Velferdsstatens kår. Når vi skal tilbake til normalen Post Korona.
Hvordan redusere statens utgifter?
Er dette mulig å få til når vi relaterer dette til den faktiske situasjonen på arbeidsmarkedet?
De mange milliardene i den norske pengebingen har vært god å ha gjennom en krevende pandemi. Når man bli permittert eller arbeidsledig fordi virksomheter må stenge og/eller går konkurs, da da er det NORMALEN å gå "på nav". Det er i dag 220 000 arbeidssøkere. Noen mener at denne ledigheten er lav. Den blir lavere ila 2021.
Jeg har sakset en del formuleringer som Regjeringen har formulert de siste par år. I sin streben med å bygge ned Velferdsstatens mange utgifter til trygdeytelser og helsetjenester. Disse formuleringene må også leses i det perspektivet at Norge har den største offentlige sektor i hele Europa, og at 89% av nye jobber de siste årene har kommet i offentlig sektor. Da forstår vi alle at det blir store utgifter av slikt!
1) Velferdsstaten (iht Arbeids. og Sosialdepartementet).
"Velferdsstaten bygger på at alle som er i stand til det, skal forsørge seg selv ved eget arbeid. Det er til det beste for den enkelte og for samfunnet. Mange som mottar helserelaterte trygdeytelser, vil i perioder kunne arbeide ved siden av trygdeytelsen. Det er derfor viktig at vi har regler og utbetalinger som stimulerer til å utnytte arbeidsevnen - til inntektssikring. Helserelaterte trygdeutbetalinger skal være erstatning for tapt arbeidsinntekt ved hel eller delvis uførhet. De skal kompensere for redusert inntektsevne i relasjon til uføregraden.. Eventuell arbeidsinntekt må derfor få betydning for nivået på utbetalte helserelaterte trygdeytelser."
Helserelaterte trygdeytelser skal ivareta en inntektssikring for personer med helseutfordringer, som faller ut av, eller ikke kommer inn i arbeidslivet. Incentivene skal bygge opp under arbeidsdeltakelsen til dem som kan jobbe. Sykdommen eller skaden må være vesentlig medvirkende årsak til redusert arbeidsevne. Under betingelse av at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50%.
2) Hvordan redusere statens utgifter (Notat fra Civita):
Noen hovedpunkter fra et notat som hevder å "identifisere kutt som kan ha positive effekter i form av incentiver til å øke arbeidsdeltakelsen":
- Reform av sykepengeordningen. Innføre en fast medbetaling på 20%. Slik at utbetalingen er max 80% av fast lønn. Etter 2 uker betaler Nav bare ut 66% av 6G. Arbeidsgiver må evnt supplere opp mot max-nivået av utbetaling.
- Likt nivå på utbetaling av dagpenger og helserelaterte trygdeytelser (Aap og Uførestønad).
- Redusere tak på helserelaterte trygdeytelser i folketrygden fra 6G til 5G. I dag er max utbetaling 66% av 6G, beregnet av tidligere arbeidsinntekt.
- Avvikle kontantstøtten.
- Gå tilbake til 9-åring grunnskole og 12-årig skolegang.
- Redusere bruk av fengselssoning og øke bruken av fotlenke.
- Kostnadene for samfunnet ved at personer er på helserelaterte ytelser - i stedet for å kunne arbeide - er betydelige.
- Vi må iverksette tiltak som gjør at flere kommer helt eller delvis i arbeid, samtidig som utbetalingene reduseres.
- Norge har et høyt antall på helserelaterte ytelser i forhold til andre land.
- Retten til helserelaterte ytelser er et medisinsk spørsmål. Det må gis muligheter for arbeidsrettede tiltak om det er muligheter for dette basert på alder, kompetanse i ulike jobber og kapasitet/evner. "Vi må ha et aktivitetsnivå som hindrer at folk blir varige passive mottakere av helsrelaterte trygdeytelser."
- Å være utenfor arbeidsmarkedet kan i seg selv bidra til dårlig helse. Derfor må man tilstrebe å gjøre ulike tilrettelegginger av arbeidsplassen for å sikre at personer kan arbeide.
- Psykiske lidelser og muskel - og skjelettsykdommer er hovedårsaker til personer havner på helserelaterte ytelser.
- Personer som har vært borte fra arbeidslivet, får sin inntektsevne svekket. Det er derfor viktig at trygdeytelser har en ordning som bedrer incentivene til å arbeide, og utløser økt arbeidsdeltakelse.
- Nav må ha anledning til å overføre personer fra helserelaterte trygdeytelser til dagpenger når det fastslås at helseutfordringer ikke lenger er hovedutfordringer for å få jobb.
- Personer på helserelaterte trygdeytelser må tilbys samme aktivisering- og jobbrelaterte tilbud som de som går på dagpenger.
- Utbetalingen av helserelaterte ytelser må være likt som for dagpenger etter ett års ledighet. Siden "incentivene til å komme over på helserelaterte ytelser må bli mindre og at veien til arbeidslivet gjøres så kort som mulig".
- Alder - plutselig er en alder på 45 år "eldre arbeidstakere". Personer i alderen 45-60 år har store problemer. Pensjonsalderen er nærmere 50 enn 67!
- Mange arbeidsgivere "klager over manglende tilgang til bred kompetanse. Vi får ikke de beste kandidatene", som bare vil ha superkandidatene i alderen 24 - 39 år.
- Kompetanse - gammel kompetanse hva angår teknologi, utvikling og innovasjon. Utviklingen går raskt og plutselig har man ikke den rette kompetansen som trengs.
- Det er utfordrende når hull i CVn og sykdom blir ansett som "en feil som noen må rette opp i , eller latskap". Sammen med påstander om at "mange er på helserelaterte trygdeytelser fordi man ikke har en jobb å gå til". Da blir det vanskelig å være troverdig i "livets harde skole".
- Kommunikasjonsferdigheter, personlighet og vilje til "selvledelse, medarbeiderskap og motivasjon på hybride kontorløsninger" (hjemmekontor og kontorfellesskap). Når man gir inntrykk av å kreve tilrettelegging og er passiv mottaker av trygeytelser?
- Overførbare resultater - Når markedet vil ha unik kompetanse på digital transformasjon og digitale løsninger. Som jo har vært fokus de siste 5 år. Hvem har denne kunnskapen? DE UNGE!!?? Tror man.
- Etnisitet og kulturelt mangfold. Oppskrytt? Viktig å viser Pride-flagget, men er denne virksomheten villig til faktisk inkluderende mangfol av ulike kompetanse og kapasitet?
- Behov for tilrettelegging. Det er INGENTING som heter åpenhet om psykisk helse. Mange opplever at "jeg får ikke jobb når jeg sier at jeg har vært bipolar, eller snakker om mine alvorlige spiseforstyrrelser".. Nei man må være frisk for å få jobb!!
- Vår hjerne er plastisk og den endrer seg sammen med andre sosiale hjerner. Vi kan tilpasse oss og tilegne oss kunnskaper med "å gå alle stegene selv i livets harde skole". Mange av oss har vokst opp uten sosiale medier og kan kunsten å kommunisere med filtre for folkeskikk, impulskontroll og empatien intakt (som har blitt redusert av sosial distansering i 19 måndeder).
- Hvordan kan vi få "alle med på laget" når vi skal bygge opp NorgeAS Post Korona??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar