Takk til alle dere som har lest, kommentert og ønsket meg lykke til videre. Det har vært en inspirerende uke i sosiale medier. Jeg er hjertelig tilstede med mine erfaringsbaserte argumenter på blogg, Linkedin, Facebook, Twitter og Instagram. Vi er mange som vet hva som kreves av mot og engasjement i dagens digitale medievirkelighet. Denne offentligheten som vi styrer sammen i nær samtid med valgkampen og de sakene som ligger vårt hjerte nær. Vi er hjertelig tilstede med våre velformulerte argumenter, ulike faglige innsikter og et brennende ønske om å bidra til samfunnsdebatten. Dette gir oss alle en løft i hverdagen. Jeg lar meg motivere av å kunne bidra til å løse noen av samfunnets mest verdifulle utfordringer.
Hvilke verdier er styrende for din virksomhet og kommunikasjonsatferd?
Jeg er motivert for å bidra i den digitale transformasjonen som skal til for å gjøre informasjonsteknologien til en del av virksomhetenes DNA. For å lykkes med dette, er det nødvendig å utvikle digitale ferdigheter. Selvsagt? Vi må utvikle oss sammen, og da må digitale ferdigheter støttes av relevant utvikling av hele organisasjonen og dens ledelse. Digital sosial kommunikasjon handler om å være tilgjengelig og tilby gode 2-vegs samtaler mot ønsket resultat for dem som samtaler. Vi som deler informasjon og kunnskap i engasjementets ånd. Teknologien alene kan ikke få til dette. Denne utfordrende oppgaven gjelder ikke bare for engasjerte medarbeidere i kommunikasjonsavdelingen. Alle må med. Er du med?
Jeg vil tro det er motiverende å arbeide i en virksomhet forankret i dette verdisettet:
OSS:
"Det er en grunnleggende verdi for OSS å være et miljø hvor de ansatte bryr seg - både om egen organisasjon og om vårt bidrag for å gjøre en forskjell i utvikling av kvaliteten i tjenestene. Vi har raushet og tverrfaglighet som ambisjon og kjennetegn. Vi mener tverrfaglighet skaper bedre leveranser og inspirerer både ansatte, samarbeidspartnere og kunder. En raus kultur verdsetter læring og deling av kunnskap og ferdigheter. Som arbeidsfellesskap har vi tillit til - og bryr oss om hverandre. Vi lytter til og lærer av hverandres synspunkter. Vi oppmuntrer til en uredd kultur med faglige meningsutvekslinger. Vi søker varig samarbeid og gode relasjoner med tjenestene. Vi er opptatt av å skape verdier for våre samarbeidspartnere."
Jeg vil gjerne jobbe for verdens viktigste samfunnsoppdrag!
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet: Hvordan kan en sivilingeniør bli markedsdirektør?
Industriell økonomi og teknologiledelse er en prosessdrevet tilnærming til utvikling av forretning, merkevarer (hele verdikjeder), tjenester, produkter, avdelinger, lederskap og kommunikasjon. Jeg har bred erfaring med aksjonsforskning for å bringe ny kunnskap inn i strategiske prosjekter for de virksomhetene jeg har jobbet med. Med stor suksess - i all beskjedenhet. Jeg er ikke spesialisert på en bransje, men på prosesstilnærming til alle utfordringer av utvikling i en virksomhet. Og jeg har vært den ansvarlige lederen som har bidratt med min aksjonsforsknings og -lærings tilnærming mot ønsket resultat for de virksomhetene jeg har arbeidet i:
Aksjonsforskning er en form for forskning som utføres ved at den som forsker er tett på virksomheten eller området det forskes på. Formålet er å ha en direkte og umiddelbar påvirkning på forskningsområdet. Dette innebærer å inkludere oppdatert kunnskap på fagområdet, utfordringene og "bransjen". Prosessen starter som oftest med utgangspunkt i et utfordring, et spørsmål, et behov, en mulighet eller en oppgave som har betydning for virksomheten i organisasjonen. Arbeidsprosessen krever at man kan stille innsiktsfulle og kritiske spørsmål og reflektere sammen. Prosessen er deltakerstyrt og foregår i et samarbeidende fellesskap, gjerne i en prosjektorganisasjon, og tilstreber seg på å skape sammenhenger mellom ny kunnskap og praksis.
Målet er å finne løsninger på menneskers praktiske problemer i den virkelige situasjonen. Dette gir alle involverte og ansatte en mulighet til å lære. Dette er samtidig en læreprosess hvor kolleger i organisasjonen observerer og reflekterer over sine egne erfaringer på en systematisk måte og prøver ut nye tiltak. Slik arbeider vi med kontinuerlige selvutviklings- og refleksjonsprosesser sammen med hverandre. Intensjonen er å "få gjort noe" og forandre situasjonen til noe bedre. Som å "gi oss et løft digitalt!" Hensikten er å jobbe for å få til en bedre praksis. De mest sentrale spørsmål for å få til dette er :
1) Hva kan vi lære av andres erfaringer og kunnskaper?
2) Hvilken kompetanse bør vi søke og utvikle i forhold til vårt fokusområde?
3) Hvordan kan vi tolke forskning og skape tid og rom for å gi hverandre respons og lære av hverandre?
Så da forstår leseren at jeg har utviklet egen kompetanse, og ikke minst rådgiver og ledelseferdigheter ved at "veien har blitt til mens vi har gått den". Dette har vært en kontinuerlig læreprosess for meg fra den dagen jeg startet på en mangfoldig karriere. Når refleksjon og handling er bundet sammen. Involvering av medarbeidere og ledelse skjer gjennom ulike måter å organisere utvikling i prosjekt og linjeorganisasjonen. Dette har vært sentralt tema i oppstarten. Varigheten på prosjektene er ulikt, men jeg er kjent for å raskt sette meg inn i nye problemstillinger for å skape ønsket resultat. Hensikten har vært å få progresjon i læringsprosessen, og ikke minst skape resultater som helst skulle vært gjeldene praksis i går. Derfor er jeg en sånn rådgiver som kan jobbe på tvers av prosjekter og sektorer med ulikt ståsted i organisasjonen.
Det er en misforståelse at bare sosiale-medier-generasjonen kan jobbe med digital utvikling. Jeg vil gjerne være med å gi dere et digitalt løft!
Det å være en digital rådgiver er ikke bare for dem som har vokst opp med digitale sosiale medier. Digitalisering er transformasjonen fra at IT er et støtteverktøy i virksomheten, til at det er en del av ens DNA. Det betyr at forretningsmodell, organisasjon og prosesser er designet mht å utnytte dagens og morgendagens teknologi. Denne teknologiforståelsen med relevante teknologiferdigheter, må forankres i hele forretningen, hos ledelsen og i hele organisasjonen. Ikke bare i kommunikasjons-avdelingen. Digitalisering handler mer om mennesker, prosesser og organisasjon enn teknologi. Så dette henger sammen med det verdisettet som skal kjennetegne kommunikasjonskulturen i hele virksomheten,
------
Det hører med til situasjonen at jeg på 5 ulike måter har forsøkt å komme i dialog med OSS for å svar på 3 ulike relevante spørsmål av sensitiv karakter. Det vil si at det er for usikkert å bruke e-mail eller DM i ulike sosiale-medier-flater som de insisterer på (bare spørre fastlegen). Jeg tok meg den frihet å invitere meg selv til en uforpliktende nettverksamtale. Jeg sitter på faglig innsikt som så absolutt kan omsettes til ny praksis i denne offentlige virksomheten. Jeg har et stort engasjement for å bidra positivt. Løse noen av samfunnets utfordringer. I samfunnsengasjementets ånd.
Jeg har ikke lykkes, og blitt avvist av kommunikasjonsrådgivere og nøkkelpersonell. Jeg tror det også er fordi jeg ikke har den formalkompetansen som deres spesialrådgivere har --> Dette selskapet ser etter kommunikasjonskompetanse som vil "gi oss et løft i digitale medier". Jeg tror de har en lengre vei å gå når det å være tilgjengelig med løsningorientert dialog ikke er et vesentlig element i organisasjonskulturen. Til tross for et inspirerende verdisett. Jeg tror ikke nødvendigvis at det bare er journalister eller mastere i kommunikasjon, som er skapt for å ivareta denne utfordringen:
Arbeidsoppgaver: Strategisk rådgiving knyttet til vår bruk av digitale kanaler. For å bygge tillit til definerte målgrupper, og styrke vår posisjon som samfunnsaktør. Fremme vårt fagmiljø. Hva tror du?
Skal vi ta en prat?
Utdrag fra min CV:
Utdannelse
2010 – 11 BI Master of
Management Program. PR-ledelse og strategisk kommunikasjon.
1995 - 96 BI
Master of Management Program,
Prosjektledelse
1985 - 88 Norges Tekniske Høgskole (nå NTNU;
Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet),
Industriell Økonomi og Teknologiledelse. Jobbet
som Vitenskaplig assistent i 90%-stilling på institutt for Organisasjon og
Arbeidsliv og Økonomi parallelt med utdanningen.
1982 - 84 Oslo Ingeniørhøgskole, Kjemiteknikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar