har bygget nettverk i alle tider. For noen bransjer er det viktig å ha et stort aktivt nettverk for å kunne gjøre jobben, f.eks som kommunikasjonsrådgiver og rekrutterere. Nå er det stadig flere kompetansepersoner som tar sosiale medier i bruk i aktiv jobbsøking. Det er bra, og spennende. Jeg tror vi bare må venne oss til dynamikken med å bli gode til å kommunisere med folk flest, samtidig som vi knytter oss sammen i relasjoner av ulik karakter. De mer "løselige" relasjonene er godt egnet for informasjonsflyt mellom aktørene, samtaler og utvikling av felles mening.

Jeg bruker sosiale medier aktivt i nettverksbygging. Jeg supplerer sosiale medier med samtaler 1-1 over en god kopp kaffe, holde foredrag eller samtaler på kontor - om bruk av sosiale medier. Min erfaring sålangt er at det er en verden der ute med hjelpsomme kompetansepersoner og medmennesker. De bruker gjerne en time av sin tid til å diskutere min kompetanseprofil, finne jobbmuligheter og leads til nye nettverks-kontakter, og til å gi meg gode råd på veien videre. Jeg knytter meg til nettverkspersoner som har sitt nettverk, og som gladelig deler sitt nettverk med meg. Og det er jo slik det skal fungere, som det alltid har gjort. Det er bare det at nå har all denne nettverksbyggingen blitt synlig og offentlig.

Jeg synes det er så spennende å bli - både kjent med, og snakke med nye mennesker. Det er mange eksperter der ute som har uvurderlig mye å bidra med. I denne sammenhengen har jeg lyst til å reflektere over en bloggpost jeg kom over i dag. Det er noen som er mer aktive i sosiale medier enn andre. Dette siste gjelder jo - selvsagt - dem som foredrar (og underviser) om sosiale medier i ulike virksomheter. Det jeg ønsker å reflektere over er at: Jeg synes det blir litt feil at noen påtar seg "oppgaven" med å lage en liste over kompetansepersoner som er dyktige på sosiale medier, og hvem som kan ha noe å bidra med på dette området.

Jeg har troen på at vi alle er eksperter innenfor vår verden, eller boble, eller Twitter-feed, for den saks skyld. Det er jo noen 100-tusener som bruker sosiale medier hver dag osv. Det blir litt feil at noen, og spesielt dem selv og deres "nærmeste", skal utropes til eksperter. Jeg synes vi alle skal være forsiktige med dette. Jeg har mange i "mitt nettverk" jeg anser som eksperter og foregangs kvinner og - menn. De er ikke nevnt i denne såkalte listen over eksperter. Jeg tror at betydelig mange flere kan være eksperter på en slik liste. Jeg vil ikke kunne (eller ville ikke utgi meg på å) utpeke hvorvidt enkelte er større eksperter enn andre, og er dyktigere enn dem som ikke er nevnt.

Nettet befolkes av tilfeldig tilstedeværende kompetente medmennesker. Vi er alle eksperter innenfor vår feed. Jeg vil spesielt få takke mitt nettverk for all kunnskapsdeling og gode råd. Meningen med sosiale medier er vel at vi skal samtale, oppdatere og supplere hverandre. Hvem er egentlig ekspert på dette? Så langt i sosiale medier er dette statusen min:

- 780 venner på Facebook. Stadig flere vil bli venn med meg. Facebook-gruppen Sosiale Medier Executive BI har ikke hatt noen aktivitet på flere uker. Hvordan kan dere da utpeke dere til eksperter?
- 1077 followers på Twitter. 1980 Following. Jeg kaster ut dem som ikke bidrar med noe. Finner stadig nye spennende kompetansepersoner. Har akkurat fått vite at man kun kan ha max 2000 Following.
- 362 connections på Linkedin. Stadig flere vil knytte seg til mitt nettverk. Jeg har 100% respons på mine henvendelser på 1-1-møter "over en kopp kaffe". Veldig inspirerende!
- 26 bloggposter, 14 followers. Dette er fortsatt en akademisk blogg som skal gjennomgå en forvandling til mer kommersiell etterhvert som master-prosjektet er levert og jeg skal jobbe med faget. Håper stadig flere får lyst til å lese denne. Jeg har et langsiktig perspektiv på dette:-).

2. Strategisk Visjon. Etablert i 2003. Nå med supplert og oppdatert kompetanseplattform.

Strategisk Visjon - et ambisiøst prosjekt dette også. Kjernekompetansen baserer seg på veiledning og bistand til virksomheter og kompetansepersoner. Gjennom samtaler og forankring av strategiske aktiviteter ønsker vi å bistå på disse 3 hoved - kompetanseområder. Jeg håper leseren er med meg videre - her kommer det noe markedsføring:

-1. Markedsstyrt forretningsutvikling. Vi bistår forretninger i å utvikle sin strategiske plattform; Visjon, Misjon, Forretningside, Strategiske mål osv slik at det strategiske bidraget i ledelsens beslutningsprosesser blir ivaretatt. På denne, forhåpentligvise proaktive, strategiske plattformen bygger vi aktiviteter som er orientert mot merkevarebygging (virksomhet, prestasjonsteam og konsepter (produkter og tjenester)) og bruk av ny teknologi i endringsprosesser. Spesielt dette siste i lønnsomhetens søkelys. Vi holder fokus på dekningsbidrag etter kommunikasjon - på ulike nivåer.

-2. Utvikle proaktivitet og en påvirkningsstrategi som sikrer et godt omdømme. Dette vil være virksomhetens viktigste våpen i å unngå at risiko blir til krisesituasjoner. Vi tar en gjennomgang av omdømme driverne, som f.eks finnes i RepTrac (produkter og tjenester, innovasjon, ledelse og arbeidsmiljø, etikk, samfunnsansvar og harmoni;kommunikasjon osv). Vi tar innover oss de ulike signaler vi har fått fra omgivelsene og målinger av kvantitative og kvalitative elementer og kommunikasjonsaktiviteter.

Hvilke verdier, assosiasjoner, kommunikasjonsutsagn, meninger og symbolbruk tas i bruk om virksomheten? Dette er mer enn å fokusere på mediadekningen. Er dette samlete etterlatte inntrykk i tråd med etablert eller ønsket identitet? Vi utvikler proaktiviteten gjennom å fokusere på posisjonering og bevistgjøring av læringselementer og signaler fra den oppmerksomheten virksomheten får. Dette er en spennende prosess, som siden skal forankres hos sentrale kompetansepersoner, fagekspertise, ulike prestasjonsgrupper - i tillegg til ledelsen og den "ledende koalisjon".

-3. Utvikle hensiktsmessig kommunikasjonsplattform - pågående kommunikasjon, kampanjer og forankring og sammensetning av kommunikasjonsfunksjonen. Her bidrar vi med fokus på hensiktsmessig kommunikasjon integrert i virksomheten og hva som er nyttig for de ulike kompetansepersonene. Vi vil reflektere over påvirkningsmuligheter i målgruppen(e), hva er god dekning og frekvens i målgruppen(e) når vi støtter oss til medier og hvordan skal nødvendig nettverks- og relasjonsbygging koordineres.

Spesielt er vi interessert i å se hvordan sosiale medier kan tas i bruk i kommunikasjon internt og eksternt i definerte målgrupper. Policy for bruk av sosiale medier og andre retningslinjer som sørger for konsistent kommunikasjon - på den ene siden - og hvordan svare på henvendelser i nåtid - på den andre siden. Hvordan deltar vi i å holde samtalene i gang? Vi fokuserer på mixed -motive i bruk av mediekanaler. På samme måte som vi gjør virksomheten i stand til å ta lærdom av den kunnskapen den blir til del. Dette er et spennende arbeide som er unikt for hver virksomhet, i dennes "marked" av meningsutveksling.

Kjerneverdier i "det å være" STRATEGISK:
Strategisk-> Gjøre strategiske veivalg
Totale prosesser-> Fokusere på helheten og elementene
Risikovillighet-> Se muligheter og "tørre" før andre (i markedet)
Analytisk-> Ta beslutninger basert på fakta og delt kunnskap
Trendy-> Være oppdatert av fremtid og oppdatert kompetanse - lærende virksomhet
Energi-> Være handlingsorientert som gir energi til å skape (gode opplevelser..)
Grundig-> Investere i tid til analyse, diskusjon og læring
Intuitiv-> Stole på magefølelsen når alt annet er tatt i betraktning
Struktur-> Fokusere på målrettet strategiutvikling, planlegging og gjennomføring. Med koordinering
Kreativ-> Være kreativ i vid forstand

3. Ny 6-ukers sommerkampanje. Fra konklusjon, via diskusjon av modell - til problemstilling for master-prosjektoppgave: Proaktiv kommunikasjon gjennom sosiale medier for virksomheter som er opptatte av et positivt omdømme.

Nå er det en drøy måned til fellesferien er over oss. Dette er også et tidspunkt hvor kompetansepersoner og - virksomheter "i stor grad" gjennomfører sin ferie. Det har en sammenheng med skoleferien. Noen er sikkert på jobb, og nettverksbygging er det god tid til i denne pausen. Men - hvem har tid til å ta ferie når et spennende prosjekt venter? Jeg ser for meg å starte min sommerkampanje i midten av juli. Dette tidspunktet er også valgt for å kunne ta inn over meg siste status iht forskning om bruk av sosiale medier i ulike kommunikasjonsoppgaver. Jeg tar på meg fokuset - etter samme suksesoppsktift som den jeg tok i bruk for å fullføre master-eksamen i mai. Jeg ønsker å gjøre dette også for å være "på banen igjen" når forretningslivet tar seg opp igjen etter sommerferien. Og hvem vet: Kanskje jeg har porteføljen full med oppdrag og strategiske kommunikasjons-aktiviteter for ny virksomhet?

Jeg fortsetter mitt engasjement i sosiale medier. Det er givende å kunne være med å bidra til ny kunnskap og stadig flere oppdagelser hos mine nettverksvenner. Kanskje noen studenter trenger noen prosjekt- eller karriæreråd? Jeg er allerede godt i gang med dette, og tar med glede på meg nye oppdrag i bistandens ånd.
Jeg oppdaterer bloggen min og kunnskapsutviklingen i sosiale medier - hver uke. Dette blir spennende. Så da får vi se om ikke det blir en ny A etter denne kampanjen. Jeg gleder meg allrede!!

Ha en strålende Kristi Himmelfart:-)!

Holdninger til sosiale medier; hvordan vi kan danne et læringsnettverkt mellom virksomhetens interne og eksterne aktører?

Uke 20 er over og en ny spennende uke i Twitterville er i gang. Det er fortsatt spennende å delta i og høste erfaringer fra sosiale medier. Jeg bidrar der jeg kan. Spesielt synes jeg det er kjempeviktig å bidra til at kommende generasjoner av kommunikasjonsrågivere og markedssjefer får et godt utgangspunkt når de skal søke jobb. Jeg har tidligere jobbet som vitenskapelig assistent, sensor og mentor for studentprosjekter. Det er virkelig morsomt å kunne få praktisere faget slik at ungdommen forstår og blir motivert gjennom sine ulike prosjektoppgaver.

Jeg skal levere mitt prosjekt ila høsten 2011. Nærmere bestemt medio november. Det ligger en bevisst strategi rundt dette. Jeg ønsker å høste erfaring fra forskning gjort omkring temaet kommunikasjon i sosiale medier pr 1.7.2011. På den måten sikrer jeg at min prosjektrapport er oppdatert. Det skjer mye spennende og ulike faktabidrag hva angår dette temaet. Utviklingen er pågående er det kjempeviktig å være oppdatert med det siste. Dette fordi dette faget skal jeg praktisere og jobbe videre med fremover. Jeg ønsker å være en oppdatert, troverdig og attraktiv senior kommunikasjonsrågiver. I dette ligger det å ta vare på den utviklingen som finner sted, bidra til utvikling hos kompetansepersoner (som studenter) i deres arbeid samt å finne virksomheter som ønsker å ta denne samlede kompetansen i bruk. Jeg gleder meg allerede!!

Jeg trives med å bidra, så det var naturlig for meg å takke ja til å hjelpe 3 flotte studenter med sin bacheloroppgave om sosiale medier. De var gjestebloggere på en Linkedin-gruppe, Screensailor (Mintra - de er velig aktive i sosiale medier). Jeg tok utfordringen på strak arm og nedenfor ser dere mitt bidrag.

Helt innledningsvis så har bachelor-studentene stilt opp en rekke problemstillinger jeg ser som sentrale for å forstå sosiale medier, og bruken av disse i ulike bedrifter. Jeg tror mange virksomheter stiller seg disse spørsmålene jeg skal kort oppsummere før jeg gir meg ut på å gi råd. I dette blogginnlegget vil jeg beskrive disse ulike temaene:

I)  Innledning. Om siste uken i Twitterville og viktige problemstillinger som angår virksomheter som vil ta sosiale medier i bruk.

II) Mitt råd til studentene når de skal oppsummere svar på spørsmål, diskutere og konkludere for å finne en anbefaling om hvordan bruke sosiale medier i kommunikasjon og relasjonsbygging med strategiske aktører internt og eksternt.

-1. Bakgrunn og nyanser rundt hvorfor virksomheter og kompetansepersoner bruker sosiale medier.

-2. Holdninger til sosiale medier.

-3. Hvordan bruke sosiale medier innad i virksomheten?

-4. Oppsummering med råd med på vegen.

I) Innledning: Siste uken i Twitterville og viktige problemstillinger til virksomheter som vil ta sosiale medier i bruk.

Jeg leste spørsmåls-stillingene deres med stor interesse. Dette er spørsmål jeg tror mange virksomheter og kompetansepersoner stiller seg om dagen, for å finne ut hvordan de best mulig skal ta i bruk sosiale medier.  Disse er kort oppsummert:

Del1: Holdninger til sosiale medier:

- Hva er sosiale medier for deg og din virksomhet?
- Hvilke muligheter representerer sosiale medier?
- Hvordan kan virksomheter bruke sosiale medier i sin kommunikasjon?
- Hvordan bør virksomheter oppføre seg i sosiale medier? Fordeler, ulemper, suksesskriterier og gode råd.


Del2: Deltagelse innad i bedriften:
- Hvordan ser rollefordelingen ut etter at dere tok sosiale medier i bruk?
- Kan ansatte bruke sosiale medier i kommunikasjon med medarbeidere og eksterne aktører? Ja, nei og suksesskriterier.
- Hva kreves det av ansatte når de tar i bruk sosiale medier i sin kommunikasjon med ansatte og sentrale eksterne aktører? Behov for talsperson, policy, roller-mandat og profil.
- Hvilke bedrifter høster størst potensiale ved å ta sosiale medier i bruk?


Del3: Oppsummering:
- Hvordan ser fremtiden ut med hensyn til bruk av sosiale medier?
- Hvordan ser kommunikasjonsrollen ut med bruk av sosiale medier?
- Hvilke retningslinjer er viktig når dere nå tar i bruk sosiale medier?


I et innledende avsnitt før jeg besvarer spørsmålene, så vil jeg fokusere på enkelte aspekter ved kommunikasjon i sosiale medier som dere trenger å reflektere over og nyansere, når dere strukturerer og svarer på bachleoroppgaven. Sosiale medier er en mediekanal – Mediekanaler er støtteverktøy vi som kompetansepersoner, og de virksomheter vi jobber i, bruker for å kunne informere, kommunisere med, dele kunnskap med og bygge nettverk med interne - (ansatte-grupper), strategisk eksterne- , publikums- og medie målgrupper.

Det er viktig å huske på at vi er medmenneskelige personligheter som kommuniserer med hverandre, og informerer hverandre i sosiale medier. Vi tar i bruk sosiale medier på bakgrunn av mange årsaker, og vi er der frivillig.  Vår profil og forankring (til vår organisasjon, bedrift eller lokalsamfunn) preger hvordan vi kommuniserer med hverandre. Det samme gjelder hvem vi velger å knytte til oss i nettverket av venner, followers, connections eller likes osv. Det er viktig at virksomheter (alt som bedriften relaterer seg til) har et formål med sin kommunikasjon (på vegne av hele virksomheten) eller markedsaktiviteter (fra marked og salg) rettet mot å selge et budskap, produkt eller tjeneste.


Jeg bruker sosiale medier aktivt for å finne kompetanse om mitt master-prosjekt, knytte med til kompetansepersoner og virksomheter og for å profilere min kompetanseprofil. Jeg er aktiv i å bygge nettverk, og nå har jeg kommet i en fase hvor jeg tar nettverksbyggingen ut i 1-1-samtaler. Person-til - ansiktsamtaler er den "mediekanalen" hvor vi har størst potensial til å påvirke. Jeg ønsker å få råd, finne nye nettverkspersoner og -virksomheter og få muligheten til å signalisere ut til markedet at jeg er på jakt etter nye jobbmuligheter. I Aftenposten i går var det en helside med hvordan stadig flere kompetansepersoner tar aktivt i bruk sosiale medier for å finne nye jobbmuligheter. Mine digitale spor er sålangt:


- 650 venner på Facebook. Stadig flere som vil bli venner med meg.
- 1006 followers på Twitter. Nettverket øker som følge av interessante diskusjoner og deling av viktig informasjon. Mange spennende samtaler.
- 350 connections på Linkedin. Mange spennende diskusjoner i gruppene og mye informasjon å sortere og ta vare på - som jeg helt sikkert kommer til å få brukt for!!
- 25 blogginnlegg med 14 følgere. Mange gode kommentarer på Twitter og Facebook. Jeg bidrar med glede der jeg kan!

II) Mitt råd til bachelorstudentene når de skal oppsummere svar på spørsmål, diskutere og formulere konklusjoner.

  1.      Litt om hvorfor kompetansepersoner og virksomheter tar i bruk sosiale medier. Noen nyanser å være obs på.

Det er mange grunner til å ta i bruk sosiale medier som verktøy, og slik jeg har erfart fra mine observasjoner og foredrag, tar kompetansepersoner og –virksomheter i bruk sosiale medier med ulike formål:

-          Personer som vil engasjere seg i enekltsaker grunnet interesse, politikk eller behov for å bygge nettverk. Gjennom å informere, delta i meningsutveksling eller få trafikk til sin blogg eller nettside. Majoriteten leser og deler kunnskap videre i sine nettverk av venner (Facebook), følgere (Twitter og blogg) og connections (Linkedin).

-          Kompetansepersoner som vil profilere sin kompetanse og delta i ulike samtaler knyttet til sin fagekspertise. Sosiale medier er et ideelt verktøy for å kommunisere (mellom ulike aktører – informasjonsflyt frem og tilbake) 2-vegs symmetrisk (gjensidig nytte og kunnskapsdeling) og asymmetrisk (overtale og evt manipulere til mening). Forskning viser at bedrifter i utgangspunktet er asymmetriske og de ulike aktører de kommuniserer med en heterogen masse av tilfeldige personligheter som utgjør målgruppen.

-          Kompetansepersoner på jakt etter ny jobb knytter seg til personer på Twitter, Linkedin og noe Facebook. De får oppmerksomhet om sine blogger og de kan invitere personer de har knyttet til seg til en samtale 1-1 (som fortsatt er den beste måten å kommunisere på).

-          Virksomheter ønsker å kommunisere gjennom sosiale medier for å delta i meningsbrytning (markedet består av personer som samtaler), samtaler om viktige saker for å være ”føre-var” (at risikosaker blir til kriser), for å dele kunnskap og teste evnt produkter og tjenester – for siden å kunne lære av tilbakemeldingene og justere side produkter og tjenester i takt med markedet.

-          Sosiale medier kan benyttes i PR – i det virksomheter samtaler med sine målgrupper samtidig som de bygger viktige relasjoner (sosiale tilknytningsformer) til dem. Det er selvfølgelig mulig å kunne markedsføre produkter, tjenester, service og bransjekompetanse gjennom sosiale medier på linje med tradisjonelle medier. Sosiale medier er mer ressursoptimalt, i det det koster mye penger å kjøpe annonseplass i tradisjonelle medier.

Jeg tror svarene dere får på spørsmålene er avhenging av hva slags type virksomheter som svarer, hvilket formål de har med å ta sosiale medier i bruk, og hvilken mulighet den enkelte virksomhet egentlig har til å kunne ta potensialet i sosiale medier reelt i bruk. Dette siste fordi virksomheter som kommunale og fylkeskommunale helseforetak, Nav, advokater osv ikke kan snakke om personrelatert taushetsbelagt informasjon i den offentligheten som sosiale medier representerer.

Jeg vil derfor råde dere til å reflektere over, som kan hjelpe til å strukturere informasjonen:

-          Hvilket type virksomhet svarer på deres spørsmål? Hvilket formål har virksomheten i å ta sosiale medier i bruk?

-          Har virksomheten anledning til å ta hele potensialet til sosiale medier i bruk? Delta i samtaler om enkeltsaker og interesser for å holde konversasjonen i gang og bygge felles mening og innhold i kommunikasjonsbudskap?

-          Er virksomheten preget av ”taushetsplikt i personsaker”, ”sensitiv informasjon i strategisaker” osv? Er det mest nærliggende av virksomheten kun kan ta sosiale medier i bruk som en informasjonskanal ( de informerer ut i markedet og vil ikke ha noen informasjon inn til virksomheten som ex. NAV)?

-          Hvilken rolle har vedkommende som svarer dere? Hva slags mandat har vedkommende iht å svare på spørsmål og delta i samtaler på vegne av virksomheten?

-          Jobber virksomheten aktivt med integrert kommunikasjon; en senior kommunikasjonsrådgiver eller informasjonsleder som kommuniserer på vegne av all fagekspertise i virksomheten? Sitter vedkommende i ledergruppen?

-          Er det markedsansvarlig som svarer dere, er det ikke sikkert vedkommende har mandat til å svare på vegne av hele virksomheten og spesielt talsperson bør diskuteres i dette tilfellet.

-          Enkeltmannsforetak som kan ta hele spektret av kommunikasjons- og relasjonsvirkemidler i bruk og nyttiggjøre seg potensialet sosiale medier? Eller er det enkeltpersoner som ønsker å bygge ”seg” som en egen merkevare gjennom Blogg, nettside, Twitter og Linkedin-grupper. Som jeg gjør: deltar i et mangfold av samtaler for å vise min kompetanseprofil, bygge mitt omdømme (=etterlatt inntrykk av samtalene) og bygge nettverk til kompetanse personer og – virksomheter jeg senere vil snakke med i 1-1-samtaler for å finne ”drømmejobben”. Jeg har også en blogg jeg profilerer i sosiale medier og den diskuteres på Twitter og Linkedin. Funker!!

Det er min oppfatning av Private virksomheter har størst mulighet til å ta sosiale medier i bruk for å:

-          Kommunisere (samtaler og meningsbrytning med kompetansepersoner) og bygge relasjoner samtidig. Drive Integrert kommunikasjon på vegne av hele virksomheten (finansiell, marked, salg, service, HR, informasjon osv).

-          Virksomheter kan markedsføre (mot å få til salg) av produkter og tjenester mot definerte målgrupper og kunder. Ulike segmenter i markedet.

-          Virksomheter kan bruke sosiale medier til intern kommunikasjon, produktutvikling (2-vegs komm. Med sine målgrupper – ta ansvar for å kommunisere sitt fag) og gjøre justeringer i systemet, på strategi- og beslutningsprosessen for å ta hensiktsmessige valg om forretning, produkter og den strategiplattformen, som de bygger all sin kommunikasjon på.

-          Nå snakkes det om 5 P: Product, Place, Price, Promotion & PEOPLE. Kommunale virksomheter driver I noen grad kommunikasjon mot sine brukere, men de er styrt av at informasjon er sensitive og taushetsbelagt og må begrense sin bruk I sosiale medier. Dog er det enkelte utviklingsprosjekt på gang som fokuserer på akkurat e-governance, som er hvordan kommunale virksomheter kan ta i bruk sosiale medier.

2.0       Holdning til sosiale medier.

Halve befolkningen i Norge er på Facebook og gjennomsnittsnordmannen har 130 venner. Jeg har vært der snart et år og har 650 venner. Venner kommer og går og jeg knytter meg bevisst til virksomheter og kompetansepersoner på Facebook, Twitter, Linkedin og Linkedin-grupper. Jeg skriver min egen blogg hvor jeg blogger hver uke fra mitt masterprosjekt om fremdragende kommunikasjon i sosiale medier.

Jeg har erfart at kompetansepersoner føler det er skummelt å ta i bruk Twitter og Linkedin. De trenger hjelp til å lage sin profil. Mange er opptatte av de negative konsekvensene som hacking av egen profil og nettmobbing. Jeg erfarer at nettmobbing, spesiell avtar noe, siden stadig flere får erfaringer med sosiale medier og setter en stopper for nettmobbingen.

Jeg bruker sosiale medier for å bygge min egen merkevare (samlet etterlatt inntrykk) som en kompetanse person – senior kommunikasjonsrådgiver med oppdatert kompetanse på PR-ledelse, strategisk kommunikasjon og sosiale medier. Samtidig som jeg informerer, deler lenker og innlegg, blogger jeg, profilerer bloggen på  Facebook, Twitter og Linkedin for å få følgere til bloggen. Litt også for å ”finne formen” på sosiale medier. Jeg bygger samtidig mitt nettverk til kompetanse-personer og virksomheter ved å ta sosiale medier i bruk. Det er jo slik at en ca 60% av arbeidsmarkedet er ikke annonsert i Aftenposten, og de mest spennende jobbene finner man i det profesjonelle nettverket på f.eks Linkedin.

Jeg har beskrevet ovenfor hvorfor bedrifter tar i bruk sosiale medier med utgangspunkt i et formål. Sosiale medier er et unikt medium og støtteverktøy for å kommunisere med alle viktige målgrupper internt og eksternt. Vi mennesker er sosiale vesener, og vi lever i sameksistens med hverandre, grupper, bedrifter og lokalsamfunnet. Vi kan justere oss inn sammen og lære av hverandre. Vi kan støtte hverandre, slik vi gjør nå. På denne måten vil alle elementene, personene, gruppene og lokalsamfunnet tjene på at vi samtaler og justerer oss: lærer av hverandre. Denne dynamikken har alltid vært der, men nå er det synlig og offentlig hvilke venner du har, hvordan du kommuniserer med dem og hvilke bedrifter som er i nettverket ditt. Det er en spennende dynamikk.

Jeg mener alle virksomheter må definere sitt forhold til sosiale medier. Kan også bety at de ikke skal være der, f.eks NAV som bare bruker kanalene til å sende ut informasjon og aldri deltar i samtaler. Private virksomheter vil ha stort utbytte av sosiale medier og bedrifter som turtøyprodusenten Stormberg og Starbucks er gode eksempler. Det gjelder å ta ut potensialet av sosiale medier til å kommunisere, dele kunnskap, skape harmoni, være åpne og ærlige og lære av hverandre.

Det er fordeler og ulemper ved å bruke alle mediekanaler. For sosiale medier gjelder det å kommunisere iht en strategi, formål og profil. Være fokuserte på sak. Bedrifter har saker av ulike sensitiv karakter. Det er viktig at medarbeidere og kommunikasjonsrådgivere er lojale og profesjonelle i å kommunisere saker. De må ha avklart roller, som hvem som diskuterer og svarer på hva. Det er viktig at virksomheten svarer på alle henvendelser i nåtid, og at de som svarer på vegne av bedriften har mandat til dette. Som et prinsipp hører ikke personalinformasjon hjemme i sosiale medier ; den nye offentligheten. Det er viktig å balansere åpenhet i saker med behovet for å være konfidensiell og en profesjonell ambassadør.


Nettmobbing og dertil negativt fokus på person hører ikke hjemme i sosiale medier. Det forteller mer om avsenderen. Det er viktig at denne er troverdig (har fagkompetanse til å svare på henvendelser), er sannferdig (tilbøylig til å fortelle sannheten og være ærlig) og attraktiv (politisk, elitisk eller kjemt medieperson), noe som gjør at i enkeltsaker må adm.dir være talsperson.

Det kreves engasjement og ressurser til å være akkurat passe engasjert i sosiale medier. Man skal holde dialogen og konverasjonen i gang uten å være påtrengene i sin måte å profilere virksomheten eller markedsføre produkter og tjenester. Det er viktig å være tilstede for dem som er opptatte av 2-vegs symmetrisk kommunikasjon. De som bare kan informere om generelle saker må gjøre dette på en smart måte. Kommunikasjonen bør koordineres i kommunikasjonsfunksjonen, som også har definert hvem som svarer på ulike henvendelser og spørsmål i nåtid.

Alle bedrifter og kompetansepersoner må opptre med stor faglig tyngde og vilje til å løse problemer og diskutere utfordringer. Kulturen i bedriften og dannelsen hos den enkelte person (de verdier vi er preget av omformet til handlingsregler) avgjør hva slags informasjonsflyt og samtale man får til. Det er viktig å behage og overbevise. Manipulasjon, overtalelsesvirksomhet og maktdemonstrasjon (som maktspill om sentrale stillinger) hører ikke til i symmetrisk kommunikasjon hvor personligheter tilfeldig tilstede er dem som kommuniserer. Vi mennesker samtaler med dem vi liker, og som liker oss. Ingen liker de som er destruktive og kritiserer andre personer. Jeg vil i hvertfall ikke være med på dette.

Taushetsbelagt informasjon hører ikke hjemme i denne nye synligheten og offentligheten. Det finnes bloggere som blogger om ”sitt helvete og sine selvmordstanker”. Jeg følger av de som ytrer slikt. Og behandlere i det offentlige helsesystemet er tilstede i sosiale medier for å knytte seg til andre fagpersoner, og videresende oppdaterte forskningsresultater.

Som dere ser er det mange måter å bruke sosiale medier på. Ingen vet helt sikkert hvordan fremtiden ser ut. Det var mange skeptikere til stede i 1994 når internett ble lansert, og se nå hva som nå gjelder for internett: Alle bruker det i mer og mindre grad. Sosiale medier skaper en illusjon av at vi er sosiale, og vi er sosiale mennesker med en hjerne som er skrudd sammen for å leve i sameksistens med andre mennesker. Vi knytter oss til andre personer i ulike sterke bånd og svare tilknytninger; vi har gode venner, bekjentskaper, profesjonelt netterk, kjærester, klassekamerater, bedriften vi jobber i og lokalsamfunnet vi lever i. Vi har ofte mange roller når vi kommuniserer, men det vi alle har felles er at vi er medmennesker preget av våre gener, oppvekst, utdannelse og samtaler i nettverket av andre medmennesker, grupper og lokalsamfunn. Vi deltar i samtaler frivillig, og vi engasjerer oss med et formål i minnet. Dette gjelder uansett.

Jeg tror sosiale medier er kommet for å bli, og jeg benytter meg av det fullt ut. Jeg bruker bevisst tid hverdag til å engasjere meg såpass at jeg deltar i samtaler, lenker viktig informasjon (fra blogger, nettsider, avisinnlegg osv) til mine venner, followers og connections i mitt statig større nettverk. De mest brukte sitene er facebook, twitter, linkedid, myspace, youtube, blogg, wiki (pedia og translate) og google. Og så er det slik, og det må dere alltid huske: Nettet glemmer aldri. ”What happends in Vegas, stays at Google”.

3.0 Hvordan bruke sosiale medier innad i virksomheten?

Det er noen kommunikasjonsbyråer som spesialiserer seg på dette. Så godt som alle store virksomheter har nok et intranett koblet til nettsiden. Der finnes det knapper man kan trykke på for å komme over på sosiale medier. Etter hvert vil flere ta i bruk blogging, mikroblogging (twitter) i stedet for å lage nyhetsbrev og internsaviser. Det brukes mye e-mail i dag. E-mail vil nok i fremtiden beholdes for privat, sensitiv og taushetsbelagt informasjon, og det må finnes rutiner på hvem som skal ha-e-mail svar, være på kopilisten og hvordan svare i nåtid.


 På samme måte kan kommunikasjonsfunksjonen bruke sosiale medier til å koordinere all informasjon til og fra ulike fagavdelinger (produkt, tjeneste, marked, salg, økonomi, adm, HR osv). Det er viktig at alle fagpersoner lærer seg til å kommunisere med strategiske sentrale aktører utenfor og innenfor bedriften. Da blir det god flyt, godt miljø og virksomheten leverer ”relevate” produkter, tjenester og service. Med 2-vegs kommunikasjon – informerer man ikke bare ut til andre aktører, men man får viktig informasjon inn i virksomheten til ledelsen og sentrale fagavdelinger. På denne måten kan ledelsen treffe riktige beslutninger, og velge riktige strategier for å nå sine mål.

Virksomheter har gjerne et formål nedfelt i Visjonen, Misjon, Forretningside og strategiske mål. Det er denne strategiske plattformen virksomheten bygger sin kommunikasjon på. Det er viktig å ha en fagavdeling – kommunikasjon eller informasjon og samfunnskontakt, som jobber med integrert kommunikasjon. De kommuniserer på vegne av virksomheten og sorterer og prioriterer informasjon som kommer inn utenfra, og sørger for at de som trenger ny informasjon og kunnskap ( fra de ulike samtalene i sosiale medier) får denne og kan justere seg.

Store virksomheter har gjerne en kommunikasjonsfunksjon som består av kommunikasjonssjef, senior kommunikasjonsrådgiver, mediekontakt, web-redaktør osv. Mindre virksomheter har kanskje bare en senior kommunikasjonsrådgiver som kommuniserer på vegne av virksomheten. Man definerer roller (hvem kommuniserer, samtaler og informerer om hva internt og eksternt) og policy på hvordan man kommuniserer i sosiale medier eksternt og internt. Kommunikasjonsfunksjonen er en ledelsesdisiplin hvor leder eller senior kommunikasjonsrådgiver sitter i ledergruppen der sentrale beslutninger og strategier blir valgt. Slik vil ledergruppen også være oppdatert på ”hva som rører seg der ute” til enhver tid.

Jeg synes det er viktig at fagpersoner og kommunikasjonsmedarbeider kan bruke sosiale medier og kommunisere med sine viktige aktører internt og eksternt. Spørsmålet er jo hvordan være både tydelige, profesjonelle og lojale mot virksomheten. Det er derfor viktig å forankre roller og policyer internt. Det samme gjelder for hvor mye tid hver enkelt kommunikasjonsaktør skal bruke i sosiale medier. Det kan fort bli en tidstyv. I dagens arbeidsliv diskuteres hvor mange timer ansatte kan jobbe, basistid og overtid, hva er grensen for når det er overtid, og er tid brukt til sosiale medier en tidstyv slik at overtid må diskuteres for å kunne svare på henvendelser i nåtid?

 Her tror jeg mange bruker sosiale medier for å prøve seg frem, rett og slett. Jeg er spent på svarene dere får. Husk at det er mange som ”gruer seg” for å måtte ta sosiale medier i bruk. Vi er forskjellige personligheter og noen tilpasser seg bruk av ny teknologi raskere enn andre. I denne sammenheng handler det om utdannelse, forståelse for viktigheten av å kunne kommunisere og knytte til seg viktige kompetansepersoner (dette er viktige for markedsledende virksomheter) og delta i kunnskaps deling. Mange elementer ved bedriftskulturen vil nok styre hvem som får lov til å delta i hva – hvor og på hvilken måte.

Det er viktig at det er en kommunikasjonsleder som koordinerer, utvikler planer og programmer, fordeler oppgaver, mandater og kommunikasjonsoppgaver, og hele tiden evaluerer hva som kommuniseres og rett og slett ”foregår av kommunikasjon og relasjonsbygging”. Husk dette med at vi som kommuniserer bare er mennesker, og vi er forankret i virksomhetens fagkompetanse og strategiske plattform. Sammen med verdier omformes målsettinger til strategier for kommunikasjonsaktiviteter. Alle kan engasjere seg og kommunisere, men det er viktig at noen har ansvar og oversikt, slik at ikke rollene blir utydelige og viktig informasjon ikke kommer frem til rette fagperson eller leder. Jeg synes dere skal snakke led lederen av Stormberg. Han vil helt sikkert være med å bidra.

De virksomheter som vil kommunisere på en god og strategisk måte er mer heterogen organisk strukturert. Dette er åpne virksomheter som forteller sannheten til enhver tid. Det motsatte er lukkede og byråkratiske virksomheter, som vi gjerne finner i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor. Sikkert også derfor e-governance er et eget fag.

Ansatte i organisasjonen er gjerne organisert etter fagekspertise roller iht å skape virksomhet, profesjonalisere faget, selge sine produkter og tjenester. De kommuniserer internt og eksternt for å få frem gode budskap, samarbeide om kommunikasjon og produktutvikling - SAMT knytte til seg viktige kompetansepersoner og virksomheter. Alle har denne muligheten. Det er opp til ledelsen å definere evt prosjekt (som gjerne er utvikling på siden av organisasjonen) roller og mandat iht utvikling, kommunikasjon og nettverksbygging.


Dere har sikkert sett TV-serien Undercower –boss. For store virksomheter som har såkalte ”tette skott” (lite samarbeid og kommunikasjon mellom avdelinger og ledere), så er det et sykdomstegn på manglede kommunikasjon at lederen må skjule sin identitet og samarbeide med ”guttene og jentene på gulvet” for å finne ut hva som egentlig foregår i virksomheten. De burde heller tatt kommunikasjonsfunksjonen og – oppgaven alvorlig, og finne en koordinator og ansvarlig for kommunikasjon og relasjonsbygging i samarbeid med virksomhetens ledere og fagpersoner.

Stikkord som åpenhet, gjennomsiktlighet (Wiki-leaks er et sykdomstegn på lukkede virkomheter), gjensidig nytte, harmoni, mandat og mulighet for å kommunisere og knytte til seg kompetansepersoner og virksomheter, godt arbeidsmiljø, høy kompetanse og organiske strukturer er gode stikkord. For ledere gjelder det å kunne samtale med viktige aktører internt og eksternt og utvise positivt og ekte engasjement. Så får dere strukturere og segmentere markeder og virksomheter etter dette. Jmfr elementer å reflektere over i avsnitt 1.

4.0  Oppsummering med gode råd med på vegen.

Det er kjempebra at dere graver dere ned i viktige spørsmål som denne bacheloroppgaven skal besvare. Jeg vil tro dere får varierende svar, også som følger av hvem dere spør og iht hvor opptatt den enkelte virksomhet er av å ta i bruk ny teknologi i å kommunisere, på godt og ondt. Nå er det ikke alle virksomheter som tar kommunikasjonsjobben like seriøst. Noen har nok satt all kommunikasjon til marked og salg og at de fremstår som ”adelen” i virksomheten. Husk marked og salg har salg og inntjening som hovedfokus. De er der for å tjene penger for eierne og bruker i hovedsak 1-vegs informasjons- (tradisjonelle kanaler) og 2-vegs asymmetrisk kommunikasjon til å overtale og overselge produkter, tjenester og service.


 Kommunikasjon skal serve hele virksomheten med å samtale og bygge relasjoner til strategisk viktige målgrupper; aktører internt og eksternt. De bygger et samlet etterlatt inntrykk som også omtales som omdømme. Virksomhetens omdømme blir gjerne i tester dere har sett i avisene, definert av elementene produkter og tjenester, innovasjon, lederskap, etikk, arbeidsmiljø (hvordan verdiene utfolder seg i aktiviteter og skaper god ”kultur”), samfunnsansvar og relasjoner til sentrale kompetansepersoner og virksomheter. Dyktige fagfolk har ikke bare suveren kompetanse innenfor sitt fagområdet, men de vurderes også ut i fra personlighet (dannelse, verdier, rykter) og velvilje til å samarbeide med – ”våre signifikante andre medmennesker og deltar i grupper for vårt eget behag og nytte”.

Jeg er overbevist om at sosiale medier vil prege hvordan vi som kompetansepersonligheter – med og uten forankring i en virksomhet, kommuniserer med hverandre for å ”høre til en gruppe”.  Men også for å kunne ta vår attraktive kompetanse i bruk for å gjøre størst nytte for andre i virksomheten eller ”våre signifikante andre venner”. Mange virksomheter prøver seg frem. Det er bare å se på hva slags samtaler som foregår på Twitter: Det er ulike måter å profilere virksomheten på og delta i konversasjonen. Etter hvert som mediet utvikler seg, så utvikler vi oss iht å kunne delta i og evne til å samtale og knytte til oss sentrale aktører.

Det er noe som heter at: ”alt er en overgang”, og alt vi setter i scene for å kommunisere vårt budskap fører alltids til noe nyttig. Noen personer tar ny teknologi i bruk raskt (såkalte early adopters) for noen av oss går det noe lengre tid før vi ”tørr bevege oss inn på sosiale medier” (såkalte late adopters).  Vår hjerne har en innebygget motstand mot endring, og noen av oss føler ubehag ved å gjøre nye ting, snakke med personer vi ikke kjenner fra før osv. Virksomheter har ulike måter å drifte og utvikle sine virksomheter på, og det er forskjell på hvilken måte de fokuserer og profesjonaliserer kommunikasjon og kommunikasjons-funksjonen.


Når dere diskuterer resultatene er det viktig å se at bedriftsledere ikke er en ensartet målgruppe. De er ulike personligheter med sin kompetanse og karaktertrekk – på samme måte som vi er forskjellige personligheter. Det er derfor viktig å reflektere over at sosiale medier har vel eksistert i knappe 5 år, og at vi er i en tidlig fase, og at ”vi ” som bruker sosiale medier nå justerer oss sammen.

Alle personligheter og virksomheter, som kommuniserer, MÅ definere sitt forhold til sosiale medier. Da er det viktig å ta i betraktning virksomhetens natur kompetansepersonens profil for å finne sosiale mediers egnethet, potensiale og ENORME mulighet! Sammen i denne utviklingen vil vi alle utvikle oss, kommunikasjonsrollene blir tydeligere og det er behov for ulike retningslinjer iht hvordan realisere kommunikasjonfunksjonen, bruke sosiale medier, svare på alle henvendelser, drive kunnskapsdeling og forretningsutvikling i alle virksomhetens fagavdelinger osv.


Jeg tror på at sosiale medier vil knytte medarbeidere (fagpersoner og ledere) sammen i nettverk med andre viktige kompetansepersoner, maålgrupper; virksomheter; aktører og lokalsamfunn. Vi må tørre å kommunisere for å få nyttig informasjon inn til virksomheten, på samme måte som det er viktig å profilere kompetansepersoner og virksomheten på en HENSIKTSMESSIG måte slik at ”vi” er effektive, når våre mål og påvirker til et positivt omdømme for både personer og virksomhet. Personer har også omdømme (world of mouth) etter inntrykk av fagkompetanse, personlighet, kapasitet og velvilje (sannhet og vilje til å samarbeide og gi andre positiv oppmerksomhet).

AVSLUTNING

Nå har dere fått mye informasjon, og jeg vil tro dere har mulighet til å sortere all informasjon. Treffer dere de rette kompetansepersonene i sosiale medier, vil dere få en god og unik kompetanse om dette store potensialet. Om dere trenger noen å reflektere og diskutere med, så kommer jeg gjerne på besøk. Jeg har mine digitale spor på http://digitalstrategi.blogspot.com, Facebook (Hanne Tiller), Twitter (@45something) og Linkedin (Hanne Tiller).

Jeg vil gjerne ha kopi av oppgaven når dere er ferdig med den. Jeg skriver jo selv oppgave om dette spennende temaet, og synes dere stiller de rette spørsmålene. Send meg gjerne en versjon på hantil@online.no.

Lykke til med prosjektet og eksamener. Det kommer til å gå kjempebra!!

Vi feirer vår nasjonaldag med stolte tradisjoner. Bunader og barn i tog - "det er Norge i rødt, hvitt og blått".

Uke 20 i Twitterville!

Nasjonaldagen er et faktum, og jeg skriver et nytt blogginnlegg full av stolthet over å være en etnisk norsk nordmann med tradisjoner å kunne bringe videre. I bakgrunnen hører jeg nasjonalmusikk og hurrarop fra TV-en. De forteller historien om Norges nasjonaldag, og ulike tradisjonelle måter å feire denne på.  Jeg har etterhvert hatt mange måter å feire 17.mai på, og her viser jeg noen av dem. Akkurat denne 17.mai er det mer fristende å jobbe med master-prosjektet om kommunikasjon i sosiale medier, enn å gå ute gatelangs i regnvær. Dette er barnas store dag. Mine barn, er mine tantebarn. Barn og barn fru Blom! Tantebarna har plutselig blitt så voksne at det har flyttet inn til sine kjære og feirer dagen med "sin" familie og sine venner. Og det er jo barnetogene og bunadene som er tradisjoner på 17.mai. Det eksisterer visst nok en liste over de ulike sanger vi liker å høre;synge; spille på 17.mai.

Dette blogginnlegget vil reflektere over:

1. Nasjonaldagen med mer eller mindre tradisjonelle måter å feire denne på.
2. 17.maitradisjonen med alle de flotte bunadene og folkedraktene. Historisk tilbakeblikk.
3. Siste uken i Twitterville. Hvorfor er Twitter blitt et viktig nettsamfunn for din kompetanseprofil og virksomhet?

1. Nasjonaldagen med mer eller mindre tradisjonelle måter å feire denne på.

Mine kilder forteller meg at 17.mai ble innstiftet som Norges nasjonaldag i 1836. Det var det første året Stortinget feiret 17.mai-fest for første gang. Men den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtaker. I 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevollen i Trondheim. Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17.maitalen i Christiania da han talte ved avduktingen av Kroghstøtten.

17.mai feires IKKE med militærparader, men med lokale barnetog der musikkorps og skolebarn masjerer sammen. Den norske grunnlovsdagen er BARNAS DAG. Det første offisielle barnetoget bestod bare av gutter, og fant sted i Oslo etter initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Selve ideen tilhører skolebestyrer Peter Qvam, som i 1869 gjennomførte en parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889.

Siden 17.mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst til Oslos skoleelever. Barnetogene på 17.mai er lokale parader av masjerende musikkorps og festkledte barn, gjerne i bunader, med flagg i hånden. I alt over 69 000 barn og voksne i tilsammen 1700 korps spiller over hele Norge 17.mai. Den nåværende russefeiringen skriver seg fra 1905. Da ble røde russeluer brukt for første gang av avgangsklasser fra de høyere skoler i Kristiania. I 1916 ble de blå russeluene brukt for første gang av russ ved Oslo Handelsgymnasium. I 2007 ble det tillatt å bruke det samiske flagget i barnetoget i Oslo. Det er stor uenighet knyttet til bruk av utenlandske flagg i barnetogene.

Jeg har hatt en lang periode hvor jeg gikk først i barnetogene med mitt korps. Vi startet kl 7 (om morgenen) med ulike konserter til stor glede for lokalbefolkningen i alle aldre. Etter å ha vært rødruss, student og engasjert tante, og heiet meg hes, har jeg tilbrakt mange flotte 17.mai på sykkeltur i marka med flagget på bagasjebæreren, eller samlet til en hyggelig lunsj på Hurtigruta med gode kollegaer. Ulike uterestauranter har hatt sitt hovedsete, og mang en 17.mai-middag har blitt fortært på populære restauranter. I år bruker jeg dagen til å øke min kapasitet mentalt og fysisk her hjemme i Lillestrøm.

Jeg får fortsatt godfølelsen når jeg hører musikkorpsene spille på 17.mai. Jeg har mine favoritter. En mer og mindre offisiell liste viser at det er disse sangene;masjene vi liker å høre på 17.mai:
- Norge i rødt, hvitt og blått
- Gammel jegermasj
- Syttende mai er jeg så glad i
- Ja, vi elsker dette landet
- Vi ere en nasjon vi med (Smaagutternes Nationalsang)

2. 17.mai tradisjonen med alle de flotte bunadene og folkedraktene. Historisk tilbakeblikk.

Det er ikke bare korpsmusikk som inspirerer meg på Nasjonaldagen. Det er også det store mangfoldet av bunader på små og store - kvinner og menn. Jeg synes bunader er fantastiske festplagg. Jeg ønsker meg sterkt en slik. Det er mange å velge mellom for dem som har familie og gårds-tradisjoner fra flere kulturer i Norge.  I stor grad bygger folkedrakter seg på ulike felleseuropeiske moter fra 17 - 1800 tallet. I Norge startet et aktivt arbeid for å skape nye drakter fra begynnelsen av 1900-tallet.  Disse nye draktene ble kalt bunad, som stammer fra det norrøne bunadr (utstyr til hushold, klær..).

Ordet drakt kommer fra middelnedertysk. Bunadsbevegelsen fikk sitt folkelige gjennomslag på 1930-tallet. Bunad er et begrep som brukes om ulike festdrakter. De er konstruerte i første halvdel av 20.århundre og meget løst basert på tradisjon. De er inspirert av folkedraktene, som hadde sin storhetstid hos bondebefolkningen på 17-1800 tallet. Bunad er i dag en samlebetegnelse på autentiske folkedrakter som brukes som moderne festdrakter. I Norge har bunadene fått et mer nasjonalromantisk gjennomslag enn det som er vanlig for festrakter i resten av Europa.

Mange av de draktene, som i dag selges som bunader, er i stor grad konstruert på 1930-1940-tallet. Og de fører med seg en viss tradisjon av skikk og bruk, skal vi tro enkeltaktører på Twitter i går (på 16.mai). Bunader er jo det fineste plagget man kan ha, og det er dem som hevder at det er kun personer fra landet - eller bøndene, som har lov å bære dem ved festlige anledninger. Jeg synes dette er virkelig gammeldags tankesett. Jeg har lenge vært byjente, og jeg ønsker meg en bunad fra Romeriket, nærmere sør på Romeriket. En dag blir drømmen virkelighet!

Jeg kan forstå at det forventes at du opptrer med verdighet i bunad. Men å hevde at man ikke skal spise pølser og is, og i hvertfall ikke hoppe og danse i bunad, er å trekke gamle oppdragervirksomhet litt vel langt? Jeg kan godt se at sykkel og bunad ikke hører sammen, i hvertfall for damene. Det er vel en kunst å sykle i en fotsig folkedrakt. Jeg synes vi skal fortsette å mordernisere folkedrakter for vår tid i 21-århundret.

Folkedansbevegelsen som startet konstruksjoner og rekonstruksjoner av drakter basert på lokale tradisjoner, holdes fortsatt i hevd. Nå har vi også fått nye verktøy for å finne og dele kunnskap om denne folkedrakt-forskningen. Bunader er rene festdrakter, og folkedrakter er lokale klesdrakter med et utall av variasjoner og bruksmåter. Landsnemda for Bunadsspørsmål, opprettet i 1947 vil nok fortsette å få veiledningsoppgaver i spørsmål angående bunad. Jeg håper dette blir en veiledning i form av samtaler og råd, og ikke oppdragende kommunikasjon som den vi var vitne til på Twitter i går kveld.

3. Refleksjoner knyttet til den siste uken i Twitterville.

Jeg fortsetter å samle erfaring fra aktiviteter i sosiale medier. Jeg har reflektert noe knyttet til at det er nasjonaldag i dag og bunadenes tradisjon. Kommunikasjon i sosiale medier kan være så mangt. Det er de gode samtalene og konversasjonen om interessante saker som er sentralt. I dag fikk jeg et tips på Linkedin jeg vil bringe videre til mine lesere:

Gratulerer med dagen! Om jeg hadde visst det jeg vet nå, så kunne kanskje relasjonene vært sterkere og de mange ulike sosiale tilknytninger mange fler. Det er derfor viktig å ha i minnet at:
- Jeg er stolt av deg! Kanskje de viktigste 5 ordene vi kan bringe videre. Det er viktig å gi hverandre positiv oppmerksomhet. Jeg synes det er viktig å bringe samtaler videre, og derfor blir kritikk kun for kritikkens skyld, ganske unødvendig.
- Hva er din oppfatning? 4 viktige ord som er verdt å stille. Jeg synes vi er flere som kunne vært flinkere til å lytte til samtalen, og argumentene, før vi svarer. Og, ja vi er forskjellige når det kommer til villighet til å bruke mental energi til å forstå. Det er bare det at tillit og troverdighet må man gjøre seg fortjent til.
- Vær så vennlig! 3 kjempeviktige ord. Ingen kan forlange positiv oppmerksomhet eller bidrag om man ikke er villig til å gi noe i utgangspunktet. Å være vennlige mot hverandre burde være enkelt..?!
- Tusen takk! Jeg setter stor pris på mine venner og de bidragene jeg får. Og får jeg gode positive tilbakemeldinger på tweets eller kommentarer, eller blogginnlegg for den saks skyld? Ja da vokser jeg på dette. Takk for alle gode bidrag, alle sammen!
- Jeg. Er vel det minst viktige ordet av dem alle i en samtale.

Vi gjør oss erfaringer i sosiale medier, og vår sosiale kapital og kollektive tilknytninger vokser med erfaringene. Jeg synes dette er kjempespennende. Følgere og venner kommer og går. Jeg får også stadig vekk henvendelser fra personer som vil bli min venn eller være tilknyttet mitt nettverk på Linkedin. Jeg svarer ja på henvendelsene, og gleder meg stort over å bli spurt. Vi får gjennom ulike samtaler og meningsytringer justert våre verdier til å passe inn i fellesskapet vi alle er avhengige av. Og det er i den konteksten jeg lot meg provosere over oppdragende handlingsalternativer til hvordan man opptrer i bunad og ikke (jmfr pkt 2.).

Våre historiske tradisjoner kan justeres inn i moderne tid. Våre dannelsesverdier likeså. I Norge har vi vært gjennom en økonomisk og kulturell vekst siden 2.dre verdens krig. Det er mange gode kulturelementer å samle på, og som gjør oss nordmenn unike. På 17.mai kan vi vise den norske selvtilliten. En selvtillit vi har fått ved hardt arbeid og troen på de gode gener og tradisjoner vi er oppvokst med.

Jeg vil derfor før jeg reflekterer videre, sitere fra en hit - en vise fra 1963, sunget av Jens Book Jenssen med Carsten Kloumanns kor og orkester:

Hvor hen du går i li og fjell
en vinterdag, en sommerkveld ved fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrær
til havets bryn med fisker vær, og til de hvite skjær.
Møter du landet i trefarvet drakt
svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.
Se en hvitstammet bjerk opp i lien
rammer striper av blåklokker inn.
Mot den rødmalte stuen ved stien
det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvit som det hvite er sneen
og det røde har kvellsolen fått
og det blå gir sin farve til breen
det er Norge i rødt, hvitt og blått!!!

Twitter har endret den digitale verdenen av sosiale medier. Hva er din digitale narrative? Vi har mye spennende i vente fremover, vi som har valgt å være aktive på sosiale medier. Ved siste opptelling var det 1 billion tweets i uken. Og det vokser. Jeg har selv holdt engasjerende foredrag om hvordan ta i bruk sosiale medier, og Twitter spesielt. Akkurat som når internettet kom i 1994, så er det mange motforestillinger om å ta den nye digitale teknologien i bruk (typisk "not invented here"-problemstilinger). Det er derfor på sin plass å avlive noen myter:

- 140 tegn er ikke nok for å drive samtalen videre! Vi har vendt oss til å være enkle og tydelige i vårt budskap. Noen av oss har studert, og praktiserer, retorikk. De vise påstår at vi har blitt konfortable med kun 140 tegn. Og så er diskusjonene med flere deltagere delt opp i enkeltargumenter.
- Twitter er ikke egnet for virksomheter! Stadig flere virksomheter profilerer sine nettsider og kommunikasjonsbudskap gjennom Twitter. Vi knytter oss til interessante kompetansepersoner, politikere og aktører i "eliten". Virksomheter har i stadig større grad integrert sin kommunikasjon i mikroblogging. Og dette er gøy for alle aktører.
- Twitterspråket er både forenklet og komplisert! Man blir jo vant til nye måter å kommunisere på gjennom tweets, RT, #harstags og @avsender - svar og utspill. Vi husker hvordan vi lærte mobil - SMS-forkortningsspråket. Twitter har sitt språk, på samme måte som Facebook har det med sine likes, poke, kommentarer, fans, hva tenker du på osv.
- Facebook er da mye enklere! Ja, kanskje det. Det startet kanskje med Facebook - tekst og bilder på veggen til hverandre. Twitterville er en helt annen verden. Mikroblogging på 140 tegn gjør oss i stand til å føre et tydelig språk, og vi kan bruke vår fantasi i formidlingen for å fremstå som lekne, seriøse og personlige. På denne måte knytter vi sosiale bånd, deltar i konversasjoner i nåtid og det hele gir oss en illusjon av å være sosiale. Twitter har sin egen dynamikk og etikette (hvordan svare, lenker videre, henviser til tidligere deltagere osv). Vi bygger vårt samlet sett (etterlatte inntrykk) image.
- Jeg finner ingen kunder på Twitter! Vi er alle mennesker med personligheter som samtaler og utveksler argumenter, ideer og kunnskap. Noen sender ut meldinger i hytt og pine. Andre forsøker å sette i gang gode samtaler knyttet til avisinnlegg, blogger og nettsideinformasjon. Det er flere som deler og lenker kunnskap videre. De fleste lytter og er observatører (ca 60%). Minoriteten kommenterer og bringer informasjonen videre til andre interessante nettverkspersoner (10%). Vi er personer med forankring i vår profil og vi knytter til oss kompetansepersoner, virksomheter og følger merkevarer.
- Jo flere følgere, jo større utbytte. Kvanitet er jo interessant i seg selv. Jeg er stolt av alle mine venner, følgere og connections. Gjennom Twitter kan vi bygge kunnskap og kjennskap til målgrupper. Vi er alle tilstede som medmennesker og av fri vilje. Å ha muligheten til å knytte til seg kompetansepersoner som er genuint opptatt av å samtale med oss, og følge vår virksomhet, er veldig nyttig. Kvalitet i samtalene er derfor viktigere enn kvantitet.
- Twitter er alt jeg trenger! Twitter bygger kunnskap i saker og relasjoner på lang sikt. Hva er din kompetanseprofil og forankring? Engasjementet starter hos hver enkelt, og alle kan engasjere seg i samtaler og meningsutveksling. Vi trenger å være opptatt av å lytte og bidra med vår kunnskap, før vi kan forvente å samle inn bidrag til oss. Jmf diskusjonen om viktige ord i innledningen til dette avsnittet.

Vi kan alle bidra med kunnskap på vår måte slik at det samlede bidraget blir mer enn 1+1. De ulike sosiale tilknytningene vi skaper er verdifulle på lang sikt. Alt vi gjør bidrar med noe, så lenge vi klarer å gi hverandre positiv oppmerksomhet og gjensidig nytte og takknemlighet.

Mitt engasjement i sosiale medier har gitt meg denne statusen (pr 17.mai 2011):
- 580 venner på Facebook. Jeg får stadig venne-henvendelser.
- 950 followers på Twitter.
- 323 connections på Linkedin. Stadig flere vil bli tilknyttet mitt nettverk.
- 24 blogginnlegg med 13 følgere.


Lykke til videre i sosiale medier. Og snart er hurra-dagen over:-).