Visste du at hjernen vår gjør bare det den er utviklet til å gjøre i en verden som så annerledes ut enn den vi lever i? Eller at minst 2 milliarder av mennesker bruker minst 30 minutter på Facebook hver dag? Og kanskje du lurer på hva dette gjør med vår unike hjerne.
Om det er en bok du skal ha på leselisten i 2020, så må det være: Skjermhjernen. Anders Hansen, Cappelen Damm AS, Oslo 2020.
Det starter med Evolusjonen.
Boken starter med å kommentere Evolusjonen og grunnlaget for den verden vi lever i. Vi er ikke utviklet for den verden vi lever i. Hjernen vår reagerer på alle mulige stimuli og den er på 24/7. Den bruker alle ressurser på å fungere på måter den er designet for med vår nye digitale livsstil. Denne livsstilen krasjer med Evolusjonen så det holder. Det skal vise seg av Evolusjonens vinnere er:
- stress
- dårligere psykisk helse med økende tendenser til angst og depresjon
- utfordringer for å ha tilrekkelig fokus og konsentrasjon til å få gjort hva man skal
- dårligere søvn - kvalitet og hvor lenge vi sover
- multitasking som utfordrer arbeidsminner og muligheter for læring
- med mobilen i synsfeltet er det kjedeligere å omgås andre
- inaktivitet og overvekt
- en epidemi av narsissisme som brer seg i kjølvannet av sosiale medier, hvor empatien mangler i kommunikasjonen vår
- vi har følelsene utenpå mobilen --->
Mobilen er vårt nye dop. Den har en fantastisk evne til å aktivere menneskers belønningssystem og dermed tiltrekke seg vår oppmerksomhet, 24/7.
Den er en vesentlig del av vår digitale livsstil. Visste du at hver og en av oss tar på mobilen i gjennomsnitt 2600 ganger om dagen. Det er interessant å se hvordan folk flest stirrer ned i mobilen når jeg er ute på løpetur i skog og mark, eller på friidrettsbanen. Eller bare går en tur i omgivelsene utenfor hjemmekontoret. Det kan se ut som om mange er sykelig opptatt av mobilen og dermed lar alle andre og alt annet suse forbi. Det nye er visst å sykle med en hånd på styret og en hånd på mobilen.
Mobilen får belønningssystemet i hjernen, dopamin til å stige. Vi jakter på informasjon, sladder, opplevelser og likes. Jeg tror ikke Justin Rosenstein i Facebook som utviklet likes med tommelen opp, visste omfanget av akkurat denne oppfinnelsen. Vi mennesker liker å sammenlikne oss med andre for å bli stimulert og da er vår posisjon i den sosiale gruppa viktig. Vi må være på for å finne ut hva som foregår og hvor vi står. Da blir alle pling og likes som et sug til å ta opp mobilen. Vi tar opp mobilen og surfer rundt etter informasjon for å bli stimulert. Vi trenger informasjonen for at hjernen vår skal finne ut "hva gjør jeg nå"? Nå vi får positive tilbakemeldinger eller lærer oss noe nytt i vår søk, så frigjøres dopamin. All informasjon kan vi bruke til å finne nye muligheter å utforske.
Det er viktig å vite hva som foregår i omgivelsene for å se muligheter og farer. Og den som ikke har noen posisjon i gruppa, klarer ikke å overleve på sikt. Evolusjonen har gitt vår hjerne fokus rettet mot å overleve, lære og bli påvirket på et dypere nivå enn vi før hadde trodd. Vi påvirkes av minner, følelser og bevvisthet. Dette påvirker igjen hvor stresset vi blir, om vi klarer å sove og forbrenne mat, eller forplante oss. Hjernen er en komplisert datamaskin, og når vi utsetter den for høye doser stress, så vil den ikke fungere på en god nok måte. Da kan dårligere psykisk helse bli et av mange resultat. Vi øver oss på multitasking og informasjonssøking med all verdens digital teknologi tilgjengelig. Så da blir det kunsten å koble ut og skru av mobilen, en av de største utfordringene vi har i fremtiden.
Vår sosiale hjerne har gjort oss mennesker utpreget sosiale. Den som ikke har mange venner overlever ikke på sikt.
Vi liker å være sosiale for å høre på sladder om hverandre og dele opplevelser. Vi liker å snakke om oss selv og sammenlikne oss med andre. Det har vi fått en helt unik mulighet til. 1 av 3 i hele verden er på Facebook minst 30 minutter hver dag. På Instagram deler vi bilder av hvordan vi lever, har gode opplevelser og hvor flinke vi er. Så viser det seg at hjernen vår har en forkjærlighet for negativt sladder og det å knytte bånd. Det sies at vi klarer å ha nære bånd til max 150 personer.
I Evolusjonens opprinnelse hadde "menneskene" kontakt med 50 - 150 likesinnede. Det er viktig å knytte bånd og vi tror vi er sosiale i sosiale medier, men det skal vise seg at ekte relasjoner er viktigst. De samtalene som foregår ansikt til ansikt. I denne sammenheng søker vi etter å finne vår posisjon i gruppa og vår sosiale stilling, eller ankerjennelse som jeg liker å kalle det. Gode unike allianser øker serotonin-nivå i hjernen og vi får en følelse av tilhørighet. Det er den samme følelsen vi får når vi har sex, bare sånn for å ha sagt det.
Så vi kan også si at vi konkurrerer om å få en plass i gruppa og om hvem som dermed får mest positiv oppmerksomhet. Hvor mange følgere har du på Instagram? Så hva er det som fører til et godt liv i vår nye digitale livsstil? Det å forstå andre menneskers smerte slik vi kjenner vår egen, er viktig for god kommunikasjon. Denne empatien har dårligere kår når vi bare kommuniserer via skjermer. Det blir vanskeligere å sette oss inn i andre menneskers helse, og både andre og oss selv får det dårligere mentalt. Vi blir klart mer stresset over dette. Vi blir ikke bare urolige, men får dårligere selvtillit. Det er lett å se hva man mister av anerkjennelse og relasjoner i sosiale medier, alt etter hvordan vårt budskap blir tatt imot, liked, kommentert, delt og sent videre til andre løsere nettverk og relasjoner. I vår oppkoblete verden der vi stadig sammenlikner oss med hverandre på alle mulige måter, kan være førende for vår selvtillit og påvirke:
- Hvordan vi har det?
- Er vi fornøyd med livet?
- Hvor sosiale er vi egentlig?
- Sover du nok?
- Hvor ensom går det an å bli?
- Hvordan står det til med evnen til å holde fokus og konsentrasjon på her-og-nå?
- Hva kan vi faktisk gjøre med denne situasjonen?
Hjernen vår er helt avhengig av aktivitet for å fungere optimalt.
Dette påvirker våre tankemessige evner. Hjernen blir påvirket på alle deler og dimensjoner av fysisk aktivitet, trening og kulturelle opplevelser. Evolusjonens "mennesker" gikk mellom 14 - 18 000 skritt hver eneste dag når de var ute for å sanke mat og være på vakt mot farer. I dag så anbefales det av enkelte eksperter at vi burde gå minst 10 000 skritt. Noen mener at dette er for lite. Selv er jeg oppe i 16 500 på en god dag, men i gjennomsnitt 11 000 om dagen. Hva med deg?
For å kunne ivareta god utvikling av vår viktigste datamaskin, hjerne - vår biologiske overlevelsesmekanisme for å fungere så bra som mulig i vår tid, så vil jeg anbefale folk en mer aktiv livsstil, med fysisk aktivitet minst 45 minutter, minst 3 ganger om dagen. Vi trenger å utviklke kondisjon, styrke og muskelmasse (forbrenningsapparatet). Vi utvikler hjernen med å aktivt gjennomføre:
- Løpe korte og lange intervaller. Den beste mentaltreningen når blodet flyter til alle deler og kobler deler sammen - påkoblet.
- Langkjøring løping i max 90 minutter.
- Gjennomføre styrkeøvelser hvor dere kobler på hjernen i gjennomføring av øvelsene. Bruke stigen, slynger, basisball for å holde på fokus og konsentrasjon i øvelsene.
- Sunn matplan med fokus på proteinrik og sunn sammensetning av matvarer. Ivareta forbrenning og muskselmasse (forbrenningsapparatet).
- Holde fokus på forbedring og mestringsopplevelser i trygge sosiale arenaer for god trening - det være seg ute eller inne.
- Progresjonen svinger og da trenger kroppen restitusjon og nok søvn.
- Redusere skjermtiden - mobilen, nettbrettet og PC-en. Unngå å ha mobilen på soverommet.
- Gode sosiale samtaler ansikt til ansikt for å bygge gode trygge bånd med nære relasjoner.
Det er mange gode tips å hente til en mer balansegang mellom å være relevant koblet på og av. Nyanser er viktig også når man skal vurdere fremtiden og hvordan vår digitale livsstil påvirker hjernen og fremtiden. Her det mange tips å henta. God lesning!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar