Skjermhjernen. Hvor mye tid bruker du på mobilen? Mobilen vårt nye dop.

The most important relic of early humans, is the modern mind. Steven Pinker.

Visste du at hjernen vår gjør bare det den er utviklet til å gjøre i en verden som så annerledes ut enn den vi lever i? Eller at minst 2 milliarder av mennesker bruker minst 30 minutter på Facebook hver dag? Og kanskje du lurer på hva dette gjør med vår unike hjerne.

Om det er en bok du skal ha på leselisten i 2020, så må det være: Skjermhjernen. Anders Hansen, Cappelen Damm AS, Oslo 2020.

Det starter med Evolusjonen.

Boken starter med å kommentere Evolusjonen og grunnlaget for den verden vi lever i. Vi er ikke utviklet for den verden vi lever i. Hjernen vår reagerer på alle mulige stimuli og den er på 24/7. Den bruker alle ressurser på å fungere på måter den er designet for med vår nye digitale livsstil. Denne livsstilen krasjer med Evolusjonen så det holder. Det skal vise seg av Evolusjonens vinnere er: 

• stress
• dårligere psykisk helse med økende tendenser til angst og depresjon
• utfordringer for å ha tilrekkelig fokus og konsentrasjon til å få gjort hva man skal
• dårligere søvn - kvalitet og hvor lenge vi sover
• multitasking som utfordrer arbeidsminner og muligheter for læring
• med mobilen i synsfeltet er det kjedeligere å omgås andre
• inaktivitet og overvekt
• en epidemi av narsissisme som brer seg i kjølvannet av sosiale medier, hvor empatien mangler i kommunikasjonen vår
• vi har følelsene utenpå mobilen --->

Følelsene våre er faktiske overlevelsesstrategier. Boken går pedagogisk til verks, og den er både lettlest og lettfattelig. Jeg fikk mange gode råd til min egen situasjon og hvordan jeg skal ivareta både mental og fysisk helse i omgivelser med mye skjermbruk (mobiltelefon, nettbrett, PC og TV) og sosiale medier på flere skjermer.


Mobilen er vårt nye dop. Den har en fantastisk evne til å aktivere menneskers belønningssystem og dermed tiltrekke seg vår oppmerksomhet, 24/7.

Den er en vesentlig del av vår digitale livsstil. Visste du at hver og en av oss tar på mobilen i gjennomsnitt 2600 ganger om dagen.  Det er interessant å se hvordan folk flest stirrer ned i mobilen når jeg er ute på løpetur i skog og mark, eller på friidrettsbanen. Eller bare går en tur i omgivelsene utenfor hjemmekontoret. Det kan se ut som om mange er sykelig opptatt av mobilen og dermed lar alle andre og alt annet suse forbi. Det nye er visst å sykle med en hånd på styret og en hånd på mobilen.

Mobilen får belønningssystemet i hjernen, dopamin til å stige. Vi jakter på informasjon, sladder, opplevelser og likes. Jeg tror ikke Justin Rosenstein i Facebook som utviklet likes med tommelen opp, visste omfanget av akkurat denne oppfinnelsen. Vi mennesker liker å sammenlikne oss med andre for å bli stimulert og da er vår posisjon i den sosiale gruppa viktig. Vi må være på for å finne ut hva som foregår og hvor vi står. Da blir alle pling og likes som et sug til å ta opp mobilen. Vi tar opp mobilen og surfer rundt etter informasjon for å bli stimulert. Vi trenger informasjonen for at hjernen vår skal finne ut "hva gjør jeg nå"? Nå vi får positive tilbakemeldinger eller lærer oss noe nytt i vår søk, så frigjøres dopamin. All informasjon kan vi bruke til å finne nye muligheter å utforske.

Det er viktig å vite hva som foregår i omgivelsene for å se muligheter og farer. Og den som ikke har noen posisjon i gruppa, klarer ikke å overleve på sikt. Evolusjonen har gitt vår hjerne fokus rettet mot å overleve, lære og bli påvirket på et dypere nivå enn vi før hadde trodd. Vi påvirkes av minner, følelser og bevvisthet. Dette påvirker igjen hvor stresset vi blir, om vi klarer å sove og forbrenne mat, eller forplante oss. Hjernen er en komplisert datamaskin, og når vi utsetter den for høye doser stress, så vil den ikke fungere på en god nok måte. Da kan dårligere psykisk helse bli et av mange resultat. Vi øver oss på multitasking og informasjonssøking med all verdens digital teknologi tilgjengelig. Så da blir det kunsten å koble ut og skru av mobilen, en av de største utfordringene vi har i fremtiden.


Vår sosiale hjerne har gjort oss mennesker utpreget sosiale. Den som ikke har mange venner overlever ikke på sikt.

Vi liker å være sosiale for å høre på sladder om hverandre og dele opplevelser. Vi liker å snakke om oss selv og sammenlikne oss med andre. Det har vi fått en helt unik mulighet til. 1 av 3 i hele verden er på Facebook minst 30 minutter hver dag. På Instagram deler vi bilder av hvordan vi lever, har gode opplevelser og hvor flinke vi er. Så viser det seg at hjernen vår har en forkjærlighet for negativt sladder og det å knytte bånd. Det sies at vi klarer å ha nære bånd til max 150 personer.

I Evolusjonens opprinnelse hadde "menneskene" kontakt med 50 - 150 likesinnede. Det er viktig å knytte bånd og vi tror vi er sosiale i sosiale medier, men det skal vise seg at ekte relasjoner er viktigst. De samtalene som foregår ansikt til ansikt. I denne sammenheng søker vi etter å finne vår posisjon i gruppa og vår sosiale stilling, eller ankerjennelse som jeg liker å kalle det. Gode unike allianser øker serotonin-nivå i hjernen og vi får en følelse av tilhørighet. Det er den samme følelsen vi får når vi har sex, bare sånn for å ha sagt det.

Så vi kan også si at vi konkurrerer om å få en plass i gruppa og om hvem som dermed får mest positiv oppmerksomhet. Hvor mange følgere har du på Instagram? Så hva er det som fører til et godt liv i vår nye digitale livsstil? Det å forstå andre menneskers smerte slik vi kjenner vår egen, er viktig for god kommunikasjon. Denne empatien har dårligere kår når vi bare kommuniserer via skjermer. Det blir vanskeligere å sette oss inn i andre menneskers helse, og både andre og oss selv får det dårligere mentalt. Vi blir klart mer stresset over dette. Vi blir ikke bare urolige, men får dårligere selvtillit. Det er lett å se hva man mister av anerkjennelse og relasjoner i sosiale medier, alt etter hvordan vårt budskap blir tatt imot, liked, kommentert, delt og sent videre til andre løsere nettverk og relasjoner. I vår oppkoblete verden der vi stadig sammenlikner oss med hverandre på alle mulige måter, kan være førende for vår selvtillit og påvirke:

• Hvordan vi har det? 
• Er vi fornøyd med livet? 
• Hvor sosiale er vi egentlig?
• Sover du nok? 
• Hvor ensom går det an å bli?
• Hvordan står det til med evnen til å holde fokus og konsentrasjon på her-og-nå?
• Hva kan vi faktisk gjøre med denne situasjonen?

Hjernen vår er helt avhengig av aktivitet for å fungere optimalt.

Dette påvirker våre tankemessige evner. Hjernen blir påvirket på alle deler og dimensjoner av fysisk aktivitet, trening og kulturelle opplevelser. Evolusjonens "mennesker" gikk mellom 14 - 18 000 skritt hver eneste dag når de var ute for å sanke mat og være på vakt mot farer. I dag så anbefales det av enkelte eksperter at vi burde gå minst 10 000 skritt. Noen mener at dette er for lite. Selv er jeg oppe i 16 500 på en god dag, men i gjennomsnitt 11 000 om dagen. Hva med deg?

For å kunne ivareta god utvikling av vår viktigste datamaskin, hjerne - vår biologiske overlevelsesmekanisme for å fungere så bra som mulig i vår tid, så vil jeg anbefale folk en mer aktiv livsstil, med fysisk aktivitet minst 45 minutter, minst 3 ganger om dagen. Vi trenger å utviklke kondisjon, styrke og muskelmasse (forbrenningsapparatet). Vi utvikler hjernen med å aktivt gjennomføre:

1. Løpe korte og lange intervaller. Den beste mentaltreningen når blodet flyter til alle deler og kobler deler sammen - påkoblet.
2. Langkjøring løping i max 90 minutter.
3. Gjennomføre styrkeøvelser hvor dere kobler på hjernen i gjennomføring av øvelsene. Bruke stigen, slynger, basisball for å holde på fokus og konsentrasjon i øvelsene.
4. Sunn matplan med fokus på proteinrik og sunn sammensetning av matvarer. Ivareta forbrenning og muskselmasse (forbrenningsapparatet).
5. Holde fokus på forbedring og mestringsopplevelser i trygge sosiale arenaer for god trening - det være seg ute eller inne.
6. Progresjonen svinger og da trenger kroppen restitusjon og nok søvn.
7. Redusere skjermtiden - mobilen, nettbrettet og PC-en. Unngå å ha mobilen på soverommet.
8. Gode sosiale samtaler ansikt til ansikt for å bygge gode trygge bånd med nære relasjoner.

Det er mange gode tips å hente til en mer balansegang mellom å være relevant koblet på og av. Nyanser er viktig også når man skal vurdere fremtiden og hvordan vår digitale livsstil påvirker hjernen og fremtiden. Her det mange tips å henta. God lesning!

Hvordan går det med den Solidaritetsorienterte Dugnadsånden i Tillitssamfunnet? Korona uke 6.

Pekefingerbrigaden har gode dager!

Det er interessant å følge mediedekningen av Koronakrisen. I små doser for min del. Jeg synes nå det begynner å bli too much med alle pekefingrene om hygienetiltak som vi skal følge. Som folk faktisk følger, siden vi har fått med oss hva som gjelder i 6 uker. Når vi nå faktisk gjør så godt vi kan.

Det begynner å bli en for stor inngripen å være på hjemmekontoret 24/7 og holde seg til alle restriksjonene ved uteaktiviteter. Jeg liker å trene ute hver dag i 2 timer - på friidrettsbanen, i skogen eller langs landeveien. For å unngå brakkesyken --> Jeg løper, hopper, spretter, pusher og har omformet treningsprogrammet for treningsstudioet om til utegymmet. Og forsøker å være så sosial jeg kan med å smile inkluderende til alle jeg møter.  Dem er det heldigvis noen av.  Jeg står i mye smerte og forsøker å være tolmodig. Men det røyner på for min del. Jeg synes det er på tide å åpne opp for flere enn små barn, frisører og fysioterapeuter. Ingen får bedre helse av å være sosialt isolert over tid.

Vi skal åpne opp så snart som mulig, men så langsomt som nødvendig Sammen.

Det er klart det røyner på nå budskapet er at " hygienetiltakene må være på plass..." før man kan foreta seg noe som helst i retning av å redusere inngrepene i være liv. Da ser vi at det er hygienetiltak som gjelder og aldri "velkommen til våre kunder" for alle butikker som nå skal åpne opp neste uke. Vi lever jo i tillitssamfunnet og da tar vi tilliten for gitt?

Jeg tolker slike utspill som gode forsøk på å innfri myndighetenes krav for å åpne opp, og da er det ikke nødvendig å ønske kundene velkommen. Ja for de står vel i kø nå? Vi har da tillit til hverandre.

Tillit er en viktig grunnleggende verdi som vi bygger våre liv og samfunnet på. Den viser at vi er avhengig av hverandre, men det er også en gjensidighet som ligger til grunn. Tilliten må være som fortjent og vi må gjøre oss fortjent til tilliten. Det betyr også at tilliten bygger på en antakelse om at myndighetene har kunnskap og toleranse for oss som har tillit til samfunnet. Tilliten er en gave uten gjenytelser. Den bygger på åpenhet og lojalitet og ansvar for gode prestasjoner. Tilliten er ikke et godt formulert kommunikasjonsbudskap som skal formidles på pressekonferanser hvor vi også blir truet med smittevernloven om vi ikke følger myndighetenes pålegg og hygienetiltak.

Vi er alle likeverdige voksne i Norge og det er ingen grunn til å sette livet på vent!

Det høres fint ut når dette kommer som velformulert kommunikasjonsbudskap når Regjeringen ber oss om å delta i dugnaden for Norge. Det Norge vi kjenner hvor dugnad er felles utført, ulønnet og frivillig arbeid. Dugnad er i sin ånd frivillig arbeid,hvor Vi som deltakere profilerer mer fra det felles prosjektet vi har om å sette en stopper for smitte og pandemi. Vi tar gjerne en for fellesskapet. Og det ligger i Dugnaden at dette er noe som ikke kan påvinges oss eller at vi kan bli straffet for ikke å delta. Ikke straffet med trusler om at myndighetene vil bruke smittevernloven mot deg. Men det gjelder ikke for meg, nei. Eller for noen av ministrene i Regjeringen. SÅ dugnaden er bare et konstrukt Regjeringen bruker for å la oss tro at dette er viktig frivillig arbeid. Rett og slett faktisk sett.

For dugnaden gjelder dem som er eller kan bli smittet med Koronavirus. For alle andre, så må vi vente på både helsehjelp og jobbmuligheter -- i det lange løp skal det se ut som. Alle vi som ikke går i barnehagen, småskolen eller er frisører eller fysioterapeuter. Men om vi snur på dette, så betyr det jo at etter Korona blir det nye milliarder til viktig helsehjelp for Velferdsstaten Norge. Her bruker jeg advokat Geir Lippestad sine egne formuleringer publisert på Facebook 4.4.2020:

"Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.

Totalt 159 mennesker er dessverre gått bort i Norge hittil i år som følge av Corona viruset. Hver dag oppdateres vi av statsminister og alle medier om utviklingen. Hvor mange er syke, hvor mange er blitt friske og hvor mange er døde. Absolutt alle resurser vi har i samfunnet settes inn for å hindre sykdom og død. Det er nå konsensus om at det er ingen grenser for hvor mye penger vi vil bruke, hvor mange arbeidsplasser vi vil ofre og hvor mange andre samfunnsoppgaver som skal nedprioriteres for å redde liv. Det er veldig bra, men for meg en veldig fremmed tanke. Alvorlig syke har i alle år møtt argumentet om kost-nytte. Vi har fram til nå akseptert at kostnader er relevante i forhold til hva vi kan forvente av helsetjenester.

Etter Corona er jeg sikker på at mange som blir syke nå vil få en lettere hverdag. Statsminister må hver dag svare for:
- hvor mange rusmisbrukere har mistet livet i dag som følge av manglende helsetilbud.
- hvor mange psykisk syke har tatt livet sitt i dag som følge av manglende helsetilbud.
- hvor mange kreftsyke har mistet livet i dag som følge av at de ikke får tilbud om de beste medisiner på markedet.
- hvor mange muskelsyke har mistet livet i dag fordi det er bestemt at medisiner som er tilgjengelig er for dyre.
- hvor mange ensomme eldre har mistet livet i dag fordi det ikke er penger nok til å få de ut av isolasjon.
- hvor mange hjertesyke har dødd i dag fordi sykdommen ikke ble oppdaget tidsnok.
- hvor mange dødsfall fikk vi i dag fordi responstiden fra ambulanse i distriktene var for lang.
- hvor mange barn har mistet livet i dag fordi vi ikke har resurser til å avdekke vold i hjemmet.
- hvor mange har mistet livet i dag uten en hånd å holde i fordi vi ikke har råd til nok bemanning på sykehjem .
- hvor mange har mistet livet på veien dag fordi det ikke er penger til sikring.
-hvor mange drap har vi fått i dag fordi vi ikke har midler til forebygging eller nok politi.

Jeg er glad for at alle disse gruppene og mange, mange flere som dør hver dag, nå får det bedre. Jeg er også glad for at de pårørende som står mitt i krisen etter at barnet deres har gått bort, nå kan være sikker på at alle utgifter de ikke greier å betale som følge av bunnløs sorg, nå vil dekkes av fellesskapet".

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I denne sammenhengen er like regler og innhold i trygdeytelser ikke nevnt. Eller om det nå etterhvert blir et A-  eller B-lag for trygdeytelser og muligheter på arbeidsmarkedet. Det er uvisst hvordan dette markedet ser ut og om hvor mange % som representerer et åpent eller lukket arbeidsmarked hvor stillinger lyses ut eller finnes i nettverket. Men det er en annen bloggpost. I mellomtiden tar jeg meg en skikkelig løpetur. 

Følge med videre og ha en strålende uke.

Hvordan går det med tilliten og dugnadsånden hos OSS?

Selv om det begynner å røyne på?

Livet på hjemmekontoret har sine sider. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt sånn passe lei. Lei av å være isolert og ha jobblivet og viktige målsettinger satt på vent til etter Påske, eller lenger frem?. Helt i myndighetenes grep om å stenge NorgeAS, og den (begrensende?)kunnskap de bygger sine mange hygienetiltak og veivalg på. Hva slags kompetansegrunnlag baserer de sine råd på? Vi har jo ikke vært i en Koronakrise før.

Jeg vil garantert sette pris på mine gode relasjoner i nettverket -  med muligheter for sosial kontakt ansikt til ansikt - etter påske. Det er noe annet enn å bare forholde seg til løsere sosial kontakt i den digitale møteplassen med tilknyttede venner og følgere. Men om vi tar "en for laget" ved å være isolert, så er det faktisk noen som har det verre. Derfor er det på plass å minne om følgende:


Mange skjulte helter bidrar på sin unike måte.

Vi heier på alle heltene i helsevesenet, matvarebransjen, renholdere og alle dem som holder hjulene i gang. Alle heltene i samfunnskritiske jobber som gjøres synlig i pressekonferansene kl 16 på NRK. Ære være dem for deres innsats, slik at vi kanskje kan komme tilbake til et verdig voksenliv etter hvert. Men hva med alle dem som ikke er synlige? Med synlighet i form av bekymringer som journalister bringer frem i lyset: Alle barn og unge som må være hjemme i omsorgssvikten med utrygge voksne, de mange gamle som må være alene i sin ensomhet og alle dem som er offer for sparekniven: De mange som sliter med psykiatri, alvorlige spiseforstyrrelser og rus, f.eks. Alvorlige syke mennesker som helsemyndighetene har glemt? Alle dem som kan få alvorlige skader fordi Helsemyndighetene har valgt å prioritere dem bort til fordel for Kornonapasienter. Hvor mange er innlagt på sykehus med Korona, igjen? Jeg tror ikke noe på utsagnet om at "alle som trenger lindrende helsehjelp skal få det". Når sosiale medier flyter over av eksempler som viser det motsatte.

Når offentlig sektor består av et mangfold av nasjonale fagmiljø og kompetansesenter for alle de usynlige heltene som "tar en for laget" ved å ikke få lindrende helsehjelp. Dette er gjerne fagmiljø som får 100- vis av millioner i overføringer fra Staten Norge, og som har sitt tilhold utenfor Universitetssykehusene i eget helsehus og med egne spesialiserte fagpersoner. Hvorfor skal de ikke gjøre jobben sin nå? Fordi det er for vanskelig å vaske hendene + holde avstand + ha smertelindrende samtaler + ivareta målgruppen på best mulig måte - SAMTIDIG? Hva skal denne hurtigarbeidende ekspertgruppen Regjeringen nå skal sette ned faktisk gjøre? Er det ikke bare å be disse fagmiljøene om å gjøre jobben sin også NÅ!!?


Ingen får bedre helse av å være isolert over lengre tid.

Det flyter over av forskning, råd og vink om å fungere i denne krisesituasjonen og på dette pålagte hjemmekontoret. Vi er alle sosiale mennesker som fungerer best med andre sosiale mennesker. " Jeg er i min fulle rett til å være meg, med min sosiale hjerne og kroppslige fornemmelser til å fungere optimalt i nåtid mot fremtid"....Vi er avhengige av gode relasjoner for å fungere optimalt fysisk og mentalt. Derfor er det viktig at denne situasjonen varer kortest mulig. Det tror jeg vi alle kan være enige i!

Det er jo fint at all denne forskningen kommer til overflaten for da kan vi alle bidra til å formulere kravspesifikasjonen for hvordan vi håndterer en slik krise neste gang den VI i Norge blir angrepet av et virus. Alle vi som er innom et visst antall sosiale medier i løpet av arbeidsdagen, har fått disse rådene og all forskningen inn på kontoret her i familieidyllen. Alle i det godes hensikt. Ja -da -->

Baksiden av denne forskningen er at vi blir minnet om vår utilstrekkelighet som menneske, at vi ikke strekker til i denne situasjonen "siden vi ikke". og vi får en følelse av skam og skyld "når vi ikke.". Vi må huske at denne isolasjonen og krisefungeringen med pålagt hjemmekontor, er noe vi selv IKKE har valgt. Så da kan det være en god ide å dosere inntak av alle råd og forskning. For det er jo slik at å blande alle belærende hygienetiltak pålagt fra talerstolen (NRK), kombinert med irritasjon, frustrasjon og manglende håp om å komme ut av situasjonen på kort tid (som jo isolasjon over tid garantert fører til), kan samlet sett bli en heftig kombinasjon. Og vi alle kan risikere å gå rundt som tidsinnstilte bomber. Da blir det i hvert fall ikke noe hyggelig for noen selv om vi holder minst 2 meter avstand til hverandre.

Og da har jeg ikke formidlet denne situasjonen i kombinasjonen med å være bekymret for økonomien og jobbmulighetene i sommer.

RÅD: En treningsøkt ute i solen hver dag! Hver dag hele uken!

Jeg vil fra mitt ståtsted anbefale alle om å ta seg en treningstur i solen hver dag. Den biopsykososiale tilnærmingen til god helse (nedenfor), er en helsemodell som har eksistert siden 1985 (og utfordrer den eksistrende som er fra 1600-tallet). Den viser hvor viktig det er for oss å legge inn sosiale økter hver dag - ut i solen eller inne på hjemmekontoret. Og bevege oss fremover for å utfordre oss fysisk og mentalt:

Når vi trener fysisk aktivitet så er det hjernen på alle dimensjoner og former som får best effekt av treningen. Vi får det MYE BEDRE både fysisk og mentalt  -->Om vi trener hard kondisjon så vil:

• blodomløpet strømme til alle hjernedelene
• disse hjernedelene vil ta opp mer næring
• hjernedelene kan da skape dna og flere hjerneceller
• flere hjerneceller gjør hjernedelene sterkere og koblingen mellom dem bedre
• hjernen heles og vi slipper stresset ut
• vi får bedre fokus og konsentrasjon
• våre kognitive egenskaper (følelser som påvirker våre opplevelser og handlinger..) blir bedre og vi takler påkjenningene av "krisen" bedre
• melkesyre er positivt for hjernen og kan hindre utvikling av demens.
• minst 45 min trening, minst 3 ganger i uken gir best effekt

Forskningen er entydig: Når vi trener øker vi omfanget av hjerneceller og vi fungerer bedre. Hjernetreningen kobler også høyre og venstre hjernedeler sammen og vi blir mer kreative. Alle egenskaper vi fokuserer på forsterkes, de delene som er automatiske bruker færre hjerneceller. Hjernen endrer seg hele livet og likevekten skapes når vi sover nok osv. Dette kan jeg skrive mer om, men det er en helt annen bloggpost.

Korona dag 13. Når følelser, stress og digital kompetanse sørger for en god hverdag på hjemmekontoret.

Så var vi plutselig der i den digitale agile hverdagen på hjemmekontoret!

Jeg trives på hjemmekontoret og med å være en dose Twittersmart. Det er smart fordi man får et innblikk i hva som faktisk rører seg ute i den digitale virkeligheten vi alle nå plutselig er blitt en del av. Her kan vi alle bidra til virkelighetsbeskrivelsen, definere den digitale møteplassen ved å være sosiale og ikke minst få oss en god latter - sånn midt i alt alvoret med sykdom, sykehusinnleggelser og død vi holder ut om dagen. Som min gode følger @FairAndBalanced gjerne formulerer seg:

"Norge står med begge beina i en krise. Regjeringen som har sørget for nedbygging av Helsetilbudene og sykdomsrelaterte trygdeytelser maner til dugnadsånd. Og det gjør for ideologisk vondt for dem å se at ledighetstallene når stadig større høyder, så dag får vi vel snart et nytt sett med regelverk og ytelser i Nav for Koronaofrene"

Ja - det er belastende for alle som oppholder seg utenfor det tradisjonelle arbeidsmarkedet, enten som permittert, arbeidsledig eller sykemeldt. Alt stresset om økonomi, muligheten for å betale regninger og ha mat på bordet. Hvordan ser fremtiden ut? Den faktiske ledigheten var stor nok allerede fra før KORONAVIRUSET angrep oss. Takket være Statens Pensjonsfond Norge, eller oljefondet, så har vi FØR KORONA kunnet "ta oss råd til":

1. 1 av 5 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet.
2. 1 av 10 i arbeidsfør alder er uføretrygdet.
3. Det er 2 arbeidstakere per pensjonist --> Velferdsstaten er i ferd med å knele.
4. Pensjonsalderen er den alderen man hadde når man ble syk (ikke 70)  --> "Man må være i jobb for å få en jobb", når hull i CVn som følge av sykdom, ansees som en "feil som noen må rette opp". Mange opplever å være en belastning for Velferdsstaten.

Hvordan vil arbeidsmarkedet se ut ETTER KORONA?

1. 1 av 10 i arbeidsfør alder er arbeidsledige som følger av permittering eller konkurser. Denne situasjonen eskalerer for hver dag og uken gjennom.
2. Stadig flere i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet, siden man har brukt for lang tid til å komme tilbake i jobb etter å ha bli oppsagt og opparbeidet seg hull i CVn,.
3. Stadig flere "pensjonister" -- når man søker jobber og alderen har passert 38 år som er øvre alder i det anerkjente agile digitale arbeidsmarkedet.

KORONA:

Dette er en ny situasjon vi ikke har erfaring med. Vi er bare mennesker alle sammen som gjør så godt vi kan med den kunnskapen vi har. Og som alle kjenner til: "nøden lærer naken kvinne å spinne." Vi lærer å bruke den digitale teknologien og vi deler kunnskapen i etablerer oss i denne prosessen. Vi skal nok klare å forme en beskrivelse og mal for beredskap for fremtiden potensielle pandemier når vi går prosessen SAMMEN. Jeg håper at de viktige verdiene knyttet til Dugnad, Solidaritet, Samhold og Tillit består også etter Korona.

I disse KORONA-tider har stadig flere fått innblikk i en Navers verden med store bekymringer for økonomien og mulighetene på arbeidsmarkedet, etter Påske. Da hjelper det vel godt med en dugnad for å skreddersy CVn og alle gode rådene om å komme raskt i gang med å søke jobber? Jeg tror det handler mer enn om hva som står på CVn,  Det blir spennende å se hva som faktisk skjer etter at krisen er over,  og Vi alle Sammen vil bidra til å bygge opp sunne virksomheter og velferdsstaten igjen.

 Vil vi få et A-lag og et B-lag av jobbsøkere?

"Korona dag 13: Min virtuelle bedre halvdel har gjort meg oppmerksom på at det er den 8.de morgenen på rad jeg prøver å være morsom ved å si at - Næh - jeg tror jaggu jeg tar hjemmekontor-dag i dag, jeg.."

Vi har kommet godt i gang med den digitale transformasjonen og alle endringsprosessene som krever innovasjonskraft og god mental helse. Vi får testet ut vår evne til selvledelse i nært samarbeid med faktiske og virtuelle kollegaer i det digitale samfunnet. Selvledelse og medarbeiderskap er viktig i det agile digitale arbeidsmarkedet - for oss alle. Nå får vi god øvelse i akkurat dette - alle vi som jobber hjemme i det godes ånd.

Det sies at motgang gjør deg sterkere. Da kan det være en god ide å holde seg i fysisk god form for å klare å "stå han av " i stadig flere uker. Målet om å komme tilbake til en normal virkelighet og hverdag beveger seg stadig lengre ut i tid. Da er det samtidig viktig at vi klarer å bevege oss med alle våre tanker, følelser og holdninger mot målet. Være i bevegelse hver eneste dag, uansett dag i uka og hva kalenderen ellers viser. Ha fokus på mestring i nåtid. Her er et utdrag fra fremtidens arbeidsplasser:

Stadig flere innser viktigheten av fysisk aktivitet, både koblet til det å ha det bra, utholdenhet i endringsprosesser og prestasjon på kontoret (mestringsfølelse på kontoret, hjemmekontoret, gjemmekontoret). Klare å stå sammen i en utfordrende tid. For å kunne ha et høyt tempo på jobb, stå i utfordrende endringsprosesser, trenger vi å trene fysisk aktivitet - trene kondisjonen og konsentrasjonen, bygge opp muskelmasse og drive med mindfulfitness. Når vi trener hard fysisk aktivitet, så er det hjernen som får best effekt i alle former og dimensjoner av mental utvikling. Alle hjernedelene utvikler seg sammen og de kobler seg bedre sammen til en helhet. Kreativiteten fyller oss. Hjernen vår er plastisk og den endrer seg hele livet - gjelder for oss alle.  Internettet er vår kjære møteplass for tiden, og det blir garantert fremtiden også.

For å bli godt trent, så må vi legge inn treningsøkter hver dag. Da kan det være praktisk å arbeide på gymmet i form av:

1. Vi kommer på gymmet etter frokosten.
2. Vi deltar i Yoga eller Mindfulness før arbeidsdagen starter. Bygger fokus og konsentrasjon. Løser opp alt stress.
3. Vi har kontor på gymmet, som har tilrettelagt for bruk av PC på egne arbeidplasser i supplement til selve treningssenteret. Kalles Gymkontoret.
4. Vi spiser en sunn lunsj mellom arbeidsøktene. Energiboost.
5. Vi trener fysisk aktivitet før vi drar hjem. God mentaltrening som bygger innovasjonskraften vi trenger på jobb (hele hjernen er koblet godt sammen og vi beholder optimal kreativitet).
6. Vi bruker kvelden til å spise sunt, restituere, lese og reflektere --> sove nok for å kunne være fokusert på jobb.

Det er jo i USA de mange gode forskningsmiljøene jobber, ikke sant ...? Mange treningssentre i USA tilbyr arbeidsplasser med WIFI og strømuttak. Arbeidsplasser man kan bruke mellom formiddagens arbeidsøkter og ettermiddagens styrke- og kondisjonstrening. Når åpner Norges første gymkontor? I Norge omtaler Treningsindustrien seg som Norges mest nyttige bransje.

Jeg har formet min daglige arbeidsplass til et gymkontor. Jeg jobber strukturert slik alle rådene tilsier at vi skal. Jeg har delt opp arbeidsdagen i ulike jobbe- og treningsøkter. Spiser sunt og trener ute (og ned i Toleransevinduet) for å avslutte arbeidsdagen. Dette gir meg en god flyt som jeg tar med meg videre når KORONA-krisen er over. Jeg har definert de ulike dagene i uka til spesielle temadager for å holde fokus på å gjennomføre den listen jeg har med alle arbeidsoppgaver.

Dog savner jeg gymmet mitt, som jo også inneholder alle de hyggelige medlemmene og PT-ene som sammen er opptatte av at vi skal ha en god sosiale mestringsare og et trygt miljø for alle som trener der og den jobben de gjør med treningen sin.

Hvordan går det på hjemmekontoret? Koronakarantenen lærer oss å bruke den digitale teknologien til å finne nye muligheter for en innholdsrik arbeidsdag.?

Vi er bare mennesker og vi gjør så godt vi kan med den kunnskapen vi har!

Vi lever i mulighetens mangfold med frykten for å bli utsatt for virusangrep, eller spre virus til andre mer sårbare medmennesker. Hvem har opplevd å være i karantene for et par uker siden? Hva betyr det egentlig å være i karantene og ikke kunne gå ut på butikken, på apoteket eller på tur i parken - der hvor andre oppholder seg? Vi har lært oss å leve med denne situasjonen og det har vært en bratt lærekurve for de fleste av oss. Mange er hjemme med hjemmekontor og tar ibruk den digitale teknologien for alt hva den er verdt. Hvem vet - kanskje kan vi utvikle ny intellektuell kapital sammen når vi samhandler med våre kollegaer og venner i sosiale medier? #ikkesmitte


I den nye digitale økonomien kan vi kommunisere og samarbeide oss til den oppmerksomheten vi ønsker. Hvordan de nye digitale agile virksomhetene bidrar til å endre spillereglene i samfunnet og gir oss en ny verdivurdering (på våre handlinger, følelser, aktiviteter..) som følge av endrede behov og kommunikasjonsmønstre. " Det handler rett og slett om å skaffe seg digital kompetanse for det digitale nettsamfunnet,og lære seg å bli litt twittersmart" (Arne Krokan 2010).


1) En uke i min sosiale digitale verden på hjemmekontoret: Mye skjer!

Nå har vi kommet til fredag 20.mars og mine aktiviteter på sosiale medier begynner å gi resultater. Jeg har gjennom et langt liv jobbet i ulike merkevarevirksomheter med stadig mer strategiske og innovative prosjekter og med stort ansvar. Ansvar for merkevarer, avdelinger, medarbeidere og kommunikasjon. Jeg har hatt et stort nettverk siden mine oppgaver har vært basert på "kreativ utvikling og bred forankring" hos et mangfoldig spekter av medarbeidere, målgrupper (markedet) og interessenter av privat og kommunal karakter. Det var derfor knyttet stor spenning til mine muligheter i den nye tilknyttede sosiale nettverksverden. Ikke bare om jeg har klart å huske alle navnene, men også om mine tidligere "samarbeidspartnere" fortsatt vil kommunisere med meg.

 Jeg er stolt av å ha klart meg kjempebra den første uken av Koronakrisen. Mange mener at med denne krisen har sosiale medier blitt et bedre sted å være. Så det ser ut til at kjerneverdiene Dugnad, Samhold, Solidaritet, Vennlighet og Tillit bærer frukter. Vi tar utfordringer på strak arm og formulerer oss kreativt for å drive samtalen fremover. Og ikke minst holde motet opp - Klare Sammen. Slik min gode følger på Twitter formulerte seg i dag tidlig:

 "Jeg bor såpass grisgrent at jeg må regne med at sivilforsvaret på et eller annet tidspunkt kommer på døren for å kaste meg ut av hytten"@FairAndBalanced


2) Mennesker som liker å knytte seg til andre mennesker får en tilgang til kompetanse og en synlighet som gir oss en illusjon av være sosiale i samtaler ansikt-til-ansikt.

Et effektivt samarbeid på sosiale medier er forbundet med 4 ulike kjerneprinsipper:

- Proaktivitet og interesse for ulike temaer driver diskusjoner og fremmer samarbeidsmuligheter. Dette er aktiviteter hvor vi ikke trenger en "moderator". Etterhvert som meningsutvekslingen tiltar og de ulike diskusjonsgruppene snakker seg sammen, oppstår en form for likevekt. Dette er en viktig motivasjonsfaktor i tillegg til å føle seg som en i gruppa, som også består av mennesker man ikke har møtt (eller "kjenner")

- Åpenhet bringer frem en balanse. Vi må tørre å åpne oss opp for å diskutere nye temaer, med mennesker vi ikke har møtt, være åpne for nyanser og ikke minst bidra med kunnskapsoverføring fra gamle til nye medlemmer av gruppa. Vi trenger å vise ydmykhet og svare raskt på kommentarer, ulike tilbakemeldinger og kritikk. Om vi tar feil eller gjør "urett" så gjelder det å be om unnskyldning for så å drive den konstruktive meningsutvekslingen videre. I siste ukes diskusjoner har dette med seriøsitet, retorisk dannelse, rett svar - begrepsforståelse og nyanserte innlegg vært tema. Jeg blir stadig mer vant med å diskutere med kompetansepersoner jeg ser opp til, og som gir meg positive tilbakemeldinger. Ja og så har vi ikke møttes of-line.

- Meningen er å delta konstruktivt og produktivt. Selve dynamikken i gruppa eller på Twitter er basert på gruppedynamikk. Vi skal motivere og sørge for at gruppene nyanseres og innholdet både økes og justeres. I denne sammenheng kommer vi ikke uten om å diskutere nettvett. Nettmobbing er dessverre et uvesen som brer stadig om seg. Nå har nettmobbing eksistert i forskningslitteraturen siden 2004. Noen snakker også om Forfølging (Stalking) og ikke bare mobbing. Jeg håper ikke de jeg følger føler seg forfulgt!

- Hvordan kan vi bli korrekt sosialisert. Meningen med SoMe er å bygge relasjoner i sosiale grupper. Det er viktig å ivareta engasjement og likevekt innenfor ulike gruppers og nettsamfunns ramme. Meningen er også å tilføre nye ideer;kunnskap. Med ny kunnskap kan vi utvide vår individuelle og kollektive intelligens og kapital. Vi snakker om sosiale og intellektuelle innovasjoner. En form for teknologiledelse i endringsprosesser, som jo er min spesialisering. Vi skal videre, opptre troverdig online og få oppmerksomhet "som fortjent".  Vi deltar som personer, uansett hva som er våre omgivelser eller faglige og miljømessige forankring. Vi holder en likeverdig samtale og meningsutveksling hvor vi deler interesser, holdninger og gir dem en følelsesmessig uttrykk. Mobbing er negativt uansett!!


3) Det er store fordeler ved å samarbeide. Noen form for kunnskapsdeling finner alltid sted.

- Jeg synes "dette" er engasjerende å holde på med. Jeg klarer å prosessere store mengder informasjon som kommer til meg i en nyansert bredde og på ulike digitale og analoge mediekanaler. En god mix er det blitt.

- Vi deler kunnskap, overfører, kombinerer kunnskapselementer og vi justerer og raffinerer kunnskapen sammen. Dette er tilstanden i likevekt, hvor samtalepartnerne tar diskusjonen helt frem til vi finner "den kompetansen som trengs".  Dette er også risikofylt. En slags dans hvor vi deler og utveksler kunnskap, vel viten om "risikoen; sårbarheten" for å bli kritisert og få negative opplevelser. Profiler som blir misbrukt er en ting, men de som "slenger med leppa" og er uhørt negative kritiske mot personer (ikke sak) kan bare la være i fortsettelsen. Fint om du lar være å være på SoMe dersom du "ikke er i humør" til å opptre korrekt (utøve normal høflighet). Jeg har ertet på meg en og annen debattant, men vi har alltid kommet i mål på en "god måte".

- Vi har alle et ansvar for å sørge for en konstruktiv og produktiv dialog. Dette er en mix av å dele og beskytte kunnskap og personer. Vi deler meninger og produserer innhold. Ikke alle er jorunalister, men vi er engasjerte på hver vår måte. Gruppen eller nettsamfunnet følger en slags dynamikk og "regler" for engasjement. Man kommer langt med skikk og bruk, og normal høflighet.

Mange av oss vært i "manesjen" en stund, og har opparbeidet oss erfaringer med samarbeid og konstruktiv meningsutveksling i saker som engasjerer og er viktige for vårt velbefinnende. Alle VI som er vokst opp - "som har jobba oss opp fra.." - uten sosiale medier, har lært oss til å kommunisere på en slik måte at motparten blir motivert. Vi er villige til å vite hvordan motparten forstår, mottar og aksepterer budskapet. Vi har empatien intakt, med evne til å mentalisere. Det kommer alltid godt med, uansett alder. Vi er bare mennesker vi som kommuniserer og noen av oss er mer personlige og private enn andre. Vi stoler på hverandre, og det kan oppleves av noen som risikosport å følge diskusjoner f.eks på Twitter. 

- Det er kjempemorsomt å "jobbe hardt" for å utfordre og øke mine kognitive ressurser. Hjernen min får virkelig kjørt seg om dagen. Jeg fornyer, oppdaterer og justerer mine erfaringer og kompetanseplattform. Jeg jobber med sak og mentalitet. Har muligheten nå til virkelig å fornye meg. Det har samtidig blitt en vane å avslutte arbeidsdagen med 1,5 time trening. Jeg sier det slik:

Min arbeidsdag er ikke over før jeg kommer hjem fra treninga. Jeg tilbringer verdifull tid på trening for å reflektere over dagens utfordringer og nye kunnskap. Nå trener jeg på utegymmet i naturen eller langs friidrettsbanen. Vår hjernes mulighet til å prosessere informasjon kan trenes. Det er også dem som mener at de av oss med utdannelse klarer å prosessere større mengder med ny kunnskap og informasjon enn dem uten.


4) Veien videre.

- Jeg har lest noen hyllemetere med faglitteratur om nettverkstenkning, sosial relasjonsbygging, digital økonomi, nettverksorganisering og digitale forretnings modeller. Det gir meg mye å dele denne kunnskapen. Det har vært nyttig aktivitetsrettet læring her på mitt hjemmekontor.

- Jeg fortsetter å blogge om dette spennende tema. Jeg skal justere profilene mine og stadig forsøke å oppdatere meg og finne venner og forretningsforbindelser. Helst møte flere av dem over en kopp kaffe. Jeg skal klare å finne meg en ny spennende jobb i en virksomhet hvor min kompetanseprofil og personlige erfaringer med kompetansepersoner, strategiske prosjekt og teknologiledelse i endringsprosesser kan komme til nytte.

Jeg tar med glede imot kommentarer og tilbakemeldinger. Jeg bruker navnet mitt på profilene på Facebook og Linkedin (Hanne Tiller), @45something på Twitter og DigitalStrategi for bloggen. Neste nyutvikling er å lage en web-side for mitt firma (kommunikasjonsrågiving og merkevareutvikling) Strategisk Visjon. Jeg har også tenkt å få noen gjestebloggere til å skrive om sin kompetanse med å bruke sosiale medier. Spesielt dem som er i målgruppen 18-25 år. Dette er fremtidens brukere og arbeidstagere. Det er kjempeviktig å bli godt kjent med denne målgruppen. Spesielt oss som har nådd 45år ++ (something).


---- Så har jeg dristet meg ut av hjemmekontoret for å se om det var noe fersk bakverk å finne. Det var som å gå i en spøkelsesby, og min favorittkafe Garcon holder heldigvis stand på jernbanestasjonen. Her går vi som er friske, holder avstand og vasker hendene. Det går greit, "vi tar en uke av gangen, og siden vi er friske, så går dette greit".. En uke av Koronakrisen ferdig - en uke "to go"..Jeg setter umåtelig pris på mine sosiale arenaer mer enn noen gang. Ha en strålende helg!! Dette bildet satte nye rekorder på likes!!

Glade vanvidd i det AGILE digitale arbeidsmarkedet.

Bare for Milenniumsgenerasjonen?

Med ett og annet sleivspark til oss alle som jobber iherdig med å komme innafor glassfasandene knyttet til det AGILE digitale arbeidsmarkedet. Det kan bli hett her på hjemmekontoret når jeg utfordrer glassfasadene rundt dette digitale arbeidsmarkedet. Det arbeidsmarkedet som handler om å finne og ta vare på de beste talentene.

Glassfasader er skjøre innretninger. De er asymmetriske innretninger hvor ingen informasjon - ei heller personer - slipper inn som ikke stemmer med filtret. Dette filteret er satt sammen med nye korte engelske beskrivende ord, som du visst nok må være i Milenniumsgenerasjonen (max-alder er 38 år?) for å forstå (engelsk siden det digitale språket er engelsk, ikke norsk:-))).

• AGILE --> flat struktur med åpent demokrati, mange møter hvor alle skal mene noe om alt og alle og en aktivitetsplan varer kun kort tid. Veien blir til mens vi går den sammen, med fleksibilitet i alle retninger. Det er mye sosialt liv med lunsjer, middager og kompetanseheving. Det går fort i svingene, og alle er supermotivert. Kjempetrivelig - ja for jeg har vært ansatt i Startup, jeg da (rukket det også).
• ONBOARDING --> legge til rette for at arbeidstakere skal få opplæring i jobben, mål og verdier og det sosiale liv i bedriften. Denne prosessen starter visst nok like etter at arbeidstakeren har signert arbeidsavtale, for at de såkalte stjernekandidatene skal (gidde?) å møte opp på jobben sin fra første dag.  
• GHOSTING --> Når arbeidstakere blir for utålmodig og ikke møter opp til første arbeidsdag uten å si i fra. De dukker ikke opp og lar ikke høre fra seg. Forsvinner som spøkelser. Dette kan også skje om man bruker for lang tid til grundighet i rekrutteringsprosessene (lenger enn 23 dager til sammen).
• MILLENIUM og SNOWFLAKES --> Man beskriver seg selv på en måte som skaper avstand til folk flest. Fokuset TOP OF MIND er alder med en øvre grense på 38 år.
• SILENT TREATMENT --> Mitt bidrag. Det er det vi som er eldre enn 38 år og så langt i fra beskrivelsen stjernekandidat det går an å bli? Vi har det med å bli utsatt for ulike signaler på at "du er ikke velkommen her hos oss" med stillhet.Når vi tar mot til oss og foreslår en nettverkssamtale på bakgrunn av at "de fleste jobbene finnes i nettverket". Gode råd, men sløsing med ressurser?

Jeg lurer på om dere bruker slike beskrivelser for å sikre at det er bare yngre stjernekandidater - med en definert max-alder som forstår hva det er snakk om.

Du er jo kjempedyktig, og du får ikke jobbe hos oss!

Jeg har en bred og mangfoldig kompetanse fra 20 års engasjerende lærerik og resultatfokusert karriere (jmfr Linkedin). Mine mange samtalepartnere forteller meg at alder ikke er noe hinder - bare et tall, men så er det heller ingen fordel. Nå er det jo faktisk slik at det første du som potensiell stjernekandidat må fylle ut i den digitale og analoge CV-en faktisk er alder. Derfor blir din alder det første kriteriet for å bli vurdert. Kom ikke å si noe annet. Slik blir alder TOP OF MIND, som vi snakker om på merkevarespråket, hos alle som skal ansette talenter i ulike fagkategorier.
Jeg har søkt noen jobber hvor jeg må fylle ut en algoritme jeg opplever aldri formidler min faktiske kompetanse, personlighet og samfunnsengasjement. Bare for å se at kandidater som akkurat er ferdig med utdannelsen fikk jobben.

Jeg har da som et tilsvar til dette forsøkt meg med CV uten fødselsdato. For så å bli strengt instruert i at vi "opplyser om fødselsdato". Ja - da. Kommer virkelig bred kompetanse med en max-alder på 38 år? Er det bare Milleniumsgenerasjonen som kan karakteriseres som stjernekandidater på din arbedsplass? Finnes det ingen andre som kan beskrives som talenter?

Jeg vet at jeg kan være et troll noen ganger, og det er da lov å forsøke seg i det gode engasjementets ånd. Jeg lar meg vanligvis ikke affisere når jeg møter motstand og motvind. Jeg trives i all slags vær (og jeg har bodd 6 år i arktiske strøk..). Men nå begynner også jeg å bli litt sånn passe utålmodig.

SÅ --> jeg ville ALDRI finne på å ikke møte opp til min første arbeidsdag. Jeg ville også PÅ EGET INITIATIV ta ansvar for å gi jernet og gjøre jobben fra første arbeidsdag, siden jeg er vant til å ta ansvar for egen utvikling og trivsel. Jeg trives med mye ansvar, tillit og mange baller i luften.

Noen ganger detter ballene ned i hodet på meg. Da bare snur jeg meg rundt og forsøker igjen. Så da er jeg klar for neste utfordring på veien til å lykkes med å komme innafor glassfasadene! Jeg tar utfordringen med å knuse noen glassfasader, men jeg kaster ikke stein i glasshus.

Siden jeg var så syk da, så får jeg ingen jobb nå!

Vi har allerede hatt en samtale om hull i CVn. Jeg synes det er litt sånn i overkant ufint at hull i CVn på grunn av sykdom, KAN fortolkes som "feil som Noen må rette opp". Ja vi er bare mennesker og vi kan bli syke og vi kan gjøre feil. Jeg har diskutert dette inngående i min forrige bloggpost. Det må uansett være mulig å bli sett og hørt for den kompetansepersonen og medmenneske man faktisk er. Som har gått noen runder i livets harde skole. Jeg håper lesere av denne bloggen ser på det å ha jobbet seg FRISK også er ensbetydende med å ha vært gjennom en omfattende læreprosess, hvor vi har lært mye som engasjert medmenneske.

Vanligvis er dette stegene til en god ny fast jobb:

Spenning <--> Nettverkssamtale <--> Møter <--> Anerkjennelse --> Seier (i 100% full jobb, lønn)

Jeg for min del lever i stor Spenning og jobber for å komme i inngrep med kompetansepersoner i Nettverkssamtaler. Spenningen er å ta og føle på.  I mine Nettverkssamtaler får jeg gode råd knyttet til CV og profil og hvordan kommunisere min unike kompetanse og personlighet. Dette er nyttige samtaler og jeg er takknemlig for alle som stiller opp og vil ha en samtale med meg. OG der møter jeg glassfasadene:

Min utfordring er å klare å komme fra Nettverkssamtale til Møter om konkrete jobber (som prosjektleder for strategiske endringsprosesser) i fagmiljø og virksomheter hvor jeg kan praktisere mitt samfunnsengasjement i skjæringspunktet mellom digital transformasjon, næringsliv og poltikk. Jeg har også vært politiske rådgiver i kombinasjon med prosjektlederansvaret for omfattende kommunale satsinger. Noe som betyr at jeg kan jobbe med å forankre viktig kommunal politikk til faktiske løsninger der folk bor og oppholder seg på kommunalt nivå. Løsninger som startet med overordnet politikk på øverste nivå i statlige organer og kommunalt nivå. Kan virkelig en stjernekandidat som akkurat er ferdig med utdannelsen, uten praktisk jobberfaring - klare å håndtere et slikt omfattende prosjekt? Som ikke klarer å være politisk nøytral siden vedkommende har gått alle stegene i AP-skolen?

Hvor mange skreddersydde versjoner av CVn min må jeg utforme før Noen/Dere tar inn over dere hva som faktisk står der?

#Trollheimen 

Det ligger i vår sivilisasjon at vi tar vare på hverandre. Vi liker godt å delta i DUGNAD.

For to uker siden hadde vi en samtale i ulike sosiale kanaler om at "Vi må ansette Dem". Siden dette kom fra vår nye Arbeidsminister, så fortolker jeg dette utsagnet om at "Noen/Dere må ansette Dem". Hvor mange av OSS har han ansatt? Jeg synes det ikke er greit med en inkluderingsdugnad forkledd som PR-aktivitet. Og mange profesjonelle ansettere (rekrutterere) kastet seg på samtalen på Linkedin i PR-sammenheng. Jeg vet også at våre ministre har hatt stillingsannoser ute i 2019, uten at de nevner noen form for inkluderingsdugnad fra deres side. Hvor mange har VI ansatt?

Verbet "to troll" er opprinnelig en fiskemetode, hvor man sleper en krok med påsatt agn gjennom vannet og venter på at noe (noen) skal bite på. Dette er en variant av fisketeknikken dorging. Praksisen med trolling er et fenomen hvor man forsøker å "lokke andre inn i meningsløse og tidsløse diskusjoner". Et skikkelig nettroll skriver innlegg for å skape engasjement, kanskje for å provosere og fremkalle diskusjoner. En diskusjon for diskusjonen skyld --> Det var slik jeg oppfattet utspillet fra Arbeidsministeren. Det samme med alle andre som kastet seg på samtalen.

Det er alltid interessant å sjekke om samtalepartnere i denne PR-meningsutvekslingen  mener alvor - at de står for innholdet i PR-en ved å spørre om "hei - skal vi ikke bare ta en prat og se om vi har felles interesser". De fleste jobbmulighetene er i nettverket. Ja visst.

Og jeg fikk ikke noe svar nå heller. Det kan se ut som om jeg garantert skal bli møtt med 0 respons ("silent treatment"). Så det hjelper ikke å ha en skreddersydd analog og digital CV for ulike jobber når man ikke kommer videre til noen faktisk samtale om Møter. At det er alder som faktisk er det viktigste å sjekke ut før Noen vil ha en eller annen form for jobbsamtale med meg. Jeg synes dere like greitt skal være ærlige på dette (det er jo sosiale medier i et nøtteskal). 

Så siden jeg er av den tålmodige og fleksible personligheten så prøver jeg igjen. Igjen og igjen er mitt mantra. Jeg gikk kanskje litt selvsikkert ut i forrige uke når jeg formidlet at :"Jeg har bygget min karriere på nettverksmuligheter, og jeg er vant med å lykkes med nettverksamtaler". Jeg tar ansvar for situasjonen for å komme videre. Er faglig trygg med en profesjonell og uformell tilnærming. Jeg kan snakke med mangfoldet av alder, kjønn, ledere og kompetansepersoner. Lar meg lett inspirere. Jeg tar samtalen og jeg har sålangt etter 10 år på Twitter 45 000 tweets jeg står for.

Vi er jammen heldige som har oljen og alle pengene i oljefondet!

Vi kan ta oss Råd til at:

1. 1 av 5 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet.
2. 1 av 10 i arbeidsfør alder er uføre - når absolutt alle diagnoser (med unntak av funksjonshemming) er midlertidige. Se forrige bloggpost!
3. Vi har 2 arbeidstakere per pensjonist om noen år, siden kostnadene i vår velferdsstat er i "ferd med å løpe løpsk" (Nettavisen 20.2.2020). Hvordan blir det med en stjernekandidat per pensjonist?
4. Unge potensielt dyktige småbarnsforeldre, får betalt for å være hjemme med barna, slik at barna kan "slippe"(?) å gå i barnehagen. Som jo er et viktig sted for inkludere våre "nye landsmenn".
5. Hvor lett er det for disse såkalte "late Naverne å ta seg sammen å begynne å jobbe" når alle dørene er stengt?
6. Motiverte, for tiden syke arbeidstakere, kastes ut av AAP fordi man står og står i helsekø. Når Helseministeren driver med en politiske styrt nedbygging av helsetjenesten (en annen bloggpost).
7. FØR DERE DØMMER SYKE: Time-out på grunn av sykdom blir stadig lenger siden vår Helseminister bl.a satser på pakkeforløp i psykisk helsevern. Nå er det kun lettere lidelser som har rett til utredning og behandling i hele offentlig sektor, og ender du opp med en alvorlig diagnose (merkelappen som brukes) så får du mer eller mindre signert dødsdommen. Noe som garantert fører til utenforskap, selvmord, kriminalitet og fattigdom. (Her har jeg oppsummert siste ukers mediesamtaler og listene på Helsedirektoratet).
8. Hva er den faktiske pensjonsalderen? 50 eller 70 år, eller den alderen du hadde når du - OH SHIT - ble alvorlig syk?

Hvordan blir da mulighetene med en mer grønn bærekraftig og digital økonomi for mulighetene i Velferdsstaten? Når alle grønne unge stjernetalenter hyler om at vi skal legge ned oljevirksomheten.

Skal vi ikke bare ta en jobbprat? OG du vil få en helt fantastisk PR-kampanje av dette når jeg formidler min suksess til mitt nettverk på 7000 :-)))

Hvor forberedt er du til å tåle så inderlig vel den urett som er i ferd med å ramme deg selv?

Vi må ansette Dem. 

Dette kunne vi lese om på papir og i sosiale medier denne siste uken. En av 5 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Blant dem er en av 10 på uførestønad. Statistikkene til Nav er trist lesning. Dette er jo en situasjon som har vart i noen år, og den diskuteres med jevne mellomrom av Regjeringen som ønsker å bygge ned velferdsstaten for å finansiere andre viktigere prosjekter.

Så da  fikk vi en diskusjon om dette med hull i Cvn og om hvordan mange retter fokuset mot å finne feil. Vi  som ansetter kompetansepersoner. Overfor Dem som søker jobber og er supermotivert for å jobbe. Vi som ansetter folk til Vårt unike arbeidsmiljø, hvor vi så gjerne "vil høre til":

• Et miljø med kreative og engasjerte folk.
• Utfordrende og meningsfylte prosjekter.
• Et sted hvor du kan lære mye og utvikle deg, gode muligheter for faglig og personlig utvikling.
• En mangfoldig organisasjon med et kunnskapsrikt tverrfaglig arbeidsmiljø.
• En spennende arbeidsdag i sentrum av norsk politikk og arbeidsliv.
• En trivelig og uformell arbeidsplass i et av landets fremste miljø for merkevarer og digital transformasjon.

Hvem vil vel ikke høre til her?

"What you see depends on where you stand", Albert Einstein.

Vi eliminerer alle dem som (vi fortolker) "ikke passer inn" i vår homogene helhet og fellesskap. Når VI alle mennesker har behov for å tilhøre en gruppe. Dette behovet er samtidig den største driveren for å være aktiv i sosiale medier og med nettverksbygging. Vi strukturerer den verden vi definerer oss selv i. Fokuset på Oss og Dem er faktisk en asymmetrisk forskjellsbehandling som føles uverdig, urettferdig og kan gi oss skamfølelse. Den vanskelige skamfølelsen bryter oss ned der den "beskriver" hvordan det er noe galt med meg som person. Vi som er utenfor fellesskapet tildeles egenskaper, som vi ikke får være med å diskutere, eller forstå. Viktige egenskaper som ikke har noen verdi i det forestilte fellesskapet stillingsannonsen beskriver. Dette kan være snakk om rene feiltolkninger, der den som ansetter tildeler søkere motiver Vi ikke har.

Vi må kunne kreve av folk som ansetter at de tenker før de dømmer Oss ut fra hva vi skriver i CVn og i søknaden. For ikke å snakke om hvordan vi formulerer oss i Linkedinprofilen. Så er det en gang slik at et hvert menneske har en rekke ulike vaner, uvaner og "feil" de ikke er seg bevisst, av den grunn at bevisstheten vanligvis ikke er rettet mot dem. Som en av mine mange gode samtalepartnere formulerer dette: 

" Mennesker har mange sterke og svake sider. Hjernen vår er skapt for å hjelpe andre og til å løse problemer. Den er meningsdannende. Dette er isolert sett sterke egenskaper. Å fokusere på feil og hull i CVn, kan bety at mennesker har feil eller mangler som Vi må rette opp. Det er bare at dette ofte blir feil. Vi rekrutterere må slutte å lete etter feil hos kandidatene, og i stedet se etter potensialet og mulighetene.  Alder bare et tall." 

Hull i CVn kan ofte være gull verdt! Pass opp for hva du bruker fokuset og konsentrasjonen, retter oppmerksomheten mot. Plutselig rettes dette fokuset og negative perspektivet mot deg selv..-->

Vår hjerne er formbar på nesten alle måter og dimensjoner. Vi lærer hele livet.

Hjernen er plastisk og den utvikler nye hjerneceller hele livet. Det vi fokuserer mye på, bruker hjernen til, får vi mere av. Når vi trener fysisk aktivitet, så er det hjernen som får best effekt av treningen. På alle dimensjoner og effekter.  Derfor vil vi også se at den uretten som først rammer allerede stigmatiserte grupper, og som man ikke identifiserer seg med, har en tendens til å spre seg til flere grupper. Når vi har trent hjerne vår til å fokusere på å finne feil og mangler hos, allerede stigmatiserte grupper som:

• Kompetansepersoner - med unik og mangfoldig kompetanse, men som har hull i CVn. (Når 9 av 10 virksomheter etter sigende har store problemer med å finne bred kompetanse).
• Motiverte jobbsøkere med bred og unik kompetanse i alderen 45+ år har store problemer med å skaffe seg nye jobber (Når sosiale-medier-generasjonen bytter jobb en gang i året).
• Når man søker jobb uten å være i 100% fast jobb (Selv om mange bedrifter beskriver at de er engasjert i Inkludert Arbeidsliv), siden man liker best å flytte folk sidelengs innen bransjen.
• Når kompetansepersoner med behov for tilrettelegging eller en annen kultur banker på døren og søker jobber (Selv om Regjeringen har lansert Inkluderingsdugnaden).
• Trygdete, NAV-ere og Uføre (Vel vitende om at alle diagnoser er midlertidige, og vi kan alle trene, jobbe og få behandling til vi er helt friske, faktisk. For så å fortsette i JOBB IGJEN).

Hjernen jobber for å danne en mening. Den liket å bearbeide inntrykkene til en slags likevekt mellom hjernedelene. På samme måte som energibalansen tenderer mot likevekt. Det kan bety at den negative energien du bidrar med overfor engasjerte jobbsøkere. Basert på dine egne stigma og negative holdninger til personer. Plutselig rammer dette uvesenet og negative energien deg selv. Og du selv handler i en ubehagelig situasjon som jobbsøker?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt om likesinnede som er sjokkert over hva de opplever "å bli sjokkerende dårlig håndtert" av ledere og fag-personer (i hovedsak rekrutterere) som skal ansette bred kompetanse. 

Hvor foreberedt er du til å tåle den uretten som er i ferd med å ramme deg selv?

"Vi blir målt på hvor gode vi er på å unngå å gjøre feil. Anbefale feil ansettelser".

Trenger vi en inkluderingsdugnad fra Regjeringen forkledt som PR-kampanje? Det blir i hvert fall gode samtaler av dette på Linkedin. Vi er mange som deler kunnskap i det godes ånd. Mange kloke refleksjoner om muligheter. Medfølelsen er umiddelbar og ekte. Vi kan alle handle annerledes om vi tenker gjennom situasjonen og er villig til å være både modig og utholdende. Jeg synes vi skal slutte å prate om utfordringene og starte på handlingsplanen. Det er faktisk krise på  langsikt for velferdsstaten om en av 5 oppegående mennesker i arbeidsfør alder MÅ FORTSETTE å stå utenfor arbeidsmarkedet. Velferdsstaten krever at vi ser på all økonomisk støtte og helsehjelp som midlertidige løsninger. Når vi er ansvarlige aktører i eget liv med valgmuligheter.

Vi er bare mennesker og vi gjør alle feil. Vi misforstår, tolker og feiltolker. Som medmennesker har vi alltid et valg. Bare vi er villige til å ta oss bryet med å tenke. Å tenke grundig gjennom, avbryter den aktiviteten man er i ferd med å gjennomføre. Refleksjonen skaper en avstand til en selv og sine gjøremål. Det er lettere å innrømme feil og feiltolkninger når man forstår hva man er skyldig i og konsekvensene av dette. Når man er i et faglig miljø som stimulerer til anstrengelser, så har man en mulighet til å lese situasjoner og mennesker, og dermed håndtere prosesser som kan bringe frem et mangfold av alternative løsninger. Som alternative kandidater til å løse den jobben man leter etter kompetanse til. En utfordring er å kunne stole på, ta sjanser og bruke tid og ressurser med folk du ikke har et nært forhold til. Det er lettere å medfølelse til folk du har en relasjon til. 

Slik kan hull bli til gull verdt!

Skal vi ikke bare ta en jobbprat?